[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Verdensarven i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Verdensarven i Norge omfatter åtte oppføringer på UNESCOs verdensarvliste. Seks av dem er kulturarv, én er industriarv og én er naturarv. I tillegg har landet seks forslag på den tentative lista, hvorav to er nominert til Verdensarvkomitéens møte i Bonn, som avholdes fra 28. juni til 8. juli 2015. De åtte oppføringene er fordelt på åtte ulike fylker og 19 kommuner. Én kommune, Alta, har to verdensarvsteder.

De to første norske verdensarvstedene var Urnes stavkirke (nr. 58) og Bryggen i Bergen (nr. 59), som ble ført opp på lista i 1979. Samme året hadde Norge også nominert Røros bergstad (nr. 55), Heidal (nr. 56), Kjerringøy (nr. 57), Eidsvollsbygningen (nr. 60), Vingen (nr. 61) og Mølen (nr. 62). Etter anbefaling fra ICOMOS utsatte man vurderinga av disse stedene på grunn manglende dokumentasjon. Det ble også påpekt at Eidsvollsbygningen utvilsomt var av nasjonal betydning, men at den universelle verdien måtte utdypes.[1] I 1980 avgjorde Verdensarvkomiteen at Røros bergstad skulle bli oppført på verdensarvlista, mens søknadene for å oppføre Heidal (nr. 56), Kjerringøy handelssted (nr. 57), Eidsvollsbygningen (nr. 60) ble avslått.[2].

Norge undertegna UNESCO-konvensjonen 12. mai 1977, og hadde mandater i komiteen i periodene 1983–1989 og 2003–2007.[3] I 1995 ble verdensarvens ungdomsforum avholdt i Bergen.[3]

Verdensarven er ett av Riksantikvarens ti bevaringsprogrammer, og Riksantikvaren bevilger midler til restaurering og vedlikehold av stedene.[4] I 2010 satte Miljøverndepartementet ned en arbeidsgruppe for å utarbeide et forslag til en helhetlig forvaltningspolitikk for verdensarven i landet, noe som ikke tidligere hadde vært gjort på statlig nivå i Norge.[5] Forslaget ble ferdigstilt i mars 2012, og skulle sikre en mer målretta og bedre koordinert oppfølging av verdensarvstedene. Det ble godkjent i statsråd 26. april 2013.[6] I 2007 ble Norges Verdensarv stifta som et felles nettverk for Norges nominerte og listeførte verdensarvsteder. Nettverket ble etablert som medlemsforening i 2014 og har som formål å fremme stedenes fellesinteresser, i samsvar med UNESCOs verdensarvkonvensjon og beste praksis.

Verdensarvsteder

[rediger | rediger kilde]

Følgende steder i Norge står på verdensarvlista. Årstalla viser til når stedene ble ført opp på lista av UNESCO.

