Jordan Grand Prix

 

Jordans suksess i lavere Formel-klasser inspirerte til at det ble startet et Formel 1-program for 2001-sesongen. Den første føreren til å teste for dem var veteranen John Watson. Jordan hyret så den italienske veteranen Andrea de Cesaris og belgiske Bertrand Gachot til å kjøre de første bilene, som hadde motor fra Ford. Laget fikk en solid debut med 5.-plass i konstruktørmesterskapet, og de Cesaris fikk en 9.-plass i førermesterskapet. Gachot kunne ikke fullføre sesongen etter å ha blitt sendt i fengsel for å angripe en taxisjåfør. Gachot ble erstattet av Michael Schumacher som fikk sin debut i Belgias Grand Prix. Mercedes, som Michael Schumacher kjørte sportsbil for, betalte $150 000 for at han skulle kjøre.^[1] Selv om Jordan hadde signert med Mercedes at han skulle kjøre for dem resten av sesongen, ble Schumacher signert av Benetton-Ford for de siste løpene. Jordan sendte en klage til den britiske domstolen om at Schumacher ikke kunne kjøre for Benetton, men tapte ettersom kontrakten ikke var signert ennå.^[2] Sesongen etter var det den fremtidige Champ Car-mesteren Alessandro Zanardi og den tidligere Benetton-føreren Roberto Moreno som kjørte bilene. Suksessen til Jordan ble for dyr, og laget byttet motorleverandør til Yamaha, som var mye billigere til 1992-sesongen. Med Mauricio Gugelmin og Stefano Modena som førere, slet laget med å få poeng. De fikk først poeng med en sjetteplass i det siste løpet i sesongen.

1993 kom det flere endringer, med ny motor, denne gang var det Hart som designet og bygget Formel 1-motorer. Igjen startet sesongen med to nye førere, Ivan Capelli og den brasilianske rookie Rubens Barrichello. Capelli forlot laget etter bare to løp, mens Barrichello ble igjen og så fire nye førere som kolleger i de neste løpene. Jordan hadde bare mindre forbedringer med tre poeng. Forbedringene kom da Barrichello fikk Eddie Irvine, som tidligere var Jordans fører i F3000, som kollega. Irvine fullførte på en sjetteplass i sin Formel 1-debut i Japans Grand Prix. Det var minneverdig ettersom Irvine først ble tatt igjen av den tredobbelte verdensmesteren, Ayrton Senna, men syntes det gikk for sakte og passerte ham igjen for å kunne passere Damon Hill. Etter løpet, løp Senna til Jordans paddock og slo Irvine i ansiktet.^[3]

Barrichello og Irvine var igjen førere i 1994-sesongen, og med Hart-motorer, men Irvine fikk en dårlig start og fikk en tre-løps utestengelse for hensynsløs kjøring. Barrichello derimot fikk lagets første pallplass i Japan, men ble nesten drept i det neste løpet som gikk i San Marino etter en skremmende krasj under trening. Laget fullførte på en 5.-plass i konstruktørmesterskapet den sesongen. Barrichello fikk lagets første pole position, og ble nr seks i førermesterskapet. Det vakte oppsikt i de store Formel 1-lagene at et lag med så lite budsjett kunne komme på en sjetteplass i førermesterskapet.

Jordan byttet så til Peugeot-motorer for 1995-sesongen. I Canadas Grand Prix det året kom både Irvine og Barrichello på pallen, med en andre- og tredjeplass. Det var høydepunktet for sesongen, som ble et solid år for Jordan med en sjetteplass i konstruktørmesterskapet.

 

Da Irvine forlot Jordan i 1996 for å bli Michael Schumachers lagkollega i Ferrari, erstattet de ham med veteranen Martin Brundle. Laget klarte ikke å komme på pallen, men førerne fikk flere fjerdeplasser, og en femteplass i konstruktørmesterskapet.

