Texas

Texas
Basisdata
Hovedstad		Austin
Største by		Houston
Areal - Totalt - Land - Vann		695 621,13 km² 678 051,43 km² 17 569,7 km²
Befolkning - Tetthet		25 145 561 (2010) 36,15 innb./km²
Innlemmet		nr: 28 år: 1845
Forkortelse		TX
Tidssone		UTC -5/-6/-7
Politikk
Guvernør		Greg Abbott
Beliggenhet
Texas (rødt) i USA
Texas på Commons

Texas er en delstat i de sentralsørlige delene av USA. Texas er den nest største delstaten i både areal (etter Alaska) og folketall (etter California), med et totalt folketall på 28 millioner mennesker fordelt på 696 200 km². Houston er den største byen og den fjerde største byen i USA. Andre store og viktige byer er San Antonio, El Paso, Dallas, Fort Worth og delstatshovedstaden Austin.

Texas har en rekke ulike landskap og er en del av både Deep South og den ørkenaktige sørvestlige delen av USA. På en reise fra øst til vest får man se store nåleskoger og en rekke eikeskoger, store sletter og prærier og det store ørkenområdet rundt Big Bend. Uttrykket «alt er større i Texas» refererer til den enorme størrelsen delstaten har. Texas er større enn Tyskland, England, Irland, Nederland og Belgia til sammen. Delstaten har lenge vært midtpunkt for USAs tamfeindustri. Dette har som tiden har gått, utviklet seg til det cowboyinntrykket mange har av delstaten. Både historisk og kulturelt har Texas alltid blitt regnet som hovedlandet i Sørstatene og det sørlige USA.

Det kjente uttrykket «six flags over Texas» kommer ifra alle flaggene Texas har brukt opp igjennom tiden. Spania var det første landet som hevdet suverenitet over delstaten. Senere har både Frankrike, Mexico og USA gjort det samme. I 1836 frigjorde Texas seg fra Mexico, og Texas ble en selvstendig stat. Republikken Texas varte i ni år til Texas ble annektert i USA og ble USAs 28. delstat 29. desember 1845. Texas var også en del av Amerikas konfødererte stater under den amerikanske borgerkrigen.

Ved funnet av olje på begynnelsen av 1900-tallet fikk delstaten en kolossal økonomisk oppgang. Etter dette har Texas vært blant USAs rikeste stater^{[trenger referanse]}. I løpet av det første tiåret av det tjueførste århundret gikk Texas forbi New York og ble den nest største økonomien i USA.^[1] Spesielt har veksten innen høyteknologi, høyere utdannelse og biomedisinsk forskning vært sterk de siste tiårene.

Indianerstammer som en gang bodde innenfor grensene til dagens Texas inkluderer apasje, atakapan, bidai, caddo, comanche, cherokee, kiowa, tonkawa, wichita og karankawa. I dag er det tre føderalt anerkjente indianerstammer med tilhørighet i Texas: Alabama-Coushatta Tribe of Texas, Kickapoo Traditional Tribe of Texas og Ysleta Del Sur Pueblo of Texas.

I 1543 oppdaget Luis de Moscoso olje i det området som siden 1845 er kjent som Texas. Da de første spanske oppdagerne ankom var området bare tynt befolket av ulike indianerstammer. I årene 1720–22 ble det okkupert av marki de Aguayo på grunn av Spanias frykt for at Frankrike skulle legge beslag på territoriet.

I 1803 gjorde USA krav på området i forbindelse med Louisiana-kjøpet, men området forble spansk. I 1820-årene begynte området å bli befolket av amerikanske farmere som bosatte seg der, og i 1833 gjorde teksanerne opprør og erklærte seg uavhengige. I mars 1836 stormet meksikanske styrker under ledelse av Antonio López de Santa Anna fortet Alamo, og nesten 200 amerikanere mistet livet. Blant de drepte var oberst Jim Bowie og kongressmannen Davy Crockett. I april samme år beseiret Sam Houston meksikanerne i slaget ved San Jacinto, og Antonio López de Santa Anna ble tatt som krigsfange. Dette førte til at en egen uavhengig stat, Republikken Texas, ble opprettet, og den kom til å bestå i nesten ti år. Den 12. oktober 1838 trakk Republikken Texas sin søknad om å bli en del av USA. 12. april 1844 ble Texas et amerikansk territorium, og 23. juni 1845 godkjente Texas USAs annektering hvilket førte til et spent forhold til Mexico. I desember 1845 ble Texas USAs 28. delstat som slavestat og avsto derfor områdene nord for 36°30' breddegrad som var nordgrensen for slavehold i unionen. USA og Mexico undertegnet Guadalupe Hidalgo-traktaten i 1848 som innebar at Mexico måtte avstå alt land nord for Rio Grande. Mexico fikk 18 millioner dollar og erkjente Texas som en del av USA. I januar 1861 trådte Texas ut av Unionen og gikk inn i Amerikas konfødererte stater, og i 1870 ble de gjenopptatt i Unionen.

I 1870- og 1880-årene ble indianerstammene drevet ut med makt, og utbyggingen av jernbanen banet vei for nybyggerne. Kvegdriften fikk et oppsving og skapte myten om Texas som den virkelige «Vill vest»-staten. I begynnelsen av 1900-tallet fikk oljen stor betydning, og Houston og Dallas ble på den tiden regnet som to av de mest velstående byene i verden.^[hvem?]

President John F. Kennedy ble skutt og drept i Dallas 22. november 1963.

