Border collie

Border collie
arbeidende collie, grensecollie
Hundetype		bruks-, hyrde og gjeterhunder, fårehunder, collietype
Opprinnelse		Storbritannia
Egenskaper		brukshund, gjeterhund
Livsløp		12-14
Størrelse		middels stor (13-22 kg)
Passer for		gjetere og meget aktive
Anerkjennelser
FCI		Gr. 1, seksjon 1[1] (FCI #297)
AKC		Herding
CKC		Ingen
KC		Pastoral
UKC		Herding
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Border collie (FCI #297) er en meget energisk og utholdende britisk fårehund av collietype, opprinnelig en landrase. Storbritannia er rasens hjemland og ansvarlig for rasestandarden.^[1] Hunderasen er svært populær som gjeterhund og har stor arbeidskapasitet og et mangfold av brukshundegenskaper, som mange vet å utnytte til en rekke andre formål enn den opprinnelige, for eksempel innen ulike grener av hundesport.

International Sheep Dog Society (ISDS) i Storbritannia og Irland har vært og er det viktigste stambokregisteret for border collie. Det ble i sin tid etablert for å ivareta border colliens egenskaper som gjeterhund. Registeret vektlegger derfor kun rasens funksjonelle bruksegenskaper som gjeterhund og stiller ingen krav til eksteriøret. Rasen anerkjennes imidlertid også av mange andre internasjonale og nasjonale stambokregistre, som Fédération Cynologique Internationale (FCI), The Kennel Club (KC), American Kennel Club (AKC) og en rekke andre. Disse har normalt krav til både eksteriøret og bruksegenskapene. Norsk Sau og Geit (NSG), som er tilsluttet FCI gjennom sine avtale fra 1985 med Norsk Kennel Klub (NKK), er offisiell raseklubb i Norge og har tradisjonelt vektlagt rasens bruksegenskaper framfor eksteriøret.

Border collie går under mange navn, som arbeidende collie, collie fra grensetraktene, grensecollie, gammeldags collie og gårdscollie. Det er uenighet om hvor betegnelsen collie stammer fra, men det eksisterer flere teorier. En vanlig oppfatning er at betegnelsen collie er avledet av det gammelengelske ordet col, som betyr svart, kanskje avledet av uttrykket colley, som betyr mørkhåret. En annen forklaring er at navnet stammer fra det gæliske uttrykket cuilean, som betyr valp og er avledet fra det gammelengelske uttrykket cuilén. En tredje teori er at uttrykket er avledet av det keltiske ordet coelio, som betyr en man kan stole på.

Typen har vært kjent i århundrer, og det er grunn til å tro at alle collierasene har et felles opphav. Det er først på andre halvdel av 1800-tallet at man begynner å se selektering - altså avl for bestemte egenskaper. James A. Reid, som i 1915 ble sekretær for ISDS i Storbritannia og Irland, er (så langt man vet) den første som nevner denne collien som border collie. Det hadde nok sammenheng med hvor han og andre mente at typen oppsto. Reid, som selv var skotte, mente (naturlig nok) at den oppsto på skotsk side av grensen, men folk og oppdrettere i det nordlige Northumberland var nok av en ganske annen mening.^[2]

Det er en generell oppfattelse at colliene oppsto i Storbritannia, men nøyaktig hvor og når typen etablerte seg vet man ikke. Det fins imidlertid referanser til gjeterhunder av denne eller en lignende type fra 1500-tallet og framover, blant annet en gitt av legen John Caius. Han beskriver nemlig gjeterhunder som lyder muntlige og plystrende kommandoer på samme vis som dagens gjeterhunder gjør.^[2] Det er også uenighet om hvorvidt border collie som rase er engelsk eller skotsk, men det er full enighet om at den moderne hunderasen oppsto i grensestrøkene mellom England og Skottland, trolig fra hunder som i generasjoner har tilhørt en lokal landrase av collietype, men nøyaktig hvilke hunder som danner grunnlaget vet man ikke i dag.

