Stortingsvalget 1885
3. juni 1885 - 12. mars 1886 | |||
---|---|---|---|
114 mandater på valg, 58 trengs for flertall | |||
Valgdeltakelse | 75,08 % av 122 952 stemmeberettigede | ||
Partileder | Ole Anton Qvam | Emil Stang | |
Parti | V | H | |
Mandater | |||
Sittende regjering | Sverdrup | ||
Ny regjering | Sverdrup | ||
Stortingsvalget 1885 ble avholdt i Norge i 1885 som indirekte valg til det 35., 36. og 37. ordentlige storting.
Valgordning
[rediger | rediger kilde]I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 75 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 39 stortingsrepresentanter.
Menn over 25 år med eiendom eller inntekt av en viss størrelse var kvalifisert for stemmerett. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Dette var det første valget med inntekt som stemmerettskriterium. Inntektskravet var 800 kr årlig i kjøpstedene, 500 kr årlig i landdistriktene. Ved tidligere stortingsvalg var det bare eiendomsbesittere som kunne stemme.[3] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett. 182 408 menn var stemmerettskvalifisert, 122 952 hadde stemmerett. Av disse stemte 92 308.
Valgtingene ble holdt i perioden 3. juni 1885 til 12. november 1885. 419 valgting i landdistriktene utpekte totalt 1 206 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 494 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 2. juli 1885 til 2. desember 1885. Valgene i Jarlsberg og Laurvik amt og i Kristiansund ble forkastet, og nye stortingsvalg holdt der hhv. 21. februar 1886 og 12. mars 1886.[4][5] Det 35. ordentlige storting ble konstituert 1. februar 1886.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Valgprogram
[rediger | rediger kilde]Program for Den Socialdemokratiske Forening. – originaltekst fra Wikikilden |
Johan Sverdrups regjering, som var blitt utnevnt året før, og det første utslag av parlamentarisme i Norge, fortsatte etter valget.
Resultat
[rediger | rediger kilde]Parti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
---|---|---|---|---|---|
Venstre | 57 683 | 63.41 | 84 | +1 | |
Høyre | 33 284 | 36.59 | 30 | –1 | |
Totalt | 90 967 | 100.00 | 114 | 0 | |
Gyldige stemmer | 90 967 | 98.55 | |||
Ugyldige/blanke stemmer | 1 341 | 1.45 | |||
Totalt antall stemmer | 92 308 | 100.00 | |||
Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 122 952 | 75.08 | |||
Kilde: Nohlen & Stöver |
1Partiene Venstre og Høyre ble stiftet i 1884 og stilte til valg for første gang i 1885. Endringer i mandater i forhold til hvor mange representanter som støttet partiene før valget.
I valgene før 1906 kunne man stemme på flere kandidater. Dessuten var kandidatene ikke alltid knyttet til et parti. Derfor er fordelingen av stemmene mellom partiene skjønnsmessig.
Valgmennenes partitilknytning
[rediger | rediger kilde]Kilde: Stortinget og statsraadet[6]
Valgmandsting | Høire | Venstre | Antall valgmenn |
---|---|---|---|
Aalesund og Molde | 13 2 | 13 2 | |
Arendal og Grimstad | 15 3 | 15 3 | |
Bergen | 46 6 | 46 6 | |
Brevik | 4 | 4 | |
Kristiania, Hønefos og Kongsvinger | 139 61 | 139 61 | |
Kristiansand | 16 4 | 16 4 | |
Kristiansund | 16 16 | 12 | 16 4 |
Drammen | 19 5 | 19 5 | |
Flekkefjord | 3 3 | 3 | 3 |
Fredrikhald | 13 4 | 13 4 | |
Fredrikstad | 11 3 | 11 3 | |
Hamar, Lillehammer og Gjøvik | 11 3 | 2 1 | 13 2 |
Hammerfest, Vardø og Vadsø | 5 1 | 6 4 | 11 3 |
Holmestrand | 3 | 3 | |
Kongsberg | 8 2 | 8 2 | |
Kragerø | 12 2 | 12 2 | |
Larvik og Sandefjord | 17 17 | 5 10 | 22 7 |
Moss og Drøbak | 10 2 | 10 2 | |
Porsgrund | 6 | 6 | |
Sarpsborg | 3 2 | 3 2 | |
Skien | 11 | 13 13 | 13 2 |
Stavanger og Haugesund | 37 1 | 37 1 | |
Tromsø og Bodø | 12 2 | 12 2 | |
Trondhjem og Levanger | 34 13 | 4 2 | 38 15 |
Tønsberg | 8 1 | 8 1 | |
Østerrisør | 5 | 5 | |
Sum byene | 347 | 149 | 496 127 |
Andel i byene | 70,0% | 30,0% | 100% |
Valgmandsting | Høire | Venstre | Ukjent | Antall valgmenn |
---|---|---|---|---|
Akershus amt | 29 5 | 45 7 | 74 12 | |
Nordre Bergenhus amt | 10 8 | 57 8 | 67 | |
Søndre Bergenhus amt | 10 5 | 86 16 | 96 13 | |
Bratsberg amt | 4 3 | 54 10 | 1 1 | 59 8 |
Buskeruds amt | 15 2 | 47 9 | 62 11 | |
Kristians amt | 5 1 | 71 6 | 76 7 | |
Finmarkens amt | 14 5 | 10 5 | 1 | 24 1 |
Hedemarkens amt | 11 3 | 72 14 | 83 11 | |
Jarlsberg og Laurviks amt | 33 2 | 36 9 | 69 7 | |
Lister og Mandals amt | 12 | 62 20 | 62 8 | |
Nedenes amt | 9 10 | 49 23 | 1 | 58 3 |
Nordlands amt | 4 | 68 8 | 72 8 | |
Romsdals amt | 11 4 | 85 7 | 96 3 | |
Smaalenenes amt | 25 11 | 38 | 63 11 | |
Stavanger amt | 5 1 | 66 13 | 71 12 | |
Tromsø amt | 35 5 | 35 5 | ||
Nordre Trondhjems amt | 12 5 | 49 5 | 61 10 | |
Søndre Trondhjems amt | 23 11 | 49 1 | 72 12 | |
Sum amtene | 220 | 979 | 1 | 1200 149 |
Andel i amtene | 18,3% | 81,6% | 0,1% | 100% |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ Bredo Morgenstierne (1909). Lærebog i den norske Statsforfatningsret. Steen. s. 174.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ Valgstatistik for 1882 og 1885. (Udarbeidet ved J. Utheim)
- ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 453.