Turkmenistan

Turkmenistan
Türkmenistan
Flagg Riksvåpen
Innbyggernavn		Turkmener, turkmensk
Grunnlagt		27. oktober 1991
Hovedstad		Asjkhabad
Tidssone		UTC+5
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 52 491 210 kvadratkilometer 0 %
Vannfylt arealandel		4,9 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 119 6 117 933[1] (2021)
Bef.tetthet		12,45 innb./kvadratkilometer
HDI		0,745 (2021)
Lesekyndighet		99,6 % (2012)[2]
Styreform		Republikk med totalitært ettpartisystem[3][4]
President		Serdar Berdimuhamedow
Offisielt språk		Turkmensk
Uavhengighet fra		Sovjetunionen 27. oktober 1991
Valuta		Turkmensk manat (TMT)
Nasjonaldag		27. oktober
Nasjonalsang		«Den uavhengige og nøytrale stat Turkmenistans nasjonalsang»
ISO 3166-kode		TM
Toppnivådomene		.tm
Landskode for telefon		+993
Landskode for mobilnett		438
Turkmenistan på Commons

Turkmenistan er et land i Sentral-Asia. Landet grenser til Afghanistan, Iran, Kasakhstan og Usbekistan, og har dessuten kystlinje langsmed Kaspihavet. Landet var tidligere en del av Sovjetunionen, da med navnet Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikk.

Landet er omtrent 488 100 km². Midten av landet er dominert av slettelandet i Karakumørkenen, som utgjør rundt 90 % av landets areal. Fjellkjeden Kopet-Dag, langs den sørvestlige grensen, når 2912 moh. Balkan-fjellene i vest og Kugitang-rekken helt i øst er de eneste andre høylandsområdene i landet. Elver inkluderer Amu-Darja og Hari Rud.

Klimaet er subtropisk ørken, med lite regn. Vintrene er milde og tørre med mest nedbør mellom januar og mai. Mest nedbør faller i Kopetdag-rekken.

Flertallet av Turkmenistans befolkning er turkmenere. Andre etniske grupper inkluderer russere og usbekere. Turkmensk, som er en del av språkfamilien tyrkisk, er det offisielle språket i Turkmenistan, selv om russisk fremdeles blir brukt som et «interetnisk kommunikasjonsspråk» (ifølge grunnloven av 1992).

Viktige byer: Asjkhabad og Türkmenbaşy (tidligere Krasnovodsk).

Turkmenistans territorium har vært befolket siden antikken, idet armeer fra et imperium på vei til et annet slo leir på deres vei til mer velstående territorium.

Aleksander den store erobret området i 4. århundre f. Kr. på vei til India. 150 år senere etablerte parterne sitt kongedømme i sin hovedstad i Nisa, et område som nå ligger i forstedene til den moderne hovedstaden Asjkhabad. I det 7. århundret erobret araberene regionen, og tok med seg den islamske religionen og innførte turkmenerne i Midtøstens kultur. Det var rundt denne tiden at den berømte silkeveien ble etablert som en betydelig handelsvei mellom Asia og Europa.

Turkmenistan-regionen ble snart kjent som hovedstaden i Stor-Khorasan da kalifen Al-Ma'mun flyttet sin hovedstad til Merv.

I midten av det 11. århundret konsentrerte de mektige tyrkerne av Seldsjukk-riket sine krefter i territoriet til Turkmenistan i et forsøk på å ekspandere inn i Afghanistan. Riket brøt sammen i andre halvdel av det 12. århundre og turkmenerne mistet sin uavhengighet da Djengis Khan tok kontroll over den østlige Kaspihavs-regionen på sin vei vestover. I de neste syv århundrene levde turkmenerne under forskjellige imperier og utkjempet konstant interne stammekriger.

Innen 1894 hadde Russland tatt kontroll over Turkmenistan etter at det ble separert fra Persia og annektert mellom 1865 og 1885. Den russiske revolusjonen i 1917 og etterfølgende politisk uro førte til erklæringen av Den turkmenske republikk som en av 15 republikker i Sovjetunionen i 1924. På denne tiden ble grensene for det moderne Turkmenistan fastlagt.
I 1991 ble Turkmenistan uavhengig etter at Sovjetunionen brøt sammen.

Etter frigjøringen fra Sovjet beholdt Turkmenistan sin kommunistiske leder Saparmyrat Nyýazow, som styrte landet diktatorisk frem til han døde i 2006.
President Nyýazow var en tidligere byråkrat fra det kommunistiske partiet i Sovjet. Han beholdt absolutt kontroll over landet fram til sin død i 2006 og opposisjon var ikke tolerert. En totalt gjennomført personlighetskult fungerte med president Nyýazow som Türkmenbaşy, «lederen av alle turkmenere». Hans ansikt prydet det meste i Turkmenistan, fra sedler til vodkaflasker. Logoen til turkmensk nasjonalt fjernsyn bar hans profil. De to bøkene han skrev, er pensum i skolen. Institusjoner som ikke kunne oppkalles etter ham, ble oppkalt etter hans mor. Alle klokker som ble laget, måtte ha hans portrett. Hans 15 meter høye gullbelagte statue står på en roterende pidestall, så den alltid vil være rettet mot solen og lyse på hovedstaden som han selv laget.

