[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Lars von Trier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lars von Trier
FødtLars Trier
30. apr. 1956[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Kongens Lyngby
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmprodusent, filmfotograf, regissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedDen Danske Filmskole (1979–1982)[5]
EktefelleCæcilia Holbek Trier (1987–1995) (avslutningsårsak: skilsmisse)[6]
FarFritz Michael Hartmann
NasjonalitetKongeriket Danmark[7]
Utmerkelser
18 oppføringer
Ridder av Dannebrogordenen (1997)[8]
Konrad-Wolf-prisen (2004)
Danske Dramatikeres Hederspris (2006)[9]
Allen-legatet (1996)[10]
Sonningprisen (2018)[11][12]
Den europeiske filmprisen for beste film (1996) (for verk: Breaking the Waves, sammen med: Zentropa, tema for: 9th European Film Awards)[13]
European Film Academy Critics Award (1996) (for verk: Breaking the Waves, sammen med: Zentropa, tema for: 9th European Film Awards)[13]
Den europeiske filmprisen for beste film (2000) (for verk: Dancer in the Dark, sammen med: Film i Väst, Zentropa, Trust Film Svenska, Liberator Productions, tema for: 13th European Film Awards)[14]
European Film Award - People's Choice Award for Best Director (2000) (for verk: Dancer in the Dark, tema for: 13th European Film Awards)[14]
European Film Academy Achievement in World Cinema Award (2008) (sammen med: Kristian Levring, Søren Kragh-Jacobsen, Thomas Vinterberg, tema for: 21st European Film Awards)[15]
Den europeiske filmprisen for beste film (2011) (for verk: Melancholia, sammen med: Meta Louise Foldager, Louise Vesth, tema for: 24th European Film Awards)[16]
Statens Kunstfonds Hædersydelse (2004)[17]
Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (1991) (for verk: Europa)[18]
Grand Prix (1996) (for verk: Breaking the Waves)
Gullpalmen (2000) (for verk: Dancer in the Dark)
César for beste utenlandske film (1997) (for verk: Breaking the Waves)
Goya-prisen for beste europeiske film (2001) (for verk: Dancer in the Dark)
Kjeld Abell-prisen (1993)[19]
Lars von Trier på Commons

Lars von Trier (født Lars Trier 30. april 1956 i København[20]) er en dansk filmregissør som ble utdannet ved Den Danske Filmskole. Han har lagd en rekke mer eller mindre eksperimentelle og kontroversielle spillefilmer. Han har også stått bak fjernsynsseriene Riget (1994) og Riget II (1997), to miniserier om Rigshospitalet i København. Han er ellers kjent for å ha utviklet dogmebevegelsen Dogme 95 i nyere filmkunst sammen med de danske regissørene Thomas Vinterberg, Kristian Levring og Søren Kragh-Jacobsen. Navnetillegget von tok han mens han studerte ved den danske filmskolen.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Lars Trier ble født i København, og navnet Trier har opprinnelig tysk opprinnelse (Trier er en by i Tyskland). Moren hans Inger Trier (1915–1989), regnet seg selv som kommunist, mens faren Ulf Trier (1907–1978) var sosialdemokrat. Begge foreldrene var aktive nudister og tilhengere av fri oppdragelse. På morens dødsleie i 1989, elleve år etter farens død, fikk Lars Trier vite at Ulf Trier ikke var hans biologiske far, men at morens tidligere arbeidsgiver Fritz Michael Hartmann var hans biologiske far.

