Trakia

De opprinnelige innbyggerne i Thrakia var et indo-europeisk folk kalt thrakere. Fordelt på to stammer greide ikke thrakerne å utforme en varig politisk organisering før den Odrysiske stat ble opprettet på 300-tallet f.Kr.

 

Thrakerne kom tidlig inn under kulturell innflytelse av antikkens Hellas, men de beholdt språket og kulturen sin lenge. I mytologien får man inntrykk av at thrakerne har hatt innflytelse på grekerne fra veldig langt tilbake, noen thrakere framtrer også som kulturbærere i noen av de greske mytene. Men siden de ikke var gresk-talende, ble de sett på som barbarer av grekerne. De første greske koloniene i Thrakia ble grunnlagt på 500-tallet f.Kr.

Det thrakiske området syd for Donau (bortsett fra landet til Bessi-stammen) ble styrt av persere i nesten et halvt århundre da Dareios den store ledet en ekspedisjon inn i området fra 513 f.Kr. til 512 f.Kr.

Regionen ble erobret av Filip II av Makedonia på 300-tallet f.Kr, og kongedømmet Makedonia styrte landet i ett og et halvt århundre.

I 279 f.Kr. rykket keltere inn i Makedonia, Hellas og Thrakia. De ble fort tvunget ut av Makedonia og Hellas, men de forble i Thrakia fram til slutten av århundret. Fra Thrakia rykket tre keltiske stammer inn i Anatolia og grunnla et nytt kongerike kalt Galatia.

Under den tredje makedonerkrig måtte thrakerne vedstå seg romersk myndighet. Klientstaten Thrakia besto av flere forskjellige stammer. [1]

Etter at Roimitalkes III av det thrakiske kongedømmet Sapes ble myrdet i år 46, ble den romerste klientstaten opphevet og direkte romersk styre ble innført. Romerne forsøkte likevel ikke å gjøre romere av thrakerne i den romerske provinsen Thrakia, de fleste av dem var sterkt gresk på denne tiden.

Etterfølgeren til Romerriket på Balkan var det bysantinske riket, som beholdt kontrollen over Thrakia fram til 800-tallet, da mesteparten av regionen ble innlemmet i Bulgaria. Bysants gjenvant Thrakia i 972, for så å tape det til bulgarerne igjen på slutten av 1100-tallet. Opp igjennom 1200-tallet og første halvdelen av 1300-tallet pendlet makten i regionen mellom Bulgaria og det bysantinske riket. I 1352 gjennomførte de ottomanske tyrkerne sitt første angrep på regionen og undrela seg Thrakia fullstendig i løpet av et par tiår, for å herske over det for fem århundrer.

I 1878 ble mesteparten av Thrakia innlemmet i den halvautonome ottomanske provinsen Øst-Rumelia, som ble slått sammen med Bulgaria i 1886. Resten av Thrakia ble delt mellom Bulgaria, Hellas og Tyrkia i begynnelsen av 1900-tallet, etterfulgt av Balkankrigene og andre verdenskrig.

• Plovdiv
• Stara Zagora
• Jambol
• Kazanlak
• Haskovo
• Burgas
• Pistiros
• Seuthopolis

• Alexandroupolis
• Komotini
• Sapes
• Xanthi

• Edirne ("Adrianopel") grunnlagt på nytt av Hadrian, åsted for flere slag, særlig slaget i Adrianopel i 378 og i 1205
• Kırklareli
• Tekirdağ
• İstanbul (europeisk side)
• Çanakkale (Dardanellene)

Noen av disse personene var etniske thrakere, andre bare geografiske thrakere:

• I gresk mytologi var Orpheus hovedrepresentanten for sangkunst og lyrespill, og han var svært viktig i Hellas' religiøse historie.
• Demokrit (ca. 460 – 370 f.Kr.) var en gresk filosof og matematiker fra Abdera. Hans vitenskapelige hovedbidrag er atomteorien, som sier at materie består av forskjellige, uforgjengelige, udelelige elementer som han kalte atomer.
• Herodikos (400-tallet f.Kr.) var en thrakisk lege som av mange blir sett som grunnleggeren av idrettsmedisin. Man tror at han har vært en av Hippokrates' læremestre.
• Spartacus var en thraker som var slavebundet av romerne. Han ledet et stort slaveopprør i det som nå er Italia i 73 – 71 f.Kr. Hans hær av rømte gladiatorer og slaver beseiret flere romerske legioner i det som er kjent som den tredje slavekrigen.
• Maximinus Thrax, romersk keiser (235-238), ble født i Thrakia eller Moesia og hadde gotisk far og alansk mor.

• Hoddinott, R.F., The Thracians, 1981.