Ravn

 

Ravn er den største av kråkefuglene og måler omkring 58–69 cm. Vekten ligger rundt 585–2 000 g og vingespennet utgjør normalt cirka 115–130 cm og vingene er relativt brede og har distinkte fingre. Den store variasjonen i størrelse må sees i sammenheng med antallet underarter. Kjønnene er like å se på, men hannene er betydelig større (kjønnsdimorfisme) enn hunnene.^[1]

Arten har i hovedsak glinsende sort fjærdrakt med en blåsort eller grønnsort glans, men dette varierer noe mellom underartene. Brystfjærene er lange, spesielt hos hannene, og kan reises når fuglene utviser dominans. Stjerten er lang og diamantformet ytterst. Nebbet er stort og kraftig, og overnebbet er halvveis dekket av fjærbust innerst. Ungfuglene er gjerne blassere og ikke like glinsende.^[1]

Inndelingen i underarter følger HBW Alive og er i henhold til Marzluff (2016).^[1] Ravnen er utbredt over det meste av den nordlige halvkule, nord for Krepsens vendekrets.

• Corvidae, kråkefamilien
  • Corvinae
    • Corvus, egentlige kråker
      • C. corax, ravn
        • C. c. principalis, Alaska og i isfrie områder på kryss av Canada til kysten av Grønland, sørover gjennom USA til kysten av Oregon og Washington, og i øst, fra Appalachene og sørover til det nordlige Georgia
        • C. c. sinuatus, Rocky Mountains fra det sørvestre Canada (Britisk Columbia) og sørover i det østre USA gjennom Idaho, Montana, Utah og Colorado og over Great Plains, Great Basin og sørvestfjellene til fastlandet i Mexico og Nicaragua
        • C. c. clarionensis, det sørvestre USA (Nord-California) og sørover gjennom det nordvestre Mexico (Baja California, inkludert Clarionøya)
        • C. c. varius, Island og Færøyene
        • C. c. corax (nominatformen), Nordvest-Europa fra De britiske øyer og Fennoskandia og sørover gjennom Vest- og Sentral-Europa og østover til Sibir ved Jenisejelven
        • C. c. kamtschaticus, Sibir øst for Jenisej og østover til Kamtsjatkahalvøya, Kommandørøyene og kysten av Okhotskhavet, sørover til det nordlige Mongolia og det nordøstre Kina, Sakhalin, Kurilene og det nordlige Japan
        • C. c. hispanus, Den iberiske halvøy, Balearene, Korsika, Sardinia og Italia
        • C. c. laurencei, Øst-Hellas og Kypros og østover gjennom Lilleasia og Midtøsten til det østre Kasakhstan og det vestre Kina (unntatt fjellene) og det nordlige India
        • C. c. tibetanus, Sentral-Asia fra Tien Shan og Pamir og sørover til Himalaya og de vestlige fjellene i Kina
        • C. c. canariensis, Kanariøyene
        • C. c. tingitanus, kystregionen i Nord-Afrika, fra Marokko (ved foten av Atlasfjellene) og østover til Egypt

Norsk ravn tilhører underarten C. c. corax og er synonym med nominatformen. Den regnes som en stand- og streiffugl, og om vinteren kan den streife en god del omkring (20–70 km hver vei regnes som normalt). Underarten er tallrik over hele landet, bortsett fra i lavlandet på Østlandet, der den er mer beskjedent distribuert. Mest tallrik er den i de indre fjelltraktene og i klippefulle kyststrøk, fra Vestlandet og nordover. Etter en nedgangs­periode har bestanden i senere år tatt seg opp igjen.

 

 

C. c. varius er en underart som lever på Island og Færøyene. Den er fysisk større enn nominatformen, men mangler den glinsende fjærdrakten, som dessuten har små innslag av hvitt i fjærbasen på halsfjæra. Den færøyske populasjonen hevdes av noen opprinnelig også å ha bestått av en sort og hvit variant, men denne skal ha blitt utryddet i første halvdel av 1900-åra. Den hadde hvitspettet hode, bryst, vinger og hale, og var ellers sort. Det skal være bevart cirka 15 utstoppede eksemplarer av denne fuglen, men det er ingen ting som tyder på at det er snakk om en egen underart, som i så fall må ha vært endemisk for Færøyene. Det vitenskapelige navnet indikerer ei variert fjærdrakt. Det kan derfor være snakk om enkelte fugler med en form for arvelig leukisme (gjennom genetisk drift), som har forsvunnet gjennom naturlig seleksjon over noe tid.

På begynnelsen av 1900-tallet var den sort/hvite varianten svært sjelden på Færøyene. Den ble sett frem til 1916 og deretter erklært utryddet. Den hevdes imidlertid å være en observert der fram til 1948. Den sorthvite varianten ble også referert til som C. leucomelas,, C. leucocephalus og C. aeriphoenas.

Ravnen er en mester til å fly. Den kan til og med mobbe ørner i luften, uten å «tape», men på bakken må den ofte overlate kadaveret til kongeørn og havørn. Ravnen er i vill tilstand redd for mennesker. Den regnes blant våre smarteste fugler og lette å temme og å lære opp. Ravnen kan bli opptil 50 år gammel (i fangenskap opp mot 70 år).

