Sametingsvalget 1989
11. september 1989 | |||
---|---|---|---|
39 mandater på valg, 20 trengs for flertall | |||
Parti | NSR | Ap | H |
Stemmer | 35,4 %
|
19,7 %
|
5,1 %
|
Mandater | 18
|
7
|
1
|
Parti | Andre lister | V | Sp/KrF |
Stemmer | 35,2 %
|
1,4 %
|
1,3 %
|
Mandater | 14
|
||
Parti | KrF | Sp | |
Stemmer | 1 %
|
0,8 %
|
|
1993 › |
Sametingsvalget 1989 var det første sametingsvalget, og ble gjennomført 10. og 11. september 1989 i 13 valgkretser. Hver valgkrets hadde tre mandater uansett kretsens størrelse. Det var 5 505 stemmeberettigede. For å kunne stemme måtte man ha alminnelig stemmerett ved kommunestyrevalg i sin stemmekrets. I tillegg måtte man ha registrert seg i Samemanntallet. Registreringen til Samemanntallet startet 16. januar 1989, og ble avsluttet 1. mai.[1] Totalt var det 48 godkjente lister. Deltagelsen av det nasjonale partiene var omstridt. Noen mente at Sametinget burde holdes fri for tradisjonell partipolitisk drakamp. Andre framhevet betydningen av at partiene ville sette samepolitiske saker på sin dagsorden.[2] NRK Sami radio begrenset sin vaklgsending til fire partier: Arbeiderpartiet, Norske Samers Riksforbund, Kristelig Folkeparti∕Senterpartiet og Høyre.[3]
Antallet godkjent stemmer var 4 134 ( 75,1% oppslutning ). Norske Samers Riksforbund fikk flest mandater, med Arbeiderpartiet som nest største parti.[4] De øvrige mandatene representerte enkeltlister.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Sametingsvalget?». Finnmarken. 4. januar 1989. s. 3.
- ^ «Historisk nominasjon til Sametinget er avsluttet». Finnmark Dagblad. 3. juni 1989. s. 2.
- ^ «Sameradioens TV-utspørring: Lite futt i Samevalget?». Finnmark Dagblad. 24. august 1989. s. 2.
- ^ «Flere kan stemme ved sametingsvalget». Statistisk Sentralbyrå. 15. august 2005.
- ^ «75 prosent stemte ved sametingsvalget». Finnmarken. 23. september 1989. s. 20.