Stortingsvalget 1862

Stortingsvalget 1862

januar 1862 - 4. juli 1862
111 mandater på valg, 56 trengs for flertall
Valgdeltakelse	44,59 % av 78 830 stemmeberettigede
Forgrunnsfigur	Ole Gabriel Ueland	Anton Martin Schweigaard
Parti	Bønder	Embedsmenn
‹ 1859  1865 ›

Stortingsvalget 1862 ble avholdt i 1862 i Norge som indirekte valg til det 17. ordentlige storting. Det 17. ordentlige storting var samlet 1. oktober 1862 til 22. juni 1863.

Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.

De samme representantene ble innkalt til det 6. overordentlige storting 14. - 31. mars 1864.

I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.^[1] Sognepresten hadde også ansvaret for å vite hvem som var kvalifisert for stemmerett. Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte fire eller fem av 74 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 37 stortingsrepresentanter. Dette var første stortingsvalg at antallet representanter var fastsatt etter en grunnlovsendring i 1859, den såkalte «bondeparagrafen», og første gang at ett valgmannsting utpekte så mange som fem stortingsrepresentanter. Tidligere hadde valgmennene utpekt et proporsjonalt utvalg seg imellom til maksimalt fire representanter, men antallet valgmenn var blitt for stort.

Kvalifisert for stemmerett var menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse. I tillegg var embedsmenn og rettighetsmenn i Finnmark kvalifisert. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.^[2] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.

Vardø og Gjøvik valgte for første gang som kjøpstad og ikke som landdistrikt.

121 807 menn var stemmerettskvalifisert, 78 830 hadde stemmerett. Av disse stemte 35 148. 373 valgting i landdistriktene utpekte totalt 905 valgmenn. 37 valgting i byene utpekte totalt 207 valgmenn.^[3] Valgmannstingene ble holdt i perioden 4. februar 1862 til 4. juli 1862.

I det 6. overordentlige storting ble skandinavismen satt på prøve. Stortinget bifalt militær støtte til Danmark i Andre slesvigske krig, men på betingelse av at England også gikk inn i krigen. Dette ble senere, av blant andre Henrik Ibsen, framstilt som en feig avgjørelse.^[4]

Valgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.^[5]

Valgmandsting	Antall valgmenn	Valgmannsstemmer per representant
Aalesund og Molde	7 1	6
Arendal og Grimstad	8 1	6
Bergen	21 1	20	17	16	16
Brevik	4	3
Kristiania, Hønefos og Kongsvinger	30 1	29	29	25	22
Kristiansand	11	10	10
Kristiansund	5	4
Drammen	13 2	12	12
Flekkefjord	3	2
Fredrikhald	7	6
Fredrikstad	3	2
Hamar, Lillehammer og Gjøvik	6 1	6
Holmestrand	3	2
Kongsberg	6 1	4
Kragerø	3	1	*
Larvik og Sandefjord	8 1	6
Moss og Drøbak	6 2	5
Porsgrund	4	3
Sarpsborg	4	2
Skien	7	5
Stavanger	13 2	12	8
Tromsø, Hammerfest, Vadsø, og Vardø	9 1	9
Trondhjem og Levanger	17	17	17	13	12
Tønsberg	4	3
Østerrisør	4 1	3
Sum byene	207 3	37 13

^*Hver valgmann fikk én valgmannsstemme. Henry Emil Fearnly ble gjenvalgt ved loddtrekning

Valgmandsting	Antall valgmenn	Valgmannsstemmer per representant
Akershus amt	48 1	46	44	41	25
Nordre Bergenhus amt	61 3	60	54	51	40	22
Søndre Bergenhus amt	78	78	71	70	40	29
Bratsberg amt	43 2	42	41	30	13
Buskeruds amt	45	44	38	35	34
Kristians amt	59 2	57	55	55	46	28
Finmarkens amt	45 3	42	41	36	21
Hedemarkens amt	61 3	60	59	58	43	40
Jarlsberg og Larviks amt	48 3	47	47	33	30
Lister og Mandals amt	49 2	44	39	37	19
Nedenes og Robygdelagets amt	34	30	25	19	19
Nordlands amt	57 3	56	51	44	29
Romsdals amt	75 6	74	68	67	37	37
Smaalenenes amt	48	43	42	40	28
Stavanger amt	56 3	56	54	38	35	31
Nordre Trondhjems amt	43 1	42	41	34	27
Søndre Trondhjems amt	55 4	52	42	32	25
Sum amtene	905 22	74 7

• Liste over stortingsrepresentanter 1862–1864