Wikipedia:Sletting/Beholdt/november 2009

Se evt. på Wikipedia:Sletting
  Slett Artikkelen er skrevet ut fra et rent funksjonteoretisk perspektiv og feiler dermed å informere leseren om kirketoneartenes særpreg. Viktig informasjon som strider imot forfatterens muskkteoretiske ståsted, synes å mangle[1]. Dermed oppfyller ikke artikkelen kravet på objektivitet.88.91.185.203 15. nov 2009 kl. 14:36 (CET)
  Behold - jeg har store problemer med å se at denne skal slettes. Rett eller opp innholdet hvis det er noe feil. Mvh, Bjoertvedt 15. nov 2009 kl. 18:23 (CET)
  Slett Kan ikke se noen begrunnelser for de "store problemer" med sletteforslaget. Vi snakker her om en artikkel som setter sitt preg på hele den europeiske musikken fra antikkens Hellas til ca. 1600. Når så hele artikkelen er skrevet ut fra feil musikkteoretisk perspektiv, er det ikke bare å rette opp noe. Jeg mener at wikipedia trenger en artikkel som yter rettferdighet til emne. Men til å få til dette må den komplett nyskrives. Og det tar mye tid. Og inntil da burde denne her forsvinne.195.0.208.178 16. nov 2009 kl. 07:19 (CET)

•   Nøytral Eg ser at denne artikkelen er svært snever i forhold til en:Musical_mode og den kunne godt vore merka med ei objektivitet-åtvaring. Omgrepet «Kirketoneart» kan lukast ut eller handsamast i eit underkapittel. Hogne 16. nov 2009 kl. 10:21 (CET)
  

  Slett Det samme gjelder i forhold til de:Kirchentonart.Klausthemusician 16. nov 2009 kl. 16:11 (CET)

•   Behold - Hvis en artikkel er snever, kan den merkes med {{Snever}}. Hvis en artikkel ikke er objektiv, kan den merkes med {{Objektivitet}}. Hvis en artikkel er unøyaktig, kan den merkes med {{Nøyaktighet}}. Hvis en artikkel er helt innholdsløs eller omhandler et emne som ikke er relevant for Wikipedia, kan den vurderes slettet. Slik jeg forstår det, er det ett eller flere av de tre første punktene som er problemet her, ikke det siste. Derfor bør artikkelen ikke slettes men merkes og utbedres. Rett meg hvis jeg tar feil. - Soulkeeper 16. nov 2009 kl. 16:16 (CET)
  • Jeg kunne være enig om ikke problemet her var at det ikke er nok når artikkelen utbedres. Den må nyskrives helt fra bunn. Og da mener jeg at vi narrer folk som ønsker å informere seg om emne, når vi beholder den. Når man strekker seg litt, kan man si at artikkelen i det minste streifer det innholdsløse, idet den belyser emne fra fullstendig feil side. Det er som sagt forfatterens musikkteoretiske ståsted som er problemet her. Man kunne si feil innhold for relevant form...Klausthemusician 16. nov 2009 kl. 17:45 (CET)

Så lenge dette ikke er en personlig vendetta mot denne andre forfatteren som du hevder har et problematisk musikkteoretisk ståsted, kan du ikke heller bruke energien din på å redigere artikkelen så den lever opp til din høye standard? Og samtidig, kunne du ikke lese om hvordan denne siden fungerer? Det hjelper ikke om du skriver slett flere ganger, det telles bare én gang. Keanu 16. nov 2009 kl. 20:06 (CET)

Takk for tipset som jeg herved følger. Men selv om jeg hadde en personlig vendetta med denne andre forfatteren - som jeg ikke kjenner -, så er vel wikipedia ikke det rette stedet å gi rom for den? Jeg synes heller ikke at noe sånt burde antydes her. Jeg har prøvd å redegjøre for mitt standpunkt, og dette burde uansett respekteres slik som det står her. Jeg takker for blomstene rundt min høye standard, men anser meg selv ikke som fagmann på området. Og temaet er for viktig til å overlate det til dilettanter.Klausthemusician 17. nov 2009 kl. 15:51 (CET)

•   Behold - Relevant tema, men artikkelen trenger nok å bearbeides av noen med kompetanse på feltet. Keanu 16. nov 2009 kl. 17:09 (CET)

•   Behold - Angående det som står som begrunnelse på diskusjonssiden om at «det bare er tull at hver kirketoneart har moll eller durpreg» er ikke helt sant. Det er velkjent at man deler dem inn i de som har moll- og durpreg[2](man må bla litt ned, men der står det: «Et annet eksempel på frygisk - Hunter av Björk (1997) [Utdrag]. Frygisk har altså et moll-preg og i tillegg med en lav sekund!»). Det er riktig at kirketonearter har sitt helt eget preg, men det er fortsatt moll- og durpreg over dem. Det står også i "Musikkordboken" [3]. Det er klart at mye kan forbedres på artikkelen, men jeg synes ikke at å slette den vil føre oss nærmere en løsning på en velskrevet artikkel om modale skalaer. Da kan man heller sette inn litt innsats og fylle den ut.