 

I 1997 forlot begge førerne som kjørt året før Jordan. Barrichello gikk til det nye laget Stewart Grand Prix. mens Brundle ble Formel 1-kommentator for ITV. Jordan erstattet dem med italieneren Giancarlo Fisichella, som kjørte Minardi året før, og unge Ralf Schumacher, Michael Schumachers yngre bror. Igjen fikk laget en femteplass i konstruktørmesterskapet, med Fisichella to ganger på podiet. På Hockenheim ledet Fisichella, men tapte seieren til den mer erfarne østerrikeren Gerhard Berger på grunn av en punktering. Italieneren fikk raskeste runde i Spanias Grand Prix. I Argentina klarte Ralf Schumacher å kjøre ut sin italienske lagkollega i løpet. Dette var Schumachers første pallplass, og han ble den yngste føreren som kom på pallen.

I 1998 signerte laget tidligere verdensmester Damon Hill, utdannet ved hjelp av Jordans F3000-program, og han erstattet Fisichella. Laget erstattet også Peugeots motorer med Mugen Honda, etter at Peugeot gikk til Prost. Da halve sesongen var kjørt hadde ikke Jordan klart å få et eneste poeng Men ting bedret seg kraftig mot slutten av sesongen. På årets våteste løp, Belgias Grand Prix hvor bare seks biler fullførte, skaffet Hill laget dets første seier, som også var den 22. seieren til Hill, foran Ralf Schumacher som var rett under et sekund bak. I Japan klarte Hill å utmanøvrere Heinz-Harald Frentzen i den siste svingen på den siste runden og skaffet Jordan en fjerdeplass, og fjerdeplass i konstruktørmesterskapet.

Enda en F3000-fører av Jordan, Heinz-Harald Frentzen, kjørte 1999-sesongen. Han erstattet Ralf Schumacher som gikk til Williams. Sesongen ble et mareritt for Damon Hill, som hadde mistet interessen for Formel 1. Hill la opp etter 1999-sesongen. Frentzen hadde derimot en veldig god sesong, med to seirere og en pole position. I en kort periode hadde Frentzen muligheter til å kunne vinne tittelen, men McLaren og Ferrari ble for gode. Frentzen fullførte på en tredjeplass i førermesterskapet, og Jordan fikk en tredjeplass i konstruktørmesterskapet. 1999 var Jordans beste sesong.

 

For 2000-sesongen ble Hill erstattet av Jarno Trulli, som hadde kjørt for Prost og Minardi årene før. Hans høye fart på enkeltrunder imponerte, men han klarte ikke å komme på pallen. Frentzen klarte ikke å gjenta prestasjonene fra 1999 og laget falt ned til en 6.-plass i konstruktørmesterskapet. Laget var på vei til flere poeng i Monaco, men ren uflaks stoppet dem.

Jordan startet med de samme førerne i 2001-sesongen og byttet til Honda-motorer, det samme som rivalen BAR. Dette medførte en kamp om rettighetene til Hondamotorer. Frentzen forlot Jordan etter halve sesongen var kjørt, trolig etter en serie krangler med lagets sjef, Eddie Jordan. Eddie Jordan hintet selv til at Frentzen ble droppet for at Takuma Sato kunne kjøre for dem i 2002, et forsøk på å tilfredsstille Honda. Frentzen ble erstattet av Ricardo Zonta i Tysklands Grand Prix, og av Jean Alesi resten av sesongen. I all uroen klarte Trulli av og til å ta poeng nok til at Jordan fikk en femteplass i konstruktørmesterskapet.

 

Jordan startet igjen med nye førere i 2002, med Fisichella som kom tilbake og Takuma Sato som var ny i Formel 1. På grunn av mindre sponsorpenger fikk laget dårligere resultater, og falt tilbake i konstruktørmesterskapet. Fisichella viste ofte hva bilen var god for, og en sjetteplass på griden i Montreal overrasket flere. Resultatene derimot viste ikke helt det samme. Fisichella klarte å ta tre femteplasser på rad, og et siste poeng i Ungarn. Sato viste god fart, men klarte bare å ta to poeng i det siste løpet for sesongen, i Japan. Selv med et dårligere år enn året før, kom laget på en 6.-plass, foran BAR.

I 2003 forlot Honda Jordan for å satse mer på BAR-laget. Jordan byttet da til Ford Cosworth-motorer, og sesongen ble ingen suksess. Selv om de bare slo Minardi og kom på en 9.-plass i konstruktørmesterskapet, klarte de å vinne et løp. Seieren kom under ekstraordinære omstendigheter i Brasils Grand Prix som ble kjørt i forferdelige værforhold. Etter en kolossal ulykke på start/mål-langsiden, ble løpet rødflagget og stoppet. Etter masse forvirring, ble det til at Giancarlo Fisichella kom på en andreplass og med Kimi Räikkönen på toppen av seierspallen. FIA gransket saken, og noen dager sener ble det offisielt klart at Fisichella hadde vunnet løpet. Fisichella kunne dermed ikke feire sin første seier i karrieren på toppen av pallen, men han og Räikkönen byttet trofeer i det neste løpet, mens McLarens Ron Dennis ga konstruktørtrofeet til Eddie Jordan. Etter denne seieren klarte hverken Fisichella eller hans nye lagkollega Ralph Firman å ha suksess med bilene. Etter at Firman ble skadd under trening til Ungarns Grand Prix ble han erstattet med den første ungarske Formel 1-føreren, Zsolt Baumgartner. Baumgartner fikk kjøre 2 løp før Firman returnerte. Fisichella klarte bare å få to poeng i tillegg til seieren, noe han ikke satte pris på og gikk til Sauber.

I juni 2003 saksøkte Jordan mobiltelefonselskapet Vodafone for £150 million, og hevdet at de hadde gjort en muntlig kontrakt med selskapet for tre år, og gitt den til Ferrari istedenfor. Jordan trakk tilbake søksmålet få måneder senere, og gikk med på å betale kostnadene for Vodafone. Dette ble et dobbelt finansielt tilbakeslag som laget ikke kunne dekke. Dommeren var svært kritisk til Eddie Jordan for hans påstander mot Vodafone som han kalte «uten fundament og falske».^[4]

 

I 2004 slet Jordan finansielt, og deres fremtid var tvilsom. Laget skaffet seg Nick Heidfeld som tidligere hadde kjørt for Sauber og Prost, og italieneren Giorgio Pantano, som var helt ny i Formel 1. Den tidligere F3000-mesteren Heidfeld viste seg lovende, men kunne ikke få resultater med en for dårlig bil. Pantanos sesong var ikke noe spesielt og med sponsor-problemer. Han fikk ikke kjøre i Canada på grunn av for lite sponsorpenger, med Timo Glock som erstatter med poeng i sin debut. Senere i sesongen erstattet Glock Pantano for godt. Laget slo bare Minardi i 2004.

Etter at Ford valgte å slutte med Cosworth, ble Jordan værende uten motorkontrakt for 2005. Men på kort varsel ble Toyota og Jordan enige om at Jordan skulle kjøre med de samme motorene som Toyota F1. I begynnelsen av 2005 ble laget solgt til Midland Group for 60 millioner USD.

Jordans navn ble værende i Formel 1-sesongen 2005, men ble endret til MF1 Racing 2006 sesongen. Igjennom hele 2005 stilte journalister spørsmål om Midland skulle være i Formel 1 lenge. Rykter sirkulerte hele sesongen om at laget var til salgs, og at Eddie Irvine var interessert i å kjøpe. Året startet med nye førere, Narain Karthikeyan og Tiago Monteiro. 2005 ble igjen et år med Jordan langt bak på griden. En siste pallplass kom i skandaleløpet i USA med en tredjeplass for Monteiro foran Karthikeyan på fjerde. Monteiro klarte å få et poeng på Spa som det siste poenget til laget. Det siste løpet ble ikke noe særlig, med Monteiro uten poeng og Karthikeyan som måtte bryte. Opp gjennom årene har Jordan introdusert flere stjerner i sporten, noe som ikke vil bli glemt. Jordan har også har hatt flere store tyske førere med Michael Schumacher, Ralf Schumacher, Heinz-Harald Frentzen og Nick Heidfeld som alle kjørte for laget.

(Forklaring) (resultater i uthevet skrift indikerer pole position)

År	Chassis/Motor Dekk	Førere	1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	13	14	15	16	17	18	19	Poeng	Plass
1991	191 Ford V8 G		USA	BRA	SMR	MON	CAN	MEX	FRA	GBR	GER	HUN	BEL	ITA	POR	ESP	JPN	AUS				13	5.-plass
		Gachot	10	13	Ret	8	5	Ret	Ret	6	6	9
		M. Schumacher											Ret
		Moreno												Ret	10
		Zanardi														9	Ret	9
		de Cesaris	DNPQ	Ret	Ret	Ret	4	4	6	Ret	5	7	13	7	8	Ret	Ret	8
1992	192 Yamaha V12 G		RSA	MEX	BRA	ESP	SMR	MON	CAN	FRA	GBR	GER	HUN	BEL	ITA	POR	JPN	AUS				1	11.-plass
		Modena	DNQ	Ret	Ret	DNQ	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	DNQ	Ret	15	DNQ	13	7	6
		Gugelmin	11	Ret	Ret	Ret	7	Ret	Ret	Ret	Ret	15	10	14	Ret	Ret	Ret	Ret
1993	193 Hart V10 G		RSA	BRA	EUR	SMR	ESP	MON	CAN	FRA	GBR	GER	HUN	BEL	ITA	POR	JPN	AUS				3	10.-plass
		Barrichello	Ret	Ret	10	Ret	12	9	Ret	7	10	Ret	Ret	Ret	Ret	13	5	11
		Capelli	Ret	DNQ
		Boutsen			Ret	Ret	11	Ret	12	11	Ret	13	9	Ret
		Apicella													Ret
		Naspetti														Ret
		Irvine															6	Ret
1994	194 Hart V10 G		BRA	PAC	SMR	MON	ESP	CAN	FRA	GBR	GER	HUN	BEL	ITA	POR	EUR	JPN	AUS				28	5.-plass
		Barrichello	4	3	DNQ	Ret	Ret	7	Ret	4	Ret	Ret	Ret	4	4	12	Ret	4
		Irvine	Ret	EX	EX	EX	6	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	13	Ret	7	4	5	Ret
		Suzuki		Ret
		de Cesaris			Ret	4
1995	195 Peugeot V10 G		BRA	ARG	SMR	ESP	MON	CAN	FRA	GBR	GER	HUN	BEL	ITA	POR	EUR	PAC	JPN	AUS			21	6.-plass
		Barrichello	Ret	Ret	Ret	7	Ret	2	6	11	Ret	7	6	Ret	11	4	Ret	Ret	Ret
		Irvine	Ret	Ret	8	5	Ret	3	9	Ret	9	13	Ret	Ret	10	6	11	4	Ret
1996	196 Peugeot V10 G		AUS	BRA	ARG	EUR	SMR	MON	ESP	CAN	FRA	GBR	GER	HUN	BEL	ITA	POR	JPN				22	5.-plass
		Barrichello	Ret	Ret	4	5	5	Ret	Ret	Ret	9	4	6	6	Ret	5	Ret	9
		Brundle	Ret	12	Ret	6	Ret	Ret	Ret	6	8	6	10	Ret	Ret	4	9	5
1997	197 Peugeot V10 G		AUS	BRA	ARG	SMR	MON	ESP	CAN	FRA	GBR	GER	HUN	BEL	ITA	AUT	LUX	JPN	EUR			33	5.-plass
		R. Schumacher	Ret	Ret	3	Ret	Ret	Ret	Ret	6	5	5	5	Ret	Ret	5	Ret	9	Ret
		Fisichella	Ret	8	Ret	4	6	9	3	9	7	11	Ret	2	4	4	Ret	7	11
