New England Patriots

New England Patriots
New England Patriots i NFL-sesongen 2023
Uniformer
Maskot	Pat Patriot
Lagfarger	Nautisk blå, rød, new century silver, hvit[1][2][3]
Laginformasjon
Stiftet	16. november 1959; 64 år siden (1959-11-16)[4]
By	Foxborough Massachusetts
Kallenavn	The Pats The Evil Empire[5][6][7] The Boston TE Party (angrepet 2010–2012)[8][9] The Boogeymen (forsvaret 2019)[10][11]
Conference	American Football Conference
Division	AFC East
Ledelse
Eier	Robert Kraft
General manager	Eliot Wolf
Hovedtrener	Jerod Mayo
Laghistorie
Boston Patriots (1960–1970)[12] New England Patriots (1971–nå)
Meritter
Super Bowls: (6)
2001 (XXXVI), 2003 (XXXVIII), 2004 (XXXIX), 2014 (XLIX), 2016 (LI), 2018 (LIII)
Conference-titler: (11)
AFC: 1985, 1996, 2001, 2003, 2004, 2007, 2011, 2014, 2016, 2017, 2018, 2019
Divisjonstitler: (22)
AFL East: 1963 AFC East: 1978, 1986, 1996, 1997, 2001, 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019
Sluttspill: (28)
AFL: 1963 NFL: 1976, 1978, 1982, 1985, 1986, 1994, 1996, 1997, 1998, 2001, 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019, 2021
Hjemmebane
New England Patriots' hjemmebane
Stadionnavn	Gillette stadium
Bygget	2002
Kapasitet	65 878

New England Patriots er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Greater Boston-regionen. Laget konkurrer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC East-divisjonen. Patriots spiller hjemmekamper i Gillette Stadium i Foxborough i Massachusetts, 35 kilometer sørvest for Boston. Laget er eid av Robert Kraft, som kjøpte laget i 1994.^[13][14] Per 2023 er Patriots delt tredje mest verdifulle laget i verden ifølge Forbes^[15] og har vært utsolgt på alle hjemmekamper siden 1994.^[16][17]

Laget ble stiftet i 1959 som Boston Patriots og var et av de originale lagene i American Football League (AFL) før laget ble en del av NFL i 1970 etter sammenslåingen av AFL og NFL. Patriots spilte i forskjellige stadioner i Boston frem til laget flyttet til Foxborough i 1971, og da endret navn til New England Patriots. De spilte hjemmekamper i Foxboro Stadium frem til 2002 da det gamle stadionet ble revet samtidig som Gillette Stadium ble åpnet. Laget begynte å bruke det nye stadionet for hjemmekamper samme år.

Patriots holder rekorden for flest Super Bowl-seiere (6, delt med Pittsburgh Steelers), Super Bowl-kamper (11) og tap i Super Bowl (5, delt med Denver Broncos). Laget fant lite suksess før det 21. århundre, men hadde en dominant periode fra 2001 til 2019 under hovedtrener Bill Belichick og quarterback Tom Brady.^{[18][19][20][21][22][23][24][25]} I løpet av Brady–Belichick-æraen, som ses på som et av tidenes største idrettsdynastier, sikret Patriots omtrent alle de store Super Bowl-rekordene, og Brady og Belichick ble den beste kombinasjonen av en quarterback og trener noensinne.^{[24][26][27][28][29][30]} Noen andre ligarekorder laget holder inkluderer flest sluttspillseiere (37), flest seiere i løpet av ti år (126 fra 2003 til 2012), lengste seierrekke i serie- og sluttspill kombinert (21 fra oktober 2003 til oktober 2004), flest vinnende sesonger på rad (19 fra 2001 til 2019), flest turer til en Conference Championship-kamp på rad (8 fra 2011 til 2018), flest divisjonstitler på rad (11 fra 2009 til 2019), den eneste ubeseirede sesongen med 16 kamper (2007) og høyest seierprosent i sluttspillet (.638).