Det man vet i dag er at hannen Old Hemp, som ble født i september 1893 på Woodhouse i West Woodburn i Northumberland og var eid av oppdretteren Adam Telfer (1859-1940), regnes som den moderne border colliens stamfar. Old Hemp, som døde i mai 1901, var en tricolor border collie. Faren (Roy) var en sort og brun collie, mens mora (Meg) var helsvart og hadde et blått og et brunt øye. Da ISDS ble etablert i 1906 og noen år senere (1915) åpnet stambok for arbeidende border collie, ble Old Hemp ført inn som hund nummer ni,^[2]. Den første hunden som ble ført inn i stamboka var imidlertid tispen Old Maid fra Lauder i Berwickshire, Skottland, som var eid av Andrew Brown. Første utgave av stamboka ble publisert i 1955.^[2]

Adam Telfer selv var en merittert gjeterhundhandler, og ble som sådan kåret til mester i gjeting i både 1910 og 1921, og nasjonal britisk mester i 1924. Far hans, Walter Telfer, vant den første registrerte konkurransen i gjeting ved Byrness (Northumberland), i 1876. Og sønnen Walter (oppkalt etter sin bestefar) kopierte faren og ble mester i gjeting i både 1919 og 1932.^[2]

Border collie ble akseptert av FCI på permanent basis 27. september 1977. Den offisielle rasestandarden ble publisert 24. juni 1987. Mange har siden advart mot, at avl av eksteriørmessig karakter kan gi negative følger for rasens bruksegenskaper på sikt. Også NSG er seg bevisst dette problemet.^[3]

I hjemlandet er det to stambokregistre for border collie, ISDS og KC. ISDS, som er både eldst og størst av to britiske organisasjonene hva border collie angår, vektlegger ikke eksteriøret, men kun helsen og bruksegenskapene rasen har som gjeterhund. KC er, som FCI, primært opptatt av helsen og egenskapene hunderasen har i showringen og innen ulike former for hundesport. De er ansvarlig for rasestandarden. Hunder registrert hos ISDS kan registreres hos KC, men ikke omvendt. Den eneste muligheten til å registrere en border collie uten stamtavle fra ISDS ved ISDS, er ved å dokumentere hundens bruksegenskaper (Registration on Merit) gjennom etablerte tester (gjeterhundprøver).

Border collie er en middels stor (hanner har en ideal mankehøyde på 53 cm, mens tisper er litt mindre^[1]), slank, smal og langstrakt hund med et forholdsvis smalt hode og delvis stående ører. Snutepartiet er ikke like langt som hos collie.

Rasestandarden^[1] sier imidlertid at pelsen kan være middels lang eller kort. Ytterpelsen skal være tett og passe tykk, mens underullen skal være myk og tett og gi god beskyttelse mot vær og vind. Ved middels lang pels skal behåringen være så rikelig at den danner krage, bukser og faner. Ellers skal pelsen vær kort og glatt på hodet, ører, og på framlemmene (faner er greit) og hasene. Fargen er vanligvis sort og hvit, men alle farger og kombinasjoner av farger er tillatt, men hvitt skal aldri dominere. Store fargevekslende felt er mest vanlig, og såkalt blue merle (spettet/melert) er normalt. Øynene skal være brune og kan variere fra mørk brune til amber i farge, bortsett fra hos blue merle, hvor ett eller begge, eller deler av ett eller begge kan være blå. Nesebrusken skal følge grunnfargen i pelsen. Om sort dominerer skal også nesebrusken være sort.

Raseklubbene som jobber med border collie, for eksempel NSG i Norge og ISDS i Storbritannia og Irland, stiller i praksis få eller ingen krav til rasens eksteriør, siden det er uten betydning for bruksegenskapene. Det avles primært på hundens egenskaper som gjeterhund, lynne og helse. Hundenes eksteriør, anatomi og fysikk blir dermed et resultat av hva som er praktisk og hensiktsmessig for en gjeterhund, som løper mye og jobber intenst i både korte og lange økter av gangen.

Border collie hevdes av noen å ha vært mørkere før i tiden. Lignende påstander gjelder også for andre collier. Dette korresponderer med en hypotese om et gammelengelsk opphav, men den har av åpenbare grunner ikke latt seg teste.

