Sauda

Sauda
Landskapet i Sauda er preget av fjord og fjell. Byen nederst til venstre.
Land		Norge
Fylke		Rogaland
Status		kommune
Innbyggernavn		saudabu
Grunnlagt		1842
Adm. senter		Sauda
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		546,56 km²[3] 507,51 km²[2] 39,05 km²[2]
Befolkning		4 543[4] (2023)
Bef.tetthet		8,95 innb./km²
Antall husholdninger		2 054
Kommunenr.		1135
Målform		Nynorsk
Nynorskandel		84 % (2016)
Høyeste topp		Kyrkjenuten (1601,8 moh.)[1]
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Håvard Handeland (Ap) (2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Sauda 59°41′15″N 6°26′14″Ø
Sauda på Commons b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Sauda er en kommune i Rogaland som består av Sauda by og omland rundt Saudafjorden i Ryfylke. Kommunen grenser i vest mot Etne, i nordøst mot Ullensvang og i sør mot Suldal. I nord løper fylkesgrensen mot Vestland, og Sauda er Rogalands nordligste kommune.

Saudas næringsliv er, i likhet med andre industristeder på Vestlandet, primært sett basert på metallforedling. I motsetning til de fleste rogalandskommunene, er ikke Sauda preget av jordbruk. I 2010 fikk 82 jordbrukere statlig tilskudd. Til sammenligning fikk 77 jordbrukere tilskudd i Stavanger, som er en arealmessig langt mindre og tettere befolket kommune.^[5]

I 1998 fikk Sauda bystatus, etter et kommunevedtak. Største tettsted i kommunen er Sauda med 4 134 innbyggere per 1. januar 2023^[6], som inkluderer stedet Saudasjøen. Øvrige tettbebygde steder er Svandalen og Hellandsbygda. Saudas befolkning er konsentrert rundt tettstedet i enden av fjorden, som har en bymessig infrastruktur. Sentrum, Fløgstad og Åbøbyen har gateløp som er lagt opp av byplanleggere.

Kommunen ligger i den nordligste delen av Rogaland, og har et typisk innlandsklima i motsetning til kystklimaet som er vanlig i resten av fylket. Bratte fjellvegger ender i bunnen av en fjordarm som ble dannet mot slutten av den siste istiden. På det meste ned til 400 muh.

Kommunen består av øde fjellandskap og høye fjelltopper som går opp til 1602 moh (Kyrkjenuten). Høyfjellet består av vidder, med et mangfoldig dyreliv som elg, reinsdyr, jerv og bjørn. Viddene brukes som jaktområder om sommeren.

Sauda bærer preg av typisk vestlandsklima, men med mer markante skiller mellom årstidene. Høst og vinter gir nedbørsmengder over landsnormalen, mens vår og sommer kan være varm og tørr. Kommunen er utsatt for mye vind fra sørvest, som ledes av fjorden som en trakt mot dalførene nord i kommunen. Den vestlige delen av kommunen rammes ofte av mindre og noen ganger større jordskjelv, med episentre fra Sauda- og Etne-fjellene til Stord.^[7]

Den høyeste temperaturen målt i Sauda siden målingene startet i 1928^[8] var 34,6 °C den 26. juli 2019, dette er også varmerekorden i Rogaland. Kulderekorden ble satt den 11. januar 1987 med −24,8 °C

Isen som gled nedover fra Saudafjellene under siste istid kolliderte med en møtende isbre fra Suldalsheiene som dannet Hylsfjorden. Det resulterte i at enden av Saudafjorden møter Sandsfjorden som består av trange og kurvede sund (kalt «Pølsesvingene» på folkemunne). De trange sundene gjør det vanskelig for lasteskip over 65 000 tonn å anløpe havnen i Sauda, og var hovedårsaken til at tyskerne planla å bygge en kanal mellom Saudafjorden og Vindafjorden over Ropeidhalvøya under andre verdenskrig.^{[trenger referanse]}

I fjordenden er landskapet flatt, og går i platåer oppover to daler. Platåene er også dannet av isbreer fra den siste istiden for ca. 10 000 år siden. Nordelva og Storelva renner ut i fjorden fra nordøst og nordvest, og har gjennom tusenvis av år dannet et delta som på tradisjonelt norsk kalles for «øyr». Dette har gitt navn til sentrumsområdet, som kalles Øyra.

Berggrunnen er sammensatt av tre hovedgrupper bergarter. Tredelingen i grunnen kommer flere steder frem som en tredeling av landskapet. Nederst ligger grunnfjellbergartene som er gneis og granitt. Frem til for 600–700 millioner år siden ble disse bergartene slitt ned til en jevn landoverflate. For om lag 600 millioner år siden ble det flate landskapet oversvømmet av havet og det ble avsatt sedimentære bergarter som sandstein og leire og enkelte steder vulkanske bergarter. Sedimentene er nå delvis omvandlede leirskifere, fyllitt. Over fyllittformasjonen ligger gamle bergarter som for det meste er gneiser som ble kilt over leirskiferne i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefoldingen for om lag 400 millioner år siden.

