Bangladesh

Bangladesh, offisielt Folkerepublikken Bangladesh,^[a] er en republikk i det sørlige Asia. Landet dekker den østlige delen av den historiske regionen Bengal. Bangladesh ligger nord for Bengalbukta, og grenser til India og Myanmar (Burma).

Mesteparten av Bangladesh ligger i elvedeltaet der elvene Ganges og Brahmaputra renner ut i Bengalbukta og Indiahavet. Dette deltaet er verdens største. Elvedeltaet gjør at jordsmonnet i Bangladesh er svært fruktbart, men fører også til store årlige oversvømmelser.

Bangladesh er også et veldig flatt land, det er bare i områdene rundt Chittagong i sørøst og ved Sylhet i nordøst at landskapet er mer variert. Bangladeshs høyeste punkt kalles Keokradong, og ligger i nærheten av Chittagong.

Av verdens land med en viss størrelse er Bangladesh det med høyest befolkningstetthet, med 1002 personer pr. km².

Befolkningen er etnisk homogen, bengalere utgjør 98 %. En stor majoritet av disse snakker bengali. Bengali er statens offisielle språk, men engelsk er også utbredt i offentlig sektor og i utdanningssystemet.

83 % av landets innbyggere er muslimer, med en stor minoritet (16 %) hinduer.

Befolkningen i Bangladesh vokser raskt. I løpet av de siste 40 årene har innbyggertallet doblet seg to ganger (se figur). En tredel av befolkningen er under 16 år, og medianalderen er 21,87 år.

Spedbarnsdødeligheten i Bangladesh er på 63 døde pr tusen fødte. Forventet levealder er 62 år for begge kjønn.

Analfabetismen i landet er samlet sett på 57 %, for menn er tallet 46 % og for kvinner 68 %.

Frem til like etter andre verdenskrig var Bangladesh en del av Britisk India. Dagens Bangladesh overlapper med det som den gang var den indiske provinsen Øst-Bengal.

Ved Indias deling i 1947 ble India delt i den sekulære staten India og den islamske staten Pakistan. Bengal ble delt i to, den vestre delen ble værende i India mens den østre delen ble med i Pakistan. Denne delen fikk navnet Øst-Pakistan, men lå 1 500 km unna resten av landet (Vest-Pakistan, det nåværende Pakistan).

Vest-Pakistan dominerte den nye staten fullstendig, både politisk og kulturelt. Dette opprørte mange i Øst-Pakistan, da denne delen av landet hadde sterkest økonomi, samt et eget språk som ikke er nærmere beslektet med urdu, Pakistans offisielle språk.

Etter at politiske partier som gikk inn for uavhengighet for Øst-Pakistan vant valget i 1970 med en overveldende majoritet, begynte prosessen med å skille seg fra Vest-Pakistan. Dette ble gjort under ledelse av Sheikh Mujibur Rahman.

Den Pakistanske hæren var fullstendig dominert av Vest-Pakistan, og gikk inn for å stoppe opprøret. Den 25. mars 1971 begynte blodbadet, i løpet av tre dager ble 50 000 sivile bengalere drept av hæren. Ti millioner mennesker måtte flykte til India, og Rahman ble arrestert. Før han ble arrestert kom han med en formell uavhengighetserklæring den 26. mars.

India grep etter hvert inn til fordel for Bangladesh, og invaderte Pakistan den 4. desember. I løpet av to uker var den pakistanske motstanden knust, og Rahman kunne vende tilbake som det uavhengige Bangladeshs første statsminister.

Sheikh Mujibur Rahman ble drept i et attentat den 15. august 1975. Den 3. november gjennomførte de militære et kupp, men allerede den 7. november ble lederen, generalmajor Khaled Mosharraf, kastet i et motkupp.

General Ziaur Rahman ble nå landets sterke mann. Han ble senere også valgt til president ved valget i 1978. Rahman ble myrdet i mai 1981, og Bangladesh ble styrt av de militære frem til 1991, da Bangladesh ble demokratisk.

Begum Khaleda Zia, enken etter Ziaur Rahman, vant nå valget og ble statsminister. Hun ble gjenvalgt i 1996, men ble senere samme år felt. Fra 2001 kom hun tilbake i posisjon, som leder av en koalisjonsregjering.

Etter frigjøringen i 1971 etablerte Norge diplomati med det nye landet med den norske ambassadør sideakkreditert fra Norges ambassade i New Delhi, og fra 1996 med egen stedlig ambassadør, stasjonert ved Norges ambassade i Dhaka.

