Massachusetts

Massachusetts
Basisdata
Hovedstad		Boston
Største by		Boston
Areal - Totalt - Land - Vann		27 336,21 km² 20 305,56 km² 7 030,65 km²
Befolkning - Tetthet		6 547 629 (2010) 239,52 innb./km²
Innlemmet		nr: 6 år: 1788
Forkortelse		MA
Tidssone		UTC -5/-4
Politikk
Guvernør		Maura Healey
Beliggenhet
Massachusetts (rødt) i USA
Massachusetts på Commons

Massachusetts er en delstat i USA, i regionen New England. Boston er hovedstaden. Massachusetts er også kalt utdannelsesstaten, siden flere av verdens beste universiteter, blant annet Harvard og Massachusetts Institute of Technology, ligger der. Delstaten har en rik historie, siden det var her de første immigrantene fra «Mayflower» kom og at «The Boston Tea Party» fant sted her.

Forskjellige algonkinske stammer slo seg ned i området før de europeiske bosetningene. I Massachusetts Bay-området bodde massachusettene. Området nær Vermont og New Hampshire-grensene og i Merrimack-elvens dal var det tradisjonelle hjemmet til pennacook-stammen. Cape Cod, Nantucket, Marthas Vineyard og det sørøstlige Massachusetts var hjemmet til wampanoag som pilegrimene møtte. Helt i enden av Cape Cod bodde den nært beslektede nauset-stammen. Mye av de sentrale delene og Connecticut-elvens dal var hjemmet til de løst organiserte nipmuc-folkene. Berkshires var hjemmet til både pocomtuc- og mahican-stammene. Utflyttede narragansett og mohegan fra henholdsvis Rhode Island og Connecticut var også til stede.

Massachusetts Bay-kolonien ble oppkalt etter den innfødte befolkningen, massachusettene, hvis navn betyr «et stort fjellsted» med referanse til et lite fjell som i dag er kjent som «Blue Hill» (på grensen til Milton og Canton, rett sør for Boston). Massachusettene ble alle utryddet av en epidemi kort tid etter ankomsten til kaptein John Smith i 1614. Pilegrimene fra Humber-regionen i England etablerte sin bosetning ved Plymouth i 1620, da de ankom på Mayflower. Frem til 1691 da de ble slått sammen, var Massachusetts Bay-kolonien og kolonien Plymouth separate kolonier.

Pilegrimene ble snart fulgt av puritanere fra Themsen-regionen i England som etablerte Massachusetts Bay-kolonien. Selv om puritanerne kom til Massachusetts på leting etter religiøs frihet, var de ikke tolerante for andre religioner enn sin egen. Folk som Anne Hutchinson, Roger Williams og Thomas Hooker forlot Massachusetts og reiste sørover på grunn av puritanernes manglende religiøse toleranse. Williams endte opp med å grunnlegge kolonien Rhode Island og Hooker grunnla Connecticut. Kong Filips krig (1675–1676), den blodigste indianerkrigen i den tidlige kolonitiden, inkluderte betydelige kampanjer i Pioneer Valley og Plymouth-kolonien. Det tok mange år for koloniene i det sørlige New England å komme seg fra krigens ettervirkninger.

I mai 1686 ble Massachusetts Bay-kolonien oppløst, da Joseph Dudley ble president av New England under en kommisjon etablert av kong Jakob II. Dudley etablerte sin autoritet senere i New Hampshire og King's Province (del av dagens Rhode Island), og beholdt denne posisjonen til Edmund Andros ankom for å bli den kongelige guvernøren i New England Dominion. Dudley fortsatte som medlem av guvernør Andros sitt råd.

Boston-kolonistene gjorde opprør da nyhetene om tronbestigelsen til William og Maria ankom. Andros og hans embetsmenn ble holdt fanget på Castle Island og så sendt tilbake til England som fanger. Andros ble renvasket og ble guvernør i Virginia (1692–98).

Betydelige guvernører i denne perioden var Thomas Hutchinson, Francis Bernard og Thomas Gage. Gage var den siste britiske guvernøren i Massachusetts.

Massachusetts var den første kolonien som gjorde opprør mot britenes styre og satte dermed i gang den amerikanske revolusjon. 9. februar 1775 erklærte det britiske parlamentet Massachusetts for å være i opprør og sendte tropper for å gjenopprette orden i kolonien.

5. mars 1770 ble afro-amerikaneren Crispus Attucks fra Framingham drept (sammen med fire andre amerikanske kolonister) i en hendelse som ble kjent som Boston-massakren. Attucks er ofte regnet som det første omkomne i den amerikanske revolusjonen.

