Alan García

Alan García
Født		Alan Gabriel Ludwig García Pérez 23. mai 1949[1][2][3][4] Lima
Død		17. apr. 2019[1][5][6][7] (69 år) Lima[8]
Beskjeftigelse		Politiker, advokat, skribent, jurist, sosiolog
Embete		Perus president (1985–1990) Perus president (2006–2011) Member of the Chamber of Deputies of Peru (Perus kongress 1980-1985, Lima electoral district, 1980–1985) member of the Constituent Assembly of Peru (Asamblea Constituyente de 1978 de Perú, 1978–1979)
Utdannet ved		Universidad Complutense de Madrid Pontificia Universidad Católica del Perú Université Panthéon-Sorbonne[9] Université Sorbonne-Nouvelle Universidad Nacional Mayor de San Marcos
Ektefelle		Pilar Nores (1978–2010) Carla Buscaglia Castellano
Barn		Carla García Buscaglia
Parti		Alianza Popular Revolucionaria Americana
Nasjonalitet		Peru[10][11]
Utmerkelser		Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2008) (deles ut av: Juan Carlos I)[12][13] Ungarns fortjenstorden Frigjøreren San Martins orden
Signatur
Alan García på Commons

Alan Gabriel Ludwig García Pérez (1949–2019)^[14] var en peruansk politiker. Han var Perus president i to atskilte perioder: Fra 1985 til 1990 og fra 2006 til 2011.^[15]

García kom fra middelklassebakgrunn med bånd til partiet Alianza Popular Revolucionaria Americana, APRA. Alan Garcías far, Carlos García Ronceros, var sekretær for APRA under Manuel A. Odrías regjering, som hadde erklært APRA som illegalt. Faren ble arrestert og satt fengslet i fem år for sin militante politikk.^{[trenger referanse]}

García gikk på skole ved Colegio Nacional José María Eguren i Barranco sør i Lima. Han fortsatte til universitetsstudier ved Pontificia Universidad Católica og tok jusseksamen ved San Marcos-universitet i Lima i 1971.^{[trenger referanse]}

García ville styrke sin akademiske karriere og flyttet til Europa, der han begynte å studere i Madrid på Universidad Complutense. Han tok der eksamen i statsvitenskap og avla doktorgrad.^{[trenger referanse]} I 1973 fortsatte han å studere ved universitetet i Paris, der han senere tok eksamen i sosiologi.^{[trenger referanse]}

Etter mange år i Paris returnerte han til Peru i 1978.

García ble valgt til president 14. april 1985 med 45% av stemmene i første valgomgang.^{[trenger referanse]} Ettersom det var under av 50%, skulle det hele til en andre valgomgang, der den andre kandidaten var tidligere borgermester i Lima Alfonso Barrantes Lingán som representerte det forente venstre Izquierda Unida. Til tross for at han var en sterk kandidat, trakk Lingán seg, for å ikke forlenge den politiske usikkerhet i landet.^{[trenger referanse]} García avla presidenteden 1. juni og overtok som president 28. juli 1985.^{[trenger referanse]} Det var første gang i landets 60-årige historie at det populistiske APRA hadde fått makten i Peru. García ble Sør-Amerikas yngste president og fikk tilnavnet John F. Kennedy.^{[trenger referanse]} Han var 36 år gammel da han ble president første gang.

I hans presidentperiode brøt det ut hyperinflasjon. I 1990 nådde den 7 649 % og hadde mellom juli 1985 og juli 1990 en sammenlagt effekt på 2 200 200 % og destabiliserte landets økonomi. På grunn av inflasjonen ble den valutaen sol erstattet av inti i midten av 1985. Intien ble avløst av den nye sol i juli 1991. Den nye sol hadde da en kumulativ verdi av 1 milliarder gamle sol. Under Garcías administrasjon falt den årlige per capita-inntekten tll 720 amerikanske dollar (lavere enn 1960s nivå) og bruttonasjonalproduktet falt 20%.^{[trenger referanse]} Ved slutten av hans valgperioden var valutareserven minus 900 millioner amerikanske dollar.^{[trenger referanse]}

