Haugesund

Haugesund
Land		Norge
Fylke		Rogaland
Status		kommune
Innbyggernavn		haugesunder
Grunnlagt		1. februar 1855
Adm. senter		Haugesund
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		72,68 km²[2] 68,37 km²[1] 4,31 km²[1]
Befolkning		37 855[3][4] (2023)
Bef.tetthet		553,68 innb./km²
Antall husholdninger		17 413
Kommunenr.		1106
Målform		Bokmål
Nettside		nettside
Ordfører		Nils Konrad Bua (2023–) (parti: Høyre)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Haugesund 59°24′37″N 5°16′32″Ø
Haugesund på Commons b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Haugesund er en by og kommune i Nord-Rogaland på vestkysten av Norge. Kommunen grenser til Tysvær kommune i øst, til Karmøy i sørvest, til Sveio i Vestland i nord og strekker seg vest i havet. Øygruppen Røvær er en del av kommunen.^[5]

Tettstedet Haugesund hadde 46 359 innbyggere (hvorav 9 351 tilhører Karmøy) per 1. januar 2023^[6], og er med det det 12. største tettstedet i landet. Byen fungerer som regionsenter for Haugalandet samt Sveio og Etne i Sunnhordland, et område med til sammen rundt 110 000 innbyggere.

Haugesund er en by som vokste frem fra midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i havområdene utenfor. Den fikk status som ladested i 1854 og kjøpstadsrettigheter i 1866. Selv om silda etter hvert forsvant, har byen fremdeles tilknytning til maritime næringer gjennom verftsindustri og shipping. Sjøfartsdirektoratet er siden 2006 lokalisert i Haugesund.^[7] I dag er imidlertid handels- og servicenæringen dominerende, og Haugesund hadde i 2014 landets 8. største omsetningstall per innbygger innen detaljhandel (133 897 kr per innbygger).^[8]

Haugesund er en kommune på 72 km². Selve byen (tettstedsbebyggelsen) ligger øst for Smedasundet samt på øyene Hasseløy, Risøy og deler av Karmøy, dvs. på fastlandssiden av Karmøy (Vormedal, Norheim, Spanne og Skre) samt på nordre del av øyen Karmøy (Avaldsnes og Storasund). Den sammenhengende tettstedsbebyggelsen i de to kommunene Haugesund og Karmøy defineres av Statistisk sentralbyrå som Norges 12. største tettsted per 2014. Tettstedet Haugesund har 46 359 innbyggere per 1. januar 2023^[6], og 9 351 av disse tilhører Karmøy. Byen fungerer som regionsenter for i overkant av 111 000 mennesker på Haugalandet.

Byen ligger åpent til ved Nordsjøen, men mesteparten ligger skjermet av øya Karmøy (Karmøy kommune), samt øysamfunnet Røvær (Haugesund kommune) i vest. Mellom Karmøy og Haugesund går skipsleden Karmsundet. Mellom Karmsundet og søre deler av Bømlo (Bømlo kommune) ligger det værharde havstykket Sletta.

Haugesund sentrum er preget av sitt kvadratur (rutenett), basert på reguleringsplan som ble utarbeidet ifm byens etablering i 1854. Sentrum strekker seg langs Smedasundet, og over Smedasundet går broer til øyene Risøy (Risøynå) og Hasseløy (Bakarøynå), som har det samme rutenettet av gater.

Byen har et meget variert tilbud av utesteder som kafeer, diskotek og restauranter.

Haugesund er en by for store arrangement. Siden 1987 har Haugesund vært fast vert for Filmfestivalen, vurdert som en av de to viktigste i Skandinavia. Filmfestivalen avholdes ultimo august. Den mest populære festivalen er utvilsomt Sildajazzen, som kan betegnes som en folkefest. Sildajazzen avholdes medio august. Foruten tusener av haugesundere trekker festivalen til seg mange tilreisende, spesielt fra Rogaland og Hordaland. Mange tilreisende kommer i fritidsbåter, som legger til ved Indre kai, så de opptar halve Smedasundet, slik sildebåtene gjorde da sildefisket var en viktig næring for byen. Byen er også vertskap for ulike musikkfestivaler og landsmøter.

Nord for sentrum finner vi riksmonumentet Haraldshaugen som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i år 872. Navnet Harald finnes også i Haraldsgata (byens hovedgate) og Haraldshallen (idretts- og svømmehall).