Kommunen er fattig på løsmasser. Under marin grense, det vil si om lag 200 moh., er det enkelte deltaavsetninger. På det største ligger Sauda sentrum. Dette deltaet strekker seg fra Lona («Verdens Ende» på folkemunne) og ned til fjorden – en strekning på om lag 4,5 km.

Variasjon i berggrunnen gir også variasjon i vegetasjonen. Den klare tredelingen i berggrunnen finner en igjen i vegetasjonen alt etter om den vokser i grunnfjell-, fyllitt- eller skyvedekkesonen. Vegetasjonen veksler derfor mellom rike og fattige vegetasjonstyper. Dette er godt synlig flere steder i kommunen.

Høyfjellet i kommunen er karrig, med lite vegetasjon. Skog dominer landksapet med mye furu langs fjord- og dalsidene, men også med en del bjørk. Det er flere lokaliteter av edelløvskog der denne har fått anledning til å utvikle seg.

Folketallsutviklingen har vært negativ siden toppen i 1962 med 6 283 innbyggere, men på 2000-tallet har nedgangen avtatt.^[9] Av kommunens totale areal på 546 km², er 89 % av befolkningen konsentrert innenfor et byområde innerst i fjordenden på 4,54 km².

Den overveiende delen av befolkningen bor i byen Sauda (4 290 innbyggere), som består av de to sammenvokste tettstedene Sauda og Saudasjøen. Sauda er delt opp i de fire bydelene Fløgstad, Åbøbyen, Austareim og Børkjeland, mens tettstedet Saudasjøen regnes som én bydel.

Årstall	Innbyggertall	Endring
1801	856	—
1825	1176	320
1845	1584	408
1865	1899	315
1875	1921	22
1890	1912	−9
1900	1576	−336
1910	1405	−171
1920	2201	796
1930	4423	2222
1940	—	—
1950	—	—
1960	6110	1687
1970	5948	−162
1980	5712	−236
1990	5355	−357
2000	5081	−274
2010	4695	−386
2015	4756	+60

^[10][11]

På 1800-tallet steg befolkningen betraktelig, men sank mot slutten av samme århundre og frem mot 1915. Fødselsoverskuddet lå i gjennomsnitt på 80 personer i året, men fraflyttning til de større byene var markant. Særlig utvandret mange til Amerika, på det meste 41 mennesker på ett eneste år.^[12]

Mange av disse kom tilbake senere, etter å ha tjent penger i USA. Mange ble værende der i en syvårsperiode for å tjene penger slik at de kunne kjøpe seg en gård hjemme i Sauda. Etter industrialiseringen i 1915 var befolkningsveksten enorm, og Sauda trakk mange innflyttere fra nabobygder og også storbyer som Haugesund og Stavanger. Denne veksten fortsatte frem til 1960-årene, da effektivisering av industrien tok til.

Kommunenavnet «Sauda», som tradisjonelt uttales sau`a og i normert uttale uttales sau`da,^[13][14][15] har opphav i gårdsnavnet, og det gamle kirkestedet, «Sauda». Gardsnavnet antas å stamme fra gammelnorsk Sauðar. Dette er flertall av hankjønnsordet sauðr, som igjen er dannet av ordet sjóða med betydningen «koke» eller «fosse». Eldre skrivemåter av stedsnavnet har blant annet vært Saudar (1467), Sowde (ca. 1533), Seuffde (1602), Søuffde (1606 og 1610), Søffde (1661), Søfde (1723), Saude og Saua. Bygden har også blitt kalt sau`sokken, skrevet Sauda sókn (1494) og Søu Sokn (ca. 1575). En person fra Sauda kalles en «saudabu».

I 1864 ble Sauda kirke flyttet fra det opprinnelige Sauda til dagens plass på Fløgstad. Navnet på kirken, og dermed også bygdenavnet, ble beholdt etter flyttingen. Gården har også gitt navn til Saudafjorden og Saudasjøen.