García forsøkte å nasjonalisere bankene og forsikringsselskapene. Han pådro seg kritikk fra verdensbanken og finansverdenen ved å ensidig fastsette et tak for tilbakebetaling av utenlandsgjelden – 10% av BNP.^{[trenger referanse]} Dette førte til at Peru ble isolert fra den internasjonale finansverden frem til at Garcías etterfølger Alberto Fujimori løste saken tidlig i 1990.^{[trenger referanse]}

Den økonomiske turbulensen førte til sosiale spenninger i Peru og bidro delvis til fremgang for den voldelige og maoistinspirerte bevegelse Sendero Luminoso.^{[trenger referanse]} García-administrasjonen klarte ikke å løse terrorismen med militær innsats. Senere utredninger om menneskerettsbrudd omfatter accomarcamassakeren, der 47 bønder ble skutt ihjel av peruanske væpnede styrker i august 1985, cayaramassakren i mai 1988, der omkring 30 personer ble drept og et dusin forsvant, og den summariske henrettelse av mer enn 200 fanger under fengselsopprøret i Lurigancho, San Juan Bautista (El Frontón) og Santa Bárbara 1986.^{[trenger referanse]} Ifølge en offisiell undersøkelse forsvant anslagsvis 1 600 personer under Garcías presidentperiode.^{[trenger referanse]}

I 1992 gikk García i eksil i Frankrike, etter Fujimoris statskupp da militærer gjorde en razzia mot hans hjem.^{[trenger referanse]} Den nye regjering tok opp anklager mot ham at han skulle ha tatt millioner dollar i bestikkelser.^{[trenger referanse]} García benektet dette. Høyesterett fastslo dessuten at foreldelsestiden var gått ut.^{[trenger referanse]} Etter å ha bodd åtte år og 10 måneder i Colombia, returnerte han til Peru i 2001 for å stille til presidentvalget. 90 dager etter hjemkomsten vant han 48% av stemmene, men tapte med knapp mot Alejandro Toledo.^{[trenger referanse]} Etter valget i 2001 ledet García, som ledere av APRA, opposisjonen i kongressen.

García begynte offisielt sin kampanje før presidentvalget i Peru 2006 i Lima den 18. februar 2005. Hans parti anså at han gav APRA den beste sjanse til å ta tilbake makten da Alejandro Toledos presidentperiode skulle ta slutt. En meningsmåling i april 2005 viste preferansene slik (publisert i avisen El Comercio):^{[trenger referanse]}

• 23% Valentin Paniagua
• 21% Alan García
• 17% Lourdes Flores Nano Partido Popular Cristiano
• 7% Alberto Andrade (tidligere borgermester), Somos Peru

I første valgomgang ble seierherren venstrenasjonalisten Ollanta Humala som ble støttet av Hugo Chávez i Venezuela.^{[trenger referanse]} Denne gikk sammen med Garcia videre til en andre valgomgang. Kristendemokraten Lourdes Flores Nano kom på tredje plass, knapt etter andreplasserte Garcia.

I valgkampen ble den tidligere venstrepopulisten García noe av en høyresidens og middelklassens kandidat, ettersom den Chávez-inspirerte Humala stod til venstre for García.^{[trenger referanse]} I stor grad propagerte Humala for en økonomisk politikk som lignet den García påstod seg ha villet før i sin tidligere presidentperiode.^{[trenger referanse]}

Dette drev García til høyre, noe som skulle påvirke ham til en helt annen politikk i den nye presidentperioden.^{[trenger referanse]} Politikken han førte som ny president var mer beslektet med den som ble drevet i Chile av det chilenske sosialistparti.^{[trenger referanse]}

Den 4. juni 2006 seiret García over motkandidaten Ollanta Humala, med stemmeandelene 52,8% mot 47,2 % i den andre avgjørende valgomgang.^{[trenger referanse]} García tiltrådte presidentposten på Perus nasjonaldag den 28. juli. Han var så president frem til 2011, da han ble etterfulgt av Humala.

García forsøkte etter sin avgang å få politisk asyl i Uruguay, noe som ikke lyktes. Han ble forsøkt arrestert av peruansk politi i forbindelse med etterforskningen av anklager om at han hadde mottatt bestikkelser fra det brasilianske selskapet Odebrecht, men begikk selvmord før han kunne pågripes.^[16][17]

• (en) Alan García – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Alan García – galleri av bilder, video eller lyd på Commons