[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Eurovision Song Contest 1997

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eurovision Song Contest 1997
Datoer
Finale: 3. mai 1997
Vertskap
Sted: Irlands flagg Point Theatre, Dublin, Irland
Programledere: Carrie Crowley
Ronan Keating
Sjefdirigent: Frank McNamara
Regi: Ian McGarry
Produsent: Noel Curran
Konkurransesjef: Marie-Claire Vionnet
Kringkaster: Raidió Teilifís Éireann (RTÉ)
Deltakelse
Deltakere: 25
Vinner: Storbritannias flagg Storbritannia
«Love Shine a Light»
Katrina and the Waves
Tilbake: Italias flagg Italia
Danmarks flagg Danmark
Russlands flagg Russland
Tysklands flagg Tyskland
Ungarns flagg Ungarn
Ikke med: Belgias flagg Belgia
Finlands flagg Finland
Slovakias flagg Slovakia
Kart over deltakere
     Deltakere     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 1996        1998 ►

Eurovision Song Contest 1997 var den 42. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble avholdt i Point Theatre i Dublin i Irland lørdag 3. mai 1997. Programledere var Carrie Crowley og Ronan Keating, sistnevnte kjent som vokalist i guttegruppen Boyzone. Konkurransen ble produsert av den irske allmennkringkasteren RTÉ som følge av Irlands seier året før med Eimear Quinn og «The Voice». Dette var fjerde gang på fem år at Irland arrangerte finalen, og tredje gang finalen fant sted i Point Theatre.

Den europeiske kringkastingsunion, EBU, økte dette året deltakerantallet fra 23 til 25 land. Et nytt kvalifiseringssystem ble innført for å avgjøre hvilke land som skulle få delta. Systemet tok utgangspunkt i hvert lands snittpoengsum fra årene 1993–1996, og landene med lavest poengsum måtte stå over i 1997: Belgia, Finland, Slovakia og Romania. Samtidig fikk landene som måtte stå over i 1996, delta dette året: Danmark, Russland, Tyskland og Ungarn. I tillegg gjorde Italia en midlertidig retur etter tre fravær, for så å forsvinne fra konkurransen igjen i 14 nye år.

For første gang i konkurransens historie ble resultatet delvis avgjort av seerne, da fem land brukte telefonavstemning. De øvrige deltakerlandene brukte juryer. Den klare vinneren ble Storbritannia og Katrina and the Waves med «Love Shine a Light». Storbritannia fikk poeng fra alle land og satte ny poengrekord med 227 poeng. Dette var Storbritannias femte seier i konkurransen, og «Love Shine a Light» fikk stor salgssuksess over hele Europa. I Norge nådde sangen en andreplass på singellisten; dette var den høyeste plasseringen til en Eurovision-låt i Norge på ti år.[1] Vertslandet Irland ble nummer to, mens Tyrkia, Italia og Kypros utgjorde resten av topp fem. Både Tyrkia og Kypros fikk sine beste plasseringer i konkurransen til da. I motsatt ende av resultatlisten, med null poeng, plasserte Norge seg med Tor Endresen og «San Francisco». Dette var fjerde gang Norge endte opp med null poeng, og det var Norges åttende sisteplass i Eurovision Song Contest.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha vunnet med «The Voice» i Oslo året før, var Irland vertskap for fjerde gang på fem år. Irland hadde arrangert konkurransen tre år på rad i 1993, 1994 og 1995. På forhånd var irske RTÉ usikker på om den hadde økonomi til å arrangere nok en finale, og britiske BBC foreslo å arrangere konkurransen som en samproduksjon. BBC foreslo dessuten å arrangere finalen i Belfast, hovedstaden i Nord-Irland, men til slutt bestemte RTÉ seg for å stå for finalen på egen hånd.[2][3] Den irske kringkasteren la konkurransen til Point Theatre i Dublin, der den også ble arrangert i 1994 og 1995.

Finalen kostet rundt 3,8 millioner irske pund – nærmere 40 millioner kroner med datidens kurs.[4][5] Av dette betalte RTÉ én million pund selv, resten kom fra de andre deltakerlandene, EBU og sponsorer.