År Navn Beskrivelse Kriterier Kommuner Bilde
1979 Bryggen i Bergen Bryggen er en av de eldste handelshavnene i Nord-Europa og har en godt bevart trebebyggelse fra perioden da Bergen var en del av Hansaforbundet. Bygningene er et eksempel på en nesten 900 år gammel arkitektur.[7] Bryggen består i dag av 62 bygninger oppført i parallelle rekker vinkelrett inn fra kaifronten.[8] Kultur: III Bergen Bryggen i Bergen
1979 Urnes stavkirke Kirken stammer fra rundt 1140 og er arkitektonisk og kunsthistorisk unik blant de 28 stavkirkene som fremdeles fins i Norge.[9] Den er en av de eldste og best bevarte stavkirkene, og er et resultat av fremragende håndverk. Den er rikt dekorert med treskjæringsarbeider, og interiøret har et spesielt omfattende dekor.[10] Kultur: I, II, III Luster Urnes stavkirke
1980 Røros bergstad og Circumferensen Røros er en bergstad som ble grunnlagt på 1600-tallet. Byen inneholder rundt 2000 trehus og et smelteverk.[11] Trebebyggelsen reflekterer innbyggernes todelte livsgrunnlag som bergverksarbeidere og jordbrukere.[12] Circumferensen, de omkringliggende områdene rundt byen, ble tatt med i 2010, da oppføringa ble utvida. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta samt Femundshytta, ei av de fjerntliggende smeltehyttene.[13] Kultur: III, IV, V Røros, Holtålen, Tolga, Os, Engerdal Røros
1985 Bergkunsten i Alta Bergkunsten er Nord-Europas største samling av helleristninger og -malerier lagd av jeger-fangstfolk, med over 5000 dokumenterte enkeltfigurer.[14] De kan deles inn i faser over et tidsspenn på over 4000 år, fra perioden fra om lag 4000 f.Kr. til år 0, og utgjør dermed en nøkkel til kronologien til ristninger i resten av Skandinavia,[14] samtidig som det gir oss innsikt i levesettet til menneskene i Norden i forhistorisk tid.[15] Motivene er svært varierte, men de vanligste er bilder av dyr, særlig rein og elg. Kultur: III Alta Bergkunsten i Alta
2004 Vegaøyene Vegaøyene er ei øygruppe like sør for polarsirkelen. Den utgjør et kulturlandskap på 1073 km², hvorav 69 km² er land, som bærer vitnesbyrd om en ti tusen år gammel livsstil basert på fiske og ærfugldrift i et ugjestmildt landskap.[16] Sanking av egg og edderdun, som tradisjonelt har blitt utført av kvinner, var en viktig næringsvei på øyene, en tradisjon som fremdeles holdes i hevd.[17] Vega består av til sammen 15 øyvær med 59 bebodde øyer, i tillegg til mange ubebodde.[17] Kultur: V Vega Vegaøyene
2005 Struves meridianbue Struves meridianbue er en kjede av geografiske målepunkter i Europa som strekker seg gjennom ti land, over en avstand på 2 820 km, fra Hammerfest til Svartehavet.[18] Punktene ble brukt i den første storskalerte, vitenskapelige oppmålinga i Europa, som fant sted fra 1816 til 1852 og ble leda av Friedrich Georg Wilhelm Struve.[19] Fire av målepunktene ligger i Norge, alle i Finnmark, og det nordligste punktet er markert med ei meridianstøtte på Fuglenes i Hammerfest. De øvrige tre punktene i Norge er på Lille-Raipas i Alta kommune, og på Luvddiidčohkka og Bealjášvárri i Kautokeino kommune. Meridianbuen ble den første oppføringa på verdensarvlista som deles av mer enn to land.[19] Kultur: II, III, VI Hammerfest, Alta, Kautokeino Struves meridianstøtte på Fuglenes i Hammerfest
2005 Vestnorsk fjordlandskap: Geirangerfjorden og Nærøyfjorden Dette er Norges eneste naturoppføring på verdensarvlista og omfatter to av de mest spektakulære områdene i det vestnorske fjordlandskapet, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. De to fjordene ligger 120 km fra hverandre, og viser utviklinga av landskapet fra siste istid fram til i dag. De er fremdeles aktive isbrelandskap.[20] Fjellsidene strekker seg opp til 1 400 meter over Norskehavet.[21] Natur: VI, VII Stranda, Norddal, Aurland, Vik, Lærdal og Voss Geirangerfjorden
2015 Rjukan–Notodden industriarv Industriarven på Rjukan-Notodden manifesterer en enestående kombinasjon av industrielle kulturminner og temaer knyttet til det naturlige landskapet. Stedene skiller seg ut som et eksempel på en ny global industri i begynnelsen av det 20. århundre.[22] Kultur: II, IV Tinn, Notodden Vemork kraftstasjon i Rjukan

Oppføringer på den tentative lista

[rediger | rediger kilde]

Ifølge Verdensarvkonvensjonen skal hvert land utarbeide en liste med forslag over steder som man kan tenke seg å nominere. Følgende seks oppføringer er lagt inn av Norge på den tentative lista, som omfatter steder som hvert land vurderer å nominere som verdensarv. Årstalla angir når forslaga ble ført opp. I januar 2013 besluttet Klima- og miljødepartementet at industriarvnominasjonen skulle splittes i to faser, 1. søknad for Rjukan/Notodden ble oversendt til UNESCO i januar 2014, og fase 2 hvor det jobbes videre med utvidelse av nominasjonen for å inkludere Odda/Tyssedal med eventuell oversendelse til UNESCO i januar 2016. Regjeringa beslutta i desember 2013 at Norge vil nominere «Rjukan-Notodden industriarv» og «Vikingarv» til verdensarvlista. En eventuell innskriving vil skje tidligst sommeren 2015.[23]

