Kolkata

Oppdagelsen av Chandraketugarh,^[1] et arkeologisk område i nærheten av byen, gir bevis for at området har vært bebodd i mer enn to tusen år.^[2] Byens dokumenterte historie begynner dog med ankomsten av Det britiske ostindiske kompani i 1690, da kompaniet samlet sine handelsforretninger i Bengal. Job Charnock, en administrator ved kompaniet, som bosatte seg ved Sutanuti etter en invasjon gjennom kongedømmet Hijli, blir tradisjonelt ansett for å ha vært byens grunnlegger.

I 1699 ferdiggjorde britene byggingen av Fort William, som ble brukt til å huse deres tropper og var i det hele tatt deres base i regionen. Calcutta ble deretter hovedstad for den bengalske regionen. På grunn av en lang rekke sammenstøt med franske styrker begynte britene i 1756 å utvide sine militære installasjoner. Dette førte til protester fra lokalbefolkningen. Da britene ikke reagerte på protestene, angrep Nawabben av Bengal Siraj-Ud-Daulah de britiske styrkene og inntok Fort William. Det foranlediget Det sorte hull i Calcutta, hvor 123 ut av 146 britiske fanger ifølge en av de overlevende døde. En styrke fra Det ostindiske kompani anført av Robert Clive gjeninntok byen året etter. Clive beskrev det som «one of the most wicked places in the Universe».^[3]

Calcutta ble utnevnt til hovedstad for Britisk India i 1772. En samtidig beskrivelse kaller byen «the splendid sloth and languid debauchery of European society», når «great men rode about in State coaches, with a dozen servants running before and behind them to bawl out their titles».^[3] Det var i denne perioden, at våtmarksområder ble drenert, og regjeringsbygninger ble bygget langs Hooghly River. Richard Wellesley, som var guvernør i perioden 1797 til 1805, var i høy grad ansvarlig for byens store vekst og den arkitektur som gjorde at byen ble kalt «the City of Palaces». Emily Eden (guvernørens søster, som ga navn til Eden Gardens), skrev i 1836 om Calcutta: «Depend upon it, Calcutta is the finest place in the world. I know there are towns with far larger and grander buildings; but then they are not half so clean, and new, and beautiful, as this bride-like city. I have been standing on the roof of the house the last half-hour for air, and, as it was midnight, had an opportunity of seeing all the gay company – returning from an entertainment at the government-house; and I assure you I never witnessed any thing that could compare with the splendour exhibited.»^[4]

Dagens Kolkata omfatter et stort område som opprinnelig bestod av flere landsbyer. Da handelsfolk fra British East India Company «grunnla» byen i 1690 var det blant de tre landsbyene Sutanuti, Kalikata og Gobindapur. Førstnevnte var da allerede etablert som et viktig marked for bomull.

 

 

I starten av det 19. århundre var byen delt i to klart definerte deler, en britisk og en indisk, sistnevnte kjent som «Black Town». Selv for den tid ble fattigdommen i Black Town betraktet som sjokkerende. Byen undergikk høy vekst i industrien fra 1850-årene, spesielt innen tekstil og jute. Dette betød at det ble foretatt massive investeringer i områder som blant annet jernbanedrift og telegrafi fra det britiske styrets side. Sammensmeltingen av britisk og indisk kultur betød at det vokste frem en ny klasse av indiske byboere — Asias første middelklasse — hvis medlemmer ofte var forretningsmenn, leste aviser, var anglofile og typisk tilhørte en av de øverste kaster i det hinduistiske samfunnet. Opp gjennom det 19. århundre ble det generelle sosiale og kulturelle nivået løftet i det som kalles den «bengalske renessanse». Dette førte til at Surendranath Banerjea i 1883 organiserte en nasjonal konferanse — den første av sitt slag i 1800-tallets India. Senere ble Calcutta sentrum for indisk selvstyrekamp, spesielt de mer revolusjonære organisasjonene. Delingen av Bengal i 1905 førte til opptøyer og boikott av britiske varer, den såkalte Swadeshi bevegelsen. Dette sammen med det faktum at byen var upraktisk plassert i det østlige hjørnet av landet, fikk i 1911 britene til å flytte hovedstaden til New Delhi. Under 2. verdenskrig ble byens havn bombet to ganger av japanske styrker.^[5] Samtidig ble matvarer brukt til allierte tropper, hvilket betød at millioner sultet ihjel under hungersnøden i Bengal i 1943. Krav om opprettelse av en muslimsk stat førte i 1946 til uroligheter og resulterte i mer enn 2000 døde. Delingen av Britisk India i 1947 førte også til vold og en større endring i demografien, da et stort antall muslimer forlot Calcutta og flyttet til Øst-Pakistan, samtidig med at tusenvis av hinduer kom den andre veien.

Opp gjennom 1960- og 1970-årene førte forhold som manglende elektrisitet, streiker og en voldelig marxistisk/maoistisk bevegelse — Naxalitter — til ødeleggelse av byens infrastruktur og en generell økonomisk stagnasjon. I 1971 brøt det ut krig mellom India og Pakistan, hvilket førte til at det kom tusener av flyktninger til byen, noe som presset byens infrastruktur enda mer. I midten av 1980-årene overtok Mumbai som Indias mest folkerike by. Calcutta har vært en sterk base for indisk kommunisme, da Vest-Bengal har vært ledet av det indiske kommunistpartiet i mer enn 30 år, noe som gjør Vest-Bengal til det stedet i verden som har hatt en demokratisk valgt kommunistisk regjering lengst.^[6] Byens økonomi begynte i 1990-årene igjen å utvikle seg i den riktige retning etter liberaliseringen av den indiske økonomien. Siden 2000 har it-industrien også vært med på å øke veksten, samtidig med at industrien også utviklet seg i positiv retning. I 2001 besluttet statens regjering at byens navn skulle endres fra Calcutta til Kolkata.^[7]

•   Napoli, Italia
•   Thessaloniki, Hellas
•   Odesa, Ukraina
•   Dhaka, Bangladesh
•   Long Beach, California, USA
•   Dallas, Texas, USA