Statsråd

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Statsråd er en betegnelse som brukes i skandinaviske land om møter der landets regjering samles for å fatte offisielle beslutninger, om den samlede regjering, og/eller som en embetsmannstittel for de enkelte medlemmer i regjeringen. Som navn på organet er statsråd på norsk nøytrum («et statsråd», «statsrådet»), mens som tittel for medlemmene av statsrådet er ordet maskulinum («en statsråd», «statsråden»).

I Norge brukes betegnelsen om møtene der regjeringen samles hver fredag under Kongens ledelse. Betegnelsen brukes dessuten om det samlede kollegium av regjeringsmedlemmer, og som en embedsmannstittel av dets medlemmer (med unntak av stats- og utenriksministeren). Også i Danmark møtes regjeringen i statsråd under monarkens ledelse, og betegnelsen brukes videre om kollegiet av regjeringsmedlemmer som helhet, men ikke som en embedsmannstittel for dets medlemmer. I Sverige gikk en i 1974 bort fra å holde møtene under monarkens ledelse, og statsråd betegner der kun selve møtene der regjeringen samles for å fatte offisielle beslutninger. I Finland er derimot statsråd kun en tittel for regjeringens medlemmer og regjeringen som helhet, ikke dens møter.

I en del andre land benyttes betegnelsen statsråd om en engere del av regjeringen, også kalt kabinett.

Da prins Christian Frederik tiltrådte som norsk regent, oppnevnte han 2. mars 1814 et regjeringsråd. Det ble dannet etter mønster av det danske geheimestatsrådet av 1784, og hadde bare rådgivende myndighet. Grunnloven av 17. mai 1814 fastsatte (§ 12) at regjeringsrådet skulle betegnes som kongeriket Norges statsråd. Dette ble stadfestet ved kongelig resolusjon av 19. mai 1814. Etter dette skiftet også medlemmene tittel fra regjeringsråd til statsråd.

Ved oppnevning av regjeringer er det nå praksis at statsminister og utenriksminister oppnevnes som sådan, mens de øvrige medlemmene oppnevnes som statsråder. I eget vedtak fordeles så departementer og ansvarsområder på statsrådene.

Regjeringens offisielle beslutningsmøter, normalt under Kongens ledelse, betegnes som statsrådsmøter, kortform statsråd. Beslutningene betegnes som kongelige resolusjoner, fattet av Kongen i statsråd – det vil si av Kongen i et møte i Statsrådet.

• Kongen i statsråd
• Gehejmekonseil
• Kabinett
• Danmarks statsråd
• Sveriges statsråd

• (no) «Statsråd» i Store norske leksikon