[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

NSB type 27

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
NSB type 27a / 27b
NSB type 27a / 27b
NSB type 27a nr. 234 på Marienborg.
Informasjon
Type27a, 27b
Akselrekkefølge2'C-2'2'
Sporvidde1435 mm
FabrikantHamar, Thune, NMI
Byggeår1910–1921
Antall17 stk
BaneselskapNSB
Tjenesteår1910–1969
Nummerserie27a: 218–220, 234–235, 247–248, 254, 269–270, 296–297, 302–305. 27b: 369
Tekniske spesifikasjoner
Lengde over bufferne16 730 mm
Fast hjulstand3730 mm
Drivhjuldiameter1600 mm
Sylinderdiameter450 mm
Sylinderslag600 mm
Sylinderantall2
Kjelovertrykk12,0 kg/cm²
Ristflate1,5
Heteflate76,4 m²
Overheteflate22,7 m²
Tillatt hastighet forover75 km/t
Tillatt hastighet bakover50 km/t
Adhesjonsvekta:27,0 / b:27,6 tonn
Tjenestevekta:72,0 / b:74,3 tonn
Materialvekt loka:39,2 / b: 41,5 tonn
Materialvekt tender14,5 tonn
Kullbeholdning3,5 tonn
Vannforråd11,0 tonn

NSB type 27 ved Norges Statsbaner var et damplokomotiv produsert av Hamar Jernstøberi, Thunes mekaniske verksted og Norsk Maskinindustri. Lokene av denne typen gikk også under betegnelsen «Sydbaneracer» fordi de første lokene i typen ble stasjonert på Sydbanen. Dette var lette, men raske lok, til bruk på baner som ikke tålte tyngre lokomotiver. Etterhvert som jernbanene ble forsterket, ble 27-lokene derfor forflyttet til lettere baner enn de var levert til opprinnelig. Etter 2. verdenskrig gikk type 27 mye i persontog på Østre linje til elektrifiseringen 17. desember 1958, på Rørosbanen i Pt. 301/302 Hamar-Tynset til 1961 (erstattet av type 26), i Pt. 373/374 Hamar-Rena til 04. august 1963 (erstattet av motorvogn), i Pt. 377/378 Hamar-Koppang til 31. mai 1959 (erstattet av motorvogn og i mindre tog på Vestfoldbanen til elektrifiseringen i desember 1957 Lokenes siste tjenestested var Solørbanen til 1969, men da i tunge grustog.

Ett lok er bevart for ettertiden, nemlig nr. 234 som står i lokomotivhallen på Norsk jernbanemuseum på Hamar. Bildet i rammen til høyre viser nr. 234 på Marienborg i Trondheim i 1970 etter at loket var utrangert, men før det ble plassert på Jernbanemuseet.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata