Peru

Peru (spansk: Perú; quechua og aymara: Piruw) er en republikk i Sør-Amerika, som grenser til Ecuador, Colombia, Chile, Brasil og Bolivia.^[3][4] Peru har en rik kulturell historie. Inkariket hadde sitt kjerneområde i dagens Peru.^[5][6]

De vestlige tørre slettene ved kysten (costa) er adskilt fra Amazonasregnskogen i øst med Andesfjellene i midten. På grensen til Bolivia ligger Titicacasjøen, den høyest beliggende seilbare sjø i verden. Det høyeste fjellet er Huascarán med 6768 meter. (Se også: Fjellkjeder i Peru)

De største byene er (innbyggertall 2012: Lima (9 886 647), Arequipa (869 351), Trujillo (799 550).^[7]

I jungelen (Iquitos, Tarapoto, etc.) er det 25-38 °C året rundt. Fjellområdet (Arequipa, Cuzco, Puno, etc.) har 23 °C om dagen og 0 °C om natten i gjennomsnitt. Ved kysten (Lima, Tumbes, Tacna) er det varmt og fuktig om vinteren (mai-august) med en middeltemperatur på 15-20 °C. Perus sørøstligste del ligger i utkanten av Atacama-ørkenen, og her er klimaet varmt og tørt året rundt.

Peru har en befolkning på 31,2 millioner (folketelling 2017).^[8]

Anslått fødselshyppighet i 2018 er 17,6 pr. 1000 innbygger og dødeligheten samme år er anslått til 6,1 pr. 1000 innbygger ^[9]. Folketallet er forventet å nå 40 millioner i 2050.^[10] I 2019 bodde 78,1 % av befolkningen i urbane miljøer ^[9]. Strømmen av mennesker til byene skaper store sosiale problemer i Peru og folk mangler en plass å bo, utdanning og helsetilbud.^{[trenger referanse]}

Peru er et multietnisk land som er bygget på kombinasjonen av forskjellige menneskegrupper i løpet av 500 år. Indianerne befolket det peruanske landet mange årtusener før de spanske conquistadorene kom. Spanjoler og afrikanere kom i store mengder i kolonitiden. De ”blandet seg” med hverandre i tillegg til urinnvånerne. Etter Perus uavhengighet fra Spania i 1821 kom europeiske immigranter i flere bølger fra Italia, Spania, Frankrike, England og Tyskland. Etter 1850 kom arabere, kinesere og japanere.

Peru har ikke noen offisiell statsreligion, selv om konstitusjonen anerkjenner den historiske betydningen den romersk-katolske trosretningen har hatt i utviklingen av landet. Religionsfrihet er lovfestet, og det er forbudt å diskriminere personer på grunn av religiøs overbevisning. Den mest utbredte religionen i Peru er kristendom hvor romersk-katolsk er den dominerende med mellom 70 og 80 % tilslutning. Andre kristne trossamfunn inkluderer protestanter, ortodokse kristne og mormonere. Andre religioner som er etablert i Peru er buddhisme, jødedom og islam for å nevne noen. Utøvelse av tradisjonelle førkolumbiske religioner forekommer også, og mange praktiserer katolisisme iblandet elementer av tradisjonell religion. I 2018 ble kravet om minimum 500 voksne registrerte medlemmer for å kunne registrere et trossamfunn fjernet. ^[11]

Peru var hjemsted for forskjellige pre-inkakulturer, deriblant den eldste kjente kulturen på det amerikanske kontinentet, Norte Chico sivilisasjonen som eksisterte mellom 3000 og 1800 f.Kr.. Funnene fra denne tiden omfatter blant annet byen Caral 200 km nord for Lima, og er den eldste byen som er funnet på kontinentet. Den er datert til cirka 2600 f.Kr. Nazcakulturen eksisterte fra omtrent 200 f.kr. til 600 e.Kr. Inkariket, som hadde sitt hovedsete i Cuzco, var det største riket på amerikansk jord som spanjolene møtte.

Pizarro nådde Perus kyst i 1527, men returnerte til Spania for å få kongelig tillatelse til å erobre området med dets rike høykultur. Da han kom tilbake i 1532 var Inkariket i borgerkrig mellom de to brødrene Huáscar og Atahualpa. Samtidig hadde sykdommer som europeerne hadde ført med seg, særlig kopper, allerede desimert befolkningen betydelig. På kort tid lyktes det Pizarro å ta kontroll over hele Inkariket, og hele Peru var i 1538 under «conquistador»enes kontroll. Det ble et visekongedømme i 1542 med Lima som hovedstad. Inkaene var likevel enda ikke helt beseiret; ikke før 1572 var den åpne motstanden nedkjempet i det geografisk uoversiktelige landet. Større eller mindre opprør var likevel hyppig i hele kolonitiden. Etterhvert ble Peru til det spanske administrasjonssenteret for det meste av det søramerikanske kontinentet. Ved siden av sin administratiive betydning var landet produsent av gull, sølv og tekstiler som ble eksportert til Spania.

Napoleonskrigene hadde også innvirkning på Sør-Amerika med uavhengighetskriger i mange land. Peru, med sin lange tradisjon som spansk administrativ senter, ble rojalistenes sentrum på kontinentet. Derfor kom uavhengighetsbestrebelsene i Peru forholdsvis sent, etter 1820.