Første forsøk med telefonavstemning

[rediger | rediger kilde]

EBU innførte dette året en prøveordning med telefonavstemning. Fem land, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike, avgjorde sine poeng basert på telefonstemmer fra seerne. De øvrige 20 landene brukte juryer som tidligere. Året etter ble telefonavstemning obligatorisk for alle deltakerlandene som hadde den påkrevde tekniske infrastrukturen.[2]

Kvalifisering

[rediger | rediger kilde]

På grunn av at stadig flere land ønsket å delta i konkurransen, besluttet EBU å innføre et mer permanent kvalifiseringssystem. EBU satte deltakerantallet til 25 land: vertslandet Irland og de 24 landene med høyest gjennomsnittspoengsum fra årene 1993–1996.[6]

De landene som ikke var kvalifisert i 1997, skulle få automatisk deltakelse i det påfølgende året. Dermed var landene sikret deltakelse minst annethvert år.

Israel var blant de 25 kvalifiserte landene, men trakk seg ettersom finalen falt like før Jom Hashva, landets minnedag over holocuast. Bosnia-Hercegovina fikk i stedet Israels plass, mens Belgia, Finland, Nord-Makedonia, Slovakia og Romania måtte stå over dette året på grunn av lav snittpoengsum.[2] Under er beregningsoversikt for de aktuelle landene:

Kvalifiseringstabell for 1997[a]
Rang Land Snitt Mottatte poeng per år[7][8][9][10]
1993 1994 1995 1996
Automatisk kvalifisert som fjorårsvinner
1 Irlands flagg Irland 154,75 187 226 44 162
Kvalifisert på bakgrunn av høyeste snittpoengsum 1993–1996
2 Norges flagg Norge 114,50 120 76 148 114
3 Storbritannias flagg Storbritannia 95,00 164 63 76 77
4 Sveriges flagg Sverige 84,25 89 48 100 100
5 Maltas flagg Malta 77,50 69 97 76 68
6 Frankrikes flagg Frankrike 76,75 121 74 94 18
7 Polens flagg Polen 70,67 166 15 31
8 Ungarns flagg Ungarn 62,50 122 3 Ikke kval.
9 Kroatias flagg Kroatia 61,75 31 27 91 98
10 Sveits’ flagg Sveits 61,67 148 15 22
11 Nederlands flagg Nederland 58,00 92 4 78
12 Portugals flagg Portugal 57,50 60 73 5 92
13 Kypros’ flagg Kypros 54,75 17 51 79 72
14 Hellas’ flagg Hellas 53,00 64 44 68 36
15 Spanias flagg Spania 52,75 58 17 119 17
16 Danmarks flagg Danmark 50,50 9 92 Ikke kval.
17 Tysklands flagg Tyskland 49,00 18 128 1 Ikke kval.
18 Estlands flagg Estland 48,00 2 94
19 Østerrikes flagg Østerrike 46,50 32 19 67 68
20 Italias flagg Italia 45,00 45
21 Russlands flagg Russland 43,50 70 17 Ikke kval.
22 Islands flagg Island 43,25 42 49 31 51
23 Slovenias flagg Slovenia 36,33 9 84 16
24 Tyrkias flagg Tyrkia 29,33 10 21 57
25 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina 23,25 27 39 14 13
Ikke kvalifisert for finalen i 1997
26 Slovakias flagg Slovakia 17,00 15 19
27 Romanias flagg Romania 14,00 14 Ikke kval.
28 Finlands flagg Finland 13,33 20 11 9
29[b] Belgias flagg Belgia 11,00 3 8 22
30[b] Luxembourgs flagg Luxembourg 11,00 11
31 Litauens flagg Litauen 0,00 0
32 Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia – Ikke kval.
Sto over
Israels flagg Israel 42,50 4 81 Ikke kval.

Sendingen

[rediger | rediger kilde]

Finalen ble sendt direkte lørdag 3. mai 1997 fra klokken 21.00 til 00.10 sentraleuropeisk sommertid (20.00–23.10 lokal tid). Sendingen startet med en video med lykkeønskninger fra tidligere Eurovision Song Contest-deltakere og programledere. RTÉ hadde satset på å tiltrekke seg yngre seere ved å bruke et mer ungdommelig grafisk uttrykk – og ikke minst ved å bruke Ronan Keating som programleder. Gruppen hans, Boyzone, opptrådte også i pausen før avstemningen.