1998	198 Mugen Honda V10 G		AUS	BRA	ARG	SMR	ESP	MON	CAN	FRA	GBR	AUT	GER	HUN	BEL	ITA	LUX	JPN				34	4.-plass
		Hill	8	DSQ	8	10	Ret	8	Ret	Ret	Ret	7	4	4	1	6	9	4
		R. Schumacher	Ret	Ret	Ret	7	11	Ret	Ret	16	6	5	6	9	2	3	Ret	Ret
1999	199 Mugen Honda V10 B		AUS	BRA	SMR	MON	ESP	CAN	FRA	GBR	AUT	GER	HUN	BEL	ITA	EUR	MAL	JPN				61	3.-plass
		Hill	Ret	Ret	4	Ret	7	Ret	Ret	5	8	Ret	6	6	10	Ret	Ret	Ret
		Frentzen	2	3	Ret	4	Ret	11	1	4	4	3	4	3	1	Ret	6	4
2000	EJ10/EJ10B Mugen Honda V10 B		AUS	BRA	SMR	GBR	ESP	EUR	MON	CAN	FRA	AUT	GER	HUN	BEL	ITA	USA	JPN	MAL			17	6.-plass
		Frentzen	Ret	3	Ret	17	6	Ret	10	Ret	7	Ret	Ret	6	6	Ret	3	Ret	Ret
		Trulli	Ret	4	15	6	12	Ret	Ret	6	6	Ret	9	7	Ret	Ret	Ret	13	12
2001	EJ11 Honda V10 B		AUS	MAL	BRA	SMR	ESP	AUT	MON	CAN	EUR	FRA	GBR	GER	HUN	BEL	ITA	USA	JPN			19	5.-plass
		Frentzen	5	4	11	6	Ret	Ret	Ret	Inj	Ret	8	7
		Zonta								7				Ret
		Alesi													10	6	8	7	Ret
		Trulli	Ret	8	5	5	4	DSQ	Ret	11	Ret	5	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	4	8
2002	EJ12 Honda V10 B		AUS	MAL	BRA	SMR	ESP	AUT	MON	CAN	EUR	GBR	FRA	GER	HUN	BEL	ITA	USA	JPN			9	6.-plass
		Fisichella	Ret	13	Ret	Ret	Ret	5	5	5	Ret	7	DNQ	Ret	6	Ret	8	7	Ret
		Sato	Ret	9	9	Ret	Ret	Ret	Ret	10	16	Ret	Ret	8	10	11	12	11	5
2003	EJ13 Ford V10 B		AUS	MAL	BRA	SMR	ESP	AUT	MON	CAN	EUR	FRA	GBR	GER	HUN	ITA	USA	JPN				13	9.-plass
		Fisichella	12	Ret	1	15	Ret	Ret	10	Ret	12	Ret	Ret	13	Ret	10	7	Ret
		Firman	Ret	10	Ret	Ret	8	11	12	Ret	11	15	13	Ret	Inj	Inj	Ret	14
		Baumgartner													Ret	11
2004	EJ14 Ford V10 B		AUS	MAL	BHR	SMR	ESP	MON	EUR	CAN	USA	FRA	GBR	GER	HUN	BEL	ITA	CHN	JPN	BRA		5	9.-plass
		Heidfeld	Ret	Ret	15	Ret	Ret	7	10	8	Ret	16	15	Ret	12	11	14	13	13	Ret
		Pantano	14	13	16	Ret	Ret	Ret	13		Ret	17	Ret	15	Ret	Ret	Ret
		Glock								7								15	15	15
2005	EJ15/EJ15B Toyota V10 B		AUS	MAL	BHR	SMR	ESP	MON	EUR	CAN	USA	FRA	GBR	GER	HUN	TUR	ITA	BEL	BRA	JPN	CHN	12	9.-plass
		Monteiro	16	12	10	13	12	13	15	10	3	13	17	17	13	15	17	8	Ret	13	11
		Karthikeyan	15	11	Ret	12	13	Ret	16	Ret	4	15	Ret	16	12	14	20	11	15	15	Ret