Saudadialekten, også kalt Sausisk, skiller seg ut i forhold til andre vestlandsdialekter. I dialekten praktisert av enkelte grupper brukes det en del ord fra Østlandet, blandet med Stavanger-dialekten. Dialekten har fått et særegent preg i forhold til nabokommunene. Den har delt seg i to forskjellige grener gjennom siste hundre år, henholdsvis den nye østlandsdialekten og den gamle haugalandsdialekten. Dette må ikke forveksles med penttalende borgere som i Bergen og Stavanger, da bokmålsdialekten i Sauda er en naturlig språkevolusjon påvirket av «smeltedigelfenomenet» kontra kunstige borgermål i storbyene.^[16]

Den unge bygenerasjonen i Sauda sier ofte «ikke» istedenfor «ikkje». Årsaken til disse spesielle dialektformene i Sauda kan skyldes den massive innflyttingen fra Norge og Sverige på kort tid, og man har sett det samme skje i Årdal og Odda. Den gamle dialekten brukes av mennesker som har lange røtter i Sauda, gjerne mer enn 4 generasjoner tilbake, mens den nye dialekten høres igjen hos etterkommerne av innflyttere. Man fikk en smeltedigel av dialekter som relativt raskt blandet seg inn med den lokale dialekten.

Enkelte saudabuer snakker rent bokmål, et fenomen som først oppsto i en gate i Åbøbyen og som senere spredte seg. Ren bokmålstale er i dag utdøende blant lokalbefolkingen.

Sentrum består av murbygninger og trehus, mens tettstedet generelt sett består av trehus og lavblokker i boligområder samt fire industriområder og noe spredt småindustri. 90 % av kommunens befolkning bor i tettsted, og det ligger få hus utenfor byen. Halvveis til Røldal, ca. 400 moh, ligger Hellandsbygda. Dette er en liten bygd som ligger ved enden av et fjellvann, og tettstedet består av et fåtall bolighus, en liten skole, et kapell og et kraftverk. Et par kilometer vest for Saudasjøen ligger Svandalen, hvor det finnes gårdsbruk, bolig- og hyttefelt. Hovedsakelig drives det med småfehold i dette området. Hytteutbygging startet på 2000-tallet, og i Svandalen var det ca. 300 hytter i april 2007. Sauda kommune har ikke innført boplikt, hvilket fører til at mange av tettstedets hus brukes som ferieboliger.

Sauda er delt opp i delområdene Saudasjøen, Fløgstad, Åbø, Austareim og Børkjeland. Sauda sentrum, som fra gammelt av gikk under navnet Øyra, går under Fløgstad. Navnet Øyra brukes også i dag av enkelte butikker i sentrum, som «Øyra bakeri». Sentrum ligger innenfor den gamle bygrensen som strekker seg fra Saudasjøveien i vest, oppover «Kyrkjegata» i nord, langs Fløgstadveien østover mot Skulegata og ned langs Rådhusgata hvor grensen igjen møter Saudasjøveien. Selve sentrum – hvor handelsstanden holder til – består av Rådhusgata, Skulegata, Torggata, Mogata og Brugata samt Rådhusplassen. I tillegg er det eget sentrum i Saudasjøen, et område som er svekket de senere år til fordel for de store kjedebutikkene i Sauda.

Tettstedet Sauda har tre barneskoler, en ungdomsskole (Sauda ungdomsskole) og to av de tre avdelingene som ligger under Sauda videregående skole. Sauda politistasjon dekker kommunene Sauda og Suldal, med hovedkontor i Sauda sentrum. Det er én brannstasjon og ett sykehus på stedet, i tillegg til smelteverkets egen utrykningsstasjon.

Sauda hørte tidligere til Ryfylke tingrett, men ble flyttet til Karmsund tingrett (som senere er blitt Haugaland tingrett) da Ryfylke ble nedlagt 30. juni 2007. Når tingretten holder hovedforhandling i Sauda skjer det i Rådhuset.

Sauda fungerer som offentlig tjenestesenter for Indre Ryfylke, og har en godt utviklet helsetjeneste innenfor akutt beredskap, kirurgi og eldreomsorg. I tidligere Sauda Sykehus' lokaler ligger Fylkessjukehuset i Haugesund avdeling Sauda. Krisesenter for kvinner i Ryfylke, barnevern og boligkomplekser for vanskeligstilte/utviklingshemmede er andre tjenestene kommunen kan tilby.

Sauda sokn ligger i Nordre Ryfylke prosti som omfatter innbyggerne i Vindafjord, Sauda og Suldal, under Stavanger bispedømme. Soknet omfatter Sauda kirke, Saudasjøen kapell (arbeidskirke), Solbrekk kapell og Hellandsbygd kapell. Før norske prestegjeld ble utfaset var Sauda sokn en del av Sand prestegjeld før et eget prestegjeld, Sauda prestegjeld, ble dannet. Av prostiets 6 sokn, er kun ett i Sauda som dekker området innenfor kommunegrensen. Soknet har en sokneprest, en prest og en prost. En og samme person har oppgaver både som prest og prost.

I kommunen er det to bedehus som henholdsvis driftes av de frivillige kristne organisasjonene Pinsemenigheten Salem og St. Josephs Menighet. Frelsesarmeen har møtelokale og driver veldedig arbeid i byen.

