France 2
| France 2 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Lansert | 1. januar 1964 (opprinnelig kanal) 7. september 1992 (dagens kanal) | ||
| Land |  Frankrike | ||
| Hovedkvarter | Paris | ||
| Tidligere navn | La deuxième chaîne de la RTF (1964) La Deuxième Chaîne de l’ORTF (1964–1975) Antenne 2 (1975–1992) | ||
| Eid av | France Télévisions | ||
| Motto | France 2, Plus 2 passion. (France 2, mer av lidenskapen.) | ||
| Søsterkanal(er) | France 3 France 4 France 5 | ||
| Strømmende media | |||
| URL for strømmende media | https://www.france.tv/france-2/direct.html | ||
| Nettsted | www.france.tv (fr) | ||
France 2 (norsk oversettelse: Frankrike 2) er Frankrikes største statlige tv-kanal. Kanalen eies av det statlige kringkastingsselskapet France Télévisions, som også driver kanalene France 3, France 4 og France 5. France Télévisions deltar også i de flernasjonale tv-kanalene ARTE og Euronews. I 2021 var France 2 landets nest største med en markedsandel på 14,7 prosent.[1]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Historie
[rediger | rediger kilde]France 2 startet prøvesendinger i januar 1964 og regulære sendinger i april samme år, da under navnet RTF Télévision 2.[2] Kanalen var andrekanalen til den daværende franske statlige kringkasteren Radiodiffusion-télévision française (RTF), senere ORTF. Senere samme år ble kanalen omdøpt til La Deuxième Chaîne (den andre kanalen). Regulære fargesendinger startet 1. oktober 1967, som den første tv-kanalen i Frankrike. Kanalen kringkastet med SECAM-systemet.[2]
I 1974 ble det franske kringkastingsselskapet ORTF delt opp i syv ulike organisasjoner – blant annet tre fjernsynsselskaper: TF1, Antenne 2 og FR3 – dag kjent som France 3.[2] Dagens France 2 er den direkte etterkommeren til Antenne 2. I 1981 ble kringkastingsmonopolet til de tre kanalene hevet, og en rekke privateide kanaler, blant andre Canal+, etablerte seg i det franske tv-markedet.[3] Mens fisjonen av ORTF var ment å stimulere til økt variasjon og konkurranse mellom TF1 og Antenne 2, skjedde det motsatte. For å nå flest mulig seere og holde på annonsørene i den økte konkurransen, valgte både TF1 og France 2 å satse på brede underholdningsshow, amerikanske tv-serier og såkalt lettere programmer.[4]
Omstruktureringer etter 1989
[rediger | rediger kilde]I 1987 ble TF1 privatisert, og de franske statseide kanalene som Antenne 2, ble hardt presset. De statlige kanalene mistet 30 prosent av sin markedsandel mellom 1987 og 1989.[5] I et forsøk på å redde de statlige kanalene, ble Antenne 2 og FR3 slått sammen i ett felles selskap: France Télévisions.[2] I 1992 ble kanalene omdøpt til henholdsvis France 2 og France 3.[6]
De to kanalene økte sine markedsandeler til 41 prosent i 1995, og France 2 var sterkt avhengig av reklame- og sponsorinntekter. Særlig var konkurransen med den tidligere søsterkanalen TF1 sterk, og begge kanalene sendte store underholdnings- og nyhetsprogrammer samtidig.[7]
France 2 og de andre statlige kanalene har vært finansiert gjennom en kringkastingsavgift og reklame. Fra 2010 har tv-reklamen på kanalen gradvis blitt utfaset, først på kveldstid og siden på dagtid.[8]
7. april 2008 gikk France 2 over til bredskjermformat (16:9)[9], og en HD-utgave av kanalen (France 2 HD) ble lansert 1. juli 2008.[10] I dag er France 2 Frankrikes nest største tv-kanal, med en markedsandel på 14,7 prosent i 2021. Hovedkonkurrenten TF1 er størst med 19,7 prosent.[11][1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Médiamétrie – Yearly Médiamat 2021» (PDF). www.mediametrie.fr (på engelsk). Mediametrie. 5. januar 2022. Arkivert fra originalen (PDF) 7. juli 2022. Besøkt 7. juli 2022.
- ^ a b c d «Television history: the French exception?». InaGlobal (på engelsk). 21. januar 2011. Besøkt 2. desember 2017.
- ^ Rigourd, Serge. "France", in Western Broadcasting at the Dawn of the 21st Century, sider 255, 270. Eds. Haenens, Leen; Saeys, Frieda. Walter de Gruyter, 2001. ISBN 3-11-017386-7
- ^ Looseley, David. Popular Music in Contemporary France: Authenticity, Politics, Debate, side 122. Berg Publishers, 2003. ISBN 1-85973-636-X
- ^ Rollet, Brigitte. "Television in France", in Television in Europe, sider 39–40. Eds. Coleman, James A.; Rollet, Brigitte. Intellect Books, 1997. ISBN 1-871516-92-7
- ^ Hart, Jeffrey A. Technology, Television, and Competition: The Politics of Digital TV, side 46. Cambridge University Press, 2004. ISBN 0-521-82624-1
- ^ Scriven, Michael; Lecomte, Monia. Television Broadcasting in Contemporary France and Britain, sider 46, 51. Berghahn Books, 1999. ISBN 1-57181-754-9
- ^ «European Public Broadcasters' Crisis: Tax and Ad Ban Hit French Channels». The Hollywood Reporter (på engelsk). Besøkt 2. desember 2017.
- ^ France 2 goes 16:9 widescreen : Broadband TV News
- ^ France 2 HD launches on CanalSat : Broadband TV News
- ^ «Top TV channels in France by audience share 2012-2015 | Statistic». Statista (på engelsk). Arkivert fra originalen 3. desember 2017. Besøkt 2. desember 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (fr) Offisielt nettsted
- (en) France 2 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
