Intelligens

Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Begrunnelse: Dekker ikke området intelligens og genetikk/nevrobiologi. Ubalansert kildebruk. (februar 2017)

Intelligens^[a] er den mentale evnen til å forstå sammenhenger. Til intelligensen regnes vanligvis evnen til å lære, å resonnere, å planlegge, å løse problemer, å tenkte kritisk og abstrakt, samt til å forstå ideer, språk og kompliserte årsakssammenhenger.

Det antas at 40 til 60% av intelligensen er arvet, mens resten avhenger av omgivelsene.^[2][3] Forskere ved University of Washington tror at barn arver intelligensen først og fremst fra moren.^[4] Man tror også at amming øker barnets intelligens.^[5]

Intelligens er ikke statisk, noe som er en av grunnene til at mennesker kan få nedsatt kognitiv funksjonsevne (et ofte brukt begrep brukt i psykiatrien) på grunn av blant annet traumer.^[6] Nedsatt funksjonsevne skyldes ofte at «støyet» en har opplevd opptar underbevisstheten og gir betydelig grad av tap av fokus, nøyaktighet, vilje til å tenke dype tanker og tidslengden en klarer å tenke på et problem.

Studier gjort av de amerikanske universitetene Havard, MIT og Yale har vist at meditasjon øker hjernemassen i voksen alder.^[7] Det er derfor slik at hjernen vokser hele livet, og følgelig intelligensen.

Basert på studier av elefanter (som har noe liknende hjernestruktur som mennesker) har det vist seg at størrelsen på hjernen kan være avhengig av hvorvidt en har opplevd traumer tidligere i livet.^[8] Dette bidrar til å underbygge påstanden om at utviklingen av hjernen blir sterkt påvirket av stressfaktorer, og følgelig at utviklingen av ens intelligens kan påvirkes av normene som er i et samfunn da normene er med på å sette grense for mengde stressfaktorer i et samfunn.

Intelligens er ifølge studier gjort av UIT mindre viktig enn selvkontroll (at man tenker før en sier/gjør noe) hva angår om en vil oppnå suksess eller ikke suksess i livet.^[9]

For å få en målbar verdi på intelligens forsøker man i blant å måle intelligens med intelligenskvotient (engelsk «Intelligence Quotient (IQ)»). Den samme person kan oppnå forskjellige resultater med forskjellige tester.

Måltallet for klinisk intelligens er IQ og oppgis som et tall som relaterer seg til en normalfordelingskurve i befolkningen. Forventningsverdien (middeltallet) er lik 100 IQ.^[10] En av de vanlige normalfordelings-modellene i dag er normalfordelingskurve med standardavvik = 15 poeng. Normal IQ regnes i disse fra 85 poeng til 115 poeng. Under 85 poeng regnes som lavt, og over 115 poeng regnes som høyt.

Det finnes flere foreninger som samler mennesker av spesielt høy IQ. Av disse er Mensa mest kjent, og foreningen tar opp medlemmer som kan vise til to hele standardavvik over normal eller til over 131 IQ-poeng.

På engelsk brukes ordet «intelligence» både om intelligens som beskrevet i denne artikkelen, og om etterretning som i militær etterretning, samt om innsikt som i forretningsinnsikt («business intelligence»). I nøyaktig norsk er det ikke riktig å bruke ordet «intelligens» om etterretning.^[11]

•  (en) Intelligence – kategori av bilder, video eller lyd på Commons