Som det naturlige sentrum for et omland på rundt 100 000 mennesker blir det sagt at Haugesund er småbyen med storbyens kvaliteter og utfordringer. Byen har gjennom flere tiår hatt et tungt rusmiljø og har flere år toppet statistikken over overdosedødsfall i forhold til innbyggertallet. I toppåret 2000 opplevde byen 14 overdosedødsfall.^[9]

Også trafikkmessig har byen utfordringer. Pressområdene i veinettet gjelder både tilførselsveier og gjennomfartsveier i byen, men også veiene sørover over Karmøy og østover gjennom Tysvær. På hovedgjennomfartsåren Karmsundsgata, som er en vanlig tofeltsvei, passerte det ved uoffisielle tellinger i 2005 nær 28 000 biler per døgn.^[10]

Haugesund ble skilt ut fra Torvastad kommune og gitt status som ladested i 1854, og hadde 1066 innbyggere. Byen kunne således feire sitt 150-årsjubileum i 2004. Haugesunds status ble oppgradert til kjøpstad i 1866, og vokste kraftig som følge av rike forekomster av sild i havområdene utenfor. Frem til dette var det liten bebyggelse i området, og de viktigste tettstedene mellom Stavanger og Bergen var Skudeneshavn på sydspissen av Karmøy og Karmøys nåværende administrasjonssenter Kopervik. Haugesund har en relativt kort historie som by, men en sterk tilknytning til vikingtiden. Harald Hårfagres kongsgård på Avaldsnes ligger på Karmøysiden av Karmsundet litt sør for byen. Harald Hårfagre ble etter sin død hauglagt på Haug ved Karmsund, et område som senere gav navn til byen og kommunen Haugesund. Litt nord for byen står riksmonumentet Haraldsstøtten på det stedet man tror at Harald ligger begravd.

Den såkalte bondeparagrafen i Grunnloven medførte på 1800-tallet at nye kjøpsteder hadde vanskelig for å få egne stortingsrepresentanter, stortingsvalgene måtte for Haugesunds del gjøres i valgkrets sammen med Stavanger, og det ble i flere tiår valgt representanter bare fra Stavanger. Dette førte til valgstreikene i Haugesund som startet i 1888, og som endte med at Haugesund fikk første representant til stortinget innvalgt i 1902.^{[trenger referanse]}

Byens værmessig beskyttede beliggenhet på innsiden av Karmøy, samt de gode havneforholdene i Smedasundet mellom fastlandet og øyene Risøy og Hasseløy, ga byen fortrinn som voksende fiskerihavn. Skipsfartsmessig lå byen sentralt til, all den tid det meste av skipstrafikken langs Vestlandet valgte den beskyttede leia gjennom Karmsundet fremfor å gå på utsiden av Karmøy. Den dag i dag er Karmsundet en av landets mest trafikkerte skipsleder.

Sammen med sildefisket (og i en viss grad hvalfangst) fulgte flere andre næringer i Haugesund. Byen har tradisjon som viktig verfts-, skipsbyggings- og rederby, og hadde på et tidspunkt den tredje største handelsflåten i Norge. Haugesund, Karmøy og Bømlo (i Sunnhordland) har tradisjonelt hatt mye sjøfolk, som dro på fiske, i kystfart eller i utenriksfart. De viktigste skipsbyggeriene var Haugesund Mekaniske Verksted AS (HMV), AS Haugesund Slip og Brødrene Lothe AS Flytedokken. I dag eksisterer kun førstnevnte, som nå heter Aibel. Det er samtidig byens største arbeidsplass. Av rederier kan nevnes Knut Knutsen O.A.S., H.M. Wrangell, Chr. Haaland og Stolt-Nielsen. Knutsen OAS er fremdeles blant byens rederier.

Byens særpregede rosa rådhus ble skjenket byen av skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og hans frue Elisabeth, og innviet i 1931. Samme år var ekteparet Knutsen blant de første mottagerne av byens nyinnstiftede ærespris «De Fykende Måker».