Den 16. november 1959 ble den åttende og siste laget i American Football League (AFL) tildelt Billy Sullivan, en bedriftsleder fra Boston. I løpet av den neste vinteren fikk lokalbefolkningen komme med forslag for det offisielle navnet på laget.^[31] Det mest populære valget - som Sullivan endte opp med å velge - var "Boston Patriots",^[32][33] hvor "Patriots" var en referanse til kolonistene i De tretten kolonier som gjorde opprør mot britisk styre under den amerikanske revolusjonen, og som i juli 1776 eklærte USA som en selvstendig nasjon. Like deretter utviklet kunstneren Phil Bissell fra The Boston Globe logoen og maskoten "Pat Patriot".^[34]

Laget hadde store problemer mesteparten av tiden deres i AFL, og de hadde ikke en fast hjemmebane. I løpet av tiden i ligaen spilte Patriots hjemmekamper på Nickerson Field, Harvard Stadium, Fenway Park, og Alumni Stadium. De spilte kun i én mesterskapskamp i AFL, på slutten av 1963-sesongen, hvor de tapte til San Diego Chargers, 51–10. Det tok 13 år før laget deltok i en mesterskapskamp i enten AFL eller NFL.^[35]

Da NFL og AFL ble slått sammen i 1970 ble Patriots plassert i American Football Conference (AFC) East-divisjonen, hvor de fremdeles befinner seg.^[35] Laget flytte til Foxboro Stadium i Foxborough, Massachusetts det følgende året, hvor de spilte hjemmekampene sine de neste 30 årene. Siden de nå flyttet ut a Boston annonserte de at navnet skulle endres fra Boston Patriots til Bay State Patriots,^[36] men dette ble avslått av NFL. Den 22. mars 1971 ble det offentliggjort at laget endret sitt geografiske navn til New England.^[35]

I 1970-årene hadde Patriots noe suksess, da de nådde slutspillet i 1976 som et wildcardlag, og igjen i 1978 etter å ha vunnet AFC East. De tapte den første kampen i sluttspillet begge gangene. Det var ikke før i 1985 at laget igjen nådde sluttspillet, og kom seg da helt til Super Bowl XX, som de tapte mot Chicago Bears 46–10. Patriots nådde sluttspillet igjen året etter, i 1986, men tapte nok en gang i første runde. Det skulle ta åtte år før laget nådde sluttspillet igjen.

1990-sesongen endte med et sluttresultat på 1–15 for Patriots. I løpet av de neste 14 årene byttet laget eier tre ganger, da Sullivanfamilien solgte laget til Victor Kiam i 1988, som solgte det videre til James Orthwein i 1992. Orthewin var ikke eier lenge, men det var en kontroversiell periode hvor han gjorde flere store endringer på laget. Han ansatte Bill Parcells, tidligere coach for New York Giants, i 1993. Sammen med markedsføringsgruppen sin søkte han om tillatelse fra NFL for å utvikle en ny visuell identitet og logo, og endret da primærfargene fra det tradisjonelle rødt, hvitt og blått til blå og sølv for lagets uniformer.^[37] Orthwein hadde også planer om å flytte laget til hjembyen sin, St. Louis (sammen med et navnebytte til St. Louis Stallions), men solgte istedenfor laget for $175 millioner i 1994 til Robert Kraft.^[17]

Parcells fortsatte som hovedtrener under det nye eierskapet, og førte Patritos til sluttspillet to ganger, inkluder Super Bowl XXXI som de tapte mot Green Bay Packers 35–21. Pete Carroll, som tok over etter Parcells, førte også Patriots til sluttspillet to ganger i 1997 og 98 før han ble avskjediget etter 1999-sesongen.^[17]

