Georg Christian Oeder

Georg Christian Oeder
Født		3. feb. 1728[1][2][3][4] Ansbach
Død		28. jan. 1791[1][2][3][4] (62 år) Oldenburg
Beskjeftigelse		Botaniker, universitetslærer, samfunnsøkonom, lege
Embete		Stiftamtmann i Trondhjems stiftamt (1772–1772) amtmann i Trondhjems amt (1772–1772)
Utdannet ved		Georg-August-Universität Göttingen
Nasjonalitet		Tyskland
Georg Christian Oeder på Commons

Georg Christian Oeder (født 3. februar 1728 i Ansbach i Bayern, død 28. januar 1791 i Oldenburg) var en bajersk botaniker og statsøkonom, virksom i opplysningstidens Danmark.

Georg Christian Oeder ble i 1746 tatt opp ved universitetet i Göttingen og tok doktorgraden i medisin i 1749. Han studerte under botanikeren og legen Albrecht von Haller. Hans interesser var allerede dengang delt mellom botanikk og kameralvitenskap (statsvitenskap). Det fortsatte han med livet gjennom, men senere ble statsvitenskap det viktigste for ham.

Han kom som praktiserende lege til Slesvig, hvor han ble kjent med etatsråd Ericius. Oeder ble i 1755 gift med Ericius' datter Marie Dorothea. Etter anbefaling av general Schmettau og med en uttalelse fra von Haller ble Oeder kalt til et professorat ved Københavns Universitet av J.H.E. Bernstorff. Det gikk dog uheldig med disputasen om den hallerske lære om irritabiliteten, som var en forutsetning for ansettelsen. Især med forsvaret av den hvor Christian Friis Rottbøll var opponent.

Georg Christian Oeder fikk oppgaven med å forestå etableringen og ledelsen av en botanisk anstalt, inklusive en ny botanisk have ved Amalienborg. Han fikk også oppdraget med å forestå utgivelsen av et stort, botanisk verk – Flora Danica. I anledning av disse hverv foretok Oeder i 1754 en reise til de viktigste utenlandske botaniske haver. Samme år fikk han tittel av kongelig professor, og 1755-60 reiste han til Norge og flere danske provinser for å samle materiale til det.

I 1761 publiserte han planen for Flora Danica, hvis første 10 hefter med 600 tavler han sto for i 1761-71. Det vakte uvilje i visse kretser, at et slikt verv var overdratt til en utlending, blant annet fordi noen mente, at det var dyktige og passende innfødte krefter, som J. T. Holmskjold. Men den dyktige måte på hvilken arbeidet ble iverksatt bragte klagene til å forstumme. Flora Danicas senere utgiver J. W. Hornemann erklærte, at «Forventningerne til den hallerske discipel var store, og de blev ikke skuffede». Hornemann beklagede , "at denne virksomme og dygtige mand så tidligt forlod den bane, han så hæderligt havde påbegyndt".

Georg Christian Oeder var som elev av Haller ikke positiv overfor Linné og dennes seksualsystem. Han publiserte selv et annet plantesystem, som dog ikke fik noen varig betydning. Oeders fortjenester ble dog så anerkjent av Linné at han oppkalte planteslekten «Oedera» etter ham.

Georg Christian Oeders statsøkonomiske interesser opptok ham etterhånden stadig mer, hvilket kan forklare, at de senere utgivne hefter av Flora Danica stod en del tilbake for de første. I 1770 seiret universitetet i kampen mod den botaniske anstalt som Oeder stod for, idet denne ble nedlagt ved kongelig resolusjon av 8. juni. Oeder beholdt dog sine inntekter og skulle inntil videre fortsette å utgi Flora Danica, men forøvrig gjøre statshusholdning til sin hovedbeskeftigelse. Det ble ham da også kort etter overlatt å ha tilsyn med de forsøk, der skulle foretas mot kvegsyken. Disse forsøk ble henlagt til Avnø ved Vordingborg, hvor han jevnlig måtte oppholde seg.

Som statsøkonom kom Oeder til å spille en ganske fremtredende rolle, han ga viktige bidrag til bondestandens frigjørelse. Allerede på sin botaniske reise i Norge hadde han gjort politisk-økonomiske studier. Det fik Adam Gottlob Moltke til å oppfordre ham til å avgi en betenkning om det ivrig debatterte problem om forbedring av bondestandens vilkår. Han utgav i 1769 anonymt en tysk utredning, som året etter ble oversatt til dansk: Betænkning over det Spørsmaal: Hvorledes Frihed og Eiendom kunde forskaffes: Bondestanden i de Lande, hvor den fattes begge Dele med originale overveielser vedrørende befolkningsspørsmål på tysk i 1769 og i utvidet form på dansk i 1771, som fikk stor betydning for debatten om landboreformene.^[5] Han gjorde seg blant annet til talsmann for en oppdeling av hovedgårdsjordene for å øke matproduksjonen, idet driften ved en utparsellering ville bli mere intensiv og derved kunne fø flere familier. Han forutså, at en vekst i landbefolkningen ville bli fulgt av en tilsvarende vekst i bybefolkningen.^[6]

Han ledet folketellingen i 1769 og offentliggjorde den første egentlige oversikt over folketellingens utfall, i Göttingen i 1789, det var her ordet Volkszählung (folketelling) første gang ble brukt.^[7]

Georg Christian Oeder forsøkte også å fremskaffe opplysninger om landets forhold ved en undersøkelse angående Danmarks areal (Areal eller Indhold i Kvadratmaal af Danmark, Slesvig, Holsten, Oldenborg og Delmenhorst, 1776), et emne som dengang var lite utforsket.