Den kraftige veksten gjorde at byen ble utvidet i flere omganger. 1. januar 1911 ble byen utvidet med deler av den omkringliggende Skåre kommune, deler som i noen grad allerede var en del av den bymessige bebyggelsen. 1. januar 1958 fulgte resten av Skåre med, og ble en del av Haugesund kommune. Byen vokser geografisk kraftig også i dag, om enn folketallet har vokst mer forsiktig de siste tiårene. I dag vokser byen østover med store boligområder i Skåredalen, og det er i 1970-, 1980- og 1990-årene også bygget ut store områder nordover, blant annet er Bleikemyr tettbygd. Sørover strekker tettstedet Haugesund seg inn i fastlandsdelen av Karmøy kommune, og det har ved flere anledninger vært forsøkt reist forslag om flytting av kommunegrensen.

Gradvis overtok industri og handel for fiskeriene. Da silda ble borte – først i perioder og så for godt – hadde byen så stor næringsvirksomhet og så mange innbyggere at byen fortsatte å vokse. Byen hadde flere skipsbyggerier og annen mekanisk industri. Byens største industriarbeidsplass er Aibel (tidl. Haugesund Mekaniske Verksted, Umoe, ABB og Vetco Aibel), i en årrekke engasjert med skipsbygging, i dag engasjert med bygging og vedlikehold innen oljerelatert industri. I dag er den viktigste næringen i byen servicenæringen, først og fremst handel og service/helse/utdanning for resten av Haugalandet.

Haugesund ble i liten grad påvirket av andre verdenskrig. Byen var ikke strategisk viktig, utover at området har sin del av festningsverk og bunkere som ble bygget langs hele kysten. Det var få allierte bombeangrep på byen, noe som gjør at en vakker, eldre trehusbebyggelse fremdeles er intakt.

Bleikemyr er et tettbefolket område i Haugesunds nordre del. I hovedsak utbygd på 1980-90-tallet.

På begynnelsen av forrige århundre skapte navnelikheten mellom Haugesund og Haugsund (dagens Hokksund) på Østlandet problemer blant annet for posten.

Egentlig ble stedsnavnet Hokksund skrevet Haugsund, av gårdsnavnet Haug og sund, «fergested», (andre skrivemåter som var i bruk var Hougsund, Hochsund, Hoxssund og Høgssund). Haugsund skapte mange forviklinger at navnet lignet på Haugesund, spesielt for postvesenet. Det ble derfor i 1920 vedtatt i departementet at stedet skulle skrives Hokksund. Denne skrivemåten ble valgt fordi den lå nærmere uttalen av stedsnavnet, som er høkksunn eller håkksunn, tross sterke protester fra herredsstyre og lokalbefolkning som heller ville ha navnet Eiker.^[11]

• Se også egen Liste over ordførere i Haugesund.
• Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Haugesund.

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Høyre	30,4	+2,5	5 407	+579	15	+1	3
Arbeiderpartiet	22,7	−8,4	4 033	−1 349	11	−4	3
Fremskrittspartiet	14,0	+1,4	2 495	+113	7	+1	2
Sosialistisk Venstreparti	7,0	+1,7	1 253	+331	4	+1	1
Industri- og Næringspartiet	6,0	+6,0	1 063	+1 063	3	+3
Venstre	3,9	+1,0	700	+185	2	+1
Kristelig Folkeparti	3,5	−0,1	619	−7	2		1
Pensjonistpartiet	3,0	−0,3	542	−34	2		1
Rødt	2,7	+0,7	483	+130	1
Miljøpartiet De Grønne	2,5	−2,6	449	−435	1	−2
Senterpartiet	1,9	−3,2	335	−541	1	−1
Norgesdemokratene	1,1	+1,1	196	+196
Konservativt	0,8	+0,2	150	+36
Liberalistene	0,4	−0,1	71	−12
Valgdeltakelse/Total	59,9 %		17 948		49		11
Ordfører: Nils Konrad Bua (H)				Varaordfører: Gunn Margot Bendiksen (Frp)
Merknader: Kilde: [12][13]

Mange arbeidsplasser i Haugesund er tilknyttet den maritime sektoren innen skipsbygging, rederi og utdanning. Eksempler på viktige aktører i bransjen er Høgskolen Stord/Haugesund, Aibel, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Kystverket i Haugesund er også vert for North Atlantic Information Management Centre som er 1 av 5 informasjonssentra i EU.^[14]

Kommune	Omsetning per innbygger
0235 Ullensaker	182 163
0542 Nord-Aurdal	136 662
1432 Førde	129 445
1106 Haugesund	126 443
0617 Gol	119 820
Gjennomsnitt Norge	51 992
Gjennomsnitt Rogaland	51 076

Tabellen viser omsetning (detaljhandel) per innbygger eksklusiv motorvogner og drivstoff (i 2009 kroner).^[15]

Haugesund lufthavn, Karmøy har flere innen- og utenriksdestinasjoner.