De to programlederne ønsket velkommen på engelsk, irsk og fransk før de 25 landene fremførte sangene sine. Rekkefølgen var avgjort på forhånd ved loddtrekning. Kypros åpnet, mens Island avsluttet. Norge trakk startnummer tre.

Blant bidragene var det en rekke ulike sjangre med med dette året. Danmark sendte en raplåt, Kroatia sendte en Spice Girls-aktig gruppe, mens Sverige og Ungarn deltok med hver sin guttegruppe. Russland stilte med en av sine største artistdivaer, Alla Pugatsjova. Island brøt alle tradisjoner da landets artist, Paul Oscar, opptrådte på en hvit skinnsofa, omgitt av fire kvinner utkledd i lakk og lær. Det islandske bidraget var populært blant seerne; 16 av landets 18 poeng kom fra land som brukte telefonavstemning.[2]

Katrina and the Waves vant konkurransen for Storbritannia. Her fra en konsert i 1988.

Den største forhåndsfavoritten var imidlertid Storbritannias «Love Shine a Light» med Katrina and the Waves. Gruppen hadde i 1980-årene hatt stor suksess med låten «Walking on Sunshine». De innfridde favorittstempelet og fikk poeng fra alle de 24 andre landene, inkludert ti 12-poengere. Med 227 poeng satte det britiske bidraget ny poengrekord. Rekorden ble først slått i 2004, da EBU innførte ordningen med semifinaler. Vinnersangen gikk inn på singellistene i en rekke europeiske land, og i Norge klatret den helt til andreplass på singellisten. Ikke siden Johnny Logans «Hold Me Now» i 1987 hadde en Eurovision-låt nådd så høyt i Norge.[1] Hjemme i Storbritannia nådde «Love Shine a Light» en tredjeplass på singellisten.[11]

For første gang delte Eurovision-fansen ut den såkalte Barbara Dex-prisen, en humoristisk pris som ble gitt til den verst kledde artisten i konkurransen. Den ugjeve prisen gikk til Maltas artist, Debbie Scerri.

Norges bidrag

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1997

NRK hadde tatt i bruk telefonavstemning i den norske finalen i februar, og Tor Endresen vant med sangen «San Francisco», skrevet av ham selv og Arne Myksvoll. I den norske finalen ble telefonnettet overbelastet under avstemningen. Trolig forsøkte rundt 400 000 å avgi sin stemme, men bare 70 000 kom gjennom, ettersom Telenors systemer ikke kunne håndtere all trafikken. En telefonsentral i Oslo brøt sammen, og telefonnettet i en rekke store norske byer ble kraftig overbelastet.[12] De store tekniske problemene gjorde at NRK valgte å bruke jury under Eurovision Song Contest, i stedet for telefonavstemning, slik blant annet Sverige gjorde. Dette var siste gang de norske poengene ene og alene ble avgjort av jurystemmer. Unntaket var i Eurovision Song Contest 2009, da de norske telefonstemmene måtte avvises på grunn av en teknisk feil i det norske telenettet.[13]

I den internasjonale finalen hadde Endresen med seg fem korister: Marian Lisland, Svein Tore Hindenes, Harald Frostad, Preben Olram og Stig Olav Gjendem. De tre sistnevnte spilte også gitar.[14] Geir Langslet dirigerte det norske bidraget. Jostein Pedersen kommenterte sendingen på NRK1, mens Kristian Lindeman kommenterte for NRK P1.[15] Ragnhild Sælthun Fjørtoft leste de norske stemmene via satellitt fra NRK Marienlyst i Oslo.

Avstemning

[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger. 20 av landene brukte en nasjonal jury, bestående av 16 medlemmer. Halvparten av jurymedlemmene var lekfolk, mens resten var fagpersoner innen musikk.[16] De resterende fem landene – Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike – brukte telefonavstemning. Rundt 250 000 stemmer kom inn i Storbritannia, mens 25 000 fikk stemt i Sverige.[17] Dette var første gang telefonavstemning ble brukt i Eurovision Song Contest, og året etter ble ordningen utvidet til alle deltakerlandene.