Det er to innfartsveier til stedet, Riksvei 520 fra E134 i Vindafjord, og fjellovergangen fra E134 i Odda via Røldal. Sistnevnte er vinterstengt. Det er bussforbindelser til Haugesund, Leirvik, Odda, Bergen og Oslo via Ølen. Sjøveien går det en hurtigbåtrute med tre daglige avganger til Stavanger, kalt Sand-Sauda-ruten.

Mye av næringen i Sauda er avhengig av sjøtransport, og det er daglige anløp av container-båter og lasteskip i den indre havna og på industrikaien i Saudasjøen.

Sauda har etter 2. verdenskrig vært en Arbeiderparti-styrt kommune, kun med ett unntak på 90-tallet der alle de andre partiene samlet seg om Senterpartiordføreren Anne Marie Brekke. Oppslutningen til Arbeiderpartiet har ligget rundt 40% siden 1945, de tre siste valgene (2003, 2007 og 2011) rundt 50% oppslutning. Ved valget i 2015 skjedde det en stor politisk endring i kommunen, Senterpartiet fikk 44,7% oppslutning og Arbeiderpartiet raste ned til 28,2. Med unntak av Senterpartiet gikk alle partier tilbake. Utviklingen fortsatte ved kommunestyrevalget 2019.

Partier som stilte til valg i kommunen var i 2015 Ap, SV, Venstre, Sp, Høyre og KrF. Fremskrittspartiet stilte første gang i 2019.

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Senterpartiet	53,6	+8,9	1 324	+214	11	+2	5
Arbeiderpartiet	20,0	−8,2	494	−207	4	−1	2
Høyre	10,8	−5,0	268	−126	2	−1
Sosialistisk Venstreparti	5,8	+1,9	143	+46	1
Kristelig Folkeparti	4,2	−0,9	105	−23	1
Fremskrittspartiet	3,1	+3,1	76	+76
Venstre	2,5	+0,2	61	+5
Valgdeltakelse/Total	68,4 %		2 485		19		7
Ordfører: Asbjørn Birkeland (Sp)				Varaordfører: Sigrid Bojesen Fatnes (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Sauda kommune

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Senterpartiet	28,7	−24,9	702	−622	5	−6	2
Arbeiderpartiet	26,2	+6,2	640	+146	5	+1	2
Høyre	26,1	+15,2	638	+370	5	+3	2
Rødt	8,3	+8,3	202	+202	2	+2	1
Kristelig Folkeparti	5,7	+1,4	139	+34	1
Sosialistisk Venstreparti	5,1	−0,7	124	−19	1
Andre		−5,6		−137
Valgdeltakelse/Total	70,4 %		2 487		19		7
Ordfører: Håvard Handeland (Ap)				Varaordfører: Paul Løyning (H)
Merknader: Kilde: [17][18]

Næringsvirksomhet i Sauda er fordelt på tre hovedområder: metallurgisk industri, kraftproduksjon og annen materialproduksjon som trevirke og glass.

Hovedsentral for Statkraft region sør, er lokalisert på Vangsnes utenfor Sauda sentrum. Herfra styres alle Statkrafts kraftverk på sørvestlandet. Kraftverket Sauda II bygges i 2006–2007 om til Dalvatn kraftverk, og to nye kraftverk er under bygging. Saudefaldene fikk tillatelse fra staten til å bygge ut vannkraftanleggene i Sauda. Søknaden som lå inne til høring la til grunn en utbygging og oppgradering av eksisterende anlegg tilsvarende 800 GWh mer i årlig produksjon, men staten fattet vedtak om 489 GWh.^[19]

Sauda Smelteverk er kommunens nest største arbeidsgiver – bare kommunen har flere ansatte.^[20] Smelteverket drives av firmaet Eramet (børsnotert i Frankrike).

I Saudasjøen finner man en rekke små og store bedrifter fordelt på to industriområder. Saint Gobain Bøckman as, avdeling Sauda, som produserer vindusruter og skuddsikre glass, er den største. I og rundt tettstedet Sauda ligger det en rekke industriområder, hvor det største er Sauda Næringspark. Annen næringsvirksomhet i Sauda er møbel-, treforedlings-, mekanisk- og tjenesteytende industri samt produksjon av elektrisk kraft.

Drift av butikker/forretninger i Sauda sentrum, har foregått siden 1800-tallet.

Saudas historie går tilbake til slutten av siste istid da de første menneskene vandret opp til Skandinavia og bosatte seg i sørlige deler av Norge. Funn viser aktivitet i Sauda fra vikingtiden og middelalderen, med produksjon og eksport av tømmer som en viktig handelsperiode for utvikling av lokalsamfunnet frem til slutten av 1700-tallet, gruvedrift på 1800-tallet og industrialiseringen og det store hamskiftet på 1900-tallet som skapte dagens bysamfunn.