USAs tidligere president George W. Bush var guvernør i Texas i årene 1995–2000.

Texas er USAs nest største delstat både i areal (etter Alaska) og i folketall (etter California). Texas er også hjem til en rekke av Nord-Amerika- og USAs største byer. Dette inkluderer byer som Houston, Dallas, San Antonio, Fort Worth og El Paso. Austin er delstatshovedstad, fylkeshovedstad i Travis County og den 4. største byen i staten. Texas er større enn Tyskland, England, Irland, Nederland og Belgia til sammen. Staten er lokalisert i de sørlige delene av Great Plains, som ender ved Østlige Sierra Madre i det nordlige Mexico. Det er i den sentralsørlige delen av USA.

Delstatens store størrelse og unike historie har gjort Texas til en av de viktigste delstatene i USA. Staten kan sies og ligge i både sørlige- og sørvestlige deler av USA. Delstatens enorme areal, økonomi og kultur er lett gjenkjennelig. Østlige, sentrale og nordlige deler av delstaten har større likheter med det sørlige USA enn det sørvestlige USA. Vest-Texas og Sør-Texas derimot har betydelig større likheter og kan lettere assosieres med det sørlige USA.

Texas har en stor variasjon i de geografiske forholdene, som følge av den kolossale størrelsen. Her finnes både store fjellkjeder og fruktbare sletter. Klimaet varierer mellom årstidene. De fleste steder er det kjølige vintere og brennende varme somre. En rekke orkaner og tornadoer rammer Texas regelmessig.

Rio Grande, Red River og Sabine River utgjør naturlige statsgrenser til Oklahoma i nord, Louisiana og Arkansas i øst og de meksikanske delstatene Chihuahua, Nuevo León og Tamaulipas i sør. Texas Panhandle (den kvadrat-formede toppen av Nord-Texas) har en østlig grense med Oklahoma på 100° V, en nordlig grense med Oklahoma på 36°30 N og en vestlig grense med delstaten New Mexico på 103° V. Storbyen El Paso ligger på det vestligste punktet i delstaten, på 32° N inntil Rio Grande.

Texas utgjør til sammen 7 prosent av USAs totale land- og vannarealer. Delstaten er den nest største i USA, etter Alaska, og er den sørligst liggende delstaten. Delstatshovedstaden, Austin, er den sørligste delstatshovedstaden av de 48 fastlandsstatene i USA. Kun overgått av Honolulu, San Juan og Hagåtña i hele unionen.

Av innbyggerne deles staten normalt inn i fem regioner – Nord-Texas, Øst-Texas, Sentral-Texas, Sør-Texas og Vest-Texas. Enkelte ganger kalles også Panhandle for en egen region. Men ifølge den offisielle oppdelingen deles staten inn i følgende fire regioner – Gulf Coastal Plains, Interior Lowlands, Great Plains og Basin and Range Province. Bakgrunnen til den ulike oppdelingen, er forskjellen mellom politisk geografi og den fysiske geografien.

Texas har et totalt areal på 696,241 km². Den lengste rette statsgrensen er fra det nordvestlige hjørnet av Panhandle til Rio Grande sør for Brownsville. Texas er så stor at den vestlige byen El Paso, er nærmere San Diego, California enn Beaumont i den østlige delen av staten. Beaumont på den andre siden, er nærmere Jacksonville, Florida, enn den er El Paso. Texarkana, som ligger i det nordøstlige hjørnet av delstaten, har samme avstand til Chicago, Illinois som til El Paso. Dalhart, i det nordvestlige hjørnet av Texas, er nærmere delstatshovedstedene i Kansas, Colorado, New Mexico, Oklahoma og Wyoming enn sin egen delstatshovedstad.

Delstatens geografiske midtpunkt er 24 km nordøst for Brady i McCulloch County i Sentral-Texas. Guadalupe Peak, på 2 667 m over havet, er det høyeste punktet i Texas. Det laveste punktet, er der Texas møter Mexicogulfen. Texas har fem statsskogsområder og 120 delstatsparker på til sammen over 2 450 km². Det er 3 700 elver og 15 store elvesystemer på et areal større enn 307 385 km².

Texas har 254 fylker, 10 klimasoner, 14 jordregioner og 11 økologiske regioner. Delstaten deles inn etter geologi, topografi, politiske bestemmelser, dyre- og planteliv og regnavfall.

Texas har 254 fylker, mer enn noen annen amerikansk delstat. Staten var historisk inndelt i bykommuner under lokale myndigheter, som igjen var styrt av spanske og meksikanske myndigheter. Da Texas ble et selvstendig land i 1836, var staten delt inn i 23 fylker. Disse ble senere, som følge av uenigheter og krav om lokalmyndigheter, delt inn i flere og mindre fylker. Det yngste av fylkene, er Kenedy County som ble opprettet i 1921.

Hvert fylke er styrt av en kommisjonær rett bestående av fire valgte kommisjonærer og en fylkesdommer valgt av landets stemmer. I de mindre fylkene har fylkesdommeren oppgaven med å utføre juridisk arbeid, mens i de større fylkene har dommeren kun ansvar for og styre retten. Sheriffer og skatteinnkrevere er valgt ved stemmevalg. Alle fylkesvalgene er partiavhengige. I Texas har, i motsetning til mesteparten av de andre delstatene, byene større myndighet enn fylkene.

Utdypende artikkel: Texas' byer

Listen under viser de 20 største byene i Texas etter innbyggertall.