Med særlig interesse drøftet han spørsmålet om enkekasser og han fremskaffet under sitt ophold i Oldenborg et brukbart materiale til de nødvendige beregninger.

I 1770 gjorde Struensee ham til medlem av Landvæsenskommissionen, på tross av motstand fra de konservatives side. De fryktede hans overlegenhet og hans iver for fremskritt. Umiddelbart etter forela Oeder kommisjonen en omfattende plan for dens virksomhet og de prinsipper som burde følges, blant annet med hensyn til styringen av krongodset, opphevelse av landsbyfellesskapet, lettelse av stavnsbåndet, bestemmelser om hoveriet og landmilitsens forandring. Det følgende år trådte Oeder ut av kommisjonen, da han ble utnevnt til deputert i Finanskollegiet. Også her ble det påbegynt en rekke reformer etter Oeders råd.

Det var også G. C. Oeder som formidlet den kontakt mellom veterinæren P.C. Abildgaard og Struensee, der i 1773 førte til Abildgaards grunnleggelse av Veterinærhøjskolen.

Som følge av statsomveltningen i 1772 forlot Oeder Finanskollegiet. De nye makthaverne ønsket å fjerne ham fra København og tilbød ham en post som stiftamtmand i Bergen. Den avslo han, hvoretter han ble utnevnt til den noe bedre stilling som stiftamtmand i Trondhjem. Han nådde imidlertid aldri å tiltre dette embede. Han ba nemlig i anledning av sin hustrus sykelighet om tillatelse til først å foreta en reise til Tyskland. Men på hjemreisen erfarte han, at general Johan Vibe von der Osten hadde fått embedet, og at han selv skulle forbli i Slesvig eller Holsten, inntil han fikk embede et andet sted. Han reiste imidlertid raskt til København og beklaget seg overfor enkedronning Juliane Marie. Han fikk den beskjed, at diplomatiske forhold hadde gjort en militærpersons ansettelse i embedet nødvendig.

Det lyktes endelig hans fiender å få ham helt fjernet, idet han ble ansatt som landfogd i Oldenborg mot slutten av 1773, kort før dette hertugdømmes avståelse til Gottorp. Herved håpet de å bli befridd for dette «ubekvemme hoved». Den stillingen svarte slett ikke til hans ønsker, da det var helt nye juridiske plikter, han her fikk. I denne stilling forble han til sin død i 1791.

Efter sin første hustrus død giftet han seg den 14. november 1776 med Cathrine Gertrud Matthiesen (13. juni 1755 – 24. mart 1807). Hun var datter av justisråd og rådmann Conrad Matthiesen i Altona. Ved sin død etterlot Oeder enke og tre barn. Det var visstnok for disses skyld, at han et par år forut hadde ervervet seg et tysk adelspatent. Tre år før sin død hadde han den tilfredsstillelse å motta oppfordring om å vende tilbake til Danmark, de reformer han hadde arbeidet for, hadde seiret. Men han følte seg da for gammel til ny virksomhet.

For å gi en forestilling om Oeders mangesidede virksomhet skal nevnes, at han utarbeidet planer og skrev avhandlinger om enkekasser, om Danmarks militærvesen, om papirpenger og om tallotteriet – «alle politiske og moralske grunde forene sig mod denne skadelige opfindelse». Han imøtegikk ganske utførlig de angrep som han var gjenstand for, blant annet av Johann Christian Fabricius og Esaias Fleischer. Hans forsvarsskrifter utkom etter hans død i 1792 under tittelen Oederiana.

I den Udsigt over P. F. Suhms Levned og Skrifter som ble utgitt av Rasmus Nyerup, heter det som innledning til en rekke brev fra ham: «den brave Oeder som, uaktet han var fremmed, var dansk med liv og sjæl og har i sin grav alle danskes højagtelse». Oeder skildres som en klarttenkende mann, med utrettelig og alvorlig virkelyst, men tillike av en jovial og glad natur. Hans venn Suhm gav ham et meget anerkjennende ettermæle der ble benyttet som gravskrift på det minnesmerke av norsk marmor, som ble utført av Johannes Wiedewelt og anbragt på kirkegården i Oldenburg.

Oeder er oppført i Kulturkanonen med Flora Danica.^[8]

• Bedenken über die Frage: Wie dem Bauernstande Freyheit und Eigenthurm in den Ländern, wo ihm beydes fehlet, verschaffet werden könne? (Frankfurt und Leipzig 1769)
• Oederiana (1792)

• Erik Oxenbøll: Dansk økonomisk tænkning 1700-1770; Københavns Universitet, Institut for Økonomisk Historie; Publikation nr. 10; Universitetsforlaget i København 1977; ISBN 87-500-1767-5
• Paul G. Ørberg: «at skrive i mandtal» (Skalk, nr. 6, 1975)
• Rostrup, E. og Westergaard, H. «Georg Christian Oeder» Dansk biografisk Lexikon, bind 19, 1905, side 346-350. Hentet fra "http://www.dis-danmark.dk/wiki/index.php?title=Georg_Christian_Oeder"^{[død lenke]}.
• Peter Wagner (2012). «Georg Christian Oeder og Norges plantegeografi» (PDF). Blyttia. 70 (2): 101–111. ISSN 0006-5269. Arkivert fra originalen (PDF) 30. desember 2018. Besøkt 30. desember 2018. 

• Om Georg Christian Oeder, fra Dansk biografisk Lexikon