Peru erklærte uavhengighet fra Spania den 28. juli 1821 takket være en allianse mellom José de San Martíns argentinsk-chilenske hær og Simón Bolívars storkolombianske hær. Likevel skulle det gå helt til 1824 før den spanske visekongen endelig ble beseiret den 9. desember i slaget ved Ayacucho. Det var punktumet for den spanske kolonitiden i Sør-Amerika. Landet fikk ikke sin første folkevalgte president før i 1827. Fra 1836 til 1839 var Peru og Bolivia forent i Peru-Bolivia-konføderasjonen, som først ble oppløst etter en væpnet konflikt med Chile og Argentina. I disse årene fortsatte den politiske uroen, og hæren var en viktig politisk faktor. I 1879 inngikk Peru og Bolivia igjen en allianse i kampen mot Chile i salpeterkrigen. Bolivia og Peru tapte krigen i 1883, og Peru tapte Arica til Chile. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble det politisk stabilitet i landet. . Stabiliteten varte til den andre presidentperioden til autoritære Augusto Leguía 1919-1930. Urolige år fulgte, der et svakt demokrati forsøkte å hevde seg mot militæret og oligarkiet.

I 1948 tok militæret makten i et kupp ledet av Manuel A. Odría. Til tross for enkelte forsøk på å gjenreise demokratiet som i presidentvalget i 1962, forble militæret ved makten. Militæret var antikommunistisk og undertrykte meningsfrihet og andre borgerrettigheter, og korrupsjonen blomstret. På slutten av 1970-tallet hadde dårlig økonomisk styring ført landet ut i krise. Militæret var svekket og en ny demokratisk grunnlov ble skrevet.

Den nye grunnloven ble innført i 1979 og demokratiske valg gjennomført året etter. Perus problemer var ikke løst med dette. Økende internasjonal gjeld og inflasjon gjorde økonomisk vekst vanskelig. Dyrking av og handel med narkotika og opprørsbevegelser som den maoistiske Den lysende sti forstyrret en fredelig utvikling. Bedringen kom ikke før presidentskapet til Alberto Fujimori (1990–2000). Til tross for en autoritær stil, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd ble landet stabilisert og en positiv utvikling innledet. Han klarte også å nøytralisere trusselen fra Den lysende sti. Fujimori måtte gå av i forbindelse med presidentvalget 2000 og flyktet til Japan. Han har senere blitt bragt tilbake til Peru og dømt for korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Etter Fujimori ble Alejandro Toledo valgt til president, landets første etnisk indianske president, etterfulgt av Alan García i 2006. Under begge presidentene fortsatte landets positive utvikling. Økonomien er blant de raskest voksende i Sør-Amerika. Presidentene Pedro Pablo Kuczynski (2016–2018) og Martín Vizcarra (2018–2020) ble begge avsatt etter riksrettsprosesser i kongressen. Begrunnelsen var bl.a. korrupsjon.^[12][13]

Peru er inndelt i 25 regioner (regiones; entall: región). Disse regionene er oppdelt i provinser, som igjen består av distrikter. Det er 195 provinser og 1933 distrikter i Peru. Hovedstaden Limas område kalles Lima Metropolitana og er en provins, men ikke del av en region. Hovedstaden Lima ligger ikke i regionen Lima.

Inntil 2002 var Peru oppdelt i 24 departamentos (departementer), og mange anvender stadig dette uttrykket når de refererer til de nåværende regionene, selv om departementene formelt sett ikke lengre finnes.

Utdatert: Denne teksten kan inneholde feil på grunn av informasjon som er utdatert. artikkelen Du kan hjelpe med å oppdatere artikkelen. Artikkelens diskusjonsside kan inneholde mer informasjon.

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Cuzco 1983
• Machu Picchu 1983
• Chavin, arkeologisk område 1985
• Huascaran nasjonalpark 1985
• Chan Chan, arkeologisk område 1986
• Manu nasjonalpark 1987
• Limas historiske sentrum 1988
• Rio Abiseo nasjonalpark 1990
• Nazcalinjene og Pampas de Jumana-linjene 1994
• Arequipas historiske sentrum 2000
• Den hellige byen Caral-Supe 2009
• Qhapaq Ñan, veisystemet i Andes 2014
• Chankillo – solobservatorium og seremonielt senter 2021

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2005 – Tekstilkunst på øya Taquile
• 2010 – Saksdans
• 2010 – Huaconada, rituell dans fra Mito
• 2011 – Eshuva, Harákmbut sang bønner fra Perus Huachipaire-folk
• 2014 – Årlige fornyelsen av Q’eswachaka broen
• 2014 – Virgen de la Candelaria, festiviteten fra Puno
• 2015 – Wititi-dans fra Colca-dalen
• 2021 – Hatajo de Negritos og Hatajo de Pallitas, musikk og sang som en del av julefeiringen
• 2021 – Awajún-folkets keramikkrelaterte kultur

• Liste over nasjonalparker i Peru
• Jernbane i Peru

• INEI - Instituto Nacional de Estadística e Informática (Perus nasjonale statistikk-institutt) Arkivert 12. april 1997 hos Wayback Machine. Besøkt 22. oktober 2019

• Offisielt nettsted
• (en) Peru – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Peru – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Limatours, peruansk reisebyrå
• Ministerio de Relaciones Exteriores del Perú
• Kommisjon for promosjon av Peru

• (no) Statistikk og andre data om Peru i FN-sambandets nettsted Globalis.no