Rangering	Innbyggere	Navn
1	2 145 146	Houston
2	1 359 758	San Antonio
3	1 223 229	Dallas
4	820 611	Austin
5	758 738	Fort Worth
6	665 568	El Paso
7	373 698	Arlington
8	307 953	Corpus Christi
9	269 776	Plano
10	241 935	Laredo
11	233 740	Lubbock
12	231 517	Garland
13	220 702	Irving
14	193 675	Amarillo
15	179 100	Grand Prairie
16	178 430	Brownsville
17	152 281	Pasadena
18	142 674	Mesquite
19	136 067	McKinney
20	133 742	McAllen

Det store arealet og plasseringen av det gjør at Texas havner innen flere klimasoner som gir staten veldig variable værforhold. Texas Panhandle har kaldere vintere enn Nord-Texas, mens Gulfkysten har milde vintere. Texas har store nedbørsvariasjoner. El Paso, på det vestligste punktet i delstaten, har så lite som 200 mm årlig regnfall. Houston, i den sørøstlige delen av Texas, har mer enn 1 400 mm nedbør årlig. Dallas i Nord-Texas har en årlig nedbørsmengde på 940 mm.

Snø finnes hver vinter i Panhandle og i det store fjellandskapet i Vest-Texas. Nord-Texas og Øst-Texas har snø ca. hvert annethvert år, mens San Antonio og kystområdene ikke har snø ved normale værforhold.

Sommertemperaturene varierer for det meste mellom 26 ℃ i fjellandskapet i vest og på Galveston Island ved kysten i sørøst, til temperaturer rundt 40 ℃ i Rio Grande Valley i Sør-Texas. Gjennomsnittstemperaturen for hele Texas ligger på 32 ℃. Natt-temperaturene om sommeren er noe kaldere og varierer fra 14 ℃ i Vest-Texas til 27 ℃ i Galveston i Øst-Texas.

Tordenvær rammer Texas ofte, spesielt i de østlige og nordlige delene av staten. Nesten hele Nord-Texas er en del av Tornado Alley, som er et område med mye tornadoer i USA. Texas har flest tornadoer i hele unionen inkludert biland som Guam og Puerto Rico. Det gjennomsnittlige antallet tornadoer pr. år er 139. Tornadoene rammer som regel hardest i Panhandle og Nord-Texas og kommer som regel i april, mai eller juni måned.

De mest ødeleggende tropiske syklonene som har rammet USA opp igjennom tiden, har rammet Texas. Over 400 mennesker i Indianola ble drept av en syklon i 1875, fulgt av en i 1886 som utslettet byen fullstendig. Under Galveston-orkanen 1900 omkom muligens over 12 000 mennesker bosatt i Galveston-området. Dette er den dødeligste naturkatastrofen som har rammet USA noen gang. Andre store orkaner har vært Orkanen Audrey i 1957, Orkanen Carla i 1961, Orkanen Beulah i 1967, Orkanen Alica i 1983, Orkanen Rita i 2005, Orkanen Ike i 2008 og Orkanen Harvey i 2017

Texas sender ut mer drivhusgass enn noen annen amerikansk delstat. Staten slipper ut mer enn 680 milliarder kilo av karbondioksid årlig. Som en selvstendig stat, ville Texas havnet på 7.-plass i verden over utslippere av CO₂. Grunner til de store utslippene er store fabrikker og produksjonsindustri.

Texas er en av de sørligste av de amerikanske delstatene, og utgjør den nederste delen av Great Plains. De eldste steinene i Texas kan dateres til mesoproterozoikum og er ca. 1,600 millioner år gamle. Disse steinene kan for eksempel bli funnet i Llano, Van Horn og i Franklin Mountains ved El Paso i Vest-Texas. Mellom 14 og 19 km av sedimenter er i dag under Texas, og stor produksjon av olje finner sted ved disse områdene. Oligocenske vulkanske steiner er stort sett funnet rundt Big Bend i Vest-Texas. Ettersom delstaten befinner seg langt fra aktive platetektonikkgrenser, finnes det ingen vulkaner og få jordskjelv i staten.

Som en delstat i det sørlige USA, står Det republikanske parti sterkt i staten. Derimot før den amerikanske borgerkrigen dominerte Det demokratiske parti delstatspolitikken. Da president Lyndon Johnson (D) (som for øvrig var fra Texas) undertegnet Civil Rights Act i 1964, sa presidenten: «vi har mistet Sørstatene for denne generasjonen». Staten er sterkt preget av en konservativ skattepolitikk og et konservativt kristent verdisyn.

Siden 1980 har flesteparten av innbyggerne støttet Det republikanske parti ved samtlige valg. I både 2000 og ved gjenvalget i 2004, vant George W. Bush (R) overlegent i delstaten. Dette som følge av en stor popularitet på hjemmebane etter at han var guvernør i delstaten. John McCain (R) vant også presidentvalget i 2008. I samtlige valg stemmer området rundt Austin demokratisk. Storbyene Houston og Dallas er delt 50/50, mens andre mindre byer over hele Texas stemmer republikansk i flertall.

I 2019 var en overlegen majoritet av delstatens politikere republikanere. Begge senatorene og 23 av 36 kongressrepresentanter, samtlige delstatsverv og klare flertall i begge delstatskamre var republikanere. De demokratiske velgerne i delstaten består for det meste av minoriteter i storbyene, i tillegg til folk flest rundt hovedstadsområdet.