År Navn Beskrivelse Kriterier Kommuner Bilde
2002 Det lulesamiske området: Tysfjord, Hellmofjorden og Rago nasjonalpark Området er sentrum for lulesamekulturen i Norge. Det omfatter en kombinasjon av natur, gammelt kulturlandskap og lulesamiske bosetninger. Det grenser til verdensarvområdet Laponia.[24] Kultur: III, V
Natur: VII, VIII, X		 Tysfjord, Hamarøy, Sørfold Tysfjorden sett fra Musken
2002 Lofoten Lofoten er ei øygruppe som er variert med tanke på både landskapet og dyre- og plantelivet, med blant annet fuglefjella Røst og Værøy. Øyene har også en rekke kulturelle monumenter tilknytta den over tusen år gamle torskefisketradisjonen.[25] Kultur: III
Natur: VIII, IX, X		 Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy Reine i Lofoten
2007 Svalbard Svalbard er Norges største øygruppe og befinner seg i Arktis. Over 60 % av landområdet er dekka av snø og is. Øyene representerer unike landskap, geologiske sammensetninger og økosystemer, og har også flere kulturelle kulturminner som stammer fra bosetning og gruvedrift.[26] Kultur: V, VI
Natur: VII, VIII, IX, X		 – Kvalvågen på Svalbard
2007 Den midtatlantiske ryggen: Jan Mayen og Bouvetøya De to øyene ligger langs Den midtatlantiske ryggen, på hver sin halvkule, og representerer geologien og naturforholdene i henholdsvis den nordlige og den sørlige enden av ryggen. Beerenberg på Jan Mayen er verdens nordligste aktive vulkan.[27] Natur: VIII, IX, X – Beerenberg på Jan Mayen
2011 Vikingtidens monumenter og steder: Borrehaugene, Oseberghaugen, Gokstadhaugen og Kvernsteinsbruddene i Hyllestad Forslaget er ei sammensetning av ni av de viktigste kulturminnene fra vikingtida, hvorav to av dem ligger i Norge, og de sju øvrige i Island, Danmark, Sverige, Tyskland og Latvia.[28][29] Den ene delen av det norske bidrag et tre skipsgravsteder i Vestfold – Borrehaugene, Oseberghaugen, Gokstadhaugen, mens det andre, Kvernsteinsbruddene i Hyllestad i Sogn og Fjordane, består av om lag 370 bruddsteder som sannsynligvis ble starta opp på 700-tallet.[30] Kultur: III Horten, Tønsberg, Sandefjord, Hyllestad Gokstadhaugen i Sandefjord

Tidligere oppføringer på Norges tentative liste

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Verdensarvkommisjonens vurdering av nominasjoner, 1979, s. 5
  2. ^ Verdensarvkommisjonens vurdering av nominasjoner, 1980
  3. ^ a b UNESCOs verdensarvsenter – Norge
  4. ^ Riksantikvaren – Bevaringsprogrammet for verdensarven
  5. ^ «Ny, helhetlig verdensarvpolitikk». Høringsbrev fra Miljøverndepartementet, 29. mars 2012.
  6. ^ «Framtid med fotfeste». Meld. St. 35 (2012–2013). Tilråding fra Miljøverndepartementet 26. april 2013.
  7. ^ Riksantikvaren – Bryggen i Bergen
  8. ^ UNESCOs verdensarvsenter – Bryggen
  9. ^ Riksantikvaren – Urnes stavkirke
  10. ^ UNESCOs verdensarvsenter – Urnes stavkirke
  11. ^ UNESCOs verdensarvsenter – Røros bergstad og Circumferensen
  12. ^ Riksantikvaren – Røros bergstad og Circumferensen
  13. ^ «Femundshytta blir verdensarv», Hedmark fylkeskommune, 2. august 2010.
  14. ^ a b Riksantikvaren – Bergkunsten i Alta
  15. ^ UNESCOs verdensarvsenter – Bergkunsten i Alta
  16. ^ UNESCOs verdensarvsenter – Vegaøyene
  17. ^ a b Riksantikvaren – Vegaøyene
  18. ^ UNESCOs verdensarvsenter – Struves meridianbue
  19. ^ a b Riksantikvaren – Struves meridianbue
  20. ^ Riksantikvaren – Vestnorsk fjordlandskap
  21. ^ UNESCOs verdensarvsenter – Geirangerfjorden og Nærøyfjorden
  22. ^ Rjukan og Notodden på verdensarvlisten Arkivert 7. juli 2015 hos Wayback Machine.;http://whc.unesco.org/en/list/1486/
  23. ^ «Norge nominerer to nye steder til Unescos verdensarvliste», Pressemelding fra Klima- og miljødepartementet, 18. desember 2013.
  24. ^ UNESCOs verdensarvsenter – Tysfjord, Hellmofjorden og Rago nasjonalpark
  25. ^ UNESCOs verdensarvsenter – Lofoten
  26. ^ UNESCOs verdensarvsenter – Svalbard
  27. ^ UNESCOs verdensarvsenter – Jan Mayen og Bouvetøya
  28. ^ Tentativ liste Arkivert 9. juli 2015 hos Wayback Machine.; riksantikvaren.no
  29. ^ «– Flere av vikinggravene på Borre er en skattekiste», Tønsbergs Blad, 26. november 2010.
  30. ^ UNESCOs verdensarvliste – Vikingtidens monumenter og steder

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Verdensarven_i_Norge&oldid=24376885»