Fra Haugesund går det ferge til Utsira, rutebåt til Røvær og til Feøy.

Kystbussen og Haukeliekspressen har stoppested i byen. Den lokale busstransporten på Haugalandet utføres av det fylkeskommunale busselskapet Kolumbus.

Utvalg av idrettsforeninger:

• FK Haugesund (fotball)
• Haugesund Triathlon Klubb
• Haugesund Turnforening
• Haugesund Seagulls (ishockey)
• Haugesund Hurricanes (amerikansk fotball)
• SK Vard Haugesund (fotball)
• Haugaland håndballklubb
• Djerv 1919 (fotball)
• IL Rival (håndball)
• Haugesund Basketballklubb HABA
• Sportsklubben Haugar (fotball)
• Haugesund Idrettslag (friidrett og orientering)
• Plogen Skiklubb (ski og snowboard)
• Haugesund Rideklubb
• Haugesund Seilforening
• Haugesund Jujutsu Klubb
• Haugesund Golfklubb
• Haugesund Bowling Klubb
• Haugesund Pistolklubb
• Haugesund Innebandyklubb

Kommunens tusenårssted er riksmonumentet Haraldshaugen, som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i 872. Dette er stedet hvor man mener Harald Hårfagre ble gravlagt.

Dette tilkjennegis ved debatten rundt byens fødselsdag som ble heftig diskutert; Sverre Meling mente at kjøpstadsrettigheter^[16] må regnes som byens fødselsdato,^[17] mens andre mente at ladestedsrettighetene symboliserer Haugesunds fødedag.^[18] Argumentasjonen for ladested kom seirende ut, men bystyret innvilget siden ved ordfører Arne-Christian Mohn allikevel dagen for kjøpstadsrettighetene 3. mars som offentlig flaggdag på byens rådhus.^[19]

Ærestegnet «De fykende måker» er en hedersbevisning som siden 1931 har blitt delt ut til personer som har gjort noe for Haugesund by.^[20] Betegnelsen henspiller på Haugesunds byvåpen, som viser tre måker i flukt mot en blå bakgrunn.

• Skipsreder Knut Knutsen O.A.S.
• Fru Elisabeth Bakke Knutsen O.A.S.
• Arkitekt Gudolf Blakstad
• Arkitekt Herman Munthe-Kaas
• Banksjef Peder Haugen
• Bestyrer Carl J. Westerlund
• Borgermester Eystein Jensen
• Disponent Olaf Risøen^[21]
• Skipsreder Christian Haaland
• Arkitekt Einar Halleland
• Rådmann Thv. Klaveness
• Banksjef Knut Jacobsen

• Skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og fru Anna Knutsen
• Hagearkitekt Eyvind Strøm
• Billedhugger Nils Flakstad
• Stenhugger Sigvart Sivertsen
• Overrettssakfører Sigurd Lie
• Rådmann B. Gundersen
• Underfogd Nils E. Nilsen
• Redaktør Einar Osland

• 1951: Direktør Fr. Sinding Larsen
• 1956: Ordfører Karl Sørensen^[22]
• 1957: Stadsfysikus C. Magne Rønnevig^[23] – fru Gudrun Krosby – fru Lilly Meling
• 1958: Fru Elisabeth Stange Nygård – direktør Rasmus Bakkevig – fghv. underfogd Ingvald Førre – maskinmester Andreas Gull Haugen – kjøpmann Peder Bjordal

• 1960: Soussjef Gunnar Helljesen – skipsreder Thomas Christian Haaland
• 1964: Disponent Stener Askedal
• 1965: Sokneprest Hans Steensnæs – skipsreder J. Odland S.S.
• 1966: Høyesterettsadvokat Jens Edv. Haugland – lektor Reidar Østensjø
• 1967: Skipsreder Trygve Eriksen – kjøpmann Sjur Lothe
• 1968: Formannskapssekretær Aslaug Monclair – bokhandler Georg Skogland – teknisk direktør Olav Torp
• 1969: Sunniva Hakestad Møller – Karl J. Brommeland

• 1972: Disponent Olle J. Eriksen – skolestyrer Peder Sætre – disponent Adolf Sirnes – adm.dir. Sven Sandve
• 1973: Museumsbest. N. H. Thuestad – advokat Svein Steinsnes – overformann Karl Lien
• 1975: Direktør Nic. Erlandsen – kontorsjef Johan Møksvold – stortingsmann Geirmund Ihle – skolestyrer Anders Velde
• 1977: Telekontrollør Ole Samuelsen – disponent Johan Vikse
• 1978: Lektor Ola Foldøy – apoteker Leif Bendix Jørgensen
• 1979: Øyelege Odd M. Vallersnes

• 1980: Lege Brynjulf Østensjø
• 1982: Sorenskriver Kåre Gåsvatn – avdelingssjef Magne Løvvik
• 1983: Banksjef Ivar Folgerø – branninspektør Harry Risanger
• 1984: Skipsreder Sverre Meling – advokat Arne Lothe
• 1985: Disponent Hilmar Bastholm – lege Ole Andreas Sydnes
• 1986: Stortingsrepresentant Marit Løvvig – fru Jenny Strøm – disponent Johannes Østensjø
• 1987: Gabriel Lund Valen – Gunnar Johan Løvvik
• 1988: Edvard Ringen jr.

• 1990: Einar Steensnæs
• 1991: Lars Wegner Housken
• 1992: Jens Ulltveit-Moe – Nils J. Storesund
• 1993: Torbjørn Nervik jr
• 1994: Gunnar Jæger
• 1995: Haugesund og omland Krigsinvalideforening – Haugesund og omland Krigsseilerforening
• 1996: Turid Dalland
• 1997: Hanne Haugland
• 1998: Kolbein Falkeid
• 1999: Knut Morland

• 2001: Vamp v/Øyvind Staveland, Carl Øyvind Apeland og Torbjørn Økland^[20]
• 2002: Magnar Sætre – Inger Stolt-Nielsen – Finn Martin Vallersnes
• 2004: Johannes Østensjø d.y. – Frelsesarmeen, Haugesund korps^[20]
• 2005: Trygve Goa – Haugesund Røde Kors
• 2006: Kirsten Lindås – Leif Johnny Johannessen – Erling Matland – Erik Brinchmann
• 2007: Leif Ove Andsnes – Hanne Krogh – Tor Aanensen – Pål Bang-Hansen
• 2008: Vardmodellen (Sportsklubben Vard Haugesund) – Kjell Jamne - Kristian Eidesvik
• 2009: Trygve Seglem - Anne Lise Rossebø

• 2010: Kristian Magnus Vikse – Jakob Hatteland
• 2011: Gro Steensnæs Håvåg – Lasse Skjoldal – John Erik Hagen
• 2012: Inger Birkeland – Bjørn M. Toft
• 2013: Herdis Stokka
• 2014: Harald Dale – Osmund Hamre
• 2015: Bjarne Housken d.y.
• 2016: Petter Steen jr.^[20]
• 2017: Biskop Erling Pettersen og rektor ved Høgskulen Stord/Haugesund Liv Reidun Grimstvedt^[24]
• 2018: Arve Kambe – Tordis Rasmussen – Terje Emil Johannessen^[5]

• 2020: Haugesund Sanitetsforening^[25]
• 2021: Martin Laurhammer^[26] – Ivar «Pøyken» Glette
• 2022: Tor Kyvik – Astri Furemo^[27][28]