Som ung var han sammen med foreldrene sine innom flere nudistleire. Trier har selv sagt at foreldrene hans oppdro ham som ateist, selv om Ulf Trier opprinnelig var halvt jøde. Foreldrene hans gav ikke mye plass for religion, følelser og moro mens han vokste opp. Dette kan på mange måter reflekteres i mange av hans senere filmverk. Den unge Trier så kino som en utvei fra oppdragelsen til foreldrene. Gjennom kino og film kunne han lære ting foreldrene hans ellers ikke ville lært ham. Som 11-åring fikk han sitt første super-8 videokamera, og skulle senere involvere seg i flere uavhengige filmprosjekter gjennom oppveksten.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

I 1979 begynte han å studere ved den Danske filmskolen. Han avsluttet utdannelsen sin der i 1983 med en helaftens spillefilm kalt Befrielsesbilleder eller Images of Relief på engelsk.

Befrielsesbilleder vant prisen for årets beste film ved filmfestivalen i München i 1983. Et år senere hadde han sitt første store gjennombrudd med filmen Forbrydelsens element, en postmoderne ekspresjonistisk psykologisk thriller. Filmen blir ofte omtalt som futuristisk neo-noir. Filmen ble nominert til Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes, men endte i stedet opp med «Technical Grand Price».

Denne filmen var også den første i Triers Europa-trilogi fulgt opp av filmene Epidemic (1987) som ikke ble spesielt godt mottatt, og til slutt Europa (1991) som vant «Best Artistic Contribution», «Jury Prize» og «Technical Grand Prize» ved filmfestivalen i Cannes. I 1992 startet Trier også sitt eget produksjonsselskap sammen med produsent Peter Aalbæk Jensen. Opphavet til selskapet kom av suksessen med Europa, som gikk under navnet Zentropa, noe som også er navnet på Triers produksjons selskap. Sammen eier de 25 % hver av firmaet, mens resten eies av medarbeidere.

Dogmebevegelsen Dogme 95 ble introdusert av Trier under den franske filmfestivalen Le cinema vers son deuxieme siecle. Tidligere suksesser gjorde at publikum ble nysgjerrige. Meningen med Dogmebevegelsen var å rette fokuset over på en god historie i stedet for mye godt kameraarbeid.

Alle von Triers spillefilmer har deltatt i Cannes, og i 2000 vant han Palme d'Or (Gullpalmen) for filmen Dancer in the Dark.

På Cannesfestivalen i 2011 ble han 19. erklært persona non grata av festivalens ledelse, som følge av uttalelser som ble oppfattet som nazistiske,[21][22] der hans Melancholia var en av favorittene til å ta en ny gullpalme.

Viktige filmverk

[rediger | rediger kilde]

Den første filmen Trier slo an internasjonalt med var Forbrydelsens element. Denne filmen vant flere priser ved filmfestivalen i Cannes. Dette gjorde at Lars von Trier allerede var rimelig kjent i 1995 da han med filmen Breaking the Waves introduserte Dogmebevegelsen. Denne bevegelsen skapte også interesse i USA. Her skulle man kunne filme på location. Ikke noe studiofilming var tillatt, og man skulle kun bruke lyden som kameraet fanget opp (reallyd). Breaking the Waves ble en suksess, men fikk også mye kritikk for sin nye fremstillingsform. Filmen Dancer in the Dark (2000) som handler om en mors kamp for sin sønn er av de første filmene i verden til å bli filmet på kun digitalt utstyr. Han kom i 2009 ut med skrekkfilmen Antichrist. Som mange av de andre filmene til Trier er den et drama mellom to mennesker, men inneholder overnaturlige elementer.

Dorothea Lange: «Children of migrant cotton field workers from Sweetwater, Oklahoma.», 1939, FSAs fotosamling.

I forarbeidet til filmen Dogville (2003) brukte Lars von Trier fotografier fra Food Security Administrations (FSA) fotosamling fra 1930-tallet inkludert Arthur Rothsteins og Dorothea Langes fotografier og disse ble kreditert i rulleteksten.[23][24]

Filmhistorisk betydning

[rediger | rediger kilde]

Lars von Trier kan regnes som en av de største regissørene fra Danmark i nyere tid, og har gjennom tidene gjort navnet sitt stort nasjonalt og internasjonalt. Lars von Trier kom med den nye bølgen filmregissører som dukket opp i Danmark på slutten av 1980-tallet og utover 1990-tallet. Gabriel Axel med filmen Babettes gjestebud, er regnet som en av de første til å dukke opp i denne bølgen. Senere kom Bille August (Pelle Erobreren) i tillegg til flere. Med Dogmebevegelsen (Dogme 95) har Lars von Trier kanskje spesielt utmerket seg. Han har med de andre regissørene Thomas Vinterberg, Kristian Levring og Søren Kragh-Jacobsen gjort opphav til en helt ny måte å fortelle historien i en film på, og inspirert flere filmskapere over hele verden til å legge frem filmen sin på en ny måte.

Dette har også gjort at han har klart å konkurrere med flere Hollywoodproduksjoner med filmer som blant annet Idiotene, og bevist at ting ikke nødvendigvis trenger å være dyrt produsert for å fungere. Med denne filmen startet han også en egen kunstfilmbølge hvor regissører fulgte opp eksempelet hans med tydelige seksuelle bilder. Catherine Breillat med filmen Romance (1999), Baise-Moi (2001) og Vincent Gallos The Brown Bunny (2003) er eksempler på filmer som har fulgt hans eksempel. Med dogmebevegelsen har han også hjulpet Danmark med å integrere seg større globalt, og fått flere utenlandske festivaler til å rette fokuset på danske filmer. Med produksjonsselskapet sitt Zentropa har han klart å gjøre opphav til et av de beste produksjonsselskapene i Skandinavia. Med over 50 filmer produsert og over 30 millioner kr i overskudd kan man kalle det kanskje det mest suksessrike produksjonsselskapet i Norden.

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lars-von-Trier, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119409070, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ filmportal.de, Filmportal-ID b236cfbe63e8464aacbec907f25d8e6d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Discogs, oppført som Lars Von Trier, Discogs artist-ID 670193, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ At lære kunsten: 40 år med Filmskolen, side(r) 282[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Den Store Danske Encyklopædi, Lex-ID Cæcilia_Holbek_Trier[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 36002, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Modtagere af danske dekorationer[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.dramatiker.dk, besøkt 1. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.dramatiker.dk, besøkt 2. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Københavns Universitet, «Lars von Trier receives the Sonning Prize 2018», utgitt 9. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «KU giver Sonningprisen til Lars von Trier – og det glæder hans gamle lærer», publisert i Uniavisen, utgitt 9. januar 2018, besøkt 9. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 14. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 1. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 12. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «Kunstnere på finanslov», publisert i Dagbladet Information, utgitt 10. juni 2004[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Det Danske Akademi, «Kjeld Abells Mindefond»[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Lars von Trier hos Danmark Nationalfilmografi
  21. ^ Von Trier 'persona non grata' at Cannes after Nazi row, bbc.co.uk. Besøkt 29. jan. 2014
  22. ^ Cannesfestivalen smider von Trier ud, politiken.dk. Besøkt 29. jan. 2014
  23. ^ Staat, W. (2007). " Dogville" Characterized by" The Grapes of Wrath": European Identity Construction through American Genre Conventions. Framework: The Journal of Cinema and Media, 48(1), 79-96.https://www.jstor.org/stable/41552480
  24. ^ Tiefenbach, G. (2010). Drama und Regie (Vol. 29). Königshausen & Neumann.
  25. ^ «Kulturkanonen, Film, Idioterne» (PDF) (på dansk). Kulturministeriet. s. 105–106. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015. 
  26. ^ «Modtagere af hædersydelse» (på dansk). Statens Kunstfond. Arkivert fra originalen 29. november 2014. Besøkt 17. november 2014. 

Nettsteder:

Bøker:

  • Transnational Cinema In A Global North, Andrew Nestingen, Trevor G. Elkington (2005)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lars_von_Trier&oldid=24648898»