• 
  sort og hvit
• 
  blue merle
• 
  rød og hvit
• 
  korthår
• 
  tricolor
  m/ulike øyne
• 
  dominerende hvit
  m/isblå øyne

Arbeidskapasiteten er betydelig. Border collie er en utpreget gjeterhund med en rekke egenskaper som også kan utnyttes til andre formål, for eksempel som narkotika-, lavine- og hjelpehund, eller som brukshund i ulike former for hundesport, som agility, lydighet og flyball.

Rasen er svært energisk, men blir også gjerne en god familiehund, når den bare får tilstrekkelig utløp for sitt energiske lynne på regulær basis.

Rasen blir vanligvis regnet som en snill og tolerant familiehund, men den er også kjent for å ville gjete «alt som leer på seg», herunder også barn, syklister og biler.

Border collie er en hurtig, energisk og meget oppvakt hunderase som krever mye oppmerksomhet og mosjon/arbeid for å trives. Uten psykisk og fysisk trening kan den bli destruktiv og dominerende.^{[trenger referanse]} Noen mener at rasens energinivå og intelligens kan sammenlignes med 6–8 år gamle barn,^[4] men dette er svært kontroversielt. En vitenskapelig studie har dokumentert at et individ, hunden Chaser, av denne rasen hadde evnen til å lære (over en tre års periode) betydningen av 1 022 navn på objekter og hente dem på kommando.^[5]

I den grad ulike hunderaser har blitt testet vitenskapelig for sin «intelligens», har border collie ofte kommet godt ut, men rasen topper ikke listene i alle sammenhenger. I en begrenset vitenskapelig studie, gjort med bakgrunn i 208 dommer fra hundesporten lydighet i USA og Canada, rangerer Coren (1994) border collie på topp i lydighet og arbeidsintelligens, men forskeren innrømmer samtidig at, om undersøkelsen skulle vært en vitenskapelig holdbar test, så ville den krevd at 25 personer jobbet med testen i 3–5 år, til en kostnad av cirka 14 millioner amerikanske dollar.^[6] Testen har imidlertid ofte blitt tatt til inntekt for denne rasens intelligens, men den samme testen omfattet også tre andre intelligenstester (som ofte ikke nevnes); høyest generell intelligens, best lære og huske kapasitet, og best i problemløsing. Border collie er blant rasene med best lære og huske kapasitet, sammen med (i tilfeldig rekkefølge) beagle, malinois, groenendael, tervueren og berner sennenhund, men den nådde ikke opp i de to andre testene. I testen for høyest generell intelligens var blant annet dobermann, schäferhund, norsk elghund grå, puddel, puli og shetland sheepdog (border collie var ikke blant topp ti), mens i testen for best i problemløsing var blant annet australsk terrier, basenji, cairn terrier, chihuahua, foxterrier, kerry blue terrier, alaskan malamute, samojedhund og schipperke med flere. (border collie var ikke blant topp 10).^[6] En annen studie konkluderer med at et individ av border collie, hannen Rico, innehar den samme evnen til såkalt fast mapping som barn har, altså evnen til raskt og grovt å oppfatte betydningen av nye ord etter å ha blitt eksponert for ordet kun en gang. Rico forsto betydningen av cirka 200 ord knyttet til ting. Han lærte seg nye sammenhenger mellom ord og ting ved å uteslutte tingene han alt kjente og koble nye ord til nye ting. Studien viser også at Rico husket de nye ordene etter fire uker, selv om han bare hadde blitt eksponert for det ved en anledning tidligere.^[7]

NSG, som fungerer som raseklubb for både border collie og working kelpie i Norge, inngikk i 1985 en avtale med NKK, som regulerer adgangen til å stille ut disse rasene på visse vilkår.

Med effekt fra 1. januar 2013 stambokfører ikke KC valper etter merle/merle paringer, på grunn av risikoen for arvelige syns- og hørselssykdommer, som assosieres med merle-genet.

• Norsk Sau og Geit