Deltakerlandene hadde hver sin talsperson som leste opp sitt lands poeng via satellitt på direkten under avstemningen. Konkurransesjef og overdommer for avstemningen var Marie-Claire Vionnet fra EBU.[2]

I begynnelsen av avstemningen tok Malta en tidlig ledelse, men Storbritannia tok ledelsen etter at fire land hadde stemt. Landet beholdt ledelsen resten av avstemningen og fikk totalt ti 12-poengere. Med 227 poeng slo Storbritannia den forrige poengrekorden fra 1994 med ett poeng. Norge fikk ikke et eneste poeng i avstemningen – for fjerde gang i konkurransens historie. Norge endte sist sammen med Portugal, og dette var Norges åttende sisteplass til da.

Deltakere

[rediger | rediger kilde]

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.[18] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr. Land Artist Sang Språk Norsk oversettelse Plass Poeng
01 Kypros’ flagg Kypros Khará og Andréas Konstantínou «Mána mou» (Μάνα μου) Gresk Moderland 5 98
02 Tyrkias flagg Tyrkia Şebnem Paker og Grup Etnik «Dinle» Tyrkisk Lytt 3 121
03 Norges flagg Norge Tor Endresen «San Francisco» Norsk – 24 0
04 Østerrikes flagg Østerrike Bettina Soriat «One Step» Tysk Ett steg 21 12
05 Irlands flagg Irland Marc Roberts «Mysterious Woman» Engelsk Mystiske kvinne 2 157
06 Slovenias flagg Slovenia Tanja Ribič «Zbudi se» Slovensk Våkn opp 10 60
07 Sveits’ flagg Sveits Barbara Berta «Dentro di me» Italiensk Inni meg 22 5
08 Nederlands flagg Nederland Mrs. Einstein «Niemand heeft nog tijd» Nederlandsk Ingen har nok tid 22 5
09 Italias flagg Italia Jalisse «Fiumi di parole» Italiensk Elver av ord 4 114
10 Spanias flagg Spania Marcos Llunas «Sin rencor» Spansk Uten nag 6 96
11 Tysklands flagg Tyskland Bianca Shomburg «Zeit» Tysk Tid 18 22
12 Polens flagg Polen Anna Maria Jopek «Ale jestem» Polsk Men jeg er 11 54
13 Estlands flagg Estland Maarja-Liis Ilus «Keelatud maa» Estisk Forbudt land 8 82
14 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Alma Čardžić «Goodbye» Bosnisk Farvel 18 22
15 Portugals flagg Portugal Célia Lawson «Antes do adeus» Portugisisk Før adjøet 24 0
16 Sveriges flagg Sverige Blond «Bara hon älskar mig» Svensk Bare hun elsker meg 14 36
17 Hellas’ flagg Hellas Mariánna Zorbá «Khórepse» (Χόρεψε) Gresk Dans 12 39
18 Maltas flagg Malta Debbie Scerri «Let Me Fly» Engelsk La meg fly 9 66
19 Ungarns flagg Ungarn V.I.P. «Miért kell, hogy elmenj?» Ungarsk Hvorfor må du gå? 12 39
20 Russlands flagg Russland Alla Pugatsjova «Primadonna» (Примадонна) Russisk – 15 33
21 Danmarks flagg Danmark Kølig Kaj «Stemmen i mit liv» Dansk Stemmen i mitt liv 16 25
22 Frankrikes flagg Frankrike Fanny «Sentiments songes» Fransk Følelser, drømmer 7 95
23 Kroatias flagg Kroatia E.N.I. «Probudi me» Kroatisk Vekk meg 17 24
24 Storbritannias flagg Storbritannia Katrina and the Waves «Love Shine a Light» Engelsk Kjærlighet, skinn et lys 1 227
25 Islands flagg Island Paul Oscar «Minn hinsti dans» Islandsk Min siste dans 20 18

Tilbakevendende artister

[rediger | rediger kilde]
Artist Land Deltok i Merknader
Alma Čardžić Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina 1994 Deltok sammen med Dejan Lazarević
Maarja-Liis Ilus Estlands flagg Estland 1996 Deltok sammen med Ivo Linna
Şebnem Paker Tyrkias flagg Tyrkia 1996

Poengtavle

[rediger | rediger kilde]

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[19] Land markert med lilla brukte telefonavstemning, de øvrige landene brukte jury.