Sauda ble vedtatt å kalles by av kommunestyret i 1999. Stedets sentrum bygger på handelstradisjoner fra starten av 1900-tallet, da kommunens senter ble flyttet fra det gamle handelsstedet Saudasjøen. Sauda som bysenter så sin storhetstid på 1960-tallet med hensyn til innbyggertall og antall handelsmenn. Bosettelse i dagens tettstedsområde er datert tilbake til slutten av siste istid basert på arkeologiske funn i Saudasjøen.

Det er gjort arkeologiske funn i Saudasjøen som viser at området har vært bosatt siden den siste istiden. Et kjent problem for lokalhistorikerne er å finne dokumentasjon på mye av det som hendte i Sauda før det store hamskiftet, og det skyldes industrialiseringens betydning for samfunnet som overskygger det gamle bondesamfunnet.

Etter middelalderen startet blomstringen i Sauda, som eller i landet. Langs fjorden ble det oppført sagbruk som hentet drivkraften av fossekraft, noe som var typisk for småsteder langs vestlandsfjorder. Storproduksjon av tømmer ble satt igang, og seilskip fra andre steder i verden seilet inn fjorden for å hente varer. Våren 2005 ble en gammel og nedsunket kai oppdaget under vann like ved Sagfossen i Sønnahavn. Ved siden av kaien lå en stor haug med ballaststein som skipene hadde kvittet seg med.

Sauda ble egen kommune da Soledal herred ble delt i to i 1842 til henholdsvis dagens kommuner Sauda og Suldal. Sauda fikk først navnet Saude i en tid hvor stedsnavn i Norge ble «forfinet». Kommunestyret byttet senere navnet til Sauda. På 1800-tallet startet et lite eventyr med gruvedrift i Allmannajuvet. Der ble det tatt ut sink mellom 1881 og 1899. På den smale gruveveien ble malmen fraktet ned til Sauda, hvor produktene ble skipet videre ut fjorden. Gruvedriften var starten på industrialiseringen som skulle forvandle den lille vestlandsbygden for alltid. I årevis har Sauda kommune arbeidet for å bringe nytt liv i det historiske gruvemiljøet. Allmannajuvet er nå velplassert i prosjektet «Norges Nasjonale Turistveier», og en del av de gamle bygningen som sto der skal gjenreises.

Andre virksomheter som saudabuen drev med på denne tiden, var salg av isblokker som ble skåret ut av Rødstjødna på vinterstid og tidlig på våren.

Den 3. desember 1900 ble det foretatt en omfattende folketelling i Norge. Denne tellingen viste at det bodde 1580 mennesker i Sauda, og disse var fordelt på fire hovedtyper hushold. Den første var gårdsbrukshushold. Det vil si hushold der menneskene bodde og arbeidet på matrikulert jord på et gårdsbruk. I disse husholdningene fant man et ektepar med barn og gjerne noen tjenere. I Sauda var disse ekteparene som regel selveiende bønder. Den andre gruppen var folkehushold. Det var små hushold hvor det ofte bare bodde en eller to personer som tidligere hadde drevet med jordbruk. Disse hadde gitt fra seg gården på visse grunnlag, og overlevde på ytelser fra den nye gårdeieren. Det kan kalles datidens form for pensjon.

Den tredje gruppen var husmenn, en underklasse av samfunnet på den tiden. Dette var folk som fikk leie et lite stykke jord av en gårdbruker, og de levde av det stykket. Dette var fattige mennesker som måtte spe på med mye ekstraarbeid rundt omkring for å klare seg. Den fjerde og siste gruppen ble kalt andre husholdninger. Dette var en forholdsvis stor gruppe som utgjorde nær 13 % av innbyggerne, noe høyere enn landsgjennomsnittet. De bodde i vanlige hus og tjente penger ved å jobbe for andre. Slik var samfunnet i Sauda før industrien gjorde sitt inntog i 1915, og det som i dag er sentrum besto den gangen for det meste av husmannslapper. Men allerede på 1800-tallet var det mange hotelleiere og handelsmenn som hadde etablert seg der. På det som i dag omtales som «smelteverksområdet» fantes det også etablerte kjøpmenn og gårdsbruk.

Tross både tømmer- og gruvedrift, startet ikke den virkelige industrialiseringen i Sauda før ut på 1900-tallet, da byggingen av Sauda Smelteverk tok til.

Det var amerikanerne som så muligheten for å investere stort i Norge grunnet de enorme kraftresursene landet kunne by på. Den gang måtte prosessindustrien ligge nær kraftverkene, av den grunn at kraften smelteovnene brukte ikke kunne fraktes over for lang avstand uten store tap.