Et populært slagord blant turkmenerne er «Halk! Watan! Türkmenbaşy!» som betyr «Folket! Moderland! Leder!». Nyýazow skrev den nye turkmenske nasjonalsangen selv, inkludert fraser som sier at mennesker som fører skam på moderlandet eller Türkmenbaşy skal miste armene.

Utenlandske selskaper som søkte Turkmenistans store naturgassreserver, måtte samarbeide med Nyýazow, siden han også hadde kontroll over adgangen til naturressursene. Hans «Ruhnama»-bok ble utgitt av utenlandske industrialister på flere språk, blant andre kroatisk, polsk, ungarsk og bantu, nettopp av denne grunnen.

Etter Nyýazows død tok Gurbanguly Berdimuhamedow over som president. Også han blir beskyldt for mange og grove brudd på menneskerettighetene, og for korrupsjon. Blant annet skal 75 % av statens inntekter bli kontrollert av ham personlig. Talspersoner fra Human Rights Watch sier at den politiske retorikken har endret seg, men at undertrykkelsen ellers er den samme.^[5] Gurbanguly Berdimuhamedows sønn Serdar Berdimuhamedow overtok som president 19. mars 2022.

Turkmenistan er delt inn i 5 provinser eller welayatlar (entall – welayat), administrasjonssteder i parentes:

Ahal (Asjkhabad) Balkan (Nebitdag) Dashhowuz (Dashhowuz) tidligere Tashauz, Lebap (Turkmenabat) tidligere kjent som Charjew Mary (Mary).

Turkmenistan er i dag offisielt nøytralt.^[5]

Landets væpnede styrker teller omtrent 22 000 personer, hvorav hæren teller 18 500, luftforsvaret 3 000 og de maritime styrker 500.^[6]

Ifølge Radio Free Europe fikk NATO-fly i 2008 tillatelse til å lande på turkmenske flyplasser, noe som har ført til spekulasjoner om at landet revurderer sin status som nøytral. Samtidig har president Berdymukhammedov hatt fire møter med Kinas president Hu Jintao i løpet av 2007 og 2008, og Turkmenistan forhandler med Gazprom om oljeutvinning, så det ses av mange som mer sannsynlig at landet forsøker å spille stormaktene ut mot hverandre.^[5]

Ifølge en rapport fra menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har den nye presidenten «ikke endret Turkmenistans bunnløse rulleblad angående menneskerettigheter», og rapporten konkluderer med at Turkmenistan er «et av de mest autoritære og undertrykkende landene i verden».^[5]

Ifølge Transparency Internationals liste over korrupsjon i verden, fra september 2008, rangeres Turkmenistan som verdens ellevte mest korrupte land.^[5]

I rapporten Its a gas fra organisasjonen Global Witness anslås det at 75% av det statlige forbruket går utenom statsbudsjettet, og styres av presidenten personlig. Blant annet skal store deler av petroleumsinntektene gå direkte inn på en tysk bankkonto som presidenten kontrollerer.^[5]

Per januar 2021 er ni medlemmer av Jehovas vitner fengslet for å nekte å avtjene verneplikt på religiøst grunnlag.^[7] Amnesty International anser dem som samvittighetsfanger, og forlanger at de løslates umiddelbart. FNs menneskerettighetskommisjon har oppfordret til endret lovverk, og til å stanse straffeforfølgelsen av dem.^[8]

Turkmenistan har fengselsstraff inntil to år for homofili.^[9]

Halvparten av landets irrigerte land er beplantet med bomull, noe som gjør det til verdens 10. største produsent.
Eksakte tall for Turkmenistans oljereserver finnes ikke, men de antas å være store. Oil and Gas Journal sier landet har de tolvte største gassreservene i verden, og landet rangeres som verdens sjette største gasseksportør.^[5]

I 1994 nektet Russland å eksportere turkmensk gass til markeder som kunne betale med hard valuta, samtidig som Turkmenistan hadde en økende gjeld til landets største kunder i det tidligere Sovjet. Dette førte til et skarpt fall i industriproduksjonen, og til at budsjettet gikk fra overskudd til et lite underskudd.

Turkmenistan har tatt et forsiktig steg mot økonomiske reformer og håper å bruke gass og bomulls-salget til å opprettholde sin ineffektive økonomi. Privatiseringsmål forblir begrensede. Mellom 1998 og 2002 har Turkmenistan vært preget av fortsatt manglende adekvate eksportruter for naturgass og fra forpliktelser fra betydelig korttids ekstern gjeld. På samme tid har verdien av den totale eksporten steget kraftig på grunn av høyere internasjonale olje- og gasspriser. På kort sikt er fremtiden dyster på grunn av utbredt intern fattigdom og byrden av utenlandsgjelden.