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Kypros’ flagg Tyrkias flagg Norges flagg Østerrikes flagg Irlands flagg Slovenias flagg Sveits’ flagg Nederlands flagg Italias flagg Spanias flagg Tysklands flagg Polens flagg Estlands flagg Bosnia-Hercegovinas flagg Portugals flagg Sveriges flagg Hellas’ flagg Maltas flagg Ungarns flagg Russlands flagg Danmarks flagg Frankrikes flagg Kroatias flagg Storbritannias flagg Islands flagg
Kypros’ flagg Kypros 2 3 4 4 10 4 10 5 1 3 12 7 1 7 4 4 5 12 98 5
Tyrkias flagg Tyrkia 7 2 6 2 7 12 12 6 12 5 6 7 10 6 4 6 4 7 121 3
Norges flagg Norge 0 24
Østerrikes flagg Østerrike 3 1 5 3 12 21
Irlands flagg Irland 8 6 3 10 1 7 4 10 6 8 7 8 8 10 10 8 5 10 10 6 12 157 2
Slovenias flagg Slovenia 2 10 2 4 7 4 3 5 10 7 3 3 60 10
Sveits’ flagg Sveits 2 3 5 22
Nederlands flagg Nederland 1 4 5 22
Italias flagg Italia 6 5 1 1 1 10 7 8 4 8 6 12 3 5 3 7 4 10 3 1 114 4
Spanias flagg Spania 10 4 6 5 8 6 3 2 4 8 6 12 10 8 2 2 96 6
Tysklands flagg Tyskland 3 5 5 3 1 5 22 18
Polens flagg Polen 4 8 7 1 1 2 6 3 4 2 1 7 5 3 54 11
Estlands flagg Estland 1 6 8 3 12 4 7 6 1 1 1 4 8 8 10 2 82 8
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Herc. 8 4 2 3 4 1 22 18
Portugals flagg Portugal 0 24
Sveriges flagg Sverige 8 5 6 6 7 4 36 14
Hellas’ flagg Hellas 12 5 7 6 2 7 39 12
Maltas flagg Malta 5 12 10 7 6 1 5 8 3 1 8 66 9
Ungarns flagg Ungarn 3 4 5 5 2 5 2 8 5 39 12
Russlands flagg Russland 1 5 12 8 7 33 15
Danmarks flagg Danmark 7 1 7 2 2 6 25 16
Frankrikes flagg Frankrike 3 2 12 10 2 3 5 12 12 3 6 2 4 2 6 1 10 95 7
Kroatias flagg Kroatia 4 1 3 2 5 8 1 24 17
Storbritannias flagg Storbritannia 7 7 6 12 12 8 12 12 8 5 10 10 10 10 7 12 10 1 12 12 12 12 12 8 227 1
Islands flagg Island 2 2 8 6 18 20

12 poeng

[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
10 Storbritannias flagg Storbritannia Danmark, Frankrike, Irland, Kroatia, Nederland, Russland, Sveits, Sverige, Ungarn, Østerrike
3 Frankrikes flagg Frankrike Estland, Norge, Polen
Tyrkias flagg Tyrkia Bosnia-Hercegovina, Spania, Tyskland
2 Kypros’ flagg Kypros Hellas, Island
1 Estlands flagg Estland Italia
Hellas’ flagg Hellas Kypros
Irlands flagg Irland Storbritannia
Italias flagg Italia Portugal
Maltas flagg Malta Tyrkia
Russlands flagg Russland Slovenia
Spanias flagg Spania Malta

Dirigenter

[rediger | rediger kilde]

Mens Frank McNamara var sjefdirigent, hadde de fleste landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.[20] Bidragene fra Østerrike, Irland, Tyskland og Kroatia ble fremført uten bruk av orkester.[21]

