Hippokrates

Hippokrates
Født	ca. 460 f.Kr.; Kos
Død	377 f.Kr.; Larisa
Beskjeftigelse	Lege, filosof
Barn	Thessalus
	Hippokrates på Commons

Hippokrates fra Kos (født 460 f.Kr., død 377 f.Kr.) var en gresk lege. Han blir vanligvis sett på som den mest betydningsfulle personen i medisinens historie og blir således kalt «legekunstens far». Han var leder for den medisinske skolen på øya Kos. Nedtegnelser tillegger ham at han avviste overtroen og magien i den primitive ‘medisinen’, og la fundamentet for medisin som en vitenskapelig gren.

Galen og Hippokrates avbildet i krypten i Domkirken i Anagni

Hippokrates assosierte personlighetstrekk med de innbyrdes forhold i forekomster av kroppens fire væsker; slim, gul galle, svart galle og blod, og han hadde stor innflytelse på den senere legen Galen.

Det Hippokratiske Corpus er en samling av ca. seksti traktater, hvor de fleste er skrevet mellom 430 f.Kr. og 330 f.Kr.. De er i realiteten en gruppe tekster skrevet av flere forskjellige opphavsmenn med ulike synspunkt som feilaktig har blitt gruppert under navnet Hippokrates ved Biblioteket i Alexandria. De fleste tekstene som er med i Corpus er ikke ansett for å ha blitt skrevet av Hippokrates selv, og mange ble faktisk skrevet av hans svigersønn Polybus. Det mest kjente av de Hippokratiske nedtegnelsene er den hippokratiske ed som lite trolig ble skrevet av Hippokrates selv. En berømt, medisinsk regel tilskrevet Hippokrates er Primus non nocere (først, gjør ikke skade).

Historie

Historikerne aksepterer at Hippokrates ble født en gang rundt år 460 f.Kr. på den greske øya Kos. Han ble en berømt lege og lærer i medisin. Annen biografisk informasjon er derimot apokryfisk og mest sannsynlig ikke sann.^[1] Soranus av Efesos, en gresk gynekolog fra 100-tallet e.Kr., var Hippokrates’ første kjente biograf og er kilden til det meste som kjennes om hans person.^[2] Informasjon om Hippokrates kan også finnes i skriftene til Aristoteles som daterer fra 300-tallet f.Kr.; i Suda, en massiv bysantinsk–gresk historisk encyklopedi om antikken fra 900-tallet e.Kr.; og i verkene til Johannes Tzetzes, som levde i Konstantinopel på 1100-tallet.^[3] Soranus erklærte at Hippokrates’ far var Herakleides og hans mor var Praxitela, datter av Fenaretis. Hippokrates’ to sønner, Thessalos og Drakon, og hans svigersønn, Polybos, var hans elever. I henhold til Galen, en senere gresk lege, var Polybos Hippokrates’ sanne etterfølger, mens Thessalos og Drakon begge hadde en sønn ved navn Hippokrates.

Soranos sa at Hippokrates lærte seg medisin av sin far og farfar, og studerte andre emner med Demokritos og Gorgias. Hippokrates studerte antagelig ved asklepieion på Kos, og fikk leksjoner av den trakiske legen Herodikos av Selymbria. Den eneste samtidige referansen av Hippokrates finnes i Platons dialog Protagoras, hvor Platon beskriver «Hippokrates som «Hippokrates fra Kos, asklepiaden».^[4]

Hippokrates underviste og utøvde legeyrket hele sitt liv og reiste så langt som til Thessalia, Trakia og Marmarahavet. Han døde antagelig i Larissa i en alder av 83 eller 90 år, men enkelte versjoner sier at han ble godt over 100. Det finnes også flere versjoner av hvordan han døde.^[5]