Draum

Draum er til vanleg nemninga på korleis hjernen arbeider under svevn. Draumane kjem inn i svevnen på særskilde tidspunkt i løpet av natta (REM-svevn). Dei kan vara i nokre sekund til fleire minutt.^[1]

Draumane er gjerne forklåra psykologisk som naudsynte prosessar i det undermedvitne, for å arbeide med, eller gjera opp med inntrykk og kjensler personen har fått i vaken tilstand.

Draumar har ofte vore tillagt stor tyding, og har i alle år vore grunnlag for spådomskunst. Sjølve tanken om «sanne» draumar finn ein alt i romersk tid, der mellom anna Vergil skil mellom sanne og usanne draumar. Mytologisk syner ofte draumen seg som den yngre broren til dauden. Draumetyding eller tolking av draumar er kjent som oneiromanti.

Draumar er blitt handsama litterært i mange år. Dei er kjende frå Bibelen, der draumane til Nebukakdnesar og farao i Egypt blir tolka av høvesvis Mordekai og Moses.

I Soga om Halvdan Svarte blir det fortald at dronning Ragnhild har ein draum som fortel om framtida, der ho drøymer om eit stort tre som veks frå ein torn til det strekte seg ut over heile landet og utanfor Noreg. Draumen blei tolka slik at ætta til Halvdan Svarte hadde ein eigen kongsrett til Noreg.^[3]

Kristen mellomalderlitteratur skildrer drøymde hendingar eller visjonar, som Dream of the Rood ('Draumen om krossen') eller Draumkvedet.

I nyare tid er draum grundig nytta i teikneserien The Sandman.

Denne artikkelen treng referansar for verifikasjon. Du kan forbetra artikkelen ved å leggja inn referansar til pålitelege kjelder. Kven som helst kan fjerna kjeldelaust materiale utan forvarsel, men den føretrekte tilnærminga er i første omgang å markera dei setningane/påstandane som treng kjeldebelegg ved å tilføya {{tr}} etter påstanden.

Denne psykologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.