Flere tidlige revolusjonsslag fant sted i Massachusetts, inkludert slagene ved Lexington og Concord (hvor det berømte skuddet som ble hørt verden rundt ble avfyrt), slaget ved Bunker Hill og beleiringen av Boston.

En konstitusjonell konvensjon trakk opp en konstitusjon som ble skrevet hovedsakelig av John Adams, og folket ratifiserte den 15. juni 1780. I dag er grunnloven den eldste fungerende i verden. John Hancock ble den første guvernøren i Commonwealth of Massachusetts.

6. februar 1788 ble Massachusetts den sjette staten som ratifiserte Amerikas forente staters konstitusjon.

15. mars 1820 ble området Maine utskilt fra Massachussets som en følge av Missouri-kompromisset og ble den 23. staten i Amerikas forente stater.

I løpet av attenhundretallet ble Massachusetts ledende i den industrielle revolusjonen i USA. Bedrifter rundt Boston produserte tekstiler og sko og bedrifter rundt Springfield produserte verktøy og papir. ^[1] Økonomien gikk fra å være en hovedsakelig landbruksøkonomi til å bli en industriøkonomi, først ved hjelp av vannkraft og senere dampmaskiner som forsynte bedriftene, kanaldriften og senere jernbanedriften med energi.^[2] I begynnelsen ble de nye industriarbeiderne hentet fra omliggende jordbruksstrøk, men senere besto de i stor grad av innvandrede grupper^[3], først fra Irland^[4], senere også fra land som Canada (Quebec), Polen^[5],^[6] Italia^[7] osv.

I årene som ledet opp til den amerikanske borgerkrigen var Massachusetts et senter for progressive idéer og kampen for avskaffelse av slaveriet. Horace Mann gjorde Massachusetts skolesystem ti l en modell for hele USA.^[8] Henry David Thoreau og Ralph Waldo Emerson ga store bidrag til amerikansk tekning.^[9]

Industrien i Massachusetts kom inn i en nedgang på begynnelsen av nittenhundretallet da mange bedrifter flyttet ut. På 1920-tallet hadde konkurranse fra sørstatene og midt-vesten sammen med den store depresjonen ført til kraftig nedgang i de tre store industrigrenene i Massachusetts: tekstil, sko og mekanisert transport.^[10] Nedgangen fortsatte til siste halvdel av århundret. Mellom 1950 og 1979 falt antallet personer i Massachusetts som var ansatt i tekstilindustrien fra 264 000 til 63 000.^[11] Dette ledet til en stor flukt av gode jobber fra den vestlige delen av Massachusetts som ble sterkt rammet av de-industrialiseringen også på slutten av nittenhundretallet.^[12]

I den østlige delen av Massachusetts ble økonomien etter 2. verdenskrig omformet fra tungindustri til en service- og høyteknologisk basert økonomi.^[13] Offentlige kontrakter, private investeringer og forskningssentra ledet til en bedret situasjon for næringslivet med redusert arbeidsledighet og økte inntekter. Forstadsbebyggelse bredte om seg og på 1970-tallet den såkalte Route 128 korridoren full av høyteknologiselskaper som rekrutterte ferdigutdannede fra områdets mange eliteinstitusjoner innen høyere utdanning.^[14]

Styret av Massachusetts er som hos de andre delstatene delt inn i tre avdelinger : den utøvende, den lovgivende og den dømmende.

Massachusetts har en lang politisk historie; tidlige politiske strukturer var blant annet Mayflower Compact fra 1620, de to adskilte Massachusetts Bay og Plymouth koloniene og den samlede kolonien Province of Massachusetts. Massachusetts grunnlov som ble utformet av John Adams ble vedtatt i 1780 da den amerikanske uavhengighetskrigen var i gang, fire år etter konføderasjonsartiklene var utformet og åtte år før USAs nåværende grunnlov ble vedtatt i 1788. Det er den eldste grunnlovene i verden som fortsatt er i bruk.^[15]

Resultater fra presidentvalg

År	Republikansk	Demokratisk
2008	36% 1,105,908	62% 1,894,067
2004	37% 1,070,109	62% 1,803,801
2000	33% 878,502	60% 1,616,487
1996	28% 718,107	62% 1,571,763
1992	29% 805,049	48% 1,318,662
1988	46% 1,194,635	53% 1,401,416

Massachusetts er blant de mer liberale statene i USA. Begge plassene i senatet og alle de ni plassene i Representantenes hus besittes av demokrater. Senator John Kerry fra Massachusetts stilte til presidentvalget i 2004. Den andre senatoren, Ted Kennedy, bror av tidligere president John F. Kennedy, døde 25. august 2009 og til allmenn overraskelse vant Scott Brown fra Republikanerne det suppleringsvalget som ble avholdt over Kennedys senatsplass. Elizabeth Warren (D) tok tilbake Browns sete ved valget i 2012. Etter at John Kerry ble utenriksminister i 2013 vant den demokratiske kongressmannen Ed Markey setet.