Ravnens karakteristiske hese, metalliske lyd med lav tonehøyde utstøtende «korp, korp» ga den tilnavnet korp. Den lave tonehøyden gjør at lyden bærer langt i terrenget. Den har også en mere kråkelignende «kra, kra»-lyd.

Ravnen er en opportunistisk omnivor plyndrer med stor tilpasningsevne. Historisk blir den gjerne assosiert med store rovpattedyr, som ulv og gaupe. Ravner og andre kråkefugler kan samle seg rundt et kadaver og ete det rent på kort tid. Men den tar også mange slags byttedyr selv, som insekter, amfibier og små pattedyr som lemen og lignende. Den plyndrer også andre fuglers reder og stjeler både egg og unger. Om vinteren kan den mange steder også finnes på søppelplasser, der den mesker seg med matrester etter mennesker.^[1] Ravner følger ofte etter store rovdyr på jakt og ravner varsler om kadaver.^[8]

 

Ravnene er avhengige av en utilgjengelig redeplass (i Norge foretrekker den områder med bratte og høye fjellskrenter). Allerede i februar begynner ravneparet å bygge på redet som nesten alltid ligger på en utilgjengelig fjellhylle. Unntaksvis bygger den i et tre. Under paringen utfører den mange akrobatiske «øvelser» i luften. Ravneparet holder sammen hele året og hele livet. Både hannen og hunnen samler sammen kvister, grener, mose, jord og gress til redet. Redet fôres ofte med hår fra et kadaver. Redet blir brukt år etter år. Ofte bygger ravnen på redet slik at det kan bli ganske stort til slutt. Den kan imidlertid også bygge flere reder som den veksler med å bruke fra år til år.

Hunnen legger fra tre til syv egg, som er blekt blågrønne med brune prikker. Hunnen er alene om rugingen, men da er hannen påpasselig med å gi henne mat. Han fôrer også hunnen og ungene en liten periode. Rugetiden er 20 – 21 dager. Ungene forlater redet etter 35 – 40 dager.

 

Ravnen er en myteomspunnet fugl,^[9] som blant annet er blitt regnet som «verdens skaper» i noen nordamerikanske mytologier. I tillegg til å ha rykte på seg for å være klok, er fuglen også blitt tillagt overnaturlege egenskaper.^{[trenger referanse]} Som åtseleter hendte den at den åt av lik som hang i galger. Ravnen skulle blant annet kunne varsle ulykke, som krig og død.^[9] På norrønt ble ordet ravn ofte brukt i kenninger om strid og blodbad.

Ravner var viktige i norrøn tid, fra fugleparet Hugin og Munin som tjente Odin i den norrøne gudetroen,^[9] til Ragnar Lodbrok og Harald Hardråde, som brukte fuglene som symbol på fanene sine. Vikingene malte også ravner på seilene sine. Også den keltiske gudinnen Morrigan er forbundet med ravner.

I Edda-diktene opptrer ravner som kampfugler og i Njåls saga fortelles det om ravner med nebb og klør av jern.^[9]

Før (fra omkring år 750 – til år 1219) Danmark fikk sitt nasjonalflagg Dannebrog (i år 1219), hevdes det at det danske flagget var et banner med en sort ravn på rød eller rødgul bakgrunn. Påstanden savner imidlertid dokumentasjon.

Knut den store av Danmark skal ha ført en ravnefane i slaget ved Ashington i Essex i 1016,^[10] men det vites ikke om den fanen generelt ble brukt av den danske kongeslekten. Danebroge og navnet Dannebrog har sikkert en lengre forhistorie. Ravn-fanen eller Ravnebanneret, blir fremdeles brukt av åsatroende i Danmark.

Ravner blir nevnt som urene fugler to steder i det gamle testamentet. De har likevel vært til hjelp for viktige personer i Bibelen. Noa slapp ut en ravn fra arken sin for å speide etter land, og profeten Elias ble gitt mat av ravnene etter ordre fra Gud.

En nyere legende om ravner sier at England vil bestå så lenge disse fuglene holder til i Tower of London. I dag tar en vare på flere vingestekkede ravner der. Selv om legenden virker gammel, har nyere forskning vist at den trolig stammer fra Victoriatiden, og tårnet har vært uten ravner flere ganger gjennom historien, uten Englands fall. Siste gang en måtte reintrodusere fuglene dit var under andre verdenskrig.

• (en) ravn – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen  
• (en) ravn i Global Biodiversity Information Facility  
• (no) ravn hos Artsdatabanken  
• (sv) ravn hos Dyntaxa  
• (en) ravn hos Fauna Europaea  
• (en) ravn hos Fossilworks  
• (en) ravn hos ITIS  
• (en) ravn hos NCBI  
• (en) Kategori:Corvus corax – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons  
• (en) Corvus corax – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons  
• Corvus corax – detaljert informasjon på Wikispecies  
• Ravn video, bilder og lyd Internet Bird Collection
• Fuglelyder på naturesongs.com. Arkivert 26. januar 2021 hos Wayback Machine.
• Dansk ornitologisk forening – Ravn.