Knud V. Engelhardt
| Knud V. Engelhardt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. feb. 1882[1] København | ||
| Død | 15. apr. 1931[1] (49 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Designer, arkitekt | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Eckersbergmedaljen (1927) | ||
Knud Valdemar Engelhardt (født 11. februar 1882 i København, død 15. april 1931 på Frederiksberg) var en dansk arkitekt, designer og boktrykker.[2] Han har hatt stor betydning for dansk industridesign. Hans livsverk er tatt opp i den danske kulturkanonen.[3]
Engelhardts foreldre var kasserer i Bikuben Valdemar Daniel Julius Engelhardt og Petrea Juliane Ellebye. Han tok præliminæreksamen, gikk videre på Teknisk Skole i København og var i murerlære og ble svenn med sølvmedalje. Han søkte om opptak på Kunstakademiet i 1901, og kom inn på forberedende kurs i oktober 1903. Han gikk på Akademiets arkitekturskole i 3 semestre, men skiftet senere til dekorasjonsskolen (under Joakim Skovgaard), hvor han var fra 1911 til januar 1915. Ved siden av arbeidet han på ulike tegneskoler. Han hadde egen tegneskole fra 1909.
Han deltok på Kunstnernes høstutstilling 1904–06 og Charlottenborgs vårutstilling 1927, 1929–30. En minneutstilling ble avholdt i Kunstindustrimuseet i november 1931, og siden har det vært visninger på Skandinavisk Designkavalkade, Gl. Dok 1967 og en separatutstilling på Kunstindustrimuseet i 1982.
Engelhardt fikk K.A. Larssens stipend 1906 og 1909, Krafts Præmie for Skønskrift (for Agnete og Havmanden) 1910, Akademiets store reisestipend 1922 og Eckersbergmedaljen 1927.[2] Han reiste på stipendene til Tyskland, Nederland og London 1905–06, i Paris, Nord-Italia og Tyskland 1910, til Java, Kina, Japan, Sibir oktober 1923 til mars 1925.
Knud V. Engelhardt var i moderne forstand Danmarks første funksjonalistiske arkitekt. Han tok utgangspunkt i arbeidene til Thorvald Bindesbøll og Joakim Skovgaard. Ut fra dette skapte han en dansk tradisjon paret med et rasjonelt dansk formspråk innenfor den demokratiske, industrialiserte masseproduksjon. Hans tidlige død hindret hans umiddelbare innflytelse på ettertiden, men mange senere designere har lært av hans formgivning, fordi den er tilgjengelig i et bredt spekter av produkter, alt fra veiskilt, plakatsøyler og til bestikk og typografier.
Engelhardt forble ugift og er begravet på Vestre kirkegård.[4]
Verker
[rediger | rediger kilde]
- Forslag til kilometersten (form, oppstilling og omgivelser 1909–10, ikke gjennomført)
- Sporvogner, København (11 motorvogner, bygget hos Scandia 1910)
- Logo og ex libris for Københavns Universitetsbibliotek (1912, sammen med heraldiker Anders Thiset)
- Landeveisskilt (1916, ikke lenger i bruk)
- Længehus, Højen, Skagen (1917)
- Basarbygningen i glass Flueøynene ved Trommesalen, Vesterbro (1921, revet)
- Ovnserie med standarddeler (produsert av Rasmussen & Co., Odense 1922)
- Plakatsøyler og gateskilt, Gentofte kommune (1923, fortsatt i bruk)
- Diverse trykksaker for Det Kongelige Danske Kunstakademi
- Kalligrafi, bok- og aksidenstrykk, typografier
- Plakater (bl.a. Sønderjysk Afstemning 1920)
- Signeter, bokeier- og forretningsmerker
- Skilt (bl.a. automobillandevejsskilte 1916, ikke lenger i bruk)
- Tegninger til hvitsøm, damaskvev
- Spisebestikk (bl.a. til Carl M. Cohr, Fredericia)
- Urskiver
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 6514, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b (da) Knud V. Engelhardt på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
- ^ «Design og kunsthåndværk / Knud V. Engelhardts livsværk» (PDF) (på dansk). Kulturministeriet. s. 57. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 8. mars 2020.
- ^ «Knud V. Engelhardt» (på dansk). Gravsted.dk. Besøkt 8. mars 2020.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Weilbachs Kunstnerleksikon 1947 og 1994