Texas' høye innbyggertall, overflod av naturressurser og store variasjon i både geografi og innbyggere, har gitt Texas en stor og variert økonomi. Siden olje ble funnet, har staten ofte blitt kallet «parafinindustriens stat». Statens kolossale vekst i økonomi har gitt Texas en sterk urbanisering. I 2005 var byene hjem til to tredjedeler av innbyggerne i Texas.

Delstaten er kjent for å være en stat med lave skatter og et lite offentlig tjenestetilbud. Ifølge Tax Foundation har Texas blant de laveste skattene i USA, og havner på en 7. laveste plass blant delstatene i USA. Site Selection Magazine kåret Texas i 2004 som USAs mest business-vennlige delstat.

Texas er den nest rikeste delstaten i USA, med en GSP på 1,09 billioner amerikanske dollar. Som en selvstendig stat, ville Texas kommet på en 7.-plass i verden rangert etter GDP.^{[trenger referanse]} Texas er også USAs største eksportør, og sender årlig varer for over 100 milliarder amerikanske dollar til land utenfor USA.^{[trenger referanse]} Texas har den nest største arbeidskraften i USA, med over 11 millioner mennesker i arbeid. De lave skattene og en positiv holdning til private selskaper, har ført til en enorm positiv utvikling i både folketallet og økonomien.^{[trenger referanse]} Økonomisk utvikling for fremtiden har siden 2003 vært en av guvernørens hovedsatsing.^{[trenger referanse]}

Mye av de økonomiske forholdene er regionbasert. For eksempel er tømmerindustri den viktigste økonomien i Øst-Texas, mens den ikke en gang er aktiv andre deler av delstaten. Biomedisinsk forskning, skipsfart og flygning står for mesteparten av økonomien i Houston. Økonomien i Dallas derimot er dominert av forsvarsproduksjon og utvikling av informasjonsteknologi. Vest-Texas og Panhandle har petroleumsindustri og gårdsbruk som sin viktigste inntektskilde.

Den enorme økonomiske veksten i Texas er et resultat av ledig arbeidskraft, billig hus, lave skatter, store utdannelsestilbud, tiltrekkende vær- og klimaforhold, og en økonomisk politikk basert på få reguleringer fra myndighetenes side. Olje- og gassfunnene er også en viktig bakgrunn for den økonomiske veksten.

Texas har flere gårdsbruk enn noen annen delstat i USA, og har den høyeste husdyrbestanden i Amerika. Kveg er statens viktigste jordbruksvare og Texas produserer flere sau- og geiteprodukter enn noen annen amerikansk stat. Texas leder også nasjonalt i bomulls- og brødkornsproduksjon. Fiskeindustri og mineralressurser er etter hvert også blitt en stor inntektskilde. Texas leder også på nasjonalt nivå i produsering av sement, slipt stein, kalk, salt, sand og singel.

Siden oljefunnet ved Spindletop i Beaumont i fylket Jefferson County, har energi vært viktig for alle SPØK-forholdene (sosialt, økonomisk, politisk og kulturelt). I tillegg har disse arbeidssektorene vært dominerende siden funnet. Ifølge Energy Information Administration, bruker Texas mer energi enn noen annen delstat i USA. Til tross for elektrisitetskrisen i California 2000-2001, har Texas enda en deregulert elektrisitet.

Railroad Commission of Texas har ansvaret for olje- og gassindustrien, gassutnyttingen, trygging av oljerør, petroleumsindustrien og kull- og urangruvedriften. Texas har lenge vært kjente for sitt enorme petroleumsdepositum på over 790 000 000 m³. Petroleumsdepositumet utgjør til sammen en fjerdedel av USAs totale reservat. Baytown Refinery i Houston har det største raffineri i hele Nord-Amerika. Texas produserer også en fjerdedel av USAs naturgassforbruk, mer enn noen annen stat. Mange av de største petroleumsselskapene i USA, har hovedkvarter i Texas. Det inkluderer selskaper som ConocoPhillips, Exxon Mobil, Halliburton, Valero og Marathon Oil.

Texas leder også i USAs utvikling av fornybare ressurser, og produserer mest vindkraft i Amerika. Verdens største vindmølleparker ligger i Taylor- og Nolan County i Texas. Det enorme landbruket og tømmerhogsten gir Texas et enormt biomassepotensial. Staten har også det største potensial for solenergi i Nord-Amerika.

En rekke høyteknologiske selskaper og industrier finner sted i Texas. Mange av verdens største teknologiselskaper holder til i staten, deriblant Dell, Texas Instruments, Perot Systems, At&T og Electronic Data Systems (EDS).

Delstaten er også et viktig romfartsområde i USA, og er blant annet hjem til NASAs Lyndon B. Johnson Space Center, som ligger i det sørøstlige Houston. I Fort Worth ligger blant annet Lockheed Martin’s Aeronautics division og Bell Helicopter Textron. Lockheed i Fort Worth har blant annet utviklet suksessrike F-16 Fighting Falcon og oppfølgeren F-35 Lightning II.

Sterke økonomiske sektorer i de nyere dager er hovedsakelig basert på forretningsvirksomhet. Grossist og bank- og forsikringsvirksomhet har etter hvert spilt viktige økonomiske roller i staten. Dallas-Fort Worth området var hjemstedet til USAs andre kjøpesenter, Highland Park Village. I dag har området flere kjøpesenter enn noe annet sted i Amerika.