Land Dirigent
Kypros’ flagg Kypros Stavros Lantsias
Tyrkias flagg Tyrkia Levent Çoker
Norges flagg Norge Geir Langslet
Østerrikes flagg Østerrike Ingen dirigent
Irlands flagg Irland Ingen dirigent
Slovenias flagg Slovenia Mojmir Sepe
Sveits’ flagg Sveits Pietro Damiani
Nederlands flagg Nederland Dick Bakker
Italias flagg Italia Lucio Fabbri
Spanias flagg Spania Toni Xuclà
Tysklands flagg Tyskland Ingen dirigent
Polens flagg Polen Krzesimir Dębski
Estlands flagg Estland Tarmo Leinatamm
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Sinan Alimanović
Portugals flagg Portugal Thilo Krassman
Sveriges flagg Sverige Curt-Eric Holmquist
Hellas’ flagg Hellas Anakreon Papageorgiou
Maltas flagg Malta Ray Agius
Ungarns flagg Ungarn Péter Wolf
Russlands flagg Russland Rutger Gunnarsson
Danmarks flagg Danmark Jan Glæsel
Frankrikes flagg Frankrike Régis Dupré
Kroatias flagg Kroatia Ingen dirigent
Storbritannias flagg Storbritannia Don Airey
Islands flagg Island Szymon Kuran

Kommentatorer og poengopplesere

[rediger | rediger kilde]

Poengopplesere

[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over satellitt.[22] Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.

  1. Kypros’ flagg Kypros – Marios Skordis[23]
  2. Tyrkias flagg Tyrkia – Ömer Önder
  3. Norges flagg Norge – Ragnhild Sælthun Fjørtoft
  4. Østerrikes flagg Østerrike – Adriana Zartl
  5. Irlands flagg Irland – Eileen Dunne[24]
  6. Slovenias flagg Slovenia – Mojca Mavec
  7. Sveits’ flagg Sveits – Sandy Altermatt
  8. Nederlands flagg Nederland – Corry Brokken[25]
  9. Italias flagg Italia – Peppi Franzelin[26]
  10. Spanias flagg Spania – Belén Fernández de Henestrosa
  11. Tysklands flagg Tyskland – Christina Mänz
  12. Polens flagg Polen – Jan Chojnacki
  13. Estlands flagg Estland – Helene Tedre[27]
  14. Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina – Segmedina Srna
  15. Portugals flagg Portugal – Cristina Rocha[28]
  16. Sveriges flagg Sverige – Gösta Hanson[29]
  17. Hellas’ flagg Hellas – Niki Venega
  18. Maltas flagg Malta – Anna Bonanno
  19. Ungarns flagg Ungarn – Györgyi Albert[30]
  20. Russlands flagg Russland – Arina Sjarapova
  21. Danmarks flagg Danmark – Bent Henius[31]
  22. Frankrikes flagg Frankrike – Frédéric Ferrer og Marie Myriam
  23. Kroatias flagg Kroatia – Davor Meštrović[32]
  24. Storbritannias flagg Storbritannia – Colin Berry[33]
  25. Islands flagg Island – Svanhildur Konráðsdóttir

Kommentatorer og sendinger

[rediger | rediger kilde]

De fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer under Eurovision Song Contest 1997:[34]

