Wikipedia:Sletting/Beholdt/desember 2017

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Det holder med artikkel om NTNUI, alle undergruppene i idrettslaget skal ikke ha egen artikkel. Dette på samme måte som heller ikke lokalavdelinger av Røde Kors eller Norsk Folkehjelp har egne artikler. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 21. nov. 2017 kl. 20:04 (CET)

•   Nøytral Laget har mange medaljer fra ordinært NM og fra studentmesterskap, det forsvarer muligens egen artikkel, i det minste må statistikk over medaljer flettes inn i hovedartikkel. NTNUI har flere undergrupper med egne artikler. Behold inntil vi har en grei helhet på dette. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. nov. 2017 kl. 20:22 (CET)
•   Kommentar - takk. Såvidt jeg kan se dreier det seg om NTNUI Langrenn, NTNUI Fotball og NTNUI Orientering pluss noen omdirigeringer som NTNUI Håndball, NTNUI Lacrosse og NTNUI Styrkeløft. Her mener jeg vi ikke skal forskjellsbehandle, riktignok er NTNUI gammelt, men her dreier det seg om undergrupper som har 100-200 medlemmer i følge et par av artiklene så ingen av disse er store og noen selvstendig notabilitet er fremvist. NTNUI-artikkelen er imidlertid i en sørgerlig forfatning, det står nesten ingen ting i artikkelen så den har stort behov for å tilføres stoff. Akkurat nå er den en praktisk talt referanseløs lenkesamling til artikler om forskjellige idretter. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 21. nov. 2017 kl. 20:47 (CET)
  • Fletting til NTNUI bør være løsningen her, gjerne med omdirigering, ikke sletting, dog bør det vurderes å kondensere de lange tabellene med resultatstatisikk. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. nov. 2017 kl. 21:10 (CET)
•   Slett dette synes jeg blir for smått og ubetydelig.--Ezzex (diskusjon) 21. nov. 2017 kl. 20:50 (CET)
•   Behold Jobber med saken for å forbedre.Det vil bli en håpløs artikkel om NTNUI om alle 52 undergruppene skal inn i samme artikkel. Derfor mener jeg at det er bedre at vi deles opp. NTNUI Roing er kanskje ikke så store, men det er det ledende studentidrettslaget innenfor roing, og er ubeseirede på nasjonalt student-nivå. La meg laste inn litt mer info, så ser det bedre ut! Mvh TorjusTT (diskusjon) 22. nov. 2017 kl. 17:10 (CET)
•   Behold NTNUI fikk norgesmestre i roing i 2014 i firer uten styrmann. Jeg er også tilhenger av å dele opp, mest fordi noen undergrupper er viktige (Volleyball har elitelag, Orientering har vært store), dels av pragmatiske grunner. En samlingsartikkel blir veldig vanskelig å holde oversikt over ettersom den nødvendigvis blir omfattende og kunnskapen om de forskjellige gruppene er fragmentert. NTNUI er (slik jeg ser det) i praksis en paraplyorganisasjon der hver undergruppe er nokså selvstendig, så svært få er i stand til å si noe fornuftig om hele organisasjonen, mens mange kan bidra på idrettsnivå. Merk at NTNUI har et annet forhold mellom antall medlemmer og antall aktive enn vanlige idrettsforeninger, så hvis roing har 150 medlemmer der bare 100 (50?) er aktive er andelen aktive lav i forhold til mange andre grupper. Markuswestermoen (diskusjon) 23. nov. 2017 kl. 08:48 (CET)
•   Kommentar Det stemmer. NTNUI Roing er endel av NTNUI, men selve NTNUI Roing kan også ses på som en egen roklubb, da de er registrert som en egen klubb hos Norges Roforbund. Å definere et eksakt antall aktive roere er vanskelig, da det er omtrent 200 som er innom treningene i løpet av året, men ikke så mange som er med på opplegg jevnlig. Det er utenom det en av de største roklubbene i Norge. Tviler sterkt på at noen kommer til å ta på seg oppgaven med å skrive om hele NTNUI, da det vil bli for generelt. Det er heller ingen som er innsikt i alle gruppene, og måten man kan forbedre artikkelen om NTNUI er først og fremst å ha god info om undergruppene via egne artikler mener jeg. TorjusTT (diskusjon) 23. nov. 2017 kl. 12:17 (CET)
•   Behold - På grunn av norgesmesterne. Vi har også mange andre idrettsklubber der man har artikkel om både idrettslaget og fotballklubben/roklubben/skøyteklubben o.l. Ikke alle gruppene til NTNUI er notable for egen artikkel, men denne er innenfor. --- Løken (diskusjon) 23. nov. 2017 kl. 14:06 (CET)
•   Behold - Mange medaljer i norgesmesterskapet tilsier at denne bør beholdes. --- Aldebaran (diskusjon) 26. nov. 2017 kl. 19:25 (CET)
• Med fare for å slå inn åpne dører: Her handler det jo ikke om relevans, for NTNUI er opplagt relevant, men om/når det passer å dele opp i egne artikler for enkelte undergrupper. Jeg tror det kan være bra om vi kan komme fram til noe generelt om dette, for lignende problemstilling vil vi ha for en del andre idrettslag. Blue Elf (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 01:05 (CET)
•   Beholdt mvh, --Apple farmer (diskusjon) 29. nov. 2017 kl. 21:13 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Ikke noe spesielt som utmerker denne akademiske karrieren/CV-en, tildels i jeg-form. Det fremgår ikke om det dreier seg om et professorat. Hverken forfatterskap (én tidsskriftartikkel) eller mediaomtale, som synes å mangle helt, tilsier inklusjon. Asav (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 22:46 (CET)

•   Nøytral Senior lecturer er omtrent 1.amanuensis i Norge, noe som normalt krever doktorgrad. Profilside hos Ed U. Der er oppført mange publikasjoner. I sum tror jeg dette holder til behold særlig dersom han har gitt ut bøker på forlag. Men formen på artikkelen er ikke god. --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. nov. 2017 kl. 23:01 (CET)
•   Behold - finner i alle fall én bok på Tapir som er et etablert forlag, men ikke så kjent for andre enn mer spesielt interesserte, de har imidlertid holdt på med å utgi bøker siden 1921. Finner en hel del artikler hos UB-Oslo og for 13 av treffene (som ser ut til å være riktig Arne Kruse) er de i fagfellevurderte tidsskrifter. Artikkelen trenger imidlertid mye hjelp for å bli ok. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 20. nov. 2017 kl. 23:16 (CET)
•   Behold Tapir er et helt kurrant fagbokforlag. Jeg finner i tillegg en bok utgitt i Skottland (som redaktør). I sum tror jeg dette er innenfor og endrer anbefaling til nokså klar behold. --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. nov. 2017 kl. 23:30 (CET)
• Kommentar: Dersom det faktisk finnes et etablert forfatterskap og vedkommende har doktorgrad, er det selvsagt bare å beholde saken. Mitt søk på strengen Arne Dagfinn Kruse ga ikke noen spesielle resultater, men jeg søkte ikke på Arne Kruse. Imidlertid må saken omarbeides helt, slik dere skriver over. Asav (diskusjon) 20. nov. 2017 kl. 23:46 (CET)
  • Ja det står også at han har PhD fra U of Ed.burgh. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. nov. 2017 kl. 23:53 (CET)
    • Det er mulig vi må flytte ham til «Arne Kruse». Klarer vi å dokumentere at han heter Dagfinn i tillegg? Ser ikke ut til at han bruker Dagfinn og da blir han vanskelig å finne på «Arne Dagfinn Kruse». Det kan godt være riktig, men vi bør vel ha referanse på at han har et fornavn i tillegg til Arne? --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 21. nov. 2017 kl. 06:40 (CET)

I Aftenposten 3. oktober 1985 står det at en Arne Dagfinn Kruse fra Kristiansund har fått Fulbright-stipend for å være på University of Wisconsin og drive med Norwegian og Scandinavian studies. --GAD (diskusjon) 22. nov. 2017 kl. 12:39 (CET)

Jeg mener artikkelen bør flyttes til «Arne Kruse» fordi det tydeligvis er dette som brukes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. nov. 2017 kl. 15:43 (CET)

•   Beholdt mvh, --Apple farmer (diskusjon) 29. nov. 2017 kl. 21:12 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Blir ikke dette litt for spesielt for et leksikon? Avilena (diskusjon) 5. okt. 2017 kl. 21:56 (CEST)

•   Slett Jo. Asav (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 08:39 (CEST)
•   Behold. Medalje herfra alene vil ikke kvalifisere for en egen biografi, men et oppslag om selve mesterskapet blir noe annet. Generelt har nasjonale mesterskap tilstrekkelig allmenn interesse, med mindre det blir for små idretter og deltagelse. Her er det snakk om friidrett og med et antall deltagere i de fleste kategorier når man ser på kilden. At det er et svensk nasjonalt mesterskap kan ikke vurderes annerledes enn norske. Det er snakk om et veteranmesterskap, men vi har ellers også oppslag om nasjonale mesterskap innen junior og handicapidrett, ikke bare om seniormesterskap. --Ooo86 (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 09:17 (CEST)
  •   Kommentar Ang. liten idrett: Ja, det er friidrett, men er dette en utbredt øvelse? Ang. juniormesterskap: Utøverne i juniormesterskap kan blir notable basert på sportslige resultater med tiden, og det kan gjøre mesterskapene interessante i motsetning til veteraner. --Avilena (diskusjon) 16. okt. 2017 kl. 18:37 (CEST)
•   Behold. Per Ooo. Synes ellers slike artikler gjør leksikonet rikere. --- Løken (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 10:08 (CEST)
•   Kommentar - dette er en kopi av resultatlista [[1]]. Mulig at alle 1rste plassene kan være med. I en del av klassene var det bare 1 deltager og noen 2 eller 3 så for en del klasser er dette en liste over samtlige deltagere. Uansett bør alle rødlenkene merkes med {{ikkerød}}. Det er lite trolig at disse deltagerne skal ha egne artikler. Denne tror jeg bør omorganiseres slik at alle deltagerne ligger i en liste (ikke flere forskjellige) slik at listen kan sorteres og det går an å sammenligne poengsummer på tvers av aldersklasser. Aldersklasse bør fremgå. Videre bør det fremgå hvor mange som deltok i hver klasse. Slik listen er organisert i en masse bittesmå lister er den ikke veldig nyttig. Når jeg ser på antall deltagere i hver aldersklasse er jeg noe skeptisk til at hele arrangementet skal være notabelt. Videre så er jeg skeptisk til et arrangement hvor ingen av vinnerne eller deltagerne ser ut til å være notable nok til egen artikkel. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 6. okt. 2017 kl. 21:04 (CEST)

Ja, ikkerød er naturlig. Å blande sammen de ulike klassene i en resultatliste ville derimot være en veldig uvanlig måte å gjøre det på. At brødteksten er kort er nok noe som gjelder for veldig mange arrangementsartikler. Ad notable deltagere ser jeg kun sv:Jorma Jääskeläinen med egen artikkel. mvh --Ooo86 (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 21:32 (CEST)

Takk for at du fant en som kanskje ikke behøver å være ikkerød. Jeg får 367 treff i svenske aviser i UB-Oslo sitt Retriever abonnement. Jeg tenkte vel mer på en liste over alle førstepremievinnerne og da er det naturlig at klassen blir en egen kolonne. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 6. okt. 2017 kl. 23:52 (CEST)

•   Slett Det finnes ikke en slik artikkel i svenske Wikipedia. Det fremgår ikke hva vektkast er, den er kildeløs, har bare ukjente deltagere og det mangler noe å sammenligne med (NM, 2016 etc). Juniormesterskap kan få verdi fordi noen kan bli fremtidige kjendiser, innen idrett, politikk eller kanskje doping - mens mesterskap for seniorer kun har relevans dersom det f.eks. er finansiert over idrettsforbundets bar-regning, det egentlig er et dekknavn ala "manhattan project" eller mesterskapet f.eks. har politisk betydning av noe slag. Som alle vel merker sliter jeg med å ta dette helt seriøst. Det finnes ikke noen side om NM for veteraner i kastfemkamp, heller ikke i moderne femkamp, så hvis vi skal likebehandle må denne slettes. [2] Markuswestermoen (diskusjon) 6. nov. 2017 kl. 15:57 (CET)

Markuswestermoen: Hadde egentlig tenkt å avslutte denne som behold, men kan forlenge diskusjonen noen dager. Til informasjon så er ikke noe automatisk ikke-notabelt fordi det ikke finnes lignende artikler. En annen ting er jo som jeg sa tidligere i diskusjonen: Hvor går grensen? Er det senior-mesterskap i sin helhet? Hva med Masters-VM? Norge skal for eksempel arrangere senior-EM i sjakk neste år, er dette notabelt? Er det mer notabelt hvis det hadde vært NM og ikke SM? Eller er det at det er kastfemkamp som er problemet? --- Løken (diskusjon) 6. nov. 2017 kl. 18:06 (CET)

Kastfemkamp er ikke en utbredt øvelse, og så langt jeg forstår arrangeres det kun for veteraner. Kastfemkamp som idrett kunne godt vært omtalt, men resultatene fra et svensk veteranmesterskap mener jeg (seriøst) er like lite notabelt som resultatene etter årets terrengkarusell i Kristiansand eller resultatene fra veteran-NM i kastfemkamp. Her er kastfemkamp i seg selv litt obskurt, antall deltakere antar jeg er lavt (ut fra resultatene), svenske mesterskap er ikke spesielt relevante for norske Wikipedia, ingen av personene er notable fra et norsk ståsted og artikkelen mangler referanser. Jeg mener minimums-grensen går på at minst èn faktor må være viktig. Sjakk spilles av veldig mange, så et senior-EM der oppfyller i alle fall ett krav (uten at det automatisk er notabelt av den grunn). Magefølelsen min er at kretsmesterskap eller veteranmesterskap bør ha noe mer ved seg for å bli notable, og utenlandske nasjonale mesterskap mener jeg faller i samme kategori. Markuswestermoen (diskusjon) 7. nov. 2017 kl. 12:01 (CET)

•   Behold - jeg lander på behold, men ønsker litt omredigering. Her har vi et idrettsfaglig hull på norsk WP og jeg er ikke så sikker på hvor gode de er på engelsk heller, men de har w:en:Throws pentathlon selv om det er bare 119 artikler som lenker inn til artikkelen. Det finnes en norsk EM-vinner [[3]]. Arild Busterud har allerede egen artikkel og jeg tipper at en god del av de norske NM-vinnerne har utmerket seg før de begynte å konkurrere på veterannivå.

-- Jeg synes vi godt kan ha egne artikler om alle nasjonale mesterskap i kastfemkamp, men jeg synes det holder med en liste hvor alle som fikk førsteplass er med og så kan det fremgå av tabellen hvilken klasse vedkommende vant samt hvor mange deltagere det var i klassen. Hele deltagerliste synes jeg ikke bør med, den bør kunne fremgå av underliggende referanse. Her er de tre beste med, men i noen av klassene var det bare en deltager og da synes jeg det bør fremgå på en bedre måte. Det er synd at alt vi har er resultatlista og ikke en omtale, men resultatlista ligger på et domene som er eid av Sveriges Riksidrottsförbund, http://idrottonline.se/OmIdrottOnline/ og må vel ansees å være en pålitelig referanse.

-- Jeg synes nok at sportsutøvere som har vunnet VM eller EM i kastfemkamp kan få egen artikkel, men siden det her er mange klasser og få deltagere i hver klasse synes jeg at vinnere av nasjonale mesterskap bør ha vunnet flere år, for eksempel 5 år (eller 3), før de inkluderes per automatikk. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 11. nov. 2017 kl. 17:03 (CET)

-- Kastfemkamp bør ha en egen artikkel slik at flere får vite om idrettsgrenen. Slettediskusjonen handler om resultatene fra det svenske mesterskapet i 2017. "Throws pentathlon" står i parantes i boksen "Athletics events" som brukes mange steder, og det er bare engelsk og italiensk som har egne sider om sporten. Hvorfor Wikipedia.no skal ha resultater fra et svensk mesterskap i en veteransport forstår jeg fremdeles ikke, mens en generell artikkel om kastfemkamp, ev. med resultater [4][5], er jeg tilhenger av. Markuswestermoen (diskusjon) 14. nov. 2017 kl. 12:53 (CET)

-- Jeg har opprettet kastfemkamp basert på det jeg har lært om øvelsen gjennom perioden med slettediskusjon. Markuswestermoen (diskusjon) 16. nov. 2017 kl. 15:25 (CET)

Takk ! Er det en mulig mellomløsning at vi har nasjonale artikler som Kastefemkamp i Norge og Kastefemkamp i Sverige og så flytter denne, omskriver en del slik at det blir en mer generell artikkel om kastefemkamp i Sverige? Vi kan jo redusere artikkelen til å inkludere rekordene? Ved hjelp av UBOslo sitt Retriever-abonnement finner jeg noen artikler som fortsatt er tilgjengelige på nett [[6]][[7]][[8]]. Antagelig er disse sidene nyttigere. Norske resultater [[9]] har lenken [[10]] som laster ned et excel-ark med adresse: [[11]] og andre norske her [[12]]. Lenker til svenske resultater her: [[13]]. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. nov. 2017 kl. 19:36 (CET)

  Beholdt, selv om jeg personlig synes dette er under minstemålet. M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2017 kl. 15:12 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Denne artikkelen er kildeløs, iw-løs og fremstår som tatt ut av sin kontekst. Jeg tror dette eventuelt kan behandles sammen med «gate (norsk: port) og drain (norsk: sluk, utløp)» i en artikkel om felteffekttransistor (d:Q176097). --Wikijens (diskusjon) 5. okt. 2017 kl. 17:39 (CEST)

•   Slett - Ja, dette forsvarer ikke egen artikkel, se w:en:Field-effect transistor#More about terminals hvor for å forklare source i en FET så må artikkelen forklare drain og gate terminals (og omvendt) så egne artikler om disse terminalene hører hjemme i en artikkel om felteffekttransistorer. I denne sammenhengen henger ordene så tett sammen at det ikke er naturlig å la dem skille lag i egne artikler. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 5. okt. 2017 kl. 17:59 (CEST)
•   Slett Vanskelig å forstå noe av denne, innholdet kan evt flettes inn i en kontekst der det gir mening. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. okt. 2017 kl. 23:12 (CEST)
•   Slett. Felteffekttransistor fortjener et eget oppslagsord, men det er meningsløst å ha en artikkel om hver enkelt terminal. - Soulkeeper (diskusjon) 5. okt. 2017 kl. 23:38 (CEST)
• kommentar Uten å ha sett artikkelen er det vanskelig å ha noen mening om den (Hopla, stubber var blitt veldig «røde»), men source, sink og ground er veletablerte begrep. Det samme er drain og gate. Jeg har aldri sett eller hørt noen bruke norske navn innenfor VLSI, selv om det finnes de som har prøvd.[14] Det er mer vanlig med norske navn i kraftelektronikk, der snakker en om ventiler.[15] Bør vel nevnes at det er lenge siden jeg holdt på med dette, så det er meget mulig norske navn er mer vanlig nå. — Jeblad 6. okt. 2017 kl. 04:14 (CEST)

Poenget var ikke så mye om det skal brukes de engelske begrepene eller ikke, men at source, gate og drain beskrives best samlet i én artikkel om felteffekttransistor, slik det er gjort på over 40 andre språk (d:Q176097), ikke som tre separate artikler. Jeg synes det fremgår veldig tydelig etter utbedringen av Source (transistor) og opprettelsen av Drain (transistor) og Gate (transistor). Det ene begrepet kan ikke beskrives på en meningsfull måte uten også å beskrive de andre. I praksis er det tre duplikater, som det ville være mye bedre å samle som én artikkel om felteffekttransistor. --Wikijens (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 07:42 (CEST)

Source, drain og gate er ikke begrenset til felteffekttransistor, selv om det er området hvor begrepene hyppigst brukes. Dette er tre forskjellige begrep (egentlig fire), som omhandler tre forskjellige forhold, i et utall forskjellige halvledere. Et eksempel på andre ting som ikke gir mening uten å omtale de andre tingene er hjul med nav, eike, og felg. Tror dette er et eksempel på hvordan det overfokuseres på essay om emner istedenfor at det fokuseres på å lage oppslag med definisjoner egnet for et leksikon. — Jeblad 6. okt. 2017 kl. 08:16 (CEST)

Ok, der er vi nok litt prinsipielt uenige. Jeg foretrekker færre, men mere helhetlige artikler fremfor mange som gir en kort definisjon. Men det kommer selvfølgelig også an på temaet, og som du sier i hvilken grad disse tingene er relevante i annen kontekst enn felteffekttransistor. Jeg ser nå at vi allerede hadde en artikkel Drain, så den bør flettes med Drain (transistor) uavhengig av resultatet av denne slettediskusjonen. Den artikkelen har for øvrig iw-lenke til fr:Drain et source (électronique) som forteller at den tredje «hovedelektroden» er fr:Grille de contrôle. Kanskje Bruker:KjellElec som i sin tid opprettet Drain samt føyde til stoffet om Source har noen innspill? I alle tilfeller ville en artikkel om felteffekttransistor være ønskelig. Gir det mening å knytte disse source, drain og gate-artiklene opp mot en:Common source, en:Common drain og en:Common gate og tilsvarende på andre språk? --Wikijens (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 09:59 (CEST)

Merk at Transistor eksisterer allerde, så trenger vel bare å lage en redirect fra felteffekttransistor? --- TuxyQ ^{(Pjatt|bidrag|Mine sider)} 6. okt. 2017 kl. 10:37 (CEST)

Ja, godt poeng. Det er jo ganske utfyllende beskrevet i Transistor#Felteffekttransistorer så omdirigering dit er absolutt en mulighet, hvis ikke stoffet skal trekkes ut.

Common source, common drain og common gate er forsterkerkonstruksjoner basert på en felteffekttransistorer. Det er ikke det samme som source, drain og gate i en transistor. — Jeblad 6. okt. 2017 kl. 10:47 (CEST)

Ok, takk for avklaring. --Wikijens (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 11:01 (CEST)

•   Slett For all del slett denne, da jeg oppretta den så var det mer for å rydde opp en annen artikkel, men ville ikke ta besluttningen å slette det bare, derav opprettelsen av den, samt håp at noen ville ta på seg jobben å forbedre den. --- TuxyQ ^{(Pjatt|bidrag|Mine sider)} 6. okt. 2017 kl. 10:30 (CEST)

Beklager, men det er ikke noe igjen av den opprinnelige artikkelen utover noen felles ord. — Jeblad 6. okt. 2017 kl. 10:47 (CEST)

For ryddighetens skyld, kanskje denne diskusjonen bør avsluttes, da forutsetningene (inkl. artikkelnavn) er vesentlig endret? Videre diskusjon om organisering av stoffet kan da kanskje tas på artikkeldiskusjonsside, evt. i ny slettediskusjon på nytt artikkelnavn? Kan Jeblad flette over sitt stoff til Drain (evt. skrive over) slik at vi får færre faktorer i diskusjonen? --Wikijens (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 11:01 (CEST)

Av nysgjerrighet, hvor brukes «source», «drain» og «gate» annet enn i felteffekttransistorer? I BJT er det «emitter», «collector» og «base», og i dioder er det anode og katode. Når det er snakk om strømforsyninger kalles det vel gjerne «spenningskilde» og «strømkilde», men «current source» og «voltage source» er jo noe helt annet enn en FET-source. - Soulkeeper (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 11:26 (CEST)

@Soulkeeper: "Gate" er også trigger-tilkoblingen på tyristorer (og triac). Tyristorens to andre tilkoblinger er imidlertid anode og katode. --- Aldebaran (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 15:46 (CEST)

Jeg vil nok kalle de for integrerte kretser, da det er noen få transistorer i dem, men har hørt dem omtalt løselig som «transistorer». Selv synes jeg det er litt merkelig å samle BJT og FET i samme artikkel, da mekanismene de er basert på er forskjellige, selv om begge bruker dopa krystaller. (Jarle-krystaller som en kalte dem.) Tror jeg rygger ut av disse artiklene, disse diskusjonene tar for mye tid. — Jeblad 6. okt. 2017 kl. 11:45 (CEST)

I TTL er det BJT, og i CMOS er det MOSFET, så her er nok begrepene blitt med på lasset. Det reflekteres også i VCC(ollector) kontra VDD(rain) og VEE(mitter) kontra VSS(ource). - Soulkeeper (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 12:56 (CEST)

•   Slett - alle tre dublettene med engelske navn som vi ikke trenger. På fransk har de samlet to av dem w:fr:Drain et source (électronique) og fått til en beskrivelse, men ingen andre språk har fulgt etter. Ting kan rett og slett deles opp for mye til at resultatet blir meningsfullt. Dette er samlet beskrevet i Transistor#Felteffekttransistorer. Alle tre ordene er særs vanlige og alt som kan tenkes å kalles source, drain eller port skal vi ikke ha egne oppslag om. Det hører hjemme i Wiktionary.ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 6. okt. 2017 kl. 20:44 (CEST)
• kommentar Artikkelen transistor trenger gjennomgang. En del materiale er forenklet så mye at det ikke gir mening. Inversjon er sentralt, og ikke minst området for lav inversjon. Dette er særdeles aktuelt iom analoge prosessorer for AI. Men selvfølgelig, jeg har jo ikke peil på dette. — Jeblad 6. okt. 2017 kl. 21:17 (CEST)

•   Kommentar - «source» er et engelsk ord som vi oftest oversetter til norsk med «kilde». Så også når det gjelder beskrivelse av felteffekttransistor. Source kan brukes på flere forskjellige måter på engelsk og i OED finner vi fysikken i betydning nummer 5 og felteffekttransistorene i 5b.

-- 5b «b. Electronics. (The material forming) the part of a unipolar transistor which corresponds in function to the cathode of a thermionic valve.» hvor det første eksempelet er fra 1952 i W. Shockley in Proc. IRE 40 1368/1 «The principles of operation of the unipolar transistor are substantially different from those of the bipolar types. For this reason, it seems appropriate to consider choosing a new set of names for the three terminals... The choice selected is ‘source’.., ‘drain’.., and ‘gate’ for the control electrodes that modulate the channel. One reason for selecting ‘gate’..is that the subscript ‘g’ is reminiscent of ‘grid’ and the analogy is close between the two.»

-- Legg merke til at w:en:unipolar transistor på engelsk WP er en omdirigering til w:en:Field-effect transistor og vi mangler egen artikkel om felteffekttransistor.

-- Det mer generelle finner vi i OED nr. 5a «a. Physics. A point or centre from which a fluid or current flows. More widely, any point where, or process by which, energy or some material component enters a physical system;» hvor OED også viser videre til at betydningen ikke er vesentlig forskjellig fra 4d «d. The originating cause or substance of some material thing or physical agency.»

-- 5a i OED viser også viere til motsatsen «source» som i denne sammenhengen er «sink» hvor betydning 8. er : «The opposite of source in any scientific sense; a place where or a process by which energy (esp. heat) is removed from a system, or some specific component of a system is removed from circulation and either stored or destroyed; a device whose function is to act as a sink.»

-- Legg også merke til hvordan ordet «source» brukes i w:en:Transistor–transistor logic.

-- For det første er dette et ord som hører hjemme i Wiktionary. Det er videre et engelsk ord og vi har et norsk ord for denne biten i en felteffekttransistor.

-- For det andre er det her vist frem at det var ikke vellykket å forsøke å skrive ordene «source», «drain» og «gate» fra hverandre. Den ene eksisterer ikke uten de to andre og artiklene er kopier av hverandre.

-- For det tredje har nå resten av fysikken blitt blandet inn i artiklene og vi skal ikke dele dette opp i egne oppslag om source (fysikk), source (transistor), source (integrerte kretser), osv. Det er dette vi har Wiktionary til, å beskrive ord og ords betydning og bruk.

-- For det fjerde fører sammenblandingen av forskjellig bruk og betydning av ordet source (og drain og gate) i fysikken til at artiklene nå ikke er riktige. For eksempel så er ikke «source» i elektronikken det samme som source i en felteffekttransistor og heller ikke synonymt med alt som kalles «source» i fysikken. Skal det eksistere omdirigeringer her må de hete source (felteffekttransistorer) mv.

-- Det er heller ikke grunnlag for flytting til Wiktionary. Ordene «source», «drain» og «gate» finnes allerede i norsk Wiktionary. Ordboksoppslagene tåler å utvides.

-- Det er grunnlag for en egen artikkel om felteffekttransistor. I mangel av egen artikkel er oppslaget nå omdirigert til Transistor#Felteffekttransistorer.

-- Oppsummering. Artiklene/omdirigeringene Source (transistor), Source (elektronikk), Gate (transistor), Drain (transistor) og Drain slettes. Eneste hensyn som taler for behold her er å bevare historikkene som eksempel på hvordan vi ikke gjør det (jeg er ikke sikker på om dette er et særlig verneverdig hensyn), men i så fall må oppslagene flyttes til formen source (felteffekttransistorer) uten å etterlate omdirigeringer. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 7. okt. 2017 kl. 11:08 (CEST)

•   Flett til artikkelen Felteffekttransistor, artikkelen må riktignok opprettes først. Mvh BjørnN (diskusjon) 17. okt. 2017 kl. 20:18 (CEST)

Problem her er at for eksempel er for eksempel er utsagnet «Transistorer med source, gate, og drain er som oftest felteffekttransistorer .. » feil og «Navnet er litt tilfeldig da de fysiske egenskapene til source og drain ofte er identiske» ser nokså merkelig ut tatt i betraktning at det neppe var tilfeldig hvilke navn disse delene fikk i 1952 og har beholdt siden det. Det er ikke noe pålitelig stoff å flette. Dvs her kan vi like gjerne slette ordboksoppslagene og helt uavhengig av dette lage en ny artikkel om Felteffekttransistorer som per nå er en helt grei omdrigering til Transistor#Felteffekttransistorer. Omdirigeringen kan bli en selvstendig artikkel i fremtiden. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 17. okt. 2017 kl. 22:55 (CEST)

Etter mitt syn er her opprettelse av en egen artikkel viktigere enn fletting. En egen artikkel har språklenker, disse gjør det mye lettere for interesserte å finne utdypende stoff på andre språk enn dersom stoffet er lagt inn som del av en større artikkel. Mvh BjørnN (diskusjon) 18. okt. 2017 kl. 10:21 (CEST)

Enig. Har du lyst til å få gjort noe med omdirigeringen? Har ikke du elektronikk i fagkretsen? Omdirigering bør jo være en midlertidig løsning. Det står jo en hel del på engelsk WP. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. okt. 2017 kl. 23:10 (CEST)

La meg sitere fra side 33 i Analog VLSI and Neural Systems; «… It shows an intrinsic substrate into which two highly doped regions hhave been fabricated. Consistent with our hydraulic analogy, one of the highly doped regions is called the source, and the other is called the drain. The entire surface is covered with a very thin layer of SiO₂ (quartz), which is an excellent electrical insulator. On top of the insulator is a metallic control electrode, called the gate, that spans the intrinsic region between source and drain. Current flows from source to drain in the region just under the gate oxide called the channel. This structure was first described by a freelance inventor named Lillenfeld in a patent issued in 1933. It is called an MOS transistor because the active region consists of a Metallic gate, an O oxid insulator, and a Semiconductor channel.» MOS transistor er også kjent som MOSFET. En FET transistor erstatter den isolerte gate'en med en diodeovergang.

Source og drain er i prinsippet fysisk identiske for en FET og produseres i samme produksjonstrinn. De kan gjøres forskjellige hvis det er ønskelig å gi de forskjellig karakter, men det er ikke nødvendig å gjøre de forskjellige. En FET transistor kan også lages med flere gates i samme kanalen for en og samme FET transistor. Source og/eller drain kan også være felles for flere transistorer, og en transistors source-brønn kan være en annen transistors drain-brønn.

Den siterte boka er litt spesiell da den i hovedsak tar for seg VLSI i lav inversjon. Det er området hvor de fleste ingeniører vil si at kanalen er lukket. Når dette intreffer kan transistoren brukes for å beregne komplekse funksjoner på en særs effektiv måte, derav tillegget «and Neural Systems». Boka ble brukt i et 300-fag på Blindern.

Jeg kan sikkert finne igjen boka om tradisjonell VLSI-konstruksjon i morgen, det er de som brukes i digital teknologi som sitter i ordinære datamaskiner. Denne boka ble brukt i IN241 på Blindern.

Og ja, jeg har en cand.sci. i modellering av disse dyra. — Jeblad 18. okt. 2017 kl. 23:58 (CEST)

Det som nå står i Source (transistor) bør ikke flyttes til andre artikler. Jeg tror du bør overlate til andre å skrive om felttransistorer. Det må heller ikke gjøres i dag eller i morgen. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 19. okt. 2017 kl. 06:42 (CEST)

Hva du tror og ikke tror er ravende likegyldig, du får finne deg i at det er folk som vet hva de skriver om. — Jeblad 19. okt. 2017 kl. 14:55 (CEST)

Jeg tror de som vet hva de skriver om har skrevet på engelsk Wikipedia og at det er lurt å hente stoff derfra. Verken source, drain eller gate har egne artikler på engelsk WP. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 19. okt. 2017 kl. 19:21 (CEST)

Jeg har jobbet som chip-designer (da digitalt design), og litt forenklet så anser jeg source og drain å være så symmetriske at det kun er hvor strømmen går inn og ut som avgjør navnene - eller som artikkelen sier: "Source er elektrisk annerledes enn drain da den ligger på et høyere elektrisk potensial". Jeg mener derfor at source, drain, gate, substrat og andre utrykk bør behandles i samme artikkel fordi de henger sammen, og fordi bruken påvirker. Jeg har sjekket mine bøker, og nMOS-design omtales kun med gate og substrat med mindre source er vist med potensiale i forhold til substratet. BiCMOS-design omtales med collector og emitter. Jeg ser likevel noen poenger med å ha egne artikler om source, drain og gate - men da legger vi i så fall lista veldig høyt (f.eks. GaAs eller analoge egenskaper). Begrepene er forøvrig teknologispesifike så å oversette begrepene til norsk mener jeg bare er tull. Markuswestermoen (diskusjon) 29. okt. 2017 kl. 20:33 (CET)

Samleartikler utløser «Bonnie and Clyde»-problemet og bør unngås hvis mulig. Står litt om det på d:Wikidata:Requests for comment/A need for a resolution regarding article moves and redirects og d:Wikidata:Requests for comment/Sitelinks with fragments. Vi har ingen løsning som fungerer for disse artiklene. Jeg har etterlyst bedre muligheter for å lenke til fagspesifikke definisjoner, men det skjer nok ikke noe med det første. Det er også en betydelig motvilje mot å omtale slike definisjoner innen fagfelt på dette prosjektet, så det må i tilfelle bli en endring før slike oppføringer blir mulig. Definisjoner er ofte one-linere med små varianter mellom forskjellige fagfelt. For eksempel source i transistorteknologi vs source i signalteori. — Jeblad 29. okt. 2017 kl. 21:46 (CET)

•   Behold Helt sentralt begrep, du kan ikke omtale VLSI-konstruksjoner uten å bruke disse. Det blir som å omtale en bil uten å ha begrep for hjul, motor og girkasse. — Jeblad 27. okt. 2017 kl. 20:57 (CEST)

Source, gate og drain er mer som høyre forhjul, venstre forhjul og venstre bakhjul... Det vi virkelig hadde trengt var en artikkel om felteffekttransistor. Men ser at du har lagt litt arbeid i å utvide teksten, og også klippet og limt teksten over til Gate (transistor) og Drain (transistor) (som forresten må flettes med Drain). Har ikke sansen for løsningen, men nå er det kanskje ikke mye annet å gjøre enn å beholde artikkelen? – Danmichaelo (δ) 2. nov. 2017 kl. 00:28 (CET)

•   Kommentar - Jeblad har vist frem at det går ikke an å lage én artikkel i et leksikon om henholdsvis source, drain og gate. Han har laget én artikkel og kopiert den til flere steder med det resultat at vi nå har 5 oppslag (4 artikler og en omdirigering); Source (elektronikk), Source (transistor), Drain (transistor), Drain og Gate (transistor), om ord som brukes innenfor elektronikk. Av det ovenstående fremgår også at Source (elektronikk) skal ikke omdirigere til Source (transistor). Den slettenominerte artikkelen er av Jeblad flyttet og han har etterlatt en omdirigering. Flytting til Wiktionary for noen av disse er uaktuelt siden norsk Wiktionary allerede har source, gate og drain. På samme måte skal vi heller ikke ha egne artikler for alle ord som forekommer i beskrivelse av integrerte kretser. Orddefinisjoner hører hjemme i en ordbok. Skal noe gjøres her må det gjøres i Wiktionary på norsk og ikke i leksikonet Wikipedia. Det at Felteffekttransistor i øyeblikket er en omdirigering er ikke et argument for å beholde enkeltord som burde vært brukt i artikkelen sammen med en liten note om hva ordene heter på norsk. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 11. nov. 2017 kl. 16:19 (CET)

Da kan du jo skrive en artikkel som beskriver hva som er forskjellene på en bipolar transistor og en felteffekttransistor, og hvorfor en FET har blitt kalt et transistor-rør? (Hint: En transistor kan være basert på helt forskjellige funksjonsprinsipper, og prinsippet som brukes i en FET har mer til felles med et radiorør enn en bipolar transistor.) I ditt tilfelle vil det vel bli å stille opp et argument for hvorfor disse prinsippene er like. — Jeblad 11. nov. 2017 kl. 17:56 (CET)

Legg merke til hvordan ordet «source» brukes i w:en:Bipolar transistor. Da er bipolar transistor også omdirigert til riktig seksjon slik at folk finner frem. Det skaper imidlertid ikke et behov for å forklare ordet source. Vi mangler også artikkel om bipolare transistorer. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 11. nov. 2017 kl. 18:23 (CET)

Tenker du på «the transistors are usually modeled as voltage-controlled current sources whose transconductance is proportional to their collector current.» Dette beskriver hvordan en transistor kan modelleres som en strømkilde hvor konduktansen skalerer med strømmen ved kollektor. Det er omtrent tilsvarende som å si at et radiorør kan modelleres som en strømkilde hvor konduktansen skalerer med strømmen ved katoden. En bipolar transistor er egentlig strømstyrt (det settes en spenning som medfører en strøm) og en FET er spenningsstyrt, men det er vel detaljer. — Jeblad 11. nov. 2017 kl. 23:57 (CET)

  Beholdt, i tråd med Danm's resignerte kommentar 2.11. M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2017 kl. 15:13 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Er dette reelt? Dekker artikkelen emnet? Nsaa (diskusjon) 26. nov. 2017 kl. 20:36 (CET)

•   Behold - artikkel opprettet 6. nov. 2012 og har hatt behov for omskriving siden. Fjern liste med "bruksanvisning" og omskriv. Dette er ikke helt galt, men det blir for "populærvitenskapelig". Riktignok skal vi ikke være ubegripelige, men her blir fremstillingen for forenklet og "symptom"listen er helt usortert. Denne tåler å skjæres ned til substubbstørrelse. Etterpå kan det hentes stoff fra engelsk eller tysk WP. Ja det finnes og dreier seg om at folk er fobisk redde for å spy. Fobien finnes og er vanlig nok til at vi har minst en psykolog i Norge med spesialitet i klinisk barne- og ungdomspsykolgi som har spesialisert seg i behandling av emetofobi, se Tidsskrift for Norsk psykologforening =. 2012 Vol. 49 Nr. 12: Journal of the Norwegian Psychological Association. Oslo: Norsk psykologforening. 2012. s. 1248. . --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 26. nov. 2017 kl. 22:00 (CET)
•   Behold Fenomenet er reelt nok, omkring 1000 vitenskapelige publikasjoner som omhandler eller berører temaet. Som diagnose ser det ut til å være lite etablert så her trengs nok et skarpt blikk for å få dette riktig, artikkelen trenger en del bearbeiding for å få akseptabel form, se for eksempel [ http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/10640266.2011.551634 Vandereycken (2011)]:

«Many “new” syndromes have been proposed for inclusion in the DSM-V. Some disorders acquired popularity through the Internet, but will they be taken seriously and get accepted by the scientific community? We organized an opinion poll among professionals in the field of eating disorders by presenting them a provisional set of diagnostic criteria of four “new” disorders: Night Eating Syndrome, Orthorexia, Muscle Dysmorphia, and Emetophobia. In general, the opinions did not differ much according to the characteristics of the 111 respondents. Among these professionals, Orthorexia is the best known and Night Eating Syndrome the least. Although the majority is familiar with the concept of Muscle Dysmorphia, it is most often viewed as a creation of the popular media and rarely observed in daily practice. In contrast, the other three disorders seem to be taken more seriously in the sense of “genuine” syndromes, which should receive more attention in research and clinical practice. Emetophobia appears to be the least “fashionable” of the four.» Vennlig hilsen Erik d.y. 27. nov. 2017 kl. 16:48 (CET)

•   Kommentar - interessant at det enda ikke et bestemt diagnosekriterier. Det ser her ut til at det først nylig har begynt å undersøkes ordentlig:

-- Danielle J. Maack, Chad Ebesutani, Todd A. Smitherman (25. juli 2017). «Psychometric investigation of the specific phobia of vomiting inventory: A new factor model». Int J Methods Psychiatr Res. 2017;e1574. doi:10.1002/mpr.1574. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) som starter med:

-- «Emetophobia, a specific phobia of vomiting, is a relatively under‐ researched anxiety disorder that has recently begun to attract increased attention (Boschen, 2007; Marks, 1987; van Hout & Bouman, 2012; Veale & Lambrou, 2006). As a specific phobia, emetophobia is currently subsumed under the “other” category of spe- cific phobias (DSM‐V; American Psychiatric Association [APA], 2013; ICD‐10; World Health Organization [WHO], 1992). As a basic defini- tion, emetophobia is the excessive fear of and preoccupation with vomiting. The presentation of this disorder is largely diverse and poorly understood (Boschen, 2007).»

-- På norsk finnes en mastergradsavhandling av Fredriksen, Trine; Gurandsrud, Elise fra 2014-04-25 ved UiT: «Når massemedia slår DSM-V: Lekfolks beslutninger omkring kliniske lidelser» hvor det sies litt om emetofobi, men den gir ikke veldig mye beskrivelse.

-- Ordet er ikke nytt og jeg finner emetophobi i Meyer, Ludvig (1924). Ludvig Meyers Fremmedordbog. Kjøbenhavn ; Kristiania: Gyldendal. s. 309. . I OED er det fraværende så det er jo morsomt at vi har det på dansk allerede i 1924.

-- Den engelske artikkelen har 22 referanser, men én er fra 2012, to fra 2009 og resten er fra 2007 eller eldre. Det er mulig at den engelske tvilliingen trenger oppdatering med forskning fra siste 10 år i den grad det finnes. Henvisningene i artikkelen fra 2017 kan brukes til å finne sentral forskning siden den ser ut til å oppsummere og vise til hva som er gjort. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 27. nov. 2017 kl. 19:32 (CET)

  Beholdt, og forkortet. M O Haugen (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 12:11 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Endrer fra HS. Opprinnelig begrunnelse: fremmedspråklig tekstdump. Oversetteren kan ikke en gang nok norsk til å skille mellom han og hun. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. nov. 2017 kl. 14:18 (CET)

•   Hurtigslett Hvis noen vil forbarme seg over artikkelen og fikse språket, er det bra, og til maskinoversettelse å være er den tross alt ikke det verste jeg har sett. Men prinsipielt mener jeg vi med god samvittighet kan slette alle maskinoversettelser som det ikke er gjort skikkelig etterarbeid med. Blue Elf (diskusjon) 29. nov. 2017 kl. 18:48 (CET)
•   Hurtigslett - jeg ser ingen grunn til å støtte opp under fremmedspråklig tekstdump. Artikkeloppretter har spammet 20 språkversjoner og kan ikke norsk og får kritikk for språk på tysk WP. Jeg har ikke sjekket alle brukersidene på alle 20 språk. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 29. nov. 2017 kl. 18:58 (CET)
•   Behold Det er en ganske kort tekst så det skal ikke så mye til å fikse. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. nov. 2017 kl. 20:11 (CET)
• Ikke perfekt, men nå tror jeg vi kan unngå sletting. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. nov. 2017 kl. 20:54 (CET)
•   Beholdt OK etter at Erik har fikset den. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 29. nov. 2017 kl. 21:00 (CET)

---

Her gikk det vel litt raskt i svingene, så beklager å avbryte arkiveringsprosessen! Denne saken var en klar   Hurtigslett-kandidat. Det finnes ingen grunn til å oppmuntre eller i det hele tatt godta tekstdumper av denne typen. Asav (diskusjon) 30. nov. 2017 kl. 07:45 (CET)

I prinsippet enig med Asav, men denne var nær redning og en interessant artikkel å beholde. Så redningsaksjon ble iverksatt. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2017 kl. 14:29 (CET)

•   Kommentar - siden diskusjonen allikevel er avbrudt og må redigeres av en administrator for at boten skal klare å arkivere den.

-- Her er jeg enig med Asav. Jeg ser for det første ingen grunn til å forsøke å redde fremmedspråklig spam. For det andre så er det fortsatt mye i artikkelen som mangler referanser og gapet mellom denne litteraturlista og artikkelen er formidabelt. Har også forsøkt å se litt mer og er mye usikker på hvor representativ artikkelen i sin helhet nå er. Denne tåler å vente på vesentlig mer enn det som nå er vist frem og som denne maskinoversettelsen ga grunnlag for. Jeg vil ikke påta meg å gjøre noe siden jeg ikke kan lese italiensk og vet hvor dårlig Google translate er slik at å forsøke å finne ut hva de italienske referansene egentlig sier vil jeg ikke forsøke å gjøre. Den har ingen tvilling på engelsk og her er antagelig alle andre enn den italienske maskinoversatt spam. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 30. nov. 2017 kl. 19:12 (CET)

Så langt er artikkelen slettet på polsk og flyttet til en kladdeside på katalansk.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 30. nov. 2017 kl. 19:21 (CET)

• • Artikkelen er slett ikke perfekt, men slik er WP, artikler er i utvikling. Det meste er nå riktig og bekreftet av to nekrologer i ledende italienske aviser. Språket er også OK håper jeg. Jeg synes vi må kunne bruke litt skjønn i slike tilfeller som dette, når noen tar jobben med å redde stumpene så får det være OK. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2017 kl. 20:15 (CET)
• Det er ikke opp til meg (eller andre administratorer) å bestemme hva andre skal bruke tiden sin på å redde av artikler som i utgangspunktet er for dårlige - når noen har gjort den jobben kan man ikke slette artikkelen fordi den i utgangspunktet var for dårlig. Slik er det ofte med slettekandidater - de blir forbedret og beholdt. Dersom ingen har interesse av å forbedre, eller objektet ikke er inklusjonsverdig ender det opp med sletting. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 3. des. 2017 kl. 14:37 (CET)
•   Behold - Den opprinnelige "artikkelen" var klar slett, men den nåværende versjonen er en klar behold. Det må være lov å "redde" slettenominerte artikler - uansett hvor håpløs og dårlig den var i utgangspunktet. --- Aldebaran (diskusjon) 5. des. 2017 kl. 03:21 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Artikkelen er med små endringer kopiert fra http://home.broadpark.no/~bkolle/GJOVIK/BIRI.htm Om Biri postkontor som er et domene eid av NextGenTel, det dreier seg antagelig om en side som tilhører en abonnent. Det var ikke enkelt å finne noe om Biri postkontor/Birid postaapneri men denne referansen Biri-Snertingdal bygdebok. Gjøvik: [s.n]. 1951. s. 125.  at det åpnet i 1850 og ikke som det står i artikkelen 6. januar 1824. Det er ingen grunn til å basere en artikkel på denne bloggen. Hvis noen ønsker å skrive om postomdelingens historie så er ikke dette et godt utganspunkt. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 8. nov. 2017 kl. 23:22 (CET)

•   Behold Har gått gjennom en god del vanskelige oppføringer om forlengst nedlagte postkontor og har så langt funnet en enkelt feil, et årstall som er oppgitt til 1997 som skulle vært 1897. Tror jeg ville sagt at har Biri-Snertingdal bygdebok avvikende opplysninger så tror jeg bloggen er riktig inntil andre kilder bekrefter at bloggen er feil. — Jeblad 9. nov. 2017 kl. 00:08 (CET)
•   Kommentar Artikkelen var opprinnelig en kopi av en blogg/privat nettside, og kunne felles av copyvio. Jeg oppfordret artikkeloppretter å skrive om til WP-standard. Jeg er i tvil om relevans, hendelser i april 1940 og lang historie bør legges i vektskålen, men jeg er i tvil om hvert enkelt postkontor av den grunn er relevant. Postens historie er interessant og relevant også på lokalt detaljnivå, men muligens en bredere kontekst enn et enkelt postkontor er bedre utgangspunkt, og kanskje opplysningene i så måte passer bedre i en generell artikkel om stedet (Biri i dette tilfellet). --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. nov. 2017 kl. 01:04 (CET)
• En betinget   Behold Postkontoret synes historisk sett verd en artikkel, men bør omarbeides noe. Den opprinnelige Wikipedia-artikkelen (før innstramming) lå så mye nærmere den oppgitte kildefilen at den syntes som en ren kopi. Altså måtte det avklares om teksten var lovlig kopiert eller ikke, og dette ville være avgjørende for om den kunne beholdes. Deretter ble teksten noe strammet inn, men etter mitt syn ikke på de riktige stedene. Kildefilen gir en interessant innledning om det posthistoriske, som ikke nå finnes i Wikipediaartikkelen. Dessuten har vår artikkel nå to temaer som hver for seg passer bedre andre steder. Det detaljerte persongalleriet passer bedre i en bygdebok/lokalhistoriewiki, og poststempelhistorikken er mer passende for et filatelistisk tidsskrift. Begge temaer burde strammes ytterligere inn, mens historikken om grunnlaget for opprettelsen burde utvides. Historikken om de siste hundre år er interessant, men litt for personorientert (bygdebokhistorie..) Kildefilen i seg selv gir alle detaljer for dem med interesse for utdyping. TorSch (diskusjon) 12. nov. 2017 kl. 08:50 (CET)
• Har sendt kontaktpersonen for siden hos Broadpark en epost, og brukeren hos oss. Disse går i kopi til info-no. — Jeblad 12. nov. 2017 kl. 09:53 (CET)
  • Dette er meningsløst Jeblad. En epost kan ikke fikse noe som helst her og du representerer ikke Wikipedia og det spiller ingen rolle hvor du sender kopi. Du risikerer å narre folk Jeblad. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 12. nov. 2017 kl. 10:45 (CET)

Du har nok helt sikkert rett, men vi har nå en gang en prosess hvor vi bruker OTRS til å klarere innhold. Derfor tror jeg at jeg gjør som vi alltid gjør i slike tilfeller, ber om en avklaring og sporer det som blir avtalt på OTRS. Så kan du jo starte en RfC på Meta om å avvikle OTRS. — Jeblad 12. nov. 2017 kl. 11:54 (CET)

•   Kommentar - Her trengs en overordna innfallsvinkel. Norges Postmuseum har registrert 15142 poststeder/postkontor i Norge, se oversikt hos Norges Postmuseum her. Vi kan trygt regne med at alle disse er gamle. Vi skal ikke kopiere alle over 15 000 over til norsk WP. Om vi skal bruke en referanser her så må det være postmuséet, se BIRID hos postmuseet. Jeg klarer ikke å se for meg at dette blir en god artikkel ved å kopiere innholdet hos Postmuseet over til Wikipedia.

-- Jeg har søkt etter dette postkontoret/poståpneriet i Bokhylla til Nasjonalbiblioteket (nb.no) og mangelen på omtaler er påfallende. Interessen for å skrive om de enkelte postkontor/poståpnerier er påfallende. Den historiske betydningen er ikke det enkelte postkontor/poståpneri, men sammenhengen de stod/står i. Her trengs en mer overordna innfallsvinkel.

-- Riktignok er postombæring en gammel aktivitet, men den kan ikke helt sammenlignes med for eksempel sparebankene hvor det ikke er tvilsomt at den enkelte bank hadde stor betydning for lokalsamfunnet. Hver sparebank var også selvstendige enheter. For postomdeling var det omdelingen og ikke det enkelte kontor eller person som forestod omdelingen av post som var involvert som er notabel. De enkelte postkontor/poståpnerier var ikke selvstendige enheter, men underenheter av en større enhet.

-- Biri/Birid postkontor/poståpneri har dels vært underlagt Christiania postkontor og dels under Gjøvik postkontor så her vil det være den overordnede enheten som har interesse, i den grad historien lar seg finne da. Vi pleier ikke å ha artikler om underenheter av større enheter.

-- Slik jeg ser det er det meningsløst å opprette egne artikler om alle postkontor/poståpnerier i Norge. Det kommer ikke til å være mulig å lage artikler om dem og antagelig er det eneste som er interessant nettopp filatelistisk informasjon som opplysninger om stemplene deres.

-- På grunnlag av Postmuseet sin database går det an å lage lister over poståpnere, men det vil nok være det artiklene kommer til å inneholde.

-- At vi godt kan ha bedre dekning av postomdeling er jeg for, men den må starte vesentlig mer overordnet og å opprette egne artikler om over 15 000 postkontor/poståpnerier synes jeg ikke noe om. Her må finnes en mer samlende og historisk oversikt med tilhørende overordnede artikler som kan sette dette i en sammenheng.

-- Slik artikkelen står er den i alle fall ikke beholdbar og det må betydelig omskriving til med pålitelige referanser for i det hele tatt å vurdere den til noe annet enn en klar slett. Jeg ser ingen grunn til å beholde en kopi av et kildeløst nettsted med ukjent opprinnelse. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 12. nov. 2017 kl. 10:45 (CET)

Scroll ned på denne siden. — Jeblad 12. nov. 2017 kl. 11:57 (CET)

Opplysningene kommer i hovedsak fra dokumenter i postarkiv som finnes hos Statsarkivet i Hamar. (ticket:2017111210004537) — Jeblad 13. nov. 2017 kl. 23:46 (CET)

•   Behold - Postkontor med lang historie. At artikkelen har forbedringspotensial er IKKE slettegrunn. Opphavsrettsbrudd kan slettes uten å slette hele artikkelen. Hva er mest relevant om 50 år - en 3. divisjons fotballspiller anno 1990, eller historikken omkring postvesenet? Vi (no:wp) har sannelig merkelige prioriteringer dersom artikler som denne ikke er "leksikon-verdig". --- Aldebaran (diskusjon) 12. nov. 2017 kl. 12:48 (CET)
• I prinsippet synes jeg at når vi regner alle skoler og bibliotek som relevante, så bør alle postkontor også være det. Likevel er jeg usikker. Data om når poststeder ble opprettet, endringer av status, pustnummer og nedleggelse kan godt hentes fra postmuseets poststedsdatabase og brukes i artikler av noe slag. Men jeg er lite begeistret for oppramsingen av navn på poståpnere og tidspunkt for når de begynte og sluttet, slik det er gjort i denne konkrete artikkelen; jeg synes det blir intetsigende og lite egnet for Wikipedia. Dette er navn som knapt noen har noe forhold til og som ikke i seg selv er artikkelverdige. Skal vi først ha artikler om postkontor, synes jeg vi som hovedsak bør holde personene utenom, med mindre det er spesielt gode grunner til å nevne dem.

For flere år siden laget jeg som et testprosjekt oversikter over alle poststeder i Vesterålen og Lofoten (eksempel: Sortland). Da vurderte jeg at det var mer hensiktsmessig å lage kommunevise oversikter enn egne artikler for alle poststedene. Det tror jeg fremdeles kan være veien å gå, selv om jeg neppe fant den optimale formen på det i forsøket mitt. Blue Elf (diskusjon) 12. nov. 2017 kl. 14:28 (CET)

Helt enig angående oppramsing av ansatte. Siden artikkelen nå "ligger med hodet på blokka", legger jeg ikke så mye mer tid (enn et kjapt Google-søk) i å forbedre den. --- Aldebaran (diskusjon) 12. nov. 2017 kl. 15:15 (CET)

I utgangspunktet er jeg enig med Aldebaran. Posten er en av Norges eldste "bedrifter", bare forbigått av kirken og militæret. Postverkets historie innbefatter både lokalhistorie og politisk historie. Men som Blue Elf er jeg forbeholden når det gjelder oppføring av enkeltpostkontor i egne artikler, jevnt over tror jeg det rett og slett ikke er så mye spesielt å skrive om det enkelte kontor (Norge hadde sikkert 1000 postkontor på det meste, stort og smått medregnet). Mye av infoen kommer mer til sin rett i oversiktsartikkel om Posten, og/eller i artikler om steder/kommuner. Mye av dette er dessuten lokalhistorie som er interessant og viktig i lokalsamfunnet, men i liten grad for andre. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. nov. 2017 kl. 17:07 (CET)

•   Kommentar - i 1900 var det 2900 ansatte i Postverket hvorav 2000 var poståpnere (med andre ord en høyst underordnet posisjon og et underordnet kontor), i 1910 var det over 2524 og i 1920 3105, se Johannessen, Finn Erhard (1955-) (1997). Alltid underveis: Postverkets historie gjennom 350 år : bind 1: 1647-1920. [Oslo]: Posten. s. 355. ISBN 8290545630. .

-- Biri/Birid postkontor var en underavdeling av dels Christiania p og dels Gjøvik p. Vi kan ikke gå lengre ned i dette hierarkiet enn postmesternivå og kanskje ikke så langt. Det var tross alt 841 i 1910 og 1576 postmestere i 1920. Vi kan heller ikke ha egne artikler for alle postkontorene i Oslo. Vi må samle oss og organisere dette så noenlunde slik posten har delt det opp. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 13. nov. 2017 kl. 22:38 (CET)

•   Behold Mvh Noorse 17. nov. 2017 kl. 15:46 (CET)
•   Flett til artikkelen Biri - Jeg vil anbefale å flette det relevante stoffet inn i artikkelen om Biri. Historien om Biri postaapneri/kontor er historisk relevant, men ut ifra konteksten om Biri som tettsted. Som det tidligere er nevnt kan vi ikke lage stubb-artikler for alle postaapneri eller kontorer som har eksistert. Selv holder jeg på med en oppgradering av artikkelen om Brattvåg og planlegger å nevne postaapneriet og postkontoret med noen linjer der. Bare i Haram har det eksistert mange postaapneri, uten at disse kan få egne artikler. Hilsen Janisjan85 (diskusjon) 17. nov. 2017 kl. 18:01 (CET)

  Beholdt, i henhold til «hvis flere uttaler seg mot sletting og presenterer vektige argumenter, bør artikkelen i regelen beholdes»-kriteriet. Mvh. Kjetil_r 7. des. 2017 kl. 11:50 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Hvis dette bare er et tidligere navn på Nordkapp så synes jeg ikke det forsvarer en egen artikkel. Slikt burde vel heller stå i artikkelen om Nordkapp.--Ezzex (diskusjon) 6. des. 2017 kl. 00:43 (CET)

•   Behold Tettstedet Kjelvik var Magerøyas største tettsted inntil det ble brent av tyskerne i 1944. Kjelvik hadde på begynnelsen av 1900-tallet ca. 80 innbyggere, de fleste av dem med finsk innvandring. En stubb som kan forbedres, men relevant i massevis etter mitt syn. Blue Elf (diskusjon) 6. des. 2017 kl. 11:23 (CET)
•   Behold Relevant som grend/sted/tidligere tettsted. Jeg flippet rundt slik at artikkelen nå handler om sted/tettstedet, kommunenavnet er sekundært. Klart rom for utdyping, blant annet krigshistorien. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. des. 2017 kl. 13:30 (CET)
  • Jeg har lagt inn litt info slik at relevans blir tydeligere. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. des. 2017 kl. 13:39 (CET)
  • Ok, hvis dette er et konkret sted så trekker jeg sletteforslaget. Jeg trodde det utelukkende var en artikkel om et tidligere brukt navn.--Ezzex (diskusjon) 6. des. 2017 kl. 14:58 (CET)
  • Ja, tror den kan hurtigbeholdes   --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. des. 2017 kl. 18:52 (CET)
•   Kommentar ja   - og tusen takk til Erik d.y. som ga den en sårt tiltrengt utvidelse og flyttet fokus fra tidligere kommunenavn til tettstedets historie. Artikkelen har trengt dette siden den ble opprettet 8. apr. 2007.ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 6. des. 2017 kl. 20:56 (CET)
•   Beholdt --Apple farmer (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 08:25 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Bedriften har nå 3 ansatte, hadde noen millioner kr i omsetning tidligere. Ifølge artikkelen drev selskapet forlag, men stiller meg tvilende: På Oria er Grøndahl Dreyer oppført som forlag (men utgivelsen var i "samarbeid med" nettverket). Jeg synes dette er temmelig tynt grunnlag for oppføring. Tidsskriftet har artikkel Visjon (tidsskrift) og er trolig relevant, kan evt legge omdirigering. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2017 kl. 20:27 (CET)

•   Slett per nominasjon. Også helt referanseløs. Asav (diskusjon) 1. des. 2017 kl. 13:03 (CET)
•   Behold, såvidt jeg har forstått var/er dette en sentral aktør innenfor norsk new age/alternativbevegelsen. Sånn sett kan det ikke vurderes ut fra årsverk eller omsetning, like lite som Riksmålsforbundet eller Norges Turmarsjforbund kan vurderes ut fra bedriftsøkonomiske kriterier. Men så lenge artikkelen er kildeløs og tynn, er det kanskje like greit å slette og begynne på ny ved behov? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2017 kl. 23:12 (CET)
  • Artikkelen handler om en bedrift (selskap), dersom det er/var en forening må det fremgå og da kan relevansvurderingen bli anderledes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. des. 2017 kl. 00:54 (CET)
    • Ja artikkelen må revideres ganske mye for å få en representativ tekst. I prinsippet skulle vi kunne vurdere en artikkel «as is», men her blir det feil siden det mangler mye og det som er ser skjeivt ut. Ha litt tålmodighet (hender jeg er treg) så skal jeg gå tilbake og se hva jeg finner ut om denne bevegelsen. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 4. des. 2017 kl. 01:24 (CET)
    • @Erik den yngre: selv om organisasjonsformen er et ANS, så kan det fremdeles ha vært en sentral aktør innenfor en bevegelse. Sammenligningen med to organisasjoner halter derfor litt; jeg beklager det. Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 08:48 (CET)
      • Hmm, ja, tja, men da blir det litt mer ullent. Vi trenger en eller annen form for dokumentasjon på hva slags/hvor viktig aktør dette er/var. Medieoppslag kan være en pekepinn i mangel av medlemstall, styre, vedtekter, historikk etc. Jeg er litt skeptisk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. des. 2017 kl. 11:13 (CET)
        • Størrelse er et godt utgangspunkt for relevansvurdering og artikkelen er i en elendig tilstand og veldig klar for en relevansvurdering. Her får vi problemer fordi det er mye historie, som for eksempel alternativmessen som i 2009 hadde 200 utstillere og var nummer 17 i rekken av messer. Jeg får 521 treff når jeg søker i norske aviser pent spredd over 25 år og selv om noen år er store og inneholder veldig mye dubletter så har dette fått en del presseomtale. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 4. des. 2017 kl. 22:18 (CET)
•   Kommentar - etter å ha tittel litt i norske aviser heller meg mot at tidsskriftet ikke skal ha egen artikkel, men inkluderes i artikkelen om nettverket som ser ut til å ha hatt ganske viktig rolle i sin tid. Artikkelen er opprettet 14. mai 2007 så jeg synes ikke vi skal slette for å opprette på nytt, den har for mye historikk. Jeg tror ikke denne pådrar seg så mye mer historie i fremtiden, så den bør bedømmes på den historien som var og det ser ut til å ha vært en del av den. Artikkelen viser imidlertid ikke frem relevans og har stort behov for å tilføres stoff. Jeg er ikke ferdig med å gjøre meg opp en endelig mening om vi bør ha denne artikkelen eller ikke. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 3. des. 2017 kl. 23:58 (CET)
•   Behold Så langt jeg forstår har alternativt nettverk vært en viktig, og suksessrik, paraplyorganisasjon innen alternativbevegelsen. [16] Hva som er nettverk og hva som er AS er uklart for meg, men magasinet Visjon utgis nå av VisionWorks AS, med Eirik Solum som nettredaktør. [17] (Navneskiftet kom i følge TF fordi nettverket er blitt så etablert at de ikke lenger er "alternative". ) SNL skrev (visstnok) om nettverket i sin papirversjon. [18] Markuswestermoen (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 15:42 (CET)
•   Beholdt --Apple farmer (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 08:20 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Såvidt jeg kan se dreier det seg om en alminnelig yrkesutøver. Å ha blitt kåret til «Årets sportsjournalist» av en nasjonal forening er efter min oppfatning ikke tilstrekkelig til en oppføring i leksikon. Svært mange yrkesgrupper har slike kåringer, og så lenge det ikke drier seg om en internasjonal anerkjennelse, mener jeg dette blir for smalt. Asav (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 18:03 (CET)

•   Behold - han var jo et kjent fjes i VG når han jobbet der. Når han sluttet i VG fikk han i hvertfall nok av oppmerksomhet: https://www.vg.no/sport/landslaget/her-er-idrettsheltenes-dom-over-daehli/a/23512505/ --Løken (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 18:09 (CET)

Kommentar: Jeg har vanskelig for å se at det å være kjent på sin egen arbeidsplass er et kriterium. Det samme gjelder det faktum at VG bruker bilde i byline, det gjør de fleste aviser om dagen. Jeg kan ikke skjønne at det skulle medføre noen form for notabilitet. Asav (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 18:18 (CET)

Mente jo kjent utenfor VG da. --- Løken (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 18:58 (CET)

• Heller til   Behold – Sitat fra teksten om hans sportsjournalistpris «Dæhlie har arbeidet sammenhengende i VG siden j. januar 1986. Han var også i VG i 1982-1984. I perioden 2000 – 2002 var han VGs korrespondent i London. Tidligere har han vært journalist i bladet Fotball samt avisene Hamar Dagblad og Østlendingen. I perioden 1984-85 var han nyhetsredaktør i Østlendingen.» Og legg merke til ordet redaktør i Østlendingen 1984–85. Holder det ikke å være redaktør i en avis ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 18:40 (CET)
•   Behold Dæhli var en kjent sportsjournalist og er nå hos NFF som seksjonsleder for aldersbestemte landslag. Artikkelen er alt for kort, men jeg mener Dæhli er notabel, både fordi han oppfyller: "Journalister som skriver signerte kommentarer", og fordi han omtales som en "legende". [19]. Bjørge Stensbø angrep Dæhli i sin bok "Makten og æren" og kalte han "nyttig idiot" for Tromsø 2018. Dæhli er i tillegg far til Mats Møller Dæhli. Markuswestermoen (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 08:25 (CET)
•   Kommentar - her synes jeg nok også at han ikke er en hvilkensomhelst sportsjournalist. Jeg får 6 204 treff på navnet hans når jeg søker i norske aviser på nett og papir (dvs inklusive dubletter) i (Retriever Norge. Treffene går tilbake til 1988. Hvis jeg søker i Bokhylla til Nasjonalbiblioteket (nb.no) får jeg tilsammen 3616 treff hvorav 3 534 er i norske papiraviser og treffene går tilbake til 1962. Jeg har ikke undersøkt hva treffene innholder, men har merket meg omtalen han har fått hos veteranene.[[20]]

-- Søket "Norske Idrettsleder-Veteraner" gir 128 treff i Retriever. Vi har artikkel om foreningen, men bedømt etter antall treff i norske aviser er den ikke spesielt godt kjent.

-- "Årets sportsjournalist" gir 11 treff i Retriever, men kun ett av treffene dreier seg om den norske prisen. de øvrige 10 dreier seg om "Årets sportsjournalist" i Sverige, Danmark, Tyskland, Storbritannia eller i England. Tildeling av den norske prisen "Årets sportsjournalist" får med andre ord praktisk talt ikke presseomtale og prisen er ikke notabel. Prisvinnerne er heller ikke notable i kraft av å ha vunnet prisen, deres notabilitet må vurderes på annet grunnlag. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 8. des. 2017 kl. 19:29 (CET)

•   Behold, eller hurtigbehold hvis det var noe som het det. Tilfredsstiller to relevanskrav: 1. «Journalister som har vært regelmessig aktive over en viss tid og som er godt offentlig kjent (trykte publikasjoner med en viss riksdekkende eller internasjonal samfunnsmessig betydning)», og 2. «Journalister som skriver signerte kommentarer (trykte publikasjoner med en viss riksdekkende eller samfunnsmessig betydning)». M14 (diskusjon) 12. des. 2017 kl. 00:31 (CET)
•   Beholdt - vil ikke bli konsensus for å slette denne. --- Løken (diskusjon) 12. des. 2017 kl. 02:08 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Artikkel opprettet i 2006, lite i teksten som tilsier relevans. Grafisk design og billedkunst er alene ikke tilstrekkelig, Søk på google gir ikke treff som tyder på relevans. Oria (Bibsys) gir treff i en håndfull bøker hun bidratt til designer eller bilderedaktør, jeg synes dette er for lite, men muligens ikke krystallklar slett. Søk i slettearkivet tyder på at vi har slettet en del tilsvarende biografier. Det er altså ikke personens dyktighet og egenskaper vi vurderer, men om personen allerede er så etablert i offentligheten at det tilsier oppslag. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. des. 2017 kl. 22:23 (CET)

•   Behold - Jeg får tilsammen 11 treff i norske aviser på web og papir, Retriever Norge, treffene viser ikke frem notabilitet. Siden hun er være født i 1957 så tok jeg en titt i Bokhylla hvor det vise seg at hun også har drevet med omslagsdesign av bøker som gir en masse uinteressante treff.

-- Hun ser imidlertid ut til også å ha deltatt på Høstutstillingen i 1982, 1983 og 1985, se Tekstilkunst 88. Lillehammer: De Sandvigske Samlinger. 1988. s. 33. . Hun er også innkjøpt, se Perspektiver på tekstil utsmykking: 7. mai - 14. juni 1992 : Ram galleri. Oslo: Norske tekstilkunstnere. 1992.  Utsmykkingsfondet for offentlige bygg, se elektronisk side 25 og Norsk kulturråd, se s 32.

-- Og så fant jeg høstustillingenr med henne i en avis, Adresseavisen 1982.09.24. Norge;Sør-Trøndelag;;Trondheim;;;;. 1982-09-24. s. 5.  pluss Adresseavisen 1983.10.22. Norge;Sør-Trøndelag;;Trondheim;;;;. 1983-10-22. s. 16.  pluss Adresseavisen 1985.09.30. Norge;Sør-Trøndelag;;Trondheim;;;;. 1985-09-30. s. 15.  --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. des. 2017 kl. 02:54 (CET)

• • Takk nok en gang for grundig research. Dette bør inn i artikkelen og da er behold aktuelt, og vi kan trolig droppe videre slettediskusjon. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. des. 2017 kl. 03:10 (CET)

  Beholdt M O Haugen (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 19:49 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Var nominert for hurtigslett. Artikkelen har imidlertid vært redigert av diverse erfarene wikipedianere uten at den har blitt nominert for sletting, disse vil kanskje bidra til slettediskusjonen. Mvh BjørnN (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 13:44 (CET)

•   Hurtigslett Ikke relevant for Wikipedia: bydelspolitiker uten egne bokutgivelser. Det siste kunne evt. vært et inklusjonskriterium. Ellers bare underordnede stillinger i lokalpolitikk. Asav (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 13:50 (CET)
•   Behold; vi har hatt artikkel om ham som religionshistoriker i 7 år. Hvis det å ha redigert ei bok i GL-serien Verdens Hellige Skrifter ikke lenger er tilstrekkelig inklusjonskriterium, så er det flere av biografiene i den lista som må slettes. --M O Haugen (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 14:24 (CET)
•   Nøytral Solid og interessant karriere innenfor politikk/miljø, men vervene/jobbene nevnt gir alene ikke grunn til oppføring. Derimot ser det ut til at han vært forfatter/redaktør av bøker og som ser ut som vitenskapelig artikler noe som i sum tilsier behold, men dette burde mer presist/konkret fremstilt i en velordnet bibliografi. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. des. 2017 kl. 15:01 (CET)
•   Kommentar - han ser ut til å være medoversetter av noen av verkene i Verdens Hellige Skrifter og for ett har han i tillegg skrevet et innledende essay og det er ikke tilstrekkelig til egen biografi som verken forsker, forfatter eller oversetter. Hvis det er flere som er inkludert på dette grunnlaget må de artiklene undersøkes særskilt. At andre artikler kan finnes er ikke et inklusjonskriterium, det er en grunn til å undersøke de andre artiklene.

-- Han fyller ikke kravene i Hjelp:Politikere. Klarer ikke å se at han har vært eller er leder av Byutviklingskomiteen. Jobb som en av tre byrådssekretærer for Byråd for byutvikling kvalifiserer ikke. Jobb i WWP eller skriving av diverse rapporter eller kapitler for WWF er ikke nok som forfatter eller forsker. Jobb i Pöyry kvalifiserer heller ikke til egen biografi.

-- Som forsker kvalifiserer ikke en magistergrad alene. Søk i oria.no og worldcat.com klarer jeg ikke så se at gir relevans som forsker eller forfatter etter våre inklusjonoskriterier.

-- Dette ser ut til å henge på hva han måtte ha publisert som forsker før han ble miljøpolitiker og startet å jobbe med andre ting, men akkurat nå henger vpn-forbindelsen med UB-Oslo.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. des. 2017 kl. 16:25 (CET)

• Hvis Dyveldi supplerer første punkt med redaktør av ei bok i serien, så vil det være noenlunde presist gjengitt. Normalt går tendensen i Wikipedia i retning av høyere toleranse for inklusjon over tid. Vi har mange artikler i dag som ville vært slettet for 7 eller 12 år siden. Her ønsker man altså å være etterpårestriktiv - etter sju år. Jeg tror det er uklok overfor bidragsytere i god tro. Hva blir da det neste som skal slettes? Salmediktere? Lagspillere under OL? Dyveldi sier «at andre finnes er ikke et inklusjonskriterium». Isolert sett er det kanskje riktig; men det kan også snus: at andre finnes er et tegn på presedens, på intensjon og på konsekvens. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 16:57 (CET)

Når jeg så etter i oria.no fant jeg ikke at han var oppgitt som redaktør av noen av bøkene i serien, hvilken bok gjelder dette. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. des. 2017 kl. 17:56 (CET)

Beklager spørsmålet, det dreier seg vel om Shiva hvor han ifølge oria.no «Ansvarsangivelse: utvalg og innledende essay av Rasmus Reinvang ; oversatt av Signe Cohen ... [et al.] ». Listen over Verdens Hellige Skrifter oppgir stort sett bare én redaktør/oversetter og oppgir Reinvang en gang, han har vært involvert i mer enn en av dem. Her bør listen over Verdens Hellige Skrifter revideres slik at den inkluderer alle som har vært med å oversette de enkelte verk. Jeg finner ikke å kunne legge vekt på hans oversetterrolle i Verdens Hellige Skrifter, å ha skrevet en innledning eller om det er han som har stått for ett utvalg i en bok. Det at en artikkel ble opprettet i god tro for 7 år siden tillegger jeg ikke vekt. Jeg leste ikke WP da og vet ikke hva som ble slettet, men fra min lesesynsvinkel så ble svært mange artikler beholdt for 7-10-12 år siden som raskt ville blitt slettet i dag. Det ser for meg ut som om WP har blitt mye flinkere til å følge sine egne relevanskriterier. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. des. 2017 kl. 18:14 (CET)

Forlaget oppgir ham som redaktør av antologien Shiva. I Oria står det, som du sier, utvalg og innledende essay; det tilsvarer ganske nøyaktig redaktørrollen. I de andre antologiene har har oversatt en eller flere tekster; det vurderer jeg ikke som meritterende. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 18:36 (CET)

Og vi har flere ganger hatt til diskusjon om redaktør av én bok er tilstrekkelig til egen biografi på Wikipedia og svart nei på det spørsmålet. Vi har også hatt oversettere oppe og som hovedregel vurderer vi ikke oversettere som notable. Artikkelen er helt uten referanser og har stort behov for omskriving uten at det i seg selv er slettegrunn, men det er alltid vanskeligere å diskutere notabilitet for en artikkel når selve artikkelen må omskrives ganske radikalt. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. des. 2017 kl. 20:12 (CET)

• Kommentar: Hele artikkelen preges efter min oppfatning av et desperat forsøk på å gjøre en bydelspolitiker relevant for et leksikon, bl.a. ved å gå så langt som å føre opp at han har «skrevet artikkelen «Konstruksjonen av India» i tidsskriftet Samtiden (bind 5/6, 1999)» og at han har redigert en artikkelsamling i en bokserie. Det var adskillig enklere å få plassert artikler i Wikipedia før i tiden, men det er ingen grunn til ikke å gjennomgå dem med kritisk blikk. Asav (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 20:23 (CET)

• Hvis Asav ser på tidlige versjoner av artikkelen, så vil han raskt oppdage at «bydelpolitiker» er en ny tilføyelse til artikkelen. Derved faller faller også Asavs inntrykk av «desperat forsøk» også bort som feil kronologi. Artikkelen ble skrevet for å fullføre en artikkelsuite rundt bokserien VHS, en prosess som nødvendigvis ga oss noen artikler om unge religionshistorikere i sin akademiske etableringsfase. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 20:45 (CET)

• Jeg var fullt klar over kronologien, men jeg trakk konklusjonen at den (efter min oppfatning utilstrekkelige) akademiske forfatterbakgrunnen nå ble brukt til å legitimere andre sider ved biografien, som heller ikke kvalifiserer til oppføring, slik som noen artikler i et fagtidsskrift. Derav min bemerkning om å gjennomgå eldre saker med kritisk blikk. Wikipedia ville ekslodert dersom dette var tilstrekkelig til å bli inkludert med en omtale! Asav (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 21:05 (CET)