Mexico er statens viktigste handelspartner, og importerer mer enn en tredjedel av delstatens totale eksport.

Økonomiske nøkkeltall	verdi	% av BNP	År. kilde
BNP	1.100,0 mrd US$		2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet	4,9%		2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige	16,3%		2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb	34.257 US$		2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Befolkningsutviklingen i Texas 1850–2023
År			Folkemengde	%±
1850			212 592	- %
1860			604 215	184,2%
1870			818 579	35,5%
1880			1 591 749	94,5%
1890			2 235 527	40,4%
1900			3 048 710	36,4%
1910			3 896 542	27,8%
1920			4 663 228	19,7%
1930			5 824 715	24,9%
1940			6 414 824	10,1%
1950			7 711 194	20,2%
1960			9 579 677	24,2%
1970			11 196 730	16,9%
1980			14 229 191	27,1%
1990			16 986 510	19,4%
2000			20 851 820	22,8%
2010			25 145 561	20,6%
2020			29 145 505	15,9%
2023			30 503 301	4,7%
Kilder: 1910–2020[2]

Befolkningssenteret i Texas er lokalisert i byen Holland i fylket Bell County.

I 2005 nådde innbyggertallet 22,8 millioner. Dette var en økning på 388 419 (eller 1,7 %) siden året før, og en vekst på over 2 millioner (9,6 %) siden år 2000. I samtlige befolkningskategorier – naturlig (antall fødsler minus antall dødsfall), nettoinnvandring og nettoimmigrasjon – har Texas sett en økning. Denne naturlige økningen var på 1 155 182 mennesker (1.948.398 fødsler minus 793 216 dødsfall). Immigrasjon fra områder utenfor USA resulterte i en økning på 663 161 mennesker, og immigrasjon fra områder innenfor USA i 218 722 mennesker. På 1990-tallet ble Texas ble den nest mest befolkningsrike delstaten i USA.

I 2004 utgjorde mennesker som er født i utlandet, over 3,5 millioner mennesker. Noe som utgjorde 15,6 % av statens totale befolkning. Det er også antatt at over 1,2 millioner ulovlig immigranter er bosatt i staten, hovedsakelig fra Mexico. Ulovlig innvandrere utgjør mer enn 1/3 av den utenlandsfødte befolkning og står for 5,4 % av statens totale befolkning. 7,8 % av innbyggerne er under 5 år gamle, 28,2 % er under 18 år og 9,9 % er over 64 år. Kvinner utgjør 50,4 % av befolkningen.

Tall fra år 2000, viste at 68,76 % hadde engelsk som morsmål. 27,00 % hadde spansk som morsmål. Andre språk som snakkes etter vietnamesisk (0,63 %), kinesisk (0,48 %), tysk (0,42 %) og fransk (0,32 %). Tysk inkluderer texastysk og fransk inkluderer cajunfransk-talende minoriteter.

I 2006 så den etniske befolkningsoppdelingen slik ut: 71,5 % hvite amerikanere, 11,6 % afroamerikanere, 3,3 amerikanske asiater, 0,6 % amerikanske indianere og 13 % andre. Andre utgjør hovedsakelig mestiser fra Latin-Amerika. 25,3 % av befolkningen stammer fra Mexico, 10,9 % fra Tyskland, 10,5 % fra Afrika, 7,2 % fra England og 7,2 % fra Skottland eller Irland.

Det meste av Øst-Texas, Sentral-Texas og Nord-Texas er bebodd av hvite protestanter, som hovedsakelig stammer ifra Storbritannia. Store deler av både Sentral-Texas og de sørøstlig-sentrale områdene av delstaten er bebodd av hvite som stammer ifra Tyskland. Afroamerikanerne har historisk bodd flest i Øst-Texas. Dette var historisk hovedområdet for bomullsproduksjon og slavearbeid.

Andre store befolkningsgrupper i Texas, består av mange ulike grupper blandet. Nord-Texas ble bebodd av tyskere, hovedsakelig i områdene rundt Fredericksburg og New Braunfels. Etter Den europeiske revolusjonen i 1848, kom tusenvis av immigranter fra Europa. Disse var hovedsakelig fra Nederland, Tyskland og Sveits, i tillegg til mindre grupper fra Østerrike, Polen, Russland, Skandinavia, Tsjekkia, Slovakia og Italia. En kolossal innvandring fra Frankrike og de fransk-talende områdene i Canada, varte inntil starten på første verdenskrig. Innflytelsen fra de europeiske innvandrerne, har enda en stor påvirking på samfunnet i Texas. Hovedsakelig i forhold til musikksjangre, stedsnavn, kunst og mat. I fylket Lavaca County er befolkningen dominert av innvandrere fra Tsjekkia, mens Nederland er dominert av nederlendere.

Mer enn en tredjedel av innbyggerne er fra land i Latin-Amerika. Mesteparten av dem er innflyttere fra Mexico, Sentral- og Sør-Amerika, mens mesteparten har forfedre som flyttet til område før Texas fikk sin selvstendighet i 1836. Latinamerikanere utgjør den største delen av befolkningen i fylker som Duval County og Bexar County. San Antonio i Bexar County, har over 1 million bosatte latinamerikanere. Den latinamerikanske befolkningsveksten er også den sterkeste befolkningsveksten i delstaten. Dette skjer for det meste igjennom immigrasjon fra Mexico i sør, og inkluderer den etter hvert store ulovlige innvandringen som finner sted ved Texas-Mexico grensen. Texas har den nest største andelen latinamerikanere i USA, kun overgått av California. Latinamerikanere dominerer folketallet i sør, de sørlige sentrale delene og ikke minst i Vest-Texas. Det finnes også store antall meksikanere i storbyer som Dallas, Houston og Austin. Den enorme innvandringen, er grunnen til at den gjennomsnittlige alderen i Texas er noe lavere enn i resten av USA.