Kommentatorer og sendinger i deltakerlandene
Land Kringkaster Kanal Kommentator
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina RTV BiH BHT Diana Grković Foretić
Danmarks flagg Danmark DR DR1 Jørgen de Mylius[35]
Estlands flagg Estland Eesti Televisioon ETV Jüri Pihel
Frankrikes flagg Frankrike France Télévision France 2 Olivier Minne[36]
Hellas’ flagg Hellas ERT ET1 Dafni Bokota[37]
Irlands flagg Irland RTÉ RTÉ One Pat Kenny
RTÉ Radio 1 Larry Gogan
Islands flagg Island RÚV Sjónvarpið Jakob Frímann Magnússon[38]
Italias flagg Italia Rai Rai Uno Ettore Andenna[39]
Kypros’ flagg Kypros RIK RIK 1 Evi Papamikhail[40]
Kroatias flagg Kroatia HRT HRT 1 Aleksandar «Aco» Kostadinov[32]
Maltas flagg Malta PBS TVM Gino Cauchi
Nederlands flagg Nederland NOS TV2 Willem van Beusekom[41]
Norges flagg Norge NRK NRK1 Jostein Pedersen[15]
NRK P1 Kristian Lindeman[15]
Polens flagg Polen TVP TVP1 Jan Wilkans
Portugals flagg Portugal RTP RTP1 Carlos Ribeiro[42]
Russlands flagg Russland ORT ORT Filipp Kirkorov og Sergej Antipov
Slovenias flagg Slovenia RTVSLO SLO1 Miša Molk
Spanias flagg Spania TVE La Primera José Luis Uribarri[43]
Storbritannias flagg Storbritannia BBC BBC 1 Terry Wogan
BBC Radio 2 Ken Bruce
Sveits’ flagg Sveits TV DRS SF DRS Roman Kilchsperger og Heinz Margot
TSR TSR Pierre Grandjean[44]
TSI TSI Jonathan Tedesco
Sveriges flagg Sverige SVT SVT2 Jan Jingryd
Tyrkias flagg Tyrkia TRT TRT 1 Bülend Özveren
Tysklands flagg Tyskland ARD Das Erste Peter Urban[45]
Ungarns flagg Ungarn MTV MTV1 István Vágó
Østerrikes flagg Østerrike ORF ORF1 Ernst Grissemann[46]
Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land
Land Kringkaster Kanal Kommentator
Belgias flagg Belgia BRTN TV1 André Vermeulen[47]
RTBF La Une Jean-Pierre Hautier[48]
Finlands flagg Finland Yle TV1 Aki Sirkesalo og Olli Ahvenlahti[49]
Jugoslavias flagg Jugoslavia RTS RTS2 Nikola Nešković[50]
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia MRT MTV 1 Dragan B. Kostik
Slovakias flagg Slovakia STV STV2 Juraj Čurný