Det er riktig at ionisk og vanlig dur skiller seg ut, men for et utrent øre så vil nok dette låte ganske så likt fordi det er akkurat de samme tonene. Det akkordene som utgjør forskjellen mellom ionisk og vanlig dur, fordi de ioniske akkordomvendingene er mer «svevende» og atonale enn de som er vanlig brukt i durskalaen slik vi kjenner den i dag[4] (bla nedover til overskriften «jonisk»). Lokrisk toneart er slik jeg forstår det ingen «teoretisk toneart». Den er svært spesiell, ja, men det finnes musikk med lokrisk toneart. Til tross for at det finnes mye mindre musikk med lokrisk som grunntoneart, enn det finnes musikk med dorisk som toneart, så brukes den, men stort sett i nyere musikk. Allikvel blir påstanden om at lokrisk er en «teoretisk toneart» litt for konservativt og subjektivt etter min mening. Den brukes blant annet i «Enter Sandman» av Metallica[5] (bla nedover siden til overskriften "lokrisk"),.Simen Nyhagen 16. nov 2009 kl. 22:18 (CET)

Problemet er akkurat at dette mer "dur- og mollpreg" har sneket seg inn i så mange publikasjoner at det er ekstremt vanskelig å se bort fra. Og når man utvider bruksområdet for de modale skalaene fra middelalder og renessanse til dagens jazz og rock, må man akkurat gjøre denne forskjellen: For la oss si Miles Davis eller Metallica er lokrisk eller dorisk helt sikkert skalaer med mollpreg. Det er tross alt musikk som baserer seg på både akkord- og melodiføring (voicing). Musikken fra middelalderen og renessansen har derimot i første omgang ikke en akkordføring, men baserer seg på relativt uavhengige melodiske linjer. Renessansemusikken kjenner ikke dagens akkordbegrep som jo ikke kom før Dur og moll i barokken. (Renessansemusikk er ikke en variant av barokkmusikk, til å sette det litt på spissen.) Derfor er det høyst problematisk å forklare virkningen av en skala med ord som kom i bruk hundrede av år senere. Skal man yte rettferdighet til musikk fra før 1600, må man unngå å tenke Dur og moll. Et fremragende diskusjonsbidrag finner man her[6]. Konklusjonen er: «Strictly speaking, describing the modes in terms of major/minor is anachronistic. It only happens because jazz theory has co-opted the Church modes.» Og før det blir noen misforståelser: Jeg vil snakke varmt for at artikkelen utvides på dagens bruk av modale skalaer. Men det gjør ting ikke akkurat lettere.Klausthemusician17. nov 2009 kl. 15:51 (CET)

Kan du ikke ta utgangspunkt i den engelske artikkelen, for å gjøre det litt enkelt? Keanu 17. nov 2009 kl. 16:57 (CET)

Slett ikke dumt å hente inn stoff fra engelsk! Men ordet "modal skala" omfatter ikke kun musikk før 1600-tallet, men også nyere musikk. Det er helt riktig som Klaushtemusician sier, at renessansemusikk ikke kjenner dagens akkordbegrep, men det er ikke bare renessansemusikk som har modal skala. Da må man isåfall grense artikkelen ned til "kirketoneart" og ikke blande "modal skala" inn i bildet. Man kan heller skrive noen avsnitt under egen overskrift om musikken før 1600, og hvordan dur og moll har forandret seg fra da til nå?Simen Nyhagen 18. nov 2009 kl. 00:12 (CET)

Har tenkt mye på det og ser problemet på samme måte, men er ikke helt enig likevel. 'Kirketoneart' er jo ikke et autentisk begrep i forhold til musikk før 1600 heller. Best å summere det under 'modal skala' uansett, men kanskje med fem hovedavsnitt: a)definisjon, b)framstilling av skalaenes egenart, c)bruksområdet i musikken før 1600, d)bruksområdet i europeisk kunstmusikk (klassisk musikk) etter 1600, e)bruksområdet i jazz og rock, gjerne da med en nydefinisjon av skalaens egenart i forhold til bruksområdet. Med dette ville én skille bruksområdene og sørge for at de estetiske forutsetninger for de forskjellige musikktyper ikke glir over i hverandre, samtidig som det blir klart at all denne musikken har et felles musikkteoretisk utgangspunkt.Klausthemusician 18. nov 2009 kl. 17:01 (CET)

Hva jeg jo ikke helt skjønner, er: I månedsvis får en artikkel som mangler etter min oppfatning det meste av en faglig fundert bakgrunn, stå helt i ro. Ikke en gang en kommentar på diskusjonssiden. Og så kommer det et sletteforslag. Og så får vi den etterlengtede diskusjonen...Klausthemusician 18. nov 2009 kl. 17:06 (CET)

Hvis ingen har artikkelen på "overvåk" så er det ingen som ser diskusjonsiden, men her er det mange som "overvåker". Håper det ga deg svar. KEN 19. nov 2009 kl. 16:57 (CET)

I grunnen ikke. Det er liksom det wiki-statistiske svaret. Jeg savner - med all fornøden respekt overfor deltagerne i denne slettediskusjonen - en faglig debatt utover wikipedias egne kriterier. Det er så mange musikere der ute...Klausthemusician 20. nov 2009 kl. 08:44 (CET)

For de andre musikere som er der ute, så har jeg begynt å gjøre om på siden. Tar gjerne imot litt hjelp, ikke minst fordi jeg ikke kan alt stoffet helt knirkefritt selv. Har også skrevet noe på diskusjonssiden. Er det forresten egentlig noen vits å ha slettesak på denne artikkelen nå?Simen Nyhagen 25. nov 2009 kl. 21:15 (CET)

  Beholdt. Ingen konsensus for sletting. (Artikkelen er også grundig merket med opprydningsmaler, og minst én bruker har allerede begynt å utbedre feilene i artikkelen.) - Soulkeeper 30. nov 2009 kl. 10:01 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Har hatt flere verv og vært politisk aktiv, men er hun notabel? Reinhard Heydt 13. nov 2009 kl. 09:16 (CET)