Pengesterke og høytstående menn fra Stavanger besøkte bønder over hele kommunen og kjøpte opp fallrettigheten deres. Det er i etterkant hevdet at bøndene ble lurt, og at de skrev fra seg store verdier. De viktigste forhandlingene ble gjennomført i «Lensmann Tengesdals» hus i Toppadalen. Dette huset, som var av stor historisk verdi for lokalsamfunnet, ble revet av kommunen i 2005.

I 1915 startet Union Carbide Corp. anleggsdrift på området som gikk under navnet Klubben, like bortenfor Øyra (sentrum). I 1923 startet prøvedriften, og skeptiske tilskuere fra Glanahaugen ga uttrykk for sin tvil om hvorvidt dette ville lykkes. To lasteskip, henholdsvis med 1000 tonn malm fra en norsk gruve, og kull fra England, leverte de første råstoffene som behøvdes for å fyre opp «Ovn 2» og «Ovn 3». «Ovn 1» ble bygget ett år senere. I starten produserte ovnene ferrosilisium, og fabrikken hadde 80 ansatte. Etter kort tid i produksjon ble ovnene bygget om til å produsere ferromangan, for det var en legering som solgte bedre på det globale markedet. Antall ansatte økte betraktelig på få år, og en større kraftutbygging tok til for å kunne forsyne smelteverket med energi. I løpet av årene ble land fylt ut for å imøtekomme økt arealbehov, eksempelvis da «Sinterverket» (som skulle produsere sinter, en del av råstoffene som ble brukt i smelteprosessen) ble reist vest for ovnshallene. Sinterverket ble revet i 2007 for å gjøre plass til lagring av råstoffer, og dagens eiere kjøper sinter av utenlandske produsenter.

Under andre verdenskrig bygget tyske Nordag, i regi av Hermann Göring, et stort aluminiumsverk i Saudasjøen. Produksjonen kom ikke igang før i 1945, like før krigen var over. Grunnet tyskernes aktiviteter i Sauda, Årdal og andre steder i Norge, fryktet saudabuen engelske bombefly. Nordaganleggene var taktiske mål i krigføringskampen mot nazistene. Da krigen var over, ble produksjonen flyttet til nordaganlegget i Årdal. Industribygningene og jernbanesporet mellom Sauda og Saudasjøen ble senere revet av Sauda kommune fordi det ikke var økonomisk forsvarlig å ha det stående. I Årdal investerte staten i anlegget tyskerne hadde bygget, og der fortsatte industrieventyret. Sauda gikk glipp av denne muligheten.

Det har vært 33 ovner i drift ved smelteverket gjennom årene, men i dag er det bare ovn 11 og 12 som er i drift. Ovn 11 ble bygget om fra å produsere ferrosilisium til ferromangan i 2004. Samme år ble den eldste ovnen som fortsatt var i drift, ovn 1, utfaset. Spor og ruiner av gamle åpne ovner er fortsatt å finne i det ene ovnshuset, men ingenting på området er vernet. Siden 2004 har Eramet Norway revet betydelige mengder av de gamle konstruksjonene som ikke er i bruk, eksempelvis kabelvognbanen som fraktet malm fra lossekaien til lagerstedene frem til 1992. Viktige spor fra norsk industrihistorie kan anses som tapt, men smelteverket har først og fremst utvikling og fremtidsplaner i tankene.

Eramet Norway samarbeider tett med norske myndigheter, byene og lokalbefolkningen i Sauda og Porsgrunn. De har som mål å være en viktig og naturlig del av lokalsamfunnet. De er opptatt av å bidra til å bygge robuste industriregioner på Vestlandet ved å utvikle arenaer som bidrar til samfunnsbygging der de er etablert.

Demninger ble murt opp, rør ble lagt, tunneler og fjellhaller ble sprengt ut. Store industrihaller ble reist, og tettstedet utviklet seg i samme takt. I løpet av 1930-årene var Sauda blitt en by med alle tenkelige butikker og tjenester. Eierne av smelteverket lot det dryppe på lokalsamfunnet i form av at de bygde veier, bydeler og samfunnshus som «Sauda klubb»^[21] og «Folkets Hus».

«Sauda klubb» var en populær møteplass for smelteverksfunksjonærene. Den ble i 1999 solgt ut til privat eier. Bygget er konstruert som et stort teater/flerbrukssal med plass til 200 gjester. Huset er, som mange av byggene i Åbøbyen, tegnet av arkitekten Gustav Helland. I 2018 ble «Sauda klubb» solgt til nye eiere som renoverte eiendommen i perioden 2018–2021. Etter renoveringen er Sauda klubb gjort tilgjengelig for befolkingen.