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tabellen er rangert etter kriterium-rekkefølgen som oppgitt i regelverket for 1997. Snittpoengsummen er beregnet ved å summere alle poengene som hvert land hadde mottatt i de fem forutgående finalene, og deretter dele totalsummen med antall deltakelser til det aktuelle landet.
  2. ^ a b Selv med samme snittpoengsum ble Belgia rangert over Luxembourg. Dette fordi Belgia hadde mottatt flere poeng i den nyligste finalen, noe som var i henhold til reglementet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «VG-lista (søkbar database)». VG Nett. Besøkt 25. februar 2017. 
  2. ^ a b c d e «Eurovision Song Contest Dublin 1997». eurovision.tv. 2017. Besøkt 19. august 2017. 
  3. ^ O'Connor, John Kennedy (2007). The Eurovision Song Contest: The Official History. UK: Carlton Books. s. 140. ISBN 978-1-84442-994-3. 
  4. ^ «British victory means RTE can see light at the end of the Eurotunnel». The Irish Times (på engelsk). Besøkt 20. august 2017. 
  5. ^ «XE Currency Table: IEP – Irish Pound». www.xe.com (på engelsk). Besøkt 20. august 2017. 
  6. ^ «The Eurovision Song Contest - Example Rules». heyrick.eu. Besøkt 10. mai 2020. 
  7. ^ «Final of Millstreet 1993 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 18. november 2022. 
  8. ^ «Final of Dublin 1994 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 18. november 2022. 
  9. ^ «Final of Dublin 1995 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 18. november 2022. 
  10. ^ «Final of Oslo 1996 – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 18. november 2022. 
  11. ^ «Love Shine a Light – Chart history». Official Charts Company. Besøkt 25. februar 2017. 
  12. ^ «Fullt tele-kaos». Verdens Gang. 9. februar 1997. s. 50. 
  13. ^ Arnesen, Merete (22. mai 2009). «Dine MGP-stemmer var forgjeves». VG (på norsk). Besøkt 20. juli 2017. 
  14. ^ Utler, Knut (3. mai 1997). «Gir full trøkk i kveld». Aftenposten. s. 10. 
  15. ^ a b c «NRK P1 1997.05.03 : programrapport». urn.nb.no. Nasjonalbiblioteket og NRK Radio. 3. mai 1997. s. 18. Besøkt 19. august 2017. 
  16. ^ «Eurovision 97: The Rules: Part Three». web.archive.org. RTE.ie. 12. oktober 1999. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. september 2022. 
  17. ^ Giannis V. (28. september 2014). «BBC – Eurovision 1997 final – full voting & winning United Kingdom». BBC. Besøkt 20. august 2017. 
  18. ^ «Final of Dublin 1997 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 13. september 2022. 
  19. ^ «Eurovision Song Contest 1997 – Scoreboard». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 20. august 2017. Besøkt 19. august 2017. 
  20. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  21. ^ Roxburgh 2020, s. 297–305.
  22. ^ «How the Eurovision Song Contest works | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (på engelsk). 18. mai 2019. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 4. oktober 2022. 
  23. ^ Savvidis, Khristos. «OGAE Cyprus». OGAE Cyprus. 
  24. ^ O'Loughlin, Mikie (8. juni 2021). «RTE Eileen Dunne's marriage to soap star Macdara O'Fatharta, their wedding day and grown up son Cormac». RSVP Live. Reach plc. Arkivert fra originalen 8. juni 2021. Besøkt 25. juni 2022. 
  25. ^ «Nederlandse jurywoordvoerders bij het Eurovisie Songfestival» (på nederlandsk). Eurovision Artists. Besøkt 22. juni 2022. 
  26. ^ Abbate, Mauro (7. mai 2022). «Italia all'Eurovision Song Contest: tutti i numeri del nostro Paese nella kermesse europea» (på italiensk). Notizie Musica. Arkivert fra originalen 9. juni 2022. 
  27. ^ MP (14. mai 2022). «EESTI ŽÜRII PUNKTID EDASTAB EUROVISIOONIL TANEL PADAR - MuusikaPlaneet». muusikaplaneet.ee (på estisk). Besøkt 6. oktober 2022. 
  28. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 19. august 2017. 
  29. ^ Thorsson & Verhage 2006, s. 260–261.
  30. ^ «Televízió – szombat május 3». MTVA Archívum (på ungarsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2022. Besøkt 6. oktober 2022. 
  31. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 19. august 2017. 
  32. ^ a b «POVIJEST EUROSONGA: 1956–1999 (samo tekstovi)» (på kroatisk). HRT. Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 24. juli 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 19. august 2017. 
  33. ^ Roxburgh 2020, s. 306–308.
  34. ^ «Eurovision Song Contest 1997 – full cast». imdb.com. Besøkt 19. august 2017. 
  35. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 19. august 2017. 
  36. ^ «Concours Eurovision de la Chanson • Consulter le sujet - Porte-paroles des jurys des pays francophones». Eurovision.vosforums.com. Arkivert fra originalen 13. november 2019. Besøkt 9. august 2012. 
  37. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  38. ^ «Dagblaðið Vísir – DV, 03.05.1997». Timarit.is. Besøkt 9. august 2012. 
  39. ^ «Jalisse Fiumi di parole Eurofestival 1997». YouTube. Besøkt 9. august 2012. 
  40. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  41. ^ «Nederlandse televisiecommentatoren bij het Eurovisie Songfestival» (på nederlandsk). eurovisionartists.nl. Besøkt 24. juli 2012. 
  42. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 19. august 2017. 
  43. ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (på spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. mars 2012. Besøkt 19. august 2017. 
  44. ^ «Article Window». Letempsarchives.ch. Arkivert fra originalen 25. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mars 2012. Besøkt 20. januar 2022. 
  45. ^ «Dr. Peter Urban kommentiert - Düsseldorf 2011». Duesseldorf2011.de. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 24. mars 2012. Besøkt 19. august 2017. 
  46. ^ «Song Contest mit Stermann & Grissemann». wien ORF.at. 1. mai 2012. Besøkt 29. september 2012. 
  47. ^ «Hasselt 2005: Jarige André Vermeulen verzorgt commentaar met Ilse Van Hoecke –». Eurosong.be. 25. oktober 2005. Besøkt 9. august 2012. 
  48. ^ Christian Masson. «1997 – Dublin». Songcontest.free.fr. Besøkt 9. august 2012. 
  49. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 9. august 2012. 
  50. ^ «Nostalgični RTV press clipping». rtvforum.net. Arkivert fra originalen 29. september 2015. Besøkt 2. september 2015.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. september 2015. Besøkt 19. august 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_1997&oldid=24307032»