Se også: Liste over kriger Bangladesh har deltatt i

Bangladesh er en demokratisk republikk. Landets president har begrenset makt og har i hovedsak en seremoniell funksjon. Det er statsministeren som er regjeringssjef.

Presidenten velges for fem år av gangen. Det er presidentens oppgave å utpeke statsministeren, denne må velges blant parlamentsmedlemmene. Regjeringsmedlemmene velges så av statsministeren, men må godkjennes av presidenten.

Parlamentet i Bangladesh kalles Jatiya Sangsad, og består av 350 representanter. Representantene velges for fem år av gangen.

Landets høyeste dømmende makt er høyesterett, der lederen og de andre dommerne utnevnes av presidenten.

Det er to dominerende politiske partier i Bangladesh, Bangladesh Jatiyatabadi Dal (Nasjonalistpartiet) og Awamiforbundet.

Bangladesh er inndelt i seks provinser, kalt divisjoner. Disse har navn etter sine respektive provinshovedsteder:

• Barisal (বরিশাল)
• Chittagong (চট্টগ্রাম)
• Dhaka (ঢাকা)
• Khulna (খুলনা)
• Rajshahi (রাজশাহী)
• Sylhet (সিলেট)

Disse divisjonene er igjen inndelt i underenheter kalt distrikter. Det er 64 distrikter i Bangladesh.

Bangladesh har straffen livstid i fengsel for homofili.^[3]

Bangladesh er et svært fattig og underutviklet land. BNP pr. innbygger er bare 1 400 USD. To tredeler av landets befolkning er sysselsatt innenfor landbrukssektoren, der ris, bomull og jute er de viktigste produktene. Bangladesh er verdens største produsent av jute.

Mesteparten av landets industriproduksjon består av tekstiler. Tekstilindustrien i Bangladesh ekspanderte sterkt i løpet av 1980-årene, da det lave lønnsnivået tiltrakk seg utenlandsk kapital. 40 % av kvinnene i Bangladesh jobber innenfor denne sektoren, mange under svært dårlige arbeidsforhold. Tekstiler utgjør 75 % av eksportverdien, og Bangladesh overgås bare av Kina i den internasjonale handelen med tekstiler (ready-made garments, RMG). I 2013 ble det avslørt elendige forhold i denne industrien, og en større dødsulyukke førte til at regjeringen økte minstelønnen til 5.300 Taka (68 dollar) fra desember 2013.

På 1990-tallet har telekomindustrien skutt fart, etter hvert også IT-tjenester i konkurranse med indisk IT-industri. Landets største selskap og skatteyter, Grameen Phone, er 63% eid av norske Telenor, og 37% eid av Grameen Bank. GrameenPhone står for 1% av all verdiskapning i Bangladesh, og en betydelig andel av skatteinntektene. Ellers er den statlige industrisektoren betydelig. Staten er dominerende innenfor prospektering og utvinning av råolje i Bengalbukta, og i energisektoren med en rekke statlige eide varmekraftverk. Bangladesh er netto importør av olje, og subsidierer landbruksvarer og drivstoff. Amerikanske Chevron har investert i salg av bensin og drivstoff, men tildelingen av produksjonsblokker i Bengalbukta har i mange år blitt utsatt og de utenlandske investeringene i landet er små.

Bangladesh har vært svært avhengig av utviklingshjelp, men denne er redusert og landet er ikke lenger hovedsamarbeidsland for Norge på dette feltet. Verdensbanken og IMF er største bistands- og lånegiver, men også Den asiatiske utviklingsbanken ADB har gitt en del kreditter i nyere tid.

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

• Moskébyen Bagerhat
• Ruinene av buddhistklosteret i Paharpur
• Sundarbans

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2008 – Sangene tilhørende Baul
• 2013 – Tradisjonell jamdani-vevkunst
• 2016 – Mangal Shobhajatra, fargerikt festopptog i Dhaka, på nyttårsdagen ifølge den reformerte bengalske kalender

• Arne Fjørtoft (1972). Spelet om Bangladesh. Stavanger: Nomi. ISBN 8250101073. 

• Offisielt nettsted
• (en) Bangladesh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) বাংলাদেশ – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Nettsidene til parlamentet i Bangladesh (engelsk)
• (no) Statistikk og andre data om Bangladesh i FN-sambandets nettsted Globalis.no

• Utenriksdepartementets informasjonssider om Bangladesh