President Nijazov skuslet bort mye av landets inntekter på selvglorifisering og betydelig renovering av byer, særlig Asjkhabad, samtidig som mennesker utenfor hovedstaden strevde med fattigdom. Presidenten lovet fritt vann, elektrisitet og gass, men det manglet ofte.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	10,5 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	9,60 %		2005, UNDP Database
Konsumpriser
Handelsbalanse
Betalingsbalanse	0,30 mrd US$		2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	0,02 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	1.205 US$		2005, UNDP Database

Ifølge den amerikanske Energy Information Administration (EIA) er det foreløpig bare Dragon Oil fra De forente arabiske emirater, Burren Energy (eid av det italienske oljeselsakpet Eni), og det malaysiske Petronas som opererer i Turkmenistan nå. Men Berdymukhammedov ligger i 2008 i forhandlinger om oljeutvinning med Chevron, Total, Shell, Lukoil, Gazprom, Itera og BP.^[5]

November 2007 besøkte en norsk delegasjon Turkmenistan. Den var ledet av statssekretær Liv Monica Stubbholt fra oljedepartementet. Under arbeidet med en undersøkende artikkel i Morgenbladet om StatoilHydros engasjement i Turkmenistan lyktes det ikke å få noen kommentar fra Stubbholt om dette besøket.^[5]
StatoilHydros pressetalskvinne, Kjærsti Tvedt Morstøl, uttalte høsten 2008 at StatoilHydro er i gang med å åpne kontor i Turkmenistan, og regnet med at det ville være åpnet tidlig 2009.^[5]

I henhold til analytikere ved NUPI er det naturlig for StatoilHydro å søke mot Turkmenistan. Statoil opererer allerede stort i nabolandet Aserbajdsjan, hvor produksjonstoppen er ventet å nås i løpet av de neste fire-fem årene.
En annen grunn for StatoilHydro til å se mot oljefeltene i Turkmenistan er at StatoilHydro også har andeler i to rørledninger fra Det kaspiske hav via Georgia til Tyrkia, Baku-Tbilisi-Cheyhan rørledningen (BTC), og Sør-Kaukasus-rørledningen (SCP). Rørledningene har stor kapasitet, BTC kan ta en million fat pr dag. Forholdene ligger naturlig til rette for at disse kan forlenges østover til Turkmenistan langs bunnen av Kaspihavet.^[5]

Utdanningen er allmenn og obligatorisk med en total varighet som nylig ble satt ned fra 11 til 9 år.

Organisasjonen Journalister uten grenser (Reporters sans frontières) rangerer i sin Worldwide Press Freedom Index 2007 Turkmenistan som verdens tredje verste sted for pressefrihet.^[10]
Alle medier i Turkmenistan er statseid, og de har president Berdymukhammedov oppført som redaktør. I en artikkel i Morgenbladet vises et utvalg førstesider fra den samme dagen, hvor ikke engang layout varierer fra avis til avis.^[5]

Arresterte journalister og politiske fanger holdes i fangeleirer eller på psykiatriske institusjoner. Human Rights Watch jobber med situasjonen til flere politiske fanger, deriblant Gulgeldy Annaniazov, som bodde i Norge fra 2002 til juni 2008. Han ble arrestert dagen etter hjemkomsten for å ha krysset grensen ulovlig, men skal ha fått en annen tiltale siden.^[5]

Uavhengige sivile organisasjoner er forbudt, og utenlandske NGOer får ikke innreisetillatelse til landet.^[5]

Turkmenistans største byer

#	Navn	Provins	Innbyggertall (2010 est.)
1	Asjkhabad	Asjkhabad	947 221
2	Türkmenabat	Lebap	279 765
3	Daşoğuz	Daşoğuz	245 872
4	Mary	Mari	126 141
5	Serdar	Balkan	93 692
6	Bayramali	Mari	91 713
7	Balkanabat	Balkan	90 149
Kilde: world-gazetteer.com[11]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Det gamle antikke Merv^[12]
• Kunya-Urgench^[13]
• Partiske-fortet i Nisa^[14]
• Vinterørkenen i Turan^[15]
• Silkeveien: Zarafshan-Karakum-korridoren^[16]

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2009 – Norouz
• 2015 – Episk kunst fra Gorogly
• 2019 – Tradisjonell turkmensk teppekunst
• 2021 – Dutar er et tradisjonelt instrument og musikksjanger

• Offisielt nettsted
• Offisielt nettsted
• (en) Turkmenistan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Türkmenistan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Sifting the Karakum – uavhengige nyheter fra Turkmenistan
• Turkmen Rugs.Introduction and survey Arkivert 13. april 2005 hos Wayback Machine.
• (no) Statistikk og andre data om Turkmenistan i FN-sambandets nettsted Globalis.no