•   Slett Når jeg leser denne artikkelen føler jeg at jeg leser om en kjent person og hennes livshistorie. Men artikkelen kommer aldri frem til det hun er kjent for. Blir som å skrive historien om Gro Harlem Brundtland før hun ble statsminister, og samtidig utelate at hun var statsminister. Lia Kara Fröyland er vel ikke notabel? Neitakk 13. nov 2009 kl. 14:02 (CET)

  ... sånn bortsett fra at Gro var både miljøvernminister og senere stortingsrepresentant allerede. ;-) Slik artikkelen står, ligger det an til sletting, men jeg skylder vel å se nærmere på emnet før jeg avgir «stemme». — the Sidhekin (d) 13. nov 2009 kl. 14:16 (CET)

  Selvsagt kan du pirke på eksempelet mitt, men jeg tok meg ikke tid til å utdype enda mer eller finne et mer passende eksempel. Tror nok meningen min kom klart frem. Neitakk 13. nov 2009 kl. 15:56 (CET)

  Klart og tydelig. Beklager sleivkjeften. — the Sidhekin (d) 13. nov 2009 kl. 18:57 (CET)

•   Behold - En svak behold. Det er vel notabelt at hun var president for Nordens Grønne Ungdomsforbund? Hun mangler referanser. Mbakkel2 13. nov 2009 kl. 17:04 (CET)

  Hva het Nordens Grønne Ungdomsforbund egentlig? Finner ikke noe på nettet ... — the Sidhekin (d) 13. nov 2009 kl. 18:57 (CET)

•   Slett - Er man med i en del organisasjoner får man fort mange verv som høres flotte ut, men som ikke nødvendigvis er så mye. Ser man på historikken kan det nok tenkes at Bruker:Kara som startet artikkelen er den samme som artikkelen omhandler, og at dette er en aldri så liten PR-aksjon. 3s 14. nov 2009 kl. 01:28 (CET)
•   Slett – har nå lett litt rundt på nettet og finner ikke mer der. Vil vurdere det igjen om noen kan komme med en peker på hva dette presidentskapet hennes innebar, men selv finner jeg altså heller ikke det. :-\ — the Sidhekin (d) 14. nov 2009 kl. 15:10 (CET)
•   Slett - kan ikke se at en rekke mindre verv gir leksikalsk interesse. - Mr. Hill 14. nov 2009 kl. 22:52 (CET)
•   Slett - Enig med de fleste her, og det kan virke som at Fröyland sluttet å gjøre noe etter 2005? Kanskje hun ikke lenger er en kjendis og dermed en notabel person? -skoen 16. nov 2009 kl. 09:02 (CET)
•   Behold - som talsperson for de Grønne har hun i praksis vært partileder i Norge, for et parti som er nasjonalt registrert og stiller lister i alle landets fylker. Hvis vi kan få dokumentert at hun har vært talsperson, så er det vel liten tvil om at hun er notabel. Vi burde har artikler på alle de som har vært nasjonal talsperson for dtte partiet. Jeg har fjernet alt utenomsnakket i artikkelen og forsøkt å "skrelle" den ned til det vesentlige. Ref forøvrig denne artikkelen, som er leksikalsk og bør skape presidens for at de nasjonale talspersonene er notable. Bjoertvedt 16. nov 2009 kl. 17:01 (CET)

  Et kjapt søk viser at de Grønne har mer enn én nasjonal talsperson.[7] Videre søk viser at de har ingen ledere.[8] Wikipedia:Stilmanual/Politikere spesifiserer at sentralstyremedlemmer i partier som er representert på Stortinget er relevante. Jeg vil dermed anta at det ikke er tilstrekkelig å være landsstyremedlem i et parti som ikke er representert på Stortinget. Og jeg skjønner ikke hvordan du kan mene at artikkelen Hanna Marcussen bør skape presedens – den ser ut som en klar slettekandidat, spør du meg. Som substubb, hadde den ikke hatt foreldre. :-\ — the Sidhekin (d) 16. nov 2009 kl. 18:32 (CET)

• Kommentar: Jeg regner med at talsperson tilsvarer den svenske betegnelsen «språkrör». «Språkrören» i det svenske Miljöpartiet fungerer som partiledere. Partiet har to «språkrör». Mvh. Mbakkel2 16. nov 2009 kl. 21:10 (CET)

•   Behold, Frøyland har vært partileder (nasjonal talsperson er i praksis det samme - at partiet har to talspersoner/ledere har ikke så mye å si) for et lite, men ikke mikroskopisk norsk politisk parti. Stilmanualen nevner ikke partiledere for slike partier spesielt, men den sier at leder av slike partiers ungdomsorganisasjoner er «notable» – da må selvsagt leder av voksenpartiet også være det. --Kjetil_r 16. nov 2009 kl. 21:34 (CET)
•   Behold Mbakkel2 17. nov 09:30 (CET)
•   Behold Signerer Kjetil_r. Erik 27. nov 2009 kl. 21:44 (CET)

  Beholdt - Stått lenge, og det er ikke tilstrekkelig støtte/argumenter for sletting her. (Slik jeg har forstått det har ikke MDG en tradisjonell partistruktur, og hun har innehatt en tilsvarende lederposisjon) - Ooo86 30. nov 2009 kl. 02:17 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting

•   Slett - denne er så på jordet at det er bedre å starte på nytt, hvor en som faktisk kan noe om dette skriver noe. Slik jeg kjenner til begrepet «hyllevare» så er det varer som fremvises i en butikk, og ikke ligger på lager. KEN 22. nov 2009 kl. 22:17 (CET)
•   Behold - Begrepet «hyllevare» har vært brukt innen IKT som antonym til «skreddersydd programvare». Skreddersydd programvare er skrevet for, eller individuelt tilpasset til, den enkelte kunde, mens «hyllevare» betegner programvareløsninger som enten har et så snevert bruksområde, og/eller har så fleksible muligheter for konfigurering, at alle kundene kan klare seg med det samme produktet uten at produsenten trenger å gjøre individuelle tilpasninger av funksjonaliteten. Hyllevare kan dermed koste ned i noen titalls kroner (typisk noen få hundre- eller tusenlapper), mens skreddersøm gjerne er basert på tiden det tar å utvikle spesialtilpasningene og kan dermed koste fra 10 000 kroner opp mot flere millioner. Artikkelen er dermed ikke helt på jordet, men jeg er med på at den er uklart skrevet. - Soulkeeper 22. nov 2009 kl. 22:24 (CET)
  •   Flett til artikkelen Programvare - Soulkeeper 23. nov 2009 kl. 11:30 (CET)
•   Flett til artikkelen Programvare. MHaugen 22. nov 2009 kl. 22:30 (CET)
•   Slett - hyllevare er ikke et begrep som er spesifikt for IKT. Der en generisk betegnelse som brukes i nær sagt alle bransjer, medisin, ferdighus, bil, dagligvare, møbler osv. dvs alle som har et klart definert, standard produkt som selges i butikk eller hentes fra lager. Dagens artikkel blir alt for smal og begrensende. 91 22. nov 2009 kl. 22:56 (CET)
•   Slett - beklager, men dette blir bare tull. Skriv helt på ny, og relater til alle standardiserte produkter. Bjoertvedt 22. nov 2009 kl. 23:37 (CET)

Komm: Har forsøkt å utvide, samtidig som ikt-biten beholdes. Forstår ikke vitsen med å slette bare fordi starten var snever. Der er fortsatt plass til utvidelser og forbedringer, men jeg stemmer ikke slett nå. --Bjørn som tegner 23. nov 2009 kl. 21:10 (CET)

•   Behold - den er grei nå. KEN 23. nov 2009 kl. 22:37 (CET)

Kommentar: Sett fra et allment (ordboks-)perspektiv er den den grei nå, men dette er jo faktisk en fagterm innenfor logistikkfaget, og denne faglige framstillingen av begrepet er helt fraværende. Såvidt jeg forstår er det en faglig diskurs mellom produksjon til lager (en:Build to stock) og produksjon ved bestilling (en:Build to order), som bør være med for at artikkelen skal være relevant. MHaugen 23. nov 2009 kl. 23:10 (CET)

  Beholdt grunnet omskrivning - KEN 29. nov 2009 kl. 13:37 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting

• Oppskrift, ikke relevant for encyklopedi. Omdiriger eller flett til artikkelen Skogbruk. - Soulkeeper 22. nov 2009 kl. 16:28 (CET)
• Flett til artikkelen Skogbruk. - Mbakkel2 22. nov 2009 kl. 16:35 (CET)
•   Behold - vi kan gjerne har egne artikler om enkeltelementer i skogsdriften - slik de også har på engelsk. Artiklene om skogbruk og skogsdrift er tilnærmet altomfattende og vil, etterhvert som de kompletteres, bli umåtelig tunge. 91 22. nov 2009 kl. 18:28 (CET)
•   Behold - Bjoertvedt 22. nov 2009 kl. 23:45 (CET) her er det beskrivelser og diagrammer som illustrerer dette hånderket, ser lite grunn til å sletteden.
•   Behold - Helt grei. Harry Wad 23. nov 2009 kl. 03:05 (CET)
•   Behold - Geanixx 23. nov 2009 kl. 06:11 (CET)

  Hurtigslettet - copyvio http://iis.hedped.no/vetlesen/skogbruk/. KEN 23. nov 2009 kl. 08:14 (CET)

• lagt tilbake, samme person har skrevet påstått copyvio. Epost er sendt brukeren om klargjøring. — Jeblad 27. nov 2009 kl. 21:05 (CET)
•   Behold Helt grei artikkel, trenger heller en språkvask og wikifisering for å bli optimal. Erik 27. nov 2009 kl. 21:55 (CET)
• kommentar, har fått svar fra brukeren og det er sendt kopi til OTRS. Han har i siste epost skrevet «Eller stiller jeg alt på hjemmesiden mine til fri disposisjon for Wikipedia. http://iis.hedped.no/vetlesen/ » så da er vel opphavsrettsproblemet løst. — Jeblad 27. nov 2009 kl. 23:33 (CET)

  Beholdt - med forbehold at copivo-saken er ordnet. KEN 29. nov 2009 kl. 13:16 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting

•   Slett - bruksanvisning. WP er ikke en håndbok i praktiske gjøremål. Hva blir neste, hvordan man skifter girkasse på en Opel ? KEN 22. nov 2009 kl. 16:19 (CET)
• Kommentar - hvis man utvidet med forskjellige metoder, deres historikk mm, så kunne det vel være relevant? Keanu 22. nov 2009 kl. 16:23 (CET)
•   Omdiriger til artikkelen Skogbruk eller   Flett til artikkelen Skogbruk. - Soulkeeper 22. nov 2009 kl. 16:26 (CET)
•   Flett til artikkelen Skogbruk. Ellers enig med Keanu. - Mbakkel2 22. nov 2009 kl. 16:37 (CET)
•   Flett til artikkelen Skogsdrift. SOA 22. nov 2009 kl. 16:57 (CET)
•   Behold - vi kan gjerne har egne artikler om enkeltelementer i skogsdriften - slik de også har på engelsk. Artiklene om skogbruk og skogsdrift er tilnærmet altomfattende og vil, etterhvert som de kompletteres, bli umåtelig tunge. 91 22. nov 2009 kl. 18:26 (CET)
•   Behold - Bjoertvedt 22. nov 2009 kl. 23:45 (CET)

Kommentar - fint om dere kan bruke malene som er laget til dette formål. KEN 22. nov 2009 kl. 16:58 (CET)

•   Behold - Helt grei. Harry Wad 23. nov 2009 kl. 03:06 (CET)
•   Behold - Ser ikke problemet. Geanixx 23. nov 2009 kl. 06:12 (CET)

  Beholdt - Jeg har "fikset" på artikkelen, slik at den mindre fremstår som en bruksanvisning. KEN 23. nov 2009 kl. 08:00 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Slettemerket av ip med begrunnelsen Dette er bare tullprat, burde vært kraftig redigert eller slettet for lengst.. 3s 14. nov 2009 kl. 02:20 (CET)

Det vel mest formen om å gjøre. Hvis ingen retter den opp, er jeg enig med IPen - men mye av det som står er reelt nok. --Bjørn som tegner 15. nov 2009 kl. 00:09 (CET)

• Har fjernet det meste av stoffet, og det som nå står igjen skulle vel være rimelig kurant? Mvh, Bjoertvedt 15. nov 2009 kl. 18:28 (CET)
•   Behold – etter at de herrer Bjoertvedt og Bjørn som tegner har utfoldet seg, ser dette ikke lenger ut som noen slettekandidat. — the Sidhekin (d) 15. nov 2009 kl. 20:12 (CET)
•   Behold - Behold absolutt, men hiv gjerne på en stubb siden det er spesifisert i brødteksten at den kun beskriver tåkelys på bil. Det kan tyde på at det finnes tåkelys i andre sammehenger også. -skoen 16. nov 2009 kl. 09:00 (CET)
•   Behold - Soulkeeper 16. nov 2009 kl. 10:23 (CET)
•   Flytt til artikkelnavnet «Kurve- og tåkelys» - siden dette er den offisielle betegnelsen på denne type lys (på motorkjøretøyer/biler). Siden gjøres om til omdirigeringsside. 91 16. nov 2009 kl. 23:13 (CET)

Ikke helt enig med meg selv. Lovbestemmelsene tilsier at vi slår i hop, mens det spesifikke om lys og damp gjør at der blir noe usagt hvis vi bare følger opp regelverket - og jeg er litt anarkistisk anlagt. Jeg holder på Ole Brumm: Jatakk - begge deler! --Bjørn som tegner 16. nov 2009 kl. 23:46 (CET) PS: Hva gjør vi med dobbeltordet tåkesyn ? DS

Anarkister kan være praktfulle mennesker, mens Winnie, dualisten, kan være en problematisk bjørn... Om vi ikke skal rote til, bør vi holde lysutstyret til biler på korrekte betegnelser. Når det gjelder det gule lyset som er artikkelens utgangspunkt, burde det kanskje flyttes til en artikkel à la den engelske Selective yellow for å gjøre også den biten korrekt og faglig holdbar. På engelsk behandler de forøvrig alt lysutstyr til biler i én og samme artikkel. 91 17. nov 2009 kl. 00:55 (CET)

•   Behold - Bjoertvedt 21. nov 2009 kl. 09:35 (CET)

  Beholdt – flytting kan eventuelt diskuteres annensteds; sletting er ikke lenger aktuelt. — the Sidhekin (d) 21. nov 2009 kl. 12:41 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Denne har stått lenge som uencyclopedisk og burde enten fikses eller slettes. Lillingen 11. nov 2009 kl. 00:20 (CET)

• Jeg foreslår at vi heller ruller tilbake til denne versjonen (én setning + infoboks), men den er grei å ha blå pga. lenkene inn til artikkelen. --Kjetil_r 11. nov 2009 kl. 00:33 (CET)
•   Behold, men Kjetil_r sitt forslag er godt etter min mening. Bedre å begynne (nesten) fra bunn enn å forsøke å «encyklopedisere» nåværende innhold. Finn Rindahl 11. nov 2009 kl. 20:44 (CET)
• Foreslår å slette nesten alt - fremstillingen og språket er så hjelpeløst at vi må anta at også innholdet er feil. Mvh, Bjoertvedt 15. nov 2009 kl. 18:22 (CET)
•   Behold - Helt enig med Kjetil_r. Infoboks og en beskrivende setning. Det skal ikke være rom for drøftinger og vi bør ha den blå.-skoen 16. nov 2009 kl. 09:06 (CET)

  Beholdt - KEN 19. nov 2009 kl. 16:27 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
En ren sirkeldefinisjon og produktplassering for Se og Hør. Vidariv 30. okt 2009 kl. 17:30 (CET)