Afroamerikanere utgjorde en gang 1/3 av innbyggertallet i Texas. Disse var bosatt hovedsakelig i de østlige delene og kom i løpet av det 19. århundre. Afroamerikanere utgjør 20 % av befolkningen i Fort Worth og ca. 10 % av befolkningen i San Antonio. Afroamerikanere utgjør til sammen 11,5 % av dagens befolkning i Texas.

I de senere årene har også den asiatiske befolkningen økt kraftig. Dette har spesielt skjedd i områdene rundt Houston, hvor de har utviklet sin egen Chinatown. Også en rekke bydeler i vestlige og nordlige Dallas har en stor andel asiater. Av asiatene i Texas stammer de fleste ifra Vietnam, Pakistan, Kina, Filippinene, Korea og Japan. Områdene rundt Gulfkysten har det største antallet asiater i staten. Bakgrunnen til det, er fiskeindustrien som har trukket til seg titusener fra land som Vietnam, Filippinene og Kina på 1970- og 1980-tallet.

Bosatte indianere i Texas i dag består av blant annet alabama, apache, atakapan, bidai, caddo, cherokee, chickasaw, choctaw, comanche, coushatta, hueco, karankawa, kiowa, lipan, muscogee, natchez, quapaw, seminole, tonkawa, wichita og en rekke andre. Indianerne utgjør omtrent 0,5 % av statens totale innbyggertall.

Texas er en del av det sterke konservative evangelistisk-protestantiske Bibelbeltet i USA. Texas har også den største prosentandelen kristne i USA. Dallas og Fort Worth er hjem til tre evangeliske seminarer og flere av Amerika og verdens største megakirker. Dette inkluderer blant annet pastor T.D. Jakes sitt Potter’s House og pastor Jack Grahams sin Prestonwood Baptist. Houston er hjem til USA- og verdens største kirke, Lakewood Church som styres av pastor Joel Osteen. Lubbock County i det nordvestlige Texas, har USAs fleste kirker i forhold til innbyggertallet.

De kirkene med flest medlemmer i år 2000 var Catholic Church med 4 368 969 medlemmer, Southern Baptist Convention med 3 519 459 medlemmer og United Methodist Church med 1 022 342 medlemmer. Evangelisk kristendom har en sterk påvirkning på både de sosiale, kulturelle og politiske forholdene i staten. Delstatshovedstaden Austin med området rundt, regnes av mange som betydelig mer sekulært enn resten av Texas.

I tillegg til de store antall kristne, finnes det også en rekke andre trossamfunn i Texas. Blant annet har staten en rekke jøder med en unik Texas-historie. Over 120 000 jøder er bosatt i Dallas og Houston. Til sammen finnes det også over 400 000 muslimer i staten, som hovedsakelig har innvandret i nyere tid. Texas har den laveste andelen ateister i USA.

I år 2000 var religionsoppdelingen i Texas slik:

• Evangelisk kristne protestanter – 24,4 %
• Andre kristne protestanter – 8,1 %
• Ortodokse kristne – 0,1 %
• Romersk katolske kristne – 21,0 %
• Hinduer, sikher, buddhister og muslimer – 2,0 %
• Andre – 11,5 %

Kulturen i Texas har lenge vært en blanding mellom Dixie- og meksikansk kultur. Et bokstavelig resultat av denne blandingen er Texmex-mat, som etter hvert har blitt et kjennetegn for delstaten. Moderne nordamerikansk popkultur har et betydelig større preg i storbyene enn i de mindre byene rundt om. Kulturen ellers er mye preget av den store andelen meksikanere og andre latinamerikanere som påvirker deres kultur med sørstatskulturen.

Ellers har Texas, spesielt områdene langs Gulfkysten, blitt betydelig internasjonale i kulturen. Dette er for det meste et resultat av mange utenlandske arbeidere i den etter hvert store oljeindustrien. Kulturen har også blitt påvirket i stor grad fra Midtvesten som følge av en omfattende hjerneflukt til Texas. Titusener har flyttet fra Kansas, Oklahoma, Missouri, Nebraska og Nord- og Sør Dakota, som følge av oljeindustrien, utdannelsesmuligheter og ledig arbeidsplasser.

Delstatshovedstaden har flere livekonserter enn noen annen amerikansk by, i forhold til antall innbyggere i byen. Dette har gitt byen det mye brukte kallenavnet ”The Live Music Capital of the World”. Kulturen ellers i hovedstadsområdet er preget av nattklubbkultur på 6th Street, filmmusikk og den årlige multimediafestivalen South by Southwest. Det mest sendte konsert TV-programmet i amerikansk historie, Austin City Limits, er også spilt inn på University of Texas at Austin i hovedstaden. Austin City Limites og Waterloo Records driver også den årlige musikkfestivalen Austin City Limits Music Festival i Zilker Park. Denne festivalen har i gjennomsnitt 65 000 besøkende hver dag den er i gang, og har ofte over 130 opptredener per gang.

