Værøy

Værøy
Tettstedet Sørland på Værøy
Land		Norge
Fylke		Nordland
Status		kommune
Innbyggernavn		værøyværing
Grunnlagt		1. januar 1838
Adm. senter		Sørland
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		18,64 km²[2] 18,6 km²[1] 0,04 km²[1]
Befolkning		688[3] (2023)
Bef.tetthet		36,99 innb./km²
Antall husholdninger		337
Kommunenr.		1857
Målform		Bokmål
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Susan Berg Kristiansen (VL) (2019, 2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Værøy 67°40′23″N 12°40′09″Ø
Værøy på Commons b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Værøy er en øykommune i Lofoten i Nordland. Kommunen har sitt administrasjonssenter på Sørland på Værøy, som er den største av øyene. De nærmeste nabokommunene er Moskenes i nord, på motsatt side av Moskstraumen, og Røst, som ligger over Røsthavet i sørvest. Værøy er den nest minste og den nest ytterste av kommunene i Lofoten, med et areal på 18,6 km² og 679 innbyggere pr. 1. kvartal 2022.^[4]

Gamle fortellinger omtaler den beryktede malstrømmen Moskstraumen som går mellom Værøy og Lofotodden. «Den store Male» har gjennom tidene vært et av verdens mest beryktede havområder. Her i den store Male endte Jules Verne romanen En verdensomseiling under havet, som handler om kaptein Nemo og undervannsbåten «Nautilius».

Mange oldtidsfunn forteller om tidlig bosetting på Værøy. Hulemaleriene som ble oppdaget i 1994 er over 3 000 år gamle.

Den norrøne formen av navnet var Veðrøy. Den første delen av navnet, veðr betyr «vær» og henviser til tøffe værforhold og at øya ligger værhardt til. Den siste delen, øy, henviser til at det er ei øy. Historisk har navnet blitt skrevet Værø.^[5]

Kommunevåpenet ble tatt i bruk 10. juli 1988 og viser en lunde på en blå bakgrunn. Lunden hekker i store antall i området og hadde stor betydning for innbyggerne på Værøy før den ble fredet.^[6]

Værøy kommune ble opprettet den 1. januar 1838 som Værøy formannskapsdistrikt. Den 1. juli 1928 ble den sørlige delen av Værøy kommune med 731 innbyggere, overført til den nye kommunen Røst.^[7]

Øykommunen består av mange øyer, der de to største øyene er Værøy og Mosken. Kommunen ligger nest ytterst i Lofoten, med Norskehavet mot vest, Moskenstraumen mot nord, Vestfjorden mot øst og Røsthavet i sørvest.

Været på Værøy er alltid overraskende, der været kan skifte svært raskt. Vinterklimaet er mildt og det er få dager graderstokken kryper under null. Dette gir et perfekt klima for produksjon av tørrfisk.

Værøy er mest kjent for fuglefjellene på yttersiden av Måstadhalvøya. Her finnes store kolonier med ulike arter av sjøfugler. I Lundura, som ligger nord for Måstadheia nordvest på halvøya, har det tradisjonelt hekket lunder i titusentall opp gjennom århundrene. I eldre tid var sjøfuglene, og spesielt lunden, en viktig matressurs for øyfolket. Så viktig var fuglefangsten at man holdt egne hunder kun for fangst av lunde, såkalte «lundehunder». Den spesielle hunden holdt imidlertid på å dø ut og det var kun noen få hunder igjen i Måstad på Værøy da tilfeldighetene ville at den ble reddet. I dag kjenner vi etterkommerne av disse hundene som norsk lundehund. Det var 722 av dem i Norge ved inngangen til 2020.^[8] Alle har til felles at de kan spore sine aner tilbake til den vesle veiløse grenda Måstad på Værøy.

På Måstadhalvøya ligger også Måstadfjellet, Måstadfjellet naturreservat og Måstadfjellet landskapsvernområde, to verneområder som grenser opp mot hverandre og er såkalte ramsar-områder.

Værøy er et eget sokn i Bodø domprosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Værøy gamle kirke er Lofotens eldste kirke. Den ble bygd rundt 1740 og flyttet til Nordværøy i 1799. Kirken har en karakteristisk, svart løkkuppel. Alabastfigurene på altertavla er fra England og er tidfestet til ca. 1430.

Værøy har ca. 500 registrerte kjøretøy og 22 km offentlig vei. Det er i tillegg fergeforbindelse til Bodø, Moskenes og Røst. Værøy har i tillegg en egen helikopterhavn på Sørland, med to daglige avganger til Bodø og som er Norges eneste regulære helikopterrute. Øya hadde tidligere egen flyplass på Nordland, Værøy lufthavn, men den ble avviklet etter Værøy-ulykken i 1990, der fem mennesker mistet livet. Flyplassen ble stengt på grunn av beliggenheten og på grunn av vanskelige vindforhold.^[11]

Hele 43 % av yrkesbefolkningen er sysselsatt innenfor fiskeriene. Værøy er et av landets mest produktive samfunn. Bak hver innbygger ligger en eksportverdi på over en million kroner.^[12] Klimaet på Værøy er perfekt for produksjon av tørrfisk med milde vintre og kjølige sommere. Markedene for tørrfisken er først og fremst Italia. Sildefisket er betydelig for Værøy. Dette er en næring som i de siste årene har blomstret opp og blitt viktig for øysamfunnet. Værøy har på få år blitt en av fylkets største landingshavner for denne pelagiske fisken.

Venezia er Værøys vennskapskommune.

• Sørli, Dag (1976). Øyfolket, Bygdebok for Værøy del 1. Værøy bygdeboknemnd. 
• Sørli, Dag (1976). Øyfolket, Bygdebok for Værøy del 2. Værøy bygdeboknemnd. 

• 
  Værøy flyplass, som er nedlagt
• 
  Hornet
• 
  Nordlandsnupen er Værøys høyeste punkt
• 
  Nupen
• 
  Yttertussen
• 
  Måstadhalvøya og Måstadfjellet
• 
  Den fraflytta grenda Måstad
• 
  Flytebrygge i midlertidig bruk under havneutbygginga
• 
  Tettstedet Sørland på Værøy
• 
  Værøy gamle kirke
• 
  Værøy nye kirke

• Offisielt nettsted
• (en) Værøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Værøy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Værøy» i Store norske leksikon
• (no) Kommunefakta Værøy - Statistisk sentralbyrå
• (no) Reiselivsportal for Værøy