Bill Belichick, som hadde vært defensive coordinator under Parcells, ble ansatt som lagets nye hovedtrener i 2000. Den nye hjemmebanen deres, Gillette Stadium, åpnet i 2002 og erstattet da Foxboro Stadium. Under Belichick og quarterback Tom Brady var Patriots konsekvent et av de mest dominerende lagene i ligaen, og mange beskrev laget som et dynasti. I løpet av de første par sesongene i det 21. århundre vant laget Super bowl tre ganger (2001, 2003 og 2004) mot St. Louis Rams, Carolina Panthers og Philadephia Eagles, i den rekkefølgen. Patriots fullførte seriespillet i 2007 med et perfekt resultat, 16–0, og ble det fjerde laget i ligaens historie som hadde klart det, og det første siden ligaen utvidet sesongen til 16 kamper.^[38] I Super Bowl XLII, lagets fjerde Super Bowl på syv år, tapte Patriots mot Giants, som ødela muligheten til å avslutte sesongen 19–0. Istedenfor ble Patriots det tredje laget i historien med sluttresultatet 18–1, sammen med San Francisco 49ers i 1984 og Chicago Bears i 1985.^[39]

Patriots nådde Super Bowl igjen i 2012, men tapte nok en gang mot Giants, 21–17.^[40] I 2015 tangerte Patriots rekorden for antall deltagelser i Super Bowl (8), da de møtte og slo regjerende mestere Seattle Seahawks 28–24, deres fjerde tittel.^[41] Patriots ble det første laget til å ha deltatt i ni Super Bowls i sluttspillet i 2016–17 og møtte Atlanta Falcons i Super Bowl LI,^[42] som også endte opp med å være lagets femte Super Bowl-seier,^[43], tangert med Dallas Cowboys og San Francisco 49ers, og én seier bak Pittsburgh Steelers med seks. Kampen ble også den første i Super Bowl-historien som gikk til ekstraomganger.^[44] Patriots forlenget rekorden på antall deltagelser til ti i sluttspillet 2017–18, men tapte mot Philadelphia Eagles i Super Bowl LII 4. februar 2018, i U.S. Bank Stadium.^[45] Laget nådde sin ellevte Super Bowl-kamp i Super Bowl LIII etter en seier mot Kansas City Chiefs i AFC Championship-kampen. De slo Los Angeles Rams 13–3, og tangerte Steelers for flest seiere i en Super Bowl-kamp med seks.^[46][47]

Etter 2019-sesongen forlot Brady laget i free agency, og Rob Gronkowski kom tilbake etter ett år som pensjonert for å be Bill Belichick om å bytte ham til Tampa Bay Buccaneers, som Brady signerte for Tampa Bay Buccaneers. I juli 2020 signerte Patriots quarterback Cam Newton, NFL MVP i 2015 og første pick i NFLs draft i 2011, fra free agency etter at han ble kuttet av Carolina Panthers i mars samme år. I september ble Newton utpekt til både startende quarterback og lagkaptein, og fikk sin debut i sesongåpningen mot Miami Dolphins. Året etter ble Newton derimot kuttet til fordel for Mac Jones som Patriots draftet i første runde av NFLs draft i 2021.^[48] Jones ledet Patriots til lagets første sluttspill uten Brady siden 1998, men de tapte 47–17 mot divisjonsrivalene Buffalo Bills i wildcardrunden.^[49]

Etter et sesongresultat på 4–13 skilte Patriots den 11. januar 2024 lag med hovedtrener Bill Belichick etter 24 år. En dag senere forfremmet laget daværende linebackers coach og tidligere Patriots-spiller Jerod Mayo til hovedtrener, og director of scouting Eliot Wolf, sønn av general manager og Hall of Famer Ron Wolf, ble utnevnt de facto general manager. Etter å ha stilt til start i tre sesonger for laget ble quarterback Mac Jones byttet bort i offseasonen i 2024. I NFLs draft i 2024 valgte laget quarterbacken Drake Maye som nummer tre i draftet, det tidligste picket Patriots hadde hatt på 31 år.