Houston Theater District – et område med 17 høyblokker i hjertet av Downtown Houston – har det område i USA med nest flest teater (etter New York City). Området har 12.948 sitteplasser. Det kulturelle Houston er blant annet også kjent for Houston Grand Opera, Houston Symphony Orchestra, Houston Ballet og Alley Theatre.

Dallas og Fort Worth er hjem til Nord-Texas’ fleste museum. The Modern (tidligere kjent som Modern Art Museum of Fort Worth) er det eldste museum i Texas, bygget i 1892. Fort Worth er også hjem til Kimbell Art Museum, Amon Carter Museum, National Cowgirl Museum and Hall of Fame, Will Rogers Memorial Center og Bass Performance Hall. Art District i Dallas er hjem til en rekke kulturelle severdigheter. Blant annet Dallas Museum of Art, Morton H. Meyerson Symphony Center, The Trammel & Margaret Crow Collection of Asian Art og Nasher Sculpture Center.

Texas har lenge vært et verdenssenter for musikkinnovasjon. En rekke musikksjangre har sitt opphav i Texas. Det inkluderer blant annet tex-mex-musikk, punk rock, mariachi, countrymusikk og blues. Noen av verdens mest kjente musikere er ifra delstaten. Det inkluderer blant annet Waylon Jennings, Willie Nelson, Buck Owens, Buddy Holly, Roy Orbison, Hank Thompson, Ray Price, Stevie Ray Vaughan, Pantera, Selena Quintanilla og ZZ Top. De fleste av dem er countryartister.

Texas er godt kjent på nasjonalt nivå for sin lidenskap for amerikansk fotball. Texas har flere high school og college fotballag enn noen annen delstat. Skoledistriktene blir ofte kritisert for det beløpet de bruker på sportsprogram og fotball. Staten er også hjem til to National Football League fotballag, Dallas Cowboys og Houston Texans. Baseball er den nest mest populære sporten (etter amerikansk fotball). I Major League Baseball, er blant annet Texas Rangers og Houston Astros populære baseballag. Mens innbyggerne i Vest-Texas og Panhandle som regel er fan av Texas Rangers, er Sentral-Texas, Sør-Texas og det sørøstlige Texas dominert av Houston Astros-fans. En rekke mindre baseballag finnes også.

Andre populære idretter inkluderer golf (som spilles året rundt på grunn av det milde klimaet), basketball (statens tre National Basketball Association lag: Houston Rockets, San Antonio Spurs og Dallas Mavericks), fiske og racing. Lacrosse, fotball og ishockey er mindre idretter som også er populære i staten. Ishockey fikk sitt gjennombrudd etter Minnesota North Stars ble Dallas Stars i 1993. Mindre ishockeylag har også blitt populært den siste tiden. Texas er hjem til åtte av de sytten Central Hockey League (CHL) hockeylagene. Texas er også hjem til blant annet Houston Aeros og San Antonio Rampage i American Hockey League og Texas Wildcatters i East Coast Hockey League (ECHL).

Mange kjente filmer er spilt inn i delstaten. Det inkluderer blant annet Forhekset, Dr. T og kvinnene, Any Given Sunday, Volver, Friday Night Lights og Arlington Road. TV-serier som Animal Cops: Houston, Reba, COPS og The Benefactor er også innspilt i staten. En mengde sanger finner sted i staten, deriblant ”El Paso City” (Marty Robbins), ”Is Anybody Goin’ To San Antone” (Charley Pride), ”Houston” (Dean Martin), ”All My Ex’s Live In Texas” (George Strait), ”I’ve Got Texas In My Heart” (Loretta Lynn), ”God Blessed Texas” (Little Texas), ”Northeast Texas Women” (Alan Jackson), ”Beautiful Texas” (Willie Nelson) og ”You Can’t Get The Hell Out Of Texas” (George Jones).

Texas har høyere gjennomsnittlige karakterer enn andre delstater i fag som matematikk, men lavere i leseforståelse. Texas Education Agency (TEA) administrerer samtlige offentlige skolesystemer i staten. Texas har over tusen skoledistrikter – alle av dem, med unntak av Stafford Municipal School District, er uavhengig av fylkesstyret og drives på tvers av flere forskjellige by- og fylkesgrenser. Ved flere av de offentlige skolene koster det penger å utdanne seg. Texas Education Agency har ingen autoritet over den store andelen private skoler eller hjemmeskoleutdannelse.

Studenter i Texas tar en rekke tester i løpet av utdannelsen. Det inkluderer blant annet standardtester for hele USA og Texas Assessment of Knowledge and Skills (TAKS). Disse tas både på barne- og ungdomsskolen og tester elevenes kunnskaper i lesing, skriving, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Flere av testene er lovbestemt av George W. Bush (R) etter No Child Left Behind Act.

Det finnes 181 college, universiteter og et dusin av andre skoleinstitusjoner i Texas. De fleste av skolene er medlem i de fem største skolesystemene: University of Houston, University of North Texas, University of Texas, Texas A&M University og Texas State University. Texas Tech University, The University of Texas at Austin, Texas A&M University, University of Hoston og University of North Texas er Texas' største skoler ved doktorgradsutdannelser, med et årlig antall beståtte på hele 165 000 elever.

Staten har også en rekke private universiteter. Rice University – en av USAs ledende skoler innen forskning – ble ranket som den 17. beste skolen i USA av U.S. News & World Report. Det eldste universitetet i de sørlige delene av USA, Southwestern University, ble bygget mens Texas var en selvstendig republikk.