• Fredrik Kolstø (1860–1945), kunstmaler
• Eivind Nielsen (1864–1939), kunstmaler, tegner og illustratør
• Egil Eide (1868–1946), skuespiller
• Knut Knutsen O.A.S. (1871–1941), skipsreder, investor og mesen
• Lars O. Meling (1876–1951) skipsreder og handelsminister
• Ole Frøvig (1877–1951), kunstmaler
• Moritz Rabinowitz (1887–1942), grunnlegger av Haugesunds første tekstilfabrikk
• Sverre Meling (1900–1972) skipsreder og styreleder i Haugesunds Avis
• David Sandved (1912–2001), arkitekt
• Jacob Stolt-Nielsen (1931–2015), skipsreder
• Sverre Meling (1932–2019) skipsreder og turner
• Kolbein Falkeid (1933–2021), lyriker
• Geirmund Ihle (1934–2016), politiker (Ap), stortingsrepresentant 1969–1981
• Einar Steensnæs (født 1942), politiker (KrF), ordfører, stortingsrepresentant og statsråd
• Einar Smedsvig (født 1942), generalløytnant,, generalinspektør for Luftforsvaret 1991–1997
• Finn Martin Vallersnes (født 1945), stortingsrepresentant (H) og tidligere ordfører
• Svein Hundsnes (født 1951) komponist som skrev vinnerlåten i Melodi Grand Prix 1975
• Trygve Seglem (født 1951), skipsreder
• Hanne Krogh (født 1956), sanger og tekstforfatter
• Anne Grete Preus (1957–2019), artist
• Jon Fosse (født 1959), norsk forfatter og dramatiker
• Turid Birkeland (1962–2015), politiker (Ap), statsråd, direktør for Rikskonsertene
• Steffen Kverneland (født 1963), tegneserieskaper og illustratør
• Hanne Haugland (født 1967), friidrettsutøver
• Morten Knutsen (brettseiling ) (født 1968)
• Øyvind Fjeldheim (født 1969), programleder (TV Haugaland og TV 2)
• Sveinung Stensland (født 1972), stortingsrepresentant (H)
• Arve Kambe (født 1974), stortingsrepresentant (H)
• Elsa Aanensen (født 1975), skuespiller
• Reinert Olsen (født 1978), filmregissør og fotograf
• Susanne Wigene (født 1978), friidrettsutøver
• Svein Oddvar Moen (født 1979), fotballdommer
• Christian Grindheim (født 1983), fotballspiller
• Susanne Sundfør (født 1986), artist
• Sverre Meling (født 1987) skipsreder og eier av egen virksomhet som mekler av VLCC og Capesize fartøy.
• Sven Erik Bystrøm (født 1992), landeveissyklist

• Vamp, band
• The Low Frequency in Stereo, band
• Einherjer, Viking metal band
• Enslaved, progressive black/viking metal band
• Galaxee, dance-prosjekt
• Årabrot, band
• The Colors Turned Red, pop-rock band
• Månen (band)

Haugesund kommune har ti kommunale barneskoler og fem kommunale ungdomsskoler. Tre av skolene er kombinerte barne- og ungdomsskoler.^[29]

• Saltveit skole
• Gard skole
• Austrheim skole
• Røvær skole
• Hauge skole
• Solvang skole
• Skåredalen skole
• Lillesund skole
• Rossabø skole
• Brakahaug skole

• Haraldsvang skole
• Hauge skole
• Håvåsen skole
• Røvær skole
• Skåredalen skole

• Skeisvang videregående skole
• Vardafjell videregående skole
• Haugaland videregående skole
• Karmsund videregående skole
• Haugesund Toppidrettsgymnas
• Høgskolen Stord/Haugesund

• Steinerskolen (barne- og ungdomstrinn)
• Danielsen ungdomsskole Haugesund

• Haugesund, kvinne 19 år: Stedsnavn ikke nevnt
• Haugesund, kvinne 19 år: Stedsnavn nevnt
• Haugesund, eldre kvinne: Stedsnavn ikke nevnt

• Ystad
• Emden^[30]
• Søllerød
• Ekenäs

Vennskapsbyene, med unntak av Emden, har gater oppkalt etter seg i søndre bydel.

• 
  Katolske kirke

  Foto: Tor-Egil Farestveit
• 
  Byparken

  Foto: Tor-Egil Farestveit
• 
  Paviljongen i byparken
• 
  Haraldshaugen
• 
  Haugesund mot havet

  Foto: Tor-Egil Farestveit
• 
  Fra Risøy i Haugesund

  Foto: Tor-Egil Farestveit
• 
  Vår Frelsers kirke (Haugesund)

  Foto: V-wolf
• 
  Skåre kirke

  Foto: Tor-Egil Farestveit
• 
  Udland kirke

  Foto: Tor-Egil Farestveit
• 
  Fra Hasseløy i Haugesund
• 
  Indre kai i Haugesund sommeren 1999
• 
  Smedasundet in Haugesund
• 
  Haraldsvangen

  Foto: Tor-Egil Farestveit
• 
  Smedasundet mot nord

  Foto: Anders Fagerjord

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Haugesund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Haugesund hos Wikivoyage
• (no) Haugesund på Facebook
• (no) Haugesund på Instagram
• Haugesund på LinkedIn
• (no) Haugesund på YouTube
• (no) Haugesund på X (tidligere Twitter)
• (no) SSB om Haugesund

• (no) Fotografier fra Haugesund 1902–1945 i Nasjonalbibliotekets arkiv