En byplanlegger fra Stavanger ble^[når?] leid inn for å stikke opp ruter for nye gater, kloakkrør og strømstolper. Ut ifra tegningene kan man se at kommunen forventet at Sauda skulle utvikle seg til en langt større by enn den faktisk ble. Blant annet var det tegnet inn en bred promenadegate fra sentrum til Fløgstad, som aldri ble realisert. På Folkets Hus i Skulegata finner man opp malerier på veggene av et Sauda med skyskrapere og storindustri som aldri så dagens lys. Men mange av gatene og bygningene ble oppført, og bygårder ble bygget inn i kvartalene. Teknisk etat ved kommunen jobber fortsatt ut ifra disse planene, og utviklingen av sentrumsplanet har ikke stagnert. Tvert imot er Sauda endret mer fra 1980 til 2008 enn noen gang tidligere,^{[trenger referanse]} et fellestrekk med mange steder i Rogaland.

Smelteverket i Sauda gikk derimot godt, og i 1960-årene var det over 1 300 ansatte der. Tettstedet nådde samtidig en befolkningstopp på ca. 6 700 innbyggere. Siden den tid har folketallet sunket. Kommuneøkonomien, som tidligere har gått i minus, har derimot steget betraktelig i verdi de siste årene. ^[når?] Potensialet for at Sauda vil få flere innbyggere de kommende årene er til stede, og 2007 var et år med befolkningsøkning. Problemet for Sauda har ikke vært utflytting, men at flere mennesker dør enn det blir født. Kommunen har et fødselsunderskudd og et innflytingsoverskudd. I 2007 hadde kommunen 147 tilflyttere og 133 utflyttere.^{[trenger referanse]}

Sauda kommunestyre har vedtatt å arbeide ut fra en visjon om å bli nummer en på fritid hele året,^[22] og har blant annet Rogalands største skisenter (Sauda Skisenter), skytebane, langrennsarenaer, hoppbakker, crossbane, stadion med en grusbane og en gressbane, ballbinger, haller for fotball, håndball, turn og andre idrettsarrangementer, svømmehall og sommeråpent utebasseng. I første halvdel av 1900-tallet sto turn veldig sterkt i byen, og flere mesterskap ble arrangert på Sauda Turnhall.^{[trenger referanse]}

På 1920-tallet kom hoppsporten til Sauda, og da fikk byen også sin første hoppbakke.^{[trenger referanse]} I 1919 hoppet 16-åringen Reidar Carr 22 meter i Brattebakken, på samme tid som man hoppet 29 meter i Holmenkollen.^{[trenger referanse]} Også tennissporten har stått sterkt i Sauda, og tettstedet har flere utendørs tennisbaner. I nyere tid har svømming, friidrett, cheerleading, fotball, håndball, innebandy og styrkeløft vært blant idrettene som har fostret topputøvere. Stedet har lange tradisjoner med sport gjennom to idrettslag, henholdsvis Sauda Idrettslag (SIL) og Ny-Von. Nihulls golfbane på Grønsdal i Saudasjøen.

Saudas kommunevåpen er på blå grunn, med tre hvite sikksakk-striper som indikerer et fossefall. Kommunen har lange tradisjoner med utnyttelse av kraft fra fosser og stryk i området, fra sagbruk og møller i middelalderen til moderne og kraftkrevende industri.

Kommunens tusenårssted er Rådhusplassen lokalisert foran Rådhuset i Sauda sentrum. Det er ikke tatt noen beslutninger fra kommunens side om hva som skal settes opp på tusenårsplassen, men den offisielle planen er å reise en 20 meter høy skulptur som skal symbolisere et fossefall i tråd med motivet på kommunevåpenet og den naturresursen som både har gitt navn på og liv til byen siden 1600-tallet.^{[trenger referanse]}

• Sauda museum i Sauda
• Industriarbeidermuseet i Åbøbyen, Sauda
• Fagerheimsamlinga i Saudahallen, Sauda
• Sinkgruvene i Almannajuvet sør for Hellandsbygd
• Sauda kirke, gammel langkirke i Sauda
• Tveittunet i Saudasjøen
• «Rondahaugen», med utsikt over hele byen og utover mot Stavanger
• Den gamle kirkegården i Saudajøen med russergraver fra andre verdenskrig
• Jonegarden på Hustveit utenfor Saudasjøen
• «Risvoldtunet», gårdstun i Saudasjøen
• Sauda Smelteverk i Sauda
• Ruinene av Norddag-fabrikken på Nesøyra i Saudasjøen
• Åbøbyen i Sauda
• Svandalsfossen i Saudasjøen
• Jettegrytene i Åbødalen, Sauda
• Tjelmen, støl mellom Tempreid og Lauvåsen.
• Finnabu, stølsområde i Sauda..
• Sauda skisenter i Saudasjøen
• Sauda Golfklubb i Saudasjøen