Den original hjelmlogoen var en simpel trekantet hatt, og ble kun brukt i 1960-sesongen. Fra 1961 til 1992 brukte Patriots en logo som viste en minuteman som hiket en fotball. Tekstlogoen brukte på den tiden en font med western-stil. Minutemanlogoen ble kjent som "Pat Patriot", som senere ble lagets maskot.^[50][51]

I 1979 utarbeide Patriots i samarbeid med NFL Properties et nytt, simplere design som skulle erstatte Pat Patriot. Den nye logoen viste en blå og hvit profil av en minuteman i en trekantet hatt satt mot et flagg som viste tre røde striper separert av to hvite triper. Lagets eier på tiden, Billy Sullivan, betemte seg for å ha en avstemning mellom den gamle og den nye logoen med tilskuerene under hjemmekampen mot San Diego Chargers den 23. september, ved å måle støynivået på tilskuernes reaksjoner. Den nye logoen ble kraftig nedstemt, og konseptet ble lagt på hyllen.^[52]

I 1993 ble en ny logo avduket, som avbildet det grå ansiktet til en minuteman med en rød, hvit og kongeblå hatt som begynner som en trekantet hatt og glir over i en vaiende banner. Logoen har noen likheter med den som ble avvist i 1979. Den nye logoen ble kjent som "Flying Elvis" da mange mente den lignet på profilen til en ung Elvis Presley.^[51] I 2000 ble blåfargen gjort mørkere.^[51]

Den 3. juli 2013 annonserte Patriots en ny logo som erstattet fonten på den gamle tekstlogoen med blokkbokstaver, og endret noe på den trekantede hatten.^[53]

Patriots hoveduniformer forble i stor grad uendret fra lagets første sesong frem til 1993. Patriots brukte til å begynne med røde skjorter med hvite tall på hjemmebane, og hvite skjorter med røde tall på bortebane. Begge uniformene hadde hvite bukser og hvite hjelmer, først med hattelogoen over spillerens nummer, og så med "Pat Patriot"-logoen fra 1961 av.^[54] En blå stripe ble lagt til de to røde stripene på hjelmen i 1964.^[54] Nummerene på både borte- og hjemmeskjortene fikk en blå ytterlinje i 1973.^[54] I 1979 var første gangen Patriots brukte røde bukser med de hvite skjortene, noe som skjedde sporadisk opp gjennom årene.^[54] De røde buksene ble droppet i 1981, men kom tilbake i 1984. I 1988 ble de igjen droppet, men ble igjen tatt i bruk fra 1990 til 1992.^[54]

Patriots gjennomgikk en total overhaling av identiteten sin før 1993-sesongen, som begynte med introduksjonen av "Flying Elvis"-logoen. De nye uniformene bestod av en kongeblå hjemmeskjorte og en hvitborteskjorte.^[51] Hjelmen var sølv med Flying Elvis-logoen og ingen striper.^[51] Begge uniformene brukte sølvbukser, først med striper utformet til å ligne på de som kom fra Flying Elvis-logoen, men disse ble endret til enkle røde og blå striper ette ren sesong. Da de debuterte hadde både hjemme- og bortedraktene røde numre med en blå og hvit ytterlinje.^[55]

I 1995 endret Patriots designet på numrene, fra blokknummer til mer moderne, runde nummer med bakgrunnsskygge.^[55] Patriots var et av de første lagene som adopterte sitt eget nummerdesign, en trend som ble populær blant andre lag over de neste 20 årene.^[55]

I 2000 ble Patriots et av et fåtall lag som droppet det nye nummerdesignet og gikk tilbake til blokknummer.^[55] Samme år gjorde de blåfargen mørkere fra en kongeblå til en nautisk blå.^[55] Misfornøyde med hvordan hvit og sølv så ut på bortekamper introduserte også laget blå bukser, som skulle gi bedre kontrast. For å matche buksene bedre endret de nummeret på de hvite skjortene fra rød til blå.^[55] Selv om Patriots vanligvis har brukt sølvfargede bukser med blå trøyer og marineblå bukser med hvite trøyer brukte de et helblått uniformsett i 2002-sesongen. I to hjemmekamper på rad brukte Patriots blå trøyer med de blå bortebuksene og hvite sokker; de tapte begge kampene (uke 6 mot Packers og uke 8 mot Broncos). Laget brukte ikke et helblått uniformsett igjen fø Color Rush-uniformene ble introdusert i 2016.^[56]

