Pasta

Pasta er et næringsmiddelprodukt, som vanligvis er lagd av en deig av hvete (vanlig hvete eller durumhvete) vann og salt, men kan også være tilsatt andre ingredienser for å gi farge og smak til pastaen, eller andre egenskaper. Mest vanlig er det å tilsette egg.

Ordet pasta kommer fra latinsk / gresk språk (παστα) som betyr deig.^[1][2]

På italiensk brukes også ordet om små kaker.

Produktet selges oftest i tørket tilstand, da med et vanninnhold på ca. 7 %, men kan også selges fersk.

Det er mange land som hevder at pasta stammer fra dem, og trolig har pasta oppstått flere steder i verden, uavhengig av hverandre. En av de tidligste, omstride og antatte beskrivelsene av pasta kommer fra en Etruskisk grav i Italia under det 4. århundre f.Kr. som viser en gruppe innfødte som lager pasta.^[3] En annen beskrivelse kommer fra den romerske dikteren Horats som beskrev i det 1. århundre f.Kr. pasta som fine ark med stekt deig (trolig en beskrivelse av lasagne) og at det var en daligdags matvare under Romerriket.^[4] Et annet funn til pastaens opphav var en bolle med nudler avdekket i Kina som er antatt til å kunne spores tilbake til Han-dynastiet i tiden rundt 25–220 f.Kr..^[5] Den Greske filosofen Galen beskrev i det 2. århundre pasta som en homogen blanding av mel og vann som de kalte itrion.^[6] De fleste mathistorikere anslår generelt at pastaens opprinnelse kommer fra middelhavslandene,^[7] og mener at det ikke finnes noen sannhet i myten om at Marco Polo introduserte pasta for Italia da han kom tilbake fra Kina i slutten av 1200-tallet.^[8][9]

Før pastaen ble korn spist enten som grøt eller som en slags korndeig, eller den ble stekt til brød dersom man hadde ovner eller ild til å steke brød. Pasta hadde den fordelen at den kunne spises uten at man hadde ovn eller nok ved. Pasta gir derfor høyere næringsverdi i forhold til arbeidsinnsatsen enn brød. Tørket pasta kan også oppbevares lenge dersom det holdes tørt.^{[trenger referanse]} Den jødiske lovboken Talmud nevner på 500-tallet det som trolig er en form for tørket pasta. Tørket pasta lages av glutenrik durumhvete som trives godt på Sicilia og på 1100-tallet hadde pasta blitt en eksportartikkel. Araberne fant ut hvordan deig av durumhvete kan trekkes ut i tynne former slik at deigen tørker helt. Den arabiske lærde al-Idrisi ved hoffet på Sicilia skrev i 1154 at i byen «Trabia» laget de «en matvare av mel formet som snorer», og produksjonen var så stor at varene ble eksportert til europeiske og nordafrikanske byer.^[10]

Det tidligste funnet i Europa er fra etruskerne. Utgravinger fra det 4. århundre f.Kr. i Italia viser at de spiste pasta. Nær landsbyen Lajia ved elven Huang He i Kina har man i arkeologiske utgravinger funnet pasta fra cirka år 2000 f.Kr.. Lajia ble i sin tid rammet av et jordskjelv etterfulgt av en flodbølge, men den pastaen som ble funnet her lå under en leirkrukke som lå opp ned, begravd i løss. Nudlene ble funnet av arkeologen Lu Houyuan, og de hadde en lengde på ca. en halv meter og en diameter på ca. 3 mm. De var laget av hirse.

I utgravningene i Pompeii har man også funnet redskaper som trolig har vært brukt til å lage pasta, sammen med andre kinesiske redskaper ^{[trenger referanse]}. Handelen med Kina gikk via silkeveien, som ble forlenget til Roma i år 30 f.Kr. Dette taler imot at Marco Polo brakte pastaen til Italia, selv om han trolig tok med seg nye oppskrifter fra Kina.^{[trenger referanse]}

Thomas Jefferson, USAs tredje president, var også oppfinner, og brakte den første makaroni-maskinen til USA i 1789, da han kom hjem etter en periode som ambassadør i Frankrike.^{[trenger referanse]}

På Sicillia ble det laget pasta lenge før Marco Polos tid. Sicillianerne laget ofte en slags gnocchi, en type fersk og lite holdbar pasta av fint hvetemel og egg.^[10]

Hovedingrediensen i pasta etter italiensk tradisjon er durumhvete, som gir pastaen et høyt innhold av protein og karbohydrater, og et lavt innhold av stivelse. Den bidrar også til at pastaen ikke klebrer etter koking.

I Østen brukes mye nudler, der deigen kan lages av både hvete, mais, ris og bønner. Pasta kan også lages av spelt, eller bokhvete som f.eks. Pizzoccheri. Det finnes ulike finhetsgrader på pasta, fra finmalt mel til grovmalt og fullkorn.

I tillegg finnes pasta i ulike varianter, som:

• fersk eller tørket
• fylt eller ikke fylt
• farget eller ikke farget (det brukes ofte grønnsaker til farging)

I noen tilfeller kan pastadeigen også tilsettes B-vitamin, jern eller proteiner.

Pasta brukes svært mye i store deler av verden, blant annet fordi den er lett å tilberede, og at den er svært variert i form og farge, og dermed anvendelsesområder.

Kritikken mot pastaen er at den har høyt innhold av karbohydrater, dvs. høy glykemisk indeks.

Pasta kokes gjerne al dente («til/for tannen»), dvs. at pastaen skal gjøre litt motstand når den tygges.

Bilder av forskjellige pastatyper med italienske navn. Klikk på bildene for å se dem i full størrelse.

• 
  Lang pasta
• 
  Kort pasta
• 
  Kort pasta
• 
  Minuttpasta (Pastina, brukt til supper)
• 
  Pasta all'uovo
• 
  Fersk pasta
• 
  Pasta for Pasta al forno-retter

• (en) Pasta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Pasta – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) En oversikt over pastaformer
• (en) Pastaoppskrifter (fra WikiBooks)

Kokeboka på Wikibøker: Koke pasta – oppskrift