Ved valget i 2006 gjenerobret demokratene guvernørembetet, som hadde vært republikansk siden 1990. Tidligere statsadvokat Deval Patrick ble delstatens første svarte guvernør.^{[trenger referanse]} Republikaneren Charlie Baker vant embetet i 2014. Demokratene har stort flertall i begge kammer av delstatsforsamlingen; 34-6 i førstekammeret og 127-32, med en uavhengig i andrekammeret.

Massachusetts har 14 fylker (counties).

Befolkningsutviklingen i Massachusetts 1790–2023
År			Folkemengde	%±
1790			378 787	- %
1800			422 845	11,6%
1810			472 040	11,6%
1820			523 287	10,9%
1830			610 408	16,6%
1840			737 699	20,9%
1850			994 514	34,8%
1860			1 231 066	23,8%
1870			1 457 351	18,4%
1880			1 783 085	22,4%
1890			2 238 947	25,6%
1900			2 805 346	25,3%
1910			3 366 416	20,0%
1920			3 852 356	14,4%
1930			4 249 614	10,3%
1940			4 316 721	1,6%
1950			4 690 514	8,7%
1960			5 148 578	9,8%
1970			5 689 170	10,5%
1980			5 737 037	0,8%
1990			6 016 425	4,9%
2000			6 349 097	5,5%
2010			6 547 629	3,1%
2020			7 029 917	7,4%
2023			7 001 399	−0,4%
Kilder: 1790–1990: [16] 1910–2020: [17]

Økonomiske nøkkeltall	verdi	% av BNP	År. kilde
BNP	337,6 mrd US$		2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet	5,0%		2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige	11,1%		2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb	45.877 US$		2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Massachusetts var med Massachusetts Education Law of 1647 den første delstaten som krevde at kommunene skulle ansette en lærer eller etablere skole.^[18] Horace Mann, grunnlegger av Westfield State University, arbeidet på attenhundretallet for reformer som kom til å legge grunnlaget for mye av dagens offentlige skolesystem.^[19][20] Massachusetts er delstaten med USAs eldste grunnskole (The Mather School, 1693), den eldste videregående skolen (Boston Latin School, 1635)^[21], den eldste internatskolen (The Governor's Academy, 1763), det eldste universitetet (Harvard University, 1636)^[22] og det eldste universitetet for kvinner (Mount Holyoke College, 1837).^[23]

I 1852 ble Massachusetts den første delstaten til å innføre obligatorisk skolegang.^[24] Massachussets er blant de delstatene som bevilger mest til den offentlige skolen, målt per elev.^[25] På nasjonale prøver i USA ligger Massachusetts ofte helt på toppen eller nær toppen.^[26]

Massaschusetts har 121 institusjoner innen høyere utdanning. Harvard University og Massachusetts Institute of Technology som begge ligger i Cambridge rangeres blant de aller beste universitetene i verden.^[27] I tillegg til disse er flere institusjoner rangert blant de 40 beste på nasjonalt nivå: Tufts University, Boston College og Brandeis University.^[28]

Når det gjelder såkalte Liberal arts college (spesialiserte på lavere studier innen klassiske fag) har Massachusetts også flere som er rangert helt i toppen på nasjonalt plan: Williams College, Amherst College og Wellesley College. Andre som plasserer seg blant de 40 beste er Smith College, College of the Holy Cross og Mount Holyoke College.^[29]

Det offentlige University of Massachusetts (UMass) har fem campuser i delstaten, og den største, Amherst, har over 25 000 studenter.^{[trenger referanse]}

• Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000). Massachusetts: A Concise History. Amherst, MA: University of Massachusetts Press. ISBN 1-55849-248-8. 
• Dejnozka, Edward L.; Gifford, Charles S.; Kapel, David E.; Kapel, Marilyn B.; (1982). American Educators' Encyclopedia. Westport, CT: Greenwood Press. ISBN 0-313-20954-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Goldfield, David; Abbott, Carl; Anderson, Virginia DeJohn; Argersinger, Jo Ann E.; Argersinger, Peter H; Barney, William L.; & Weir, Robert M. (1998). The American Journey – A History of the United States. Upper Saddle River, NJ: Prentice Hall. ISBN 0-13-656562-X. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Massachusetts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons