[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Belfast

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Belfast
Béal Feirste (ga)

Flagg

Våpen

Kart over Belfast

LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landNord-Irlands flagg Nord-Irland
GrevskapAntrim og Down
StatusBy (city) og distrikt
Oppkalt etterFarset
Adm. senterBelfast
Retningsnummer28
Areal115 km²
Befolkning345418[1] (2021)
Bef.tetthet3 000,17 innb./km²
Høyde o.h.3 meter
Nettsidebelfastcity.gov.uk/
Kart
Belfast
54°35′47″N 5°55′48″V
Belfast på Commons

Belfast (irsk: Béal Feirste)[2] er hovedstaden og den største byen i Nord-Irland som er lokalisert bredden av elven Lagans østside. Det er det 10. største primære urbane området i Storbritannia[3] og den nest største byen i Irland. Den hadde en befolkning på 345 418 i 2021.[1] Siden 1973 har byen vært et administrativt distrikt, som også omfatter omegnen.

På begynnelsen av 1800-tallet var Belfast en stor havn. Den spilte en viktig rolle i den industrielle revolusjonen i Irland, og ble kort tid den største linprodusenten i verden, og ga den kallenavnet «Linenopolis».[4] Da byen ble gitt bystatus i 1888, var den et viktig senter for irsk linproduksjon, tobakksforedling og tauproduksjon. Skipsbygging var også en nøkkelnæring; verftet Harland & Wolff, som bygde RMS «Titanic» og SS «Canberra», var i sin tid verdens største verft.[5] Industrialiseringen, og den resulterende innenlandske innvandringen[6] gjorde Belfast til en av Irlands største byer. Etter delingen av Irland i 1921 ble Belfast setet for regjeringen i Nord-Irland. Grunnet konflikten med delingen ble byen preget av stor grad av vold fra begge sider, og Belfast opplevde ytterligere alvorlig vold og mange bombeangrep i løpet av de tretti årene av «The Troubles», som konflikten i Nord-Irland fra 1969 til 1998 blir omtalt som på engelsk, og deler av byen forblir segregert mellom katolikker og protestanter.

Belfast er fortsatt en havn med kommersielle og industrielle kaianlegg, også Harland & Wolff-verftet, som dominerer kysten av Belfast Lough. Det har også en stor romfartsindustri. Den betjenes av to flyplasser: George Best Belfast City Airport, 5 km fra sentrum, og Belfast internasjonale lufthavn 24 km vest for byen. Tankesmien Globalization and World Cities Research Network (GaWC) listet Belfast som en Gamma+ verdensby i 2020.[7]

Sentrum har i senere år blitt opprustet kraftig, spesielt området ved elven Lagan. Mye av det er bilfritt. De viktigste bygningene er fra viktoriansk og edvardiansk tid; spesielt fremtredende er Queen's University (1849, rådhuset (1903) og Ulster Bank (1860).

Historie

[rediger | rediger kilde]

I 1177 ble det her bygd en normannisk borg. I 1603 ble byen Belfast grunnlagt. I lys av den sterke og vedvarende katolske motstand mot engelsk styre i området ble skotske presbyterianere sendt til byen som bosettere. På 1600-tallet gjorde også hugenotter flyktet fra Frankrike seg gjeldende her og bygde opp linindustrien. På 1700-tallet ble havnen utbygd.

Irsk og britisk

[rediger | rediger kilde]

Byen har lenge vært delt i katolske og protestantiske områder. Etter at the troubles startet i slutten av 1960-årene har det blitt opprettet sperringer mellom bydeler, og store deler av disse er fortsatt på plass, selv om det siden Det provisoriske IRA annonserte våpenhvile i 1997 har vært betraktelig mer fredelig i byen.

Noen områder er kjent for sine politiske veggmalerier. I det protestantiske området rundt Shankill Road finner man malerier som uttrykker lojalitet til Storbritannia, mens det i katolske områder som Falls Road og Ardoyne er republikanske idealer som fremstilles. Massive mønstringer av britiske og irske flagg markerer hvilke grupperinger som bor i de ulike byområdene.

Til tross for problemer med opptøyer og terrorisme har Belfast vært et trygt reisemål. Få turister har omkommet i terrorangrep, som stort sett har vært rettet mot politiet og militæret eller mot områder hvor stort sett bare lokalbefolkningen ferdes. I tillegg har andre former for kriminalitet vært mindre utbredt i bykjernen enn i andre byer av Belfasts størrelse, på grunn av det enorme politioppbudet som er til stede.

Kultur og idrett

[rediger | rediger kilde]

Som i resten av Storbritannia er fotball en meget stor idrett også i Belfast. De tre største klubbene på herresiden er Cliftonville F.C., Glentoran F.C. og Linfield F.C.. Glentoran, eller «Glens» som de kalles, er fra Øst-Belfast, mens Linfield holder til i den sørlige delen av byen. Cliftonville F.C. holder til nord i byen. Glentoran F.C. og Linfield F.C. har dominert nordirsk fotball helt siden Belfast Celtic ble oppløst i 1949, og sammen er de kalt Belfast's Big Two. Glentoran og Linfield spiller alltid kamp mot hverandre 26. desember eller Boxing Day som er en tradisjonsrik fotballdag i hele Storbritannia. Normalt sett er det akkurat denne kampen som har det høyeste antall tilskuere i løpet av den nordirske sesongen. Belfast Giants er en ishockeyklubb i Belfast. Rugbyklubben Ulster Rugby spiller sine hjemmekamper i Belfast og spiller i den irske rugbyligaen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Area Explorer: Belfast», Northern Ireland Statistics and Research Agency (NISRA). Arkivert fra originalen den 27. september 2022.
  2. ^ «Place Names NI», Placenamesni.org. Arkivert fra originalen den 5. mars 2016.
  3. ^ Elledge, Jonn (16. september 2015): Where are the largest cities in Britain?, Citymetric.com. Arkivert fra originalen den 30. oktober 2015
  4. ^ Connolly Cove (12. august 2019): «Linenopolis: The Linen Quarter of Belfast», Connolly Cove. Arkivert fra originalen den 14. februar 2021
  5. ^ «History – Belfast's golden age of shipbuilding», BBC. Arkivert fra originalen den 26. mars 2018
  6. ^ Kelly, Mary (April 2013): «Historical Internal Migration in Ireland» (PDF), GIS Research UK
  7. ^ «The World According to GaWC 2020», GaWC – Research Network. Globalization and World Cities. Arkivert fra originalen den 24. august 2020

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Belfast&oldid=24668200»