•   Slett – gjerne hurtig - og tilsvarende gjelder TV-guide. 91 30. okt 2009 kl. 17:37 (CET)
• Litt usikker:   Omdiriger til artikkelen Massemedier?   Omdiriger til artikkelen Mediebedriftenes Landsforening? pekerside? eller   Slett? – slik den står, holder den ikke, og jeg tviler på at det lar seg skrive noe artikkelverdig annet enn eventuelt en pekerside med denne tittelen, men jeg vurderer gjerne et eventuelt forsøk. :) — the Sidhekin (d) 30. okt 2009 kl. 17:41 (CET)
• Usikker jeg også, men jeg tror virkelig ikke den artikkelen bør bli.   Omdiriger til artikkelen Massemedier eller en av artiklene nevnt av Sid, eller   Slett. Kristoffer A Giljeskrik! 30. okt 2009 kl. 20:25 (CET)
•   Slett Er helt enig med flertallet. Denne artikkelen har et spennende oppslagsord, men slik den står nå, er den veldig tynn og reklamerer vel egentlig bare for VG og Se og Hør. -skoen 30. okt 2009 kl. 23:31 (CET)
•   Slett Er for snever og for lite informativ. Enig med Vidariv og -skoen når det gjelder reklame. Mbakkel2 31. okt 2009 kl. 11:49 (CET)
• Kommentar: Problemet med å omdirigere, er at det blir så ullent hvor man skal omdirigere. I Norge er vel en mediebedrift et medlem av Mediebedriftenes Landsforening, men der fins dem som lager innhold for, produserer eller distribuerer Massemedier også andre steder. Det eneste alternativet til sletting jeg ser her, er en pekerside. Jeg har gjort et kjapt forsøk på en slik omskriving, men jeg er fortsatt usikker på om jeg ønsker en slik side. Sletting er fortsatt et høyst aktuelt alternativ. — the Sidhekin (d) 13. nov 2009 kl. 19:40 (CET)

  Beholdt - er omskrevet til pekeside av Sid. KEN 14. nov 2009 kl. 08:43 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Virker som en sanger i et garageband som har en "hit" som kan lastes ned fra nettet. Jpfagerback 10. nov 2009 kl. 00:11 (CET)

• Kommentar: Jeg tror man kan kjøpe musikken også. Se [9], er det ikke ham da? mvh Ooo86 10. nov 2009 kl. 00:13 (CET)
•   Behold - Vokalist i band med 8 album, har vært med siden 1991, Hit-en «Bye Bye Baby Goodbye» er en norsk klassiker og har vært på Norsktoppen, Ti i skuddet, P4-favoritten (i over 50 uker) og Europatoppen. KEN 10. nov 2009 kl. 00:19 (CET)

{{Beholdt}} - Ingen grunn til å dra ut denne. Ooo86 10. nov 2009 kl. 00:25 (CET)

---

Medlem av ett band, artikkelen handler bare om bandet. Hilsen Erik d.y. 27. mai 2024 kl. 01:07 (CEST)

  NøytralHar utvidet noe. I tillegg til at Rainbow nå omtaler seg som Rainbow med Lars Kristoffersen, altså er han navngitt frontfigur, så har eller har han hatt ett annet band også (Lars Kristoffersen Band). Nominert til Gullskoen to ganger (med Rainbow). Klarte ikke å finne ut hvem som vant, da nettsidene til både Gullskoen og til "De danseglade", som – etter hva jeg kunne se var de som organiserte i hvert fall publikumsprisen – ikke lenger eksisterer. Web Archive var lite hjelpsom. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 27. mai 2024 kl. 13:15 (CEST)

  Beholdt M O Haugen (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 07:07 (CEST)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Er enkeltgårdstun inklusjonsverdige? Om noen er det hva skal da til for at vi inkluderer disse? (Se også OTRS 3958920 for de med tilgang) nsaa (disk) 4. nov 2009 kl. 18:31 (CET)

•   Flett til artikkelen klyngetun Keanu 4. nov 2009 kl. 19:26 (CET)

Hører isen knake. Keanu 5. nov 2009 kl. 17:37 (CET)

•   Behold – artikler om matrikkelgårder[10] i bruk som stedsnavn[11] har jeg tidligere «stemt» for å beholde og fått medhold. Den historikken artikkelen gjør krav på for stedet, er kanskje også nok til «behold», men der trengs referanser ... — the Sidhekin (d) 4. nov 2009 kl. 19:38 (CET)
•   Behold - gården har en lang historie som gjør en artikkel relevant. Jeg mangler dessverre Tvedestrand historielags årbok fra 1988, men artikkelen der bør kunne benyttes for å forbedre artikkelen. - 4ing 4. nov 2009 kl. 19:44 (CET)

Er det det spesielle med klyngetun på sørlandet og arkeologiske funn som gir leksikalsk interesse her? Ut fra artikkel ser det ut til at klyngetunet står fortsatt - det vil i tilfelle være svært spesielt - stemmer det? - Mr. Hill 4. nov 2009 kl. 21:24 (CET)

Jeg kan i hvertfall ikke si at jeg har observert for mange av sorten på de kanter, selv om en del ansamlinger av gårdshus her og der nesten gir klynger. Hvor man la husene er jo avhengig av den stedlige topografien: Hvor passet det å legge vei, og hvor var grunnen slik at en kunne sett hus uppå uten å ta av godjorda. Avstand til naboen var ikke alltid helt etter vår tids standard - men klyngetun? Hvis dette fortsatt er ettersporbart, med tilleggsbygg og det hele, er det en sjeldenhet! --Bjørn som tegner 4. nov 2009 kl. 22:42 (CET)

•   Behold - som sagt i lignende slettediskusjoner før, mener jeg slike gårder er relevante. Mvh 3s 4. nov 2009 kl. 23:56 (CET)
•   Behold - ut fra en helhetsvurdering, interessant historie, og virker langt på vei å være mer som en hel grend annetsteds i landet. mvh, Apple farmer 6. nov 2009 kl. 10:51 (CET)
•   Behold - Denne slik den nå fremstår er ingen slettekandidat. --Bjørn som tegner 6. nov 2009 kl. 12:34 (CET)

  Beholdt Profoss 12. nov 2009 kl. 12:57 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Ordbokstoff? Lillingen 29. okt 2009 kl. 19:01 (CET)

• Skriv om til pekerside, som på engelsk, fransk og tysk? — the Sidhekin (d) 29. okt 2009 kl. 19:09 (CET)
• Pekerside er en bra løsning om denne skal beholdes. Ellers er Wiktionary et alternativ. - Mr. Hill 1. nov 2009 kl. 23:48 (CET)
• Enig med Mr. Hill angående Wiktionary. Mbakkel2 2. nov 2009 kl. 22:00 (CEST)
•   Behold, men bare som pekerside. BjørnN 4. nov 2009 kl. 22:02 (CET)
•   Behold - Men noen må hjelpe litt her: «Politisk prioritet» = har en lei tendens til å gå i fiasko. Embedsverket får imidlertid korrekser ut fra om de har feilprioritert, og dersom de har prioritert i henhold til vedtatte retningslinjer, er resultatet med usvikelig sikkerhet at budsjettet går i rødt. Dagens vaksinekøer skal grupperes etter prioritet. Mao: ordet er etterspurt, vil jeg tro, men ikke særlig fullstendig dekket i pekersiden. Jeg er usikker på hvordan en griper an dette, prøvde, men ga meg. --Bjørn som tegner 7. nov 2009 kl. 16:53 (CET)

  Beholdt som peker. Litt rart å opprette en peker med bare røde pekere, men det blir nok noe blått her med det første (iw-listen kan også være til hjelp). - Mr. Hill 12. nov 2009 kl. 18:47 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Er denne personen notabel nok? Jpfagerback 1. nov 2009 kl. 22:06 (CET)

•   Slett- Neppe verd oppføring F.bendik 1. nov 2009 kl. 22:12 (CET)
•   Behold - Har utgitt bok som har fått medieomtale, så denne bør stå. KEN 2. nov 2009 kl. 03:58 (CET)
•   Behold - Signerer KEN. – Cocu (d) 2. nov 2009 kl. 23:07 (CET)
•   Behold, prisvinnende blogger og blant Norges mest leste av de seriøse bloggerne. Boken legger jeg ikke så stor vekt på, men den trekker forsåvidt også i retning av behold. --Kjetil_r 3. nov 2009 kl. 22:12 (CET)
  • Ser i Atekst at boken fikk stor oppmerksomhet, mye større enn jeg først trodde. I kombinasjon med Norges tredje mest leste (politiske) blogg gjør det meg temmelig sikker på behold. --Kjetil_r 3. nov 2009 kl. 23:27 (CET)
•   Behold Jeg er ikke sikker men sikker kan man jo aldri være. Går for behold, hvor boka er avgjørende. Bjoertvedt 5. nov 2009 kl. 21:45 (CET)
•   Behold med bok som avgjørende. Laaknor 6. nov 2009 kl. 10:05 (CET)

  Beholdt – greie argumenter og klar stemning for å beholde denne artikkelen. — the Sidhekin (d) 9. nov 2009 kl. 08:22 (CET)

Disse bloggprisene som det henvises til virker noe suspekte. Det virker som det er priser opprettet at enkeltbrukere og som deles ut til omgangskretsen. Hvilket inntrykk har dere?.Ezzex 3. nov 2009 kl. 22:47 (CET)

Et relativt nytt området, ja, uten bransjepriser som er tunge eller etablerte hittil. Noen hundre stemmer ser ut til å være det som ligger bak. Hun har ikke vunnet noen pris i Dagbladet, men er omtalt som årets utfordrer i en redaksjonell artikkel. Synes vi skal beholde omtalen av Jackson, men den bør gjøres mer presis. Når det gjelder boken, er hun f.eks en av to forfattere, ikke utgiver. 91 4. nov 2009 kl. 09:37 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Er dette notabelt? Jpfagerback 25. okt 2009 kl. 20:46 (CET)

•   Slett - Ikke notabelt. – Cocu (d) 25. okt 2009 kl. 23:31 (CET)
•   Slett - enig. PaulVIF 26. okt 2009 kl. 07:45 (CET) Endrer stemme til   Vent, under forutsetning av at den blir utvidet som foreslått (som er et godt forslag). PaulVIF 26. okt 2009 kl. 10:52 (CET)
•   Vent Den artikkelen kan jo bli interresant om man legger til en del oppskrifter på gamle leker, som gjemsel, bro bro brille etc. Slik at disse blir bevart for ettertiden. Ungdommen nå til dags kjenner jo dessverre nesten bare til dataspill. Fyrsten 26. okt 2009 kl. 08:07 (CET)
•   Vent Enig med Fyrsten. Oppskrifter på gamle inneleker ville være interessant. Mbakkel2 26. okt 2009 kl. 9:37 (CET)
• ss. Jeg ser ikke hvor dette skal føre oss. Blir det en liste - hvem skal definere hva som er en innelek? Bro bro brille har vi dekket, og det er ikke en eksklusiv innelek? Gjemsel har vi ikke (noen som tar den?), men det er definitivt ikke kun en innelek. Ta en titt på Kategori:Leker og se om delingen inne-/uteleker er det vi trenger. - Mr. Hill 26. okt 2009 kl. 12:59 (CET)
•   Behold Jeg har nå lagt til en del tekst i et forsøk på å redde siden, hvor jeg ramser opp forskjellige inneaktiviteter som jeg kom på i farten. Slik jeg ser det, kan denne siden være nyttig for barn nå til dags, som sikkert av og til lurer på hva vi drev med før i tiden, da vi hverken hadde playstation eller PC'er. Den opprinnelige (litt stotrende) teksten i artikkelen har jeg flyttet nederst, da jeg ikke har hjerte til å slette noe som andre har skrevet. Om dette faller i smak, så kan vi alltids opprette en tilsvarende "uteleker" hvor vi redegjør for hvordan man bygger trehytter, leker "sparke boksen", cowboy og indianer og andre ting, slik at vi får balanse. Fyrsten 27. okt 2009 kl. 23:12 (CET)

Etterhvert som arbeidet med utbedring skrider fram, ser jeg at der med fordel kan legges inn litt systematikk, slik at jente-, gutte- og fellesleker blir litt klarere delt. Gutter kunne ha tinnsoldater og jentene dokkehus m m, Denne ser jeg håp for slik den etterhvert tegner til, selv om den vel helst kommer til å ligne på en liste. Selv slik den nå er, kan jeg ikke se den som klar slettekandidat. --Bjørn som tegner 28. okt 2009 kl. 10:27 (CET)

•   Behold -Vent med denne . Bjørn som tegner har reddet slettekandidater tidligere  -F.bendik 28. okt 2009 kl. 10:41 (CET)
•   Behold - Jeg ser ingenting galt med å ha en artikkel på dette. Over ett minimum av innhold vil jeg også si denne har, selv om utvidelser alltid er bra.
  Et spørsmål som er såpass relevant for en slettediskusjon at jeg sniker det frem her: Vil en:Indoor games and sports kunne gå som en iw-lenke til denne artikkelen? Eller kan den være av nytte for de som vil utvide vår artikkel? Ooo86 28. okt 2009 kl. 11:53 (CET)

  Med basketball på listen tror jeg den artikkelen tar for seg et noe videre felt enn hva som er «propert» for en iw-lenke – jeg ville ellers ha foreslått en:Parlour game – men det kommer helt an på i hvilken retning redningskorpset tar artikkelen. — the Sidhekin (d) 28. okt 2009 kl. 18:42 (CET)

•   Behold - viktig kulturhistorie fra tiden da TV var ikke-eksisterende og barn hadde andre beskjeftigelser enn spillkonsoller og andre og mer jordnære fremtidsdrømmer enn fotballspiller, realitydeltager, kjendis eller glamourmodell. En viktig artikkel som sikkert kommer på plass med stort omfang og interessant stoff. 91 28. okt 2009 kl. 22:46 (CET)
•   Behold - Jon Salte (d) 30. okt 2009 kl. 14:18 (CET)

Innspill: Artikkelen er under positiv utvikling så jeg stryker min slettestemme, men den har ikke den leksikalske tonen jeg skulle ønske. Er eksemplene og påstander basert på forfatters synspunkter / erfaring eller tar den utgangspunkt i ekstern kilde / litteratur? Historisk/gamle dager bør etter min mening tidfestes (1800-tallet? Før andre verdenskrig? 1960-tallet?). - Mr. Hill 30. okt 2009 kl. 16:01 (CET)

For å spille litt på dette - jeg synes vi i tillegg trenger kategorisering av forskjellige inneleker, med dertil overskrifter eller avsnitt. Keanu 30. okt 2009 kl. 20:18 (CET)

Utspill Enig med de to siste talerne i at der fortsatt er et stykke igjen til en god artikkel. Jeg er begrenset av at jeg bare i min barndom arvet to innbundne årganger av «Allers» fra midten av 1920- årene, og de er siden gått tapt etter å ha vert feillagret i noen tiår. Barneleker er lite forsket på, bortsett fra at ildsjeler som Gerd Wicklund Hansen i Bergen som eier en formidabel samling av leker og beskrivelser av uteleker fra Bergen (mest jenteleker, tror jeg nok.) Historikken blir dermed detektivarbeide. (De engelske parlor gamene gir lite aha-gjenkjenning - for victorianske?.) Kanskje Childs play er et bedre søkebegrep?

Vi litt oppe i årene har det lille ved oss at vi var der, slik at vi «vet» og kan bekrefte hverandre - men en må til mimresidene i skrifter som «Julehilsen fra Flekkefjord» for å finne skriftlig materiale fra andre jevnaldrende eller enda eldre som kanskje har skrevet noe. Google er et mirakkels til å lete opp ting, men dog med begrensninger. Noen må ha lagt det ut på nett. Utfordringen blir å finne gode referanser - spesielt til historikk.

Men jeg vil synes det er ille, dersom vi blir så referansesugne at vi fjerner fenomener som vitterlig har eksistert, bare fordi ingen fant referanse til det. Bedre å la det stå med et referansekrav, (bruk diskusjonssiden til spesifikasjoner) --Bjørn som tegner 30. okt 2009 kl. 22:40 (CET)

  Beholdt - KEN 2. nov 2009 kl. 04:04 (CET)