• San Juan del Sur, Nicaragua

• Jakob Aano (1920–2016), stortingsrepresentant (KrF) 1965–1985
• Hans Frette (1927–1989), ordfører (Ap) og stortingsrepresentant 1977–1989
• Arne Fjørtoft (f. 1937), bistandsarbeider, NRK-mann og Venstre-politiker
• Nils Morten Udgaard (1940-2023), utenriksredaktør (Aftenposten) og politiker (H)
• Odd Bondevik (1941–2014), biskop i Møre bispedømme
• Arnvid Lillehammer (f. 1943), arkeolog og lokalhistoriker
• Kjartan Fløgstad (f. 1944), forfatter
• Sturla Eik-Nes (f. 1945), gynekolog, professor ved NTNU
• Jan Bojer Vindheim (f. 1945), De Grønne-politiker
• Reidar Brendeland (f. 1951), musiker og vokalist i Vestlandsfanden
• Svein «Matta» Mathisen (1952–2011), fotballspiller
• Bjørn Eidsvåg (f. 1954), sanger og komponist
• Eddie Eidsvåg (f. 1960), baker og komiker
• Torfinn Opheim (f. 1961), ordfører (Ap), stortingsrepresentant 2005–2013
• Grethe Svensen (f. 1965), musiker
• Brynjar Lia (f. 1966), historiker og professor ved UiO
• Anders Opedal (f. 1968), konsernsjef i Equinor fra november 2020
• Hildeborg Juvet Hugdal (f. 1983), styrkeløfter, verdensmester og europamester

• Tor Obrestad – Sauda! Streik! ISBN 82-05-05351-0 (1972)
• Finn E. Våga – De unge slekter : rørsla som bygde Sauda ISBN 82-521-4160-9 (1993)
• Kjartan Fløgstad – Arbeidets lys : tungindustrien i Sauda gjennom 75 år ISBN 82-521-3597-8 (1990)
• Stein Viksveen – Rogaland i krig (1986)
• Nils Lundberg – Grunnfjellet i norsk industri : en bok til Norsk Metallurgisk Selskaps 50-årsjubileum (1986)
• Ernst Berge Drange – "Mænd som ved hvad solidaritet er" : Sauda Fabrikkarbeiderforening 75-års beretning (1990)
• Arnvid Lillehammer – Soga om Sauda I – Gardar og ætter (Gnr 1–27) ISBN 8271010182 (1973)
• Arnvid Lillehammer – Soga om Sauda II – Gardar og ætter (Gnr 28–54) ISBN 8271010190 (1974)
• Arnvid Lillehammer – Soga om Sauda III – Bygdesoga før 1880 (1991)
• Arnvid Lillehammer – Soga om Sauda IV: Bygdesoga 1880–1940 (2002)
• Sauda Sogelag – A/S Nordag i Saudasjøen 1941–1945 : Eit bilethefte (1995)
• Sauda Sogelag – Årsskrift 1999, Tre gater på Øyra (1999)
• Harald Berntsen – 100 år med Folkets Hus ISBN 82-10-03042-6 (1987)
• Marthon Jensen – Gutane på Øyra ISBN 82-991215-0-7 (1984)
• Arvid Sandvik – Saudakraft i femti år. Aktieselskabet Saudefaldene 1913–1963 (1963)
• Martin Nag – Kvekerne i Sauda : en saga om oppofrelse, lidelse i stillhet – og indre lys ISBN 82-992888-0-0 (1993)
• Tor Obrestad – Sauda idrettslag 1919–1969 (1979)
• Roy Høibo – Kulturhistorisk vegbok Ryfylkevegen (1992)
• Njål Tjeltveit – Krigsåra i Ryfylke : kvardagsliv og motstandsarbeid 1940–1945 (1992)
• Karl Andreas Knutsen – Fjellgleder : ei bok om Etne- og Saudafjellene (1994)
• Sauda Sogelag – Sauda idrettslag 1919–1994 (1994)
• Jon H. Solberg – Ordsamling frå Sauda (1994)
• Norges bebyggelse : sørlige sekjon : herredsbindet for Rogaland, nordre del – Sauda (1997)
• Alf Nørdgård – Norgesmester i turn 1950-årene

• Offisielt nettsted
• (en) Sauda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Kommunefakta Sauda - Statistisk sentralbyrå
• (no) «Sauda» i Store norske leksikon
• (no) Portal Sauda – Hele Sauda samlet på ett sted
• Industriarbeidermuseum og Åbøbyen Arkivert 1. mars 2023 hos Wayback Machine. - Ryfylkemuseet
• Turer i Sauda
• (no) Ryfylke - ryfylke,net