•   Behold; Magistergrad, minst fire fagfellevurderte artikler (i Chaos), artikler i to fagbøker, oversettelser av religiøse tekster, redaksjon av et bind i VHS – samla sett tyder dette på at han er (eller har vært) en av Norges fremste eksperter på (et felt av?) en verdensreligion. Vel verdt en innslag hos oss, synes jeg. I tillegg en nokså sentral politiker i landets hovedstad. (Bydelsgreiene kan godt tones ned og flyttes lenger bak.) Hilsen GAD (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 20:28 (CET)

  Kommentar - vi kan åpenbart ikke legge vekt på en magistergrad, den befinner seg på samme nivå som hovedfag eller mastergrad. Inngangsportalen for forskere er gjerne doktorgrad/Ph.D og da i tillegg egen forskning. UB-Oslo snakker fortsatt ikke med meg og det er de fagfellevurderte artiklene jeg leter etter. Tidsskriftet w:en:Chaos (journal) er åpenbart feil fagfellevurdert tidsskrift. Her trengs en bibliografi som viser frem hva det dreier seg om, både hva han har skrevet og hvilke/t tidsskrift han skrev i. Vi trenger faktisk dokumentasjon for å kalle ham en av Norges fremste eksperter på noe. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. des. 2017 kl. 20:52 (CET)

Prøv dette tidsskriftet. Også fagfellevurdert. --M O Haugen (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 20:59 (CET)

Tusen takk, det hjalp. Han har altså tatt grad tilsvarende mastergrad i 1999 og i tillegg har han 4 artikler i et dansk fagfellevurdert tidsskrift (som ikke har egen artikkel på engelsk WP eller dansk. Artiklene er fra 1998, 1999, 2000 og 2001. Jeg sliter med å utnevne ham til forsker. Er vi helt sikre på at det ikke finnes to personer som heter det samme her? --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. des. 2017 kl. 21:14 (CET)

Jeg anbefaler Dyveldi å lese vår artikkel magister før h*n kommer med flere uttalelser om magistergradens nivå. Hilsen GAD (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 22:20 (CET)

Forskjellige magistere har eksistert opp gjennom historien. I etterkrigstidens Norge var det en grad hvor du kunne "hoppe over" å ta cand.mag.graden og få anerkjennelse tilsvarende et hovedfag. Det var en tung grad å ta fordi du da ikke gikk et vanlig studieløp men skulle inkludere alt som ellers ville ligget i en cand.mag og et hovedfag i en og samme grad. Du hadde ikke et vanlig undervisningsopplegg eller studieløp å støtte deg på, men etter examen artium "gikk rett på" arbeidet med en oppgave som var like stor som et hovedfag. Et eksempel på et slikt løp er Nils Christie som først tok magistergraden og så etterpå tok doktorgraden. Han er imidlertid spesiell siden hans magistergradsavhandling er blitt svært kjent i ettertid. Legg merke til at oria.no rubriserer avhandlingen til Reinvang som en masteroppgave. Det hjelper heller ikke å argumentere med at masteroppgaver har blitt mindre enn hovedfagsoppgavene som de erstattet, det er fortsatt det samme gradsnivået. Reinvang har ikke tatt doktorgraden og har ikke levert et tilsvarende arbeid. Hans magistergrad ville imidlertid nok kvalifisert ham for å begynne på en doktorgrad, ikke mer.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. des. 2017 kl. 23:45 (CET)

•   Kommentar Magistergrad kan godt legges i vektskålen, men klart ikke nok alene. Magistergraden (og lisensiatgraden) ble før regnet som en «liten» dr.grad, ved oppretting av organisert dr.utdanning ble de oppgradert til dr.grad. Særlig den moderne PhD som bygger på mastergrad ligner på mag./lic.. I Norge sitter vi dermed med i praksis med både lavere og høyere dr.grad (som dr.techn.), selv om den «høyere» vel fases ut. Hovedproblemet med artikkelen er imidlertid at virket som faglitterær forfatter ikke er skikkelig fremstilt der hans rolle og publikasjonenes tyngde fremkommer entydig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. des. 2017 kl. 22:40 (CET)
•   Behold etter en helhetsvurdering. Enig i hovedtrekkene i GADs argumentasjon. Jeg ser også at artikkelen har 11 inngående lenker i hovednavnerommet, så jeg tror ikke vi gjør leserne våre en tjeneste ved å slette. Men jeg er forsåvidt enig i at virket som religionshistoriker bør få hovedfokus i artikkelen, jeg skal se om jeg kan få stokket litt om på det nå. Hilsen Kjetil_r 17. des. 2017 kl. 13:16 (CET)
• Kommentar - problemet er vel at vedkommende ikke har arbeidet noe særlig som religionshistoriker, og ikke har rukket å utrette noe særlig på feltet før han begynte i politikken/miljørørsla. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 20. des. 2017 kl. 13:20 (CET)

  Beholdt Ikke konsensus for sletting. --Apple farmer (diskusjon) 20. des. 2017 kl. 13:20 (CET)

•   Kommentar - beklager å ødelegge for boten, pinger Apple farmer slik at du er klar over det

-- Problemet med artikkelen er at den fortsatt ikke viser frem relevans. Den mangler fortsatt en bibliografi og det som er vist frem i det ovenstående er ikke tilstrekkelig. Den ser forsatt ut som en CV som best hører hjemme på en hjemmeside. Artikkelen viser ikke frem noen rolle som religionshistoriker. Artikkelen har fortsatt stort behov for revislon.

•   Slett Jeg ventet med å gjøre meg opp men mening i påvente at artikkelen i alle fall fikk en bibliografi. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 20. des. 2017 kl. 20:19 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Dette er langt fra noe jeg har greie på, men såvidt jeg kan se har denne snowboard-entusiasten ingen betydelige mestertitler, slik som EM, VM eller OL. Stilen er også flåsete, og saken er fullstendig referanseløs. Om denne personen skulle være relevant, bør saken kuttes ned til stubb og/eller forsynes med troverdige referanser. Asav (diskusjon) 21. des. 2017 kl. 09:03 (CET)

•   Behold - søk i norske aviser på web og papir (dvs inklusive dubletter i Retriever Norge gir 2 089 treff, hvorav VG 72 papir 70 web + NTBTekst 49 papir + Aftenposten 48 papir 37 web + Dagbladet 29 papir 29 web + NRK 37 web + TV2 31. Det vil si at han har fått mye omtale i norske medier.

-- Legger ved et utvalg (nokså tilfeldig) lenker til artikler; ifølge VG 07.02.2013 vinner av prestisjetung filmpris, VG 03.01.2013 på seierspallen i Arctic Challenge i 2010, NRK 03.12.2012 omtales som en av verdens største snøbrettstjerner, Snowboardforbundet 01.10.2015 nominert som en av 6 til en av tiårets snowboardere og de skriver «Konkurransekarrieren til oslogutten inneholder blant annet seier i US Open, New Zealand Open, Burton High Fives, Canadian Open og Nippon Open.», TV2 12.09.2013 vant World Snow Board Tour i New Zealand i 2012, TV2 10.02.2012 bronse fra X Games i big air både i 2009 og 2010, Dagbladet 07.03.2010 bronse i Arctic Challenge, Dagbladet 17.10.2009 årets mannlige snowboardkjører i Norge. Finner ham på engelsk WP i artiklene w:en:Winter X Games XIII bronse, w:en:Winter X Games XV en 5. og en 8., w:en:Winter X Games XIV en bronse og en 6., w:en: rookie challenge,

-- Legger vekt på mengde presseomtale og to bronse i Arctic Challenge (retter eget innlegg, beklager trykkfeil, skal være X Games) samt at han ble nominert til en av ti-årets 6 beste snowboardkjørere, men artikkelen må omskrives. De listene som ligger der nå kan vi vel nesten i sin helhet fjerne. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 21. des. 2017 kl. 22:55 (CET)

•   Behold - Det er X games som gjør det, bare deltakelse her bør være nok til egen artikkel. --- Løken (diskusjon) 21. des. 2017 kl. 23:23 (CET)
•   Behold – Enig med Løken. Migrant (diskusjon) 22. des. 2017 kl. 01:29 (CET)
•   Behold – Skjønner; dette har jeg tydeligvis for lite greie på, så for min del må slettediskusjonen gjerne avsluttes. Men artikkelen må skrives om. Asav (diskusjon) 22. des. 2017 kl. 02:00 (CET)

  Beholdt --Apple farmer (diskusjon) 22. des. 2017 kl. 18:12 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
To grunner: Artikkelen er på nynorsk, og hører derfor ikke hjemme her uten omarbeidelse. Dessuten er innholdet så reklamepreget at artikkelen ansees som reklame. Objektet har forresten allerede en artikkel på nn-wiki, som er begrenset til harde fakta. TorSch (diskusjon) 22. des. 2017 kl. 12:36 (CET)

•   Kommentar Fjern alt som er reklamepreget, da kan vi se hva som blir igjen. Artikkelen på nn: er lite egnet til oversettelse - den er helt kildefri. Mvh BjørnN (diskusjon) 22. des. 2017 kl. 12:54 (CET)
•   Flytt til artikkelnavnet «Myrkdalen Fjellandsby» - artikkel opprettet 20. mai 2009 og de bytta navn i 2013. En "reprofilering" de fikk pris for i februar 2016. Verken navnebytterne eller reprofilererne har oppdaget artiklene på bokmåls- og nynorsk Wikipedia.

-- Det siste tillegget på nynorsk kan fjernes i sin helhet. Det er en lenkefarm til diverse reklamenettsteder og lite av lenkene kan brukes som referanser. Riktignok har de i mars i år fått lokal pris for å bruke nynorsk, men det er ingen grunn til å skrive nynorsk på bokmåls WP. Det er en grunn til å gjøre noe på nynorsk WP. Det er ingen grunn til å forsøke å oversette tillegget til bokmål, det må under alle omstendigheter fullstendig omskrives.

-- Brukeren som har lagt til tillegget har samme navn som anlegget og det er derfor grunn til å tro at tillegget dreier seg om produktplassering. Brukeren har fått beskjed om at det ikke bare er å forsyne seg med andres navn.

-- Har forsøkt å finne fakta om dette anlegget, hva inneholder det egentlig, hvem eier osv, men det var ikke så enkelt. Dette er en liten jungel av selskaper som er knyttet sammen og aksjekapeitalen oppgitt i proff.no for dette selskapet er NOK 2 971 200, men jeg finner at et kommunalt selskap, Aurland Ressursutvikling AS (ARU), har investert tilsammen 60 millionar kroner på å doble eigarskapet sitt i Myrkdalen Fjellandsby, se artikkelen «Fekk ikkje info om aksjekjøp til 30 mill. Såg det i tertialrapportennn. Styreleiar avviser kritikk» av Arne Veum i Sogn Avis 15. nov side 8 (dessverre bare på papir, fant ikke dublett på nett).

-- Vi mangler også egen artikkel om stedet Myrkdalen. Situasjonen er imidlertid bare marginalt bedre på w:nn: Myrkdalen (svensk, jawa og melayu). --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 22. des. 2017 kl. 16:17 (CET)

  Flyttet til artikkelnavnet «Myrkdalen Fjellandsby» og   Beholdt Omskrevet og beholdt - kan utvilsomt forbedres. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 23. des. 2017 kl. 22:52 (CET)