Texas er den delstaten med minst restriksjoner av hjemmeskoler. Hverken det lokale skoledistriktet, myndighetene eller Texas Education Agency har autoriteten til å regulere hjemmeskoleaktiviteter. Det finnes heller ikke noe minimum antall timer eller dager eleven må ha, eller noe reglement som tilsier hvilke aktiviteter som skal finne sted. USA er landet i verden med flest hjemmeskoleutdannete, over en million mennesker, og Texas har delstaten med flest. Den liberale holdningen er hovedsakelig et resultat av delstatspolitikken som styres av Det republikanske parti.

Den andre presidenten i Republikken Texas, Mirabeau B. Lamar, kalles ofte for ”the Father of Texas Education”. I Lamars presidentperiode ble det satt til side 50 landområder for bygging av offentlige skoler. Denne politikken førte etter hvert til dagens vidstrakte offentlige skolesystem i Texas. De største universitetssystemene, University of Texas og Texas A&M University System, har i stor grad hatt en sterk vekst som følge av oljefunnet og enkelte viktige mineralfunn. Ifølge Texas House Bill 588 får de 10 % beste elevene i hver klasse ved videregående skoler, gratis tilgang til offentlige universiteter innenfor delstaten. Denne loven er svært kontroversiell og mange politikere, spesielt fra det mindre demokratiske partiet, har forsøkt å få fjernet denne loven. Dette har ikke lykkes, og et flertall av befolkningen støtter loven som følge av gode skoleresultater. Rice University i Houston, Texas Christian University i Fort Worth, Southern Methodist University i University Park og Trinity University i San Antonio er de eldste skolene i staten.

Texas har tre presidentbiblioteker: George Bush Presidental Library på Texas A&M University, Lyndon Baines Johnson Library and Museum på University of Texas og George W. Bush Presidental Library på Southern Methodist University i Dallas County.

Texas er den delstaten som benytter seg mest av dødsstraff i USA i antall henrettelser (dog ikke i henrettelser per innbygger). Dødsstraff har vært i bruk siden 1819, og 1 153 mennesker har^[når?] sonet dødsstraff siden den gang. Tidligere ble dødsstraff idømt ved ekstrem vold, landssvik, desertering og voldtekt. I dag brukes straffen hovedsakelig ved drap og seksuelt misbruk av barn. En undersøkelse foretatt av Houston Chronicle i 2002 viste at 70 % av innbyggerne støttet fortsatt bruk av dødsstraff. Dette er en betydelig nedgang siden 1998, da 86 % støttet fortsatt bruk av dødsstraff.

I norsk media, - er deriblant henrettelsen den 21. april 2022, da Carl Buntion ble gitt en giftsprøyte omtalt.^[3]

Den siste kjente henrettelsen ble utført 28. februar 2024, da Ivan Cantu (50) ble henrettet,

- Også han med giftsprøyte.^[4]

• Stevie Ray Vaughan, bluesmusiker
• Jimmie Vaughan, musiker (gitarist og sanger, blues)
• Red Adair, brannslukker
• Gene Autry, countrymusikk, cowboymusikk, cowboy-skuespiller
• Buck Owens, musiker
• Lance Armstrong, syklist,
• Clyde Barrow, bankraner, (Bonnie & Clyde)
• Frank Beard, musiker, ZZ Top
• Gary Busey, skuespiller
• George H.W. Bush, USAs 41. president
• George W. Bush, USAs 43. president
• Michael Dell, forretningsmann
• Freddy Fender, tex-mex-musiker
• George Foreman, profesjonell bokser og pastor
• Billy Gibbons, musiker, ZZ Top
• Dusty Hill, musiker, ZZ Top
• Buddy Holly, rockeartist og musiker
• Howard Hughes, milliardær, filmprodusent og fly-pionér
• Waylon Jennings, countrymusiker
• George Jones, countrymusiker
• Jack Johnson (1878–1946), bokser
• Lyndon B. Johnson, USAs 36. president
• Michael Johnson, sprinter
• Tommy Lee Jones, skuespiller
• Janis Joplin, sanger
• Beyoncé Knowles, sanger, Destiny's Child
• Kris Kristofferson, sanger, låtskriver, skuespiller
• Phil McGraw, Dr. Phil, doktor, programleder, psykiater
• Steve Martin, skuespiller, komiker
• Meat Loaf (Michael Lee Aday), rockeartist
• Willie Nelson, countrymusiker, sanger, låtskriver
• Roy Orbison, rock- og popartist
• Lee Harvey Oswald, presidentmorder
• Bonnie Parker, bankraner, (Bonnie & Clyde)
• Selena Quintanilla Pérez sangerinne
• Jim Reeves, countryartist
• Debbie Reynolds, skuespiller
• Ann Richards, guvernør i Texas 1991–1995, delstatens første kvinnelige guvernør
• Jessica Simpson, skuespiller og sanger
• Anna Nicole Smith, nakenmodell og TV-personlighet
• Sissy Spacek, skuespiller
• Tanya Tucker, countryartist
• Barry White, soul- og disco-sanger
• Townes Van Zandt, musiker og låtskriver
• Benjamin McKenzie, skuespiller
• Ashlee Simpson, sanger og skuespiller
• Chamillionaire, rapper
• Selena Gomez, sanger og skuespiller
• Steve Austin, wrestler
• Jensen Ackles, Skuespiller

• Liste over byer i Texas
• The Norwegian Society of Texas

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Texas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Texas – galleri av bilder, video eller lyd på Commons