I forkant av 2020-sesongen presenterte Patriots noen endringer til uniformene. Det helt blå "Color Rush"-designet ble lagets hoveduniform på hjemmebane, med oppdater blokkbokstaver og -numre, med blå/røde/hvite sokker. En tilsvarende hvit uniform ble også avduket, med blå bukser. Begge versjonene har skulderstriper som et nikk til den klassiske "Pat Patriot"-uniformen.^{[56][56][57][58]}

Patriots tok igjen i bruk sølvfargede bukser med de vanlige uniformene i en hjemmekamp mot Chicago Bears under Monday Night Football i uke 7 av 2022. Disse buksene hadde tykkere røde striper enn designet som ble brukt fra 2000 til 2019.^[59]

I 1994 brukte Patriots "Pat Patriot"-hjelmene og hvite stripete bukser, et design de ikke hadde brukt på to sesonger, i sammenheng med NFLs 75. jubileum. I 2002 fikk NFL-lag lov til å legge til en tredje permanent skjorte som kunne brukes i maks to gamer per sesong. Patriots valgte å introdusere en rød skjorte som deres alternative uniform, sammen med den gamle "Pat Patriot"-hjelmen.^[51] I 2003 endre Patriots den alternative uniformen til en sølv-farget skjorte med blå bukser, og "Flying Elvis"-hjelmen.^[51] Uniformen var identisk med den hvite skjorten, bare at alt hvitt var erstattet med sølv. Laget sluttet å bruke disse uniformene i 2007, og hadde ikke en alternativ uniform i 2008. I 2009 reintroduserte Patriots de røde uniformene, igjen sammen med "Pat Patriot"-hjelmen. En alternativ hvit borteskjorte ble også brukt sammen med den gamle helmen i én kamp, da med røde nummer for å feire 50-årsdagen for AFL. Det røde alternativet fikk en blå ytterlinje rundt nummerene i 2010, og forble slik gjennom 2012. I 2013 pensjonerte Patriots de alternative røde uniformene takket være en ny NFL-regel som bannlyste gamle hjelmer.^[60]

I 2016 deltok Patriots i NFL Color Rush, og brukte monokrome marineuniformer den 22. september mot Houston Texans.^[61] Disse draktene har blitt brukt fire ganger siden 2016. I 2017 ble en helt hvit Color Rush-uniform introdusert og brukt under en bortekamp mot Tampa Bay Buccaneers.

Patriots har siden 2002 holdt til i Gillette Stadium, et stadion med en prislapp på $350 millioner som Kraft selv betalte for i Foxborough i Massachusetts. Hele organisasjonen har kontorer i stadionet, inkludert eiergruppen The Kraft Group samt Major League Soccer-laget Kraft også eier, New England Revolution.^[62] Banen, som originalt var naturlig gress, ble erstattet med FieldTurf i 2006.^[63] Til tross for at stadionet er såpass nytt har det vært vert for nest flest sluttspillkamper noensinne, kun bak Candlestick Park med 27. Patriots var 19–4 i sluttspillkamper etter 2019-sesongen, og Patriots spilte konsekvent på hjemmebane i AFCs sluttspill mellom 2001 og 2019.^[64][65] I 2007 begynte byggingen av et «livsstils- og underholdningssenter» med navnet Patriot Place til en pris på $375 millioner i området rundt stadionet; et av de største byggene er en restaurant og bar med navnet CBS Scene som strekker seg over flere etasjer.^[66]

Fra 1971 til 2002 spilte Patriots i Foxboro Stadium, som også var privat finansiert. Den siste kampen i det stadionet endte opp med å bli divisjonsrunden av sluttspillet i 2001 hvor Patriots vant 16–13 over Oakland Raiders på overtid, en kamp som erkjent for en snøstorm og «tuck rule»-dømmingen.^[62]

Da laget spilte i American Football League og i lagets første sesong i NFL spilte Boston Patriots på flere forskjellige baner i og rundt Boston – de spilte i Nickerson Field (1960–62), Fenway Park (1963–68), Alumni Stadium (1969) og Harvard Stadium (1970).^[62]

Patriots avholder treningsleir og trening like utenfor Gillette Stadium i Foxborough, hvor laget har to baner laget kan bruke.

Før 2003 hadde Patriots forskjellige treningsleirer. Fra 1976 til 2002 ble leiren avholdt på Bryant College i Smithfield i Rhode Island. I 1961 og 1961 og igjen fra 1969 til 1975 holdt de treningsleir på University of Massachusetts Amherst. Mellom 1962 og 1968 ble treningsleiren avholdt på Phillips Academy i Andover i Massachusetts.^[67]

Fra 1971 til 2001 trente laget i Foxboro Stadium når banen var ledig, og brukte ellers de offentlige banene i Foxborough.

I 2017 kjøpte Patriots to Boeing 767-300ER, hvorav en skulle være i reserve, som var klare før 2017-sesongen. Dette gjorde dem til det første laget i ligaens historie til å eie egne fly.^[68] Dette var i en periode hvor det var vanskeligere for lag å booke private fly ettersom flyselskaper heller fokuserte på mer lønnsome flyruter.^[69] De to flyene, N366AA og N39367, ble brukt av American Airlines fra 1991 til 2016. Flyene har fått kallenavnet «AirKrafts» etter lagets eier, Robert Kraft.^[70] Kraft har lånt ut ett av flyene for å transportere studenter til March for Our Lives-demonstrasjonen i Washington, D.C.^[71]

I 2020 signerte New England Patriots en avtale med Eastern Airlines for drift av flyene.^[72] I juli 2023 gikk Patriots til sak mot Eastern Airlines for kontraktsbrudd.^[73] Begge flyene har siden februar 2024 vært driftet av Omni Air International.^[74]

I henhold til antall seiere har Patriots hatt flest kamper mot lag i AFC East-divisjonen: Buffalo Bills, Miami Dolphins og New York Jets, som alle var i AFC East da den ble opprettet etter sammenslåingen av AFL og NFL, samt den utgåtte AFL Eastern-divisjonen. Patriots har også rivaler utenfor sin egen divisjon, inkludert Indianapolis Colts som spilte i AFC East mellom 1970 og 2001, Baltimore Ravens, Denver Broncos, Pittsburgh Steelers og Las Vegas Raiders.

Det næreste geografiske rivalen er New York Jets.^[76] Patriots og Jets har vært i samme divisjon (nå AFC East) siden lagene ble stiftet i 1960, og har spilt mot hverandre minst to ganger i året siden.^[77] Rivaliseringen mellom Jets og Patriots har blitt mer intens siden 1996, da hovedtrener Bill Parcells forlot Patriots for å bli hovedtrener for Jets; han ble erstattet av tidligere Jets coach Pete Carroll.^[77] Fire år senere fikk Carroll sparken og Parcells' assistent, Bill Belichick, sa opp den samme dagen han ble annonsert som Jets sin nye hovedtrener for å bli hovedtrener for Patriots isteden.^[78] Seks år etter det ble Eric Mangini, en av Belichick sine assistenter, hovedtrener for Jets.^[79]

Bill Belichick fikk sin 200. seier som hovedtrener (inkl. serie- og sluttspill) den 22. november 2012 i en kamp hvor Patriots slo Jets 49-19; det var hans 163. seier som Patriots sin coach.^[80] Belichick forbigikk også George Halas for nest flest seiere som hovedtrener (serie- og sluttspill) med sin 325. seier den 30. oktober 2022 da Patriots slo Jets 22–17.

Patriots og Bills var begge blant de første medlemmene av AFL, og spilte mot hverandre i en sluttspillkamp i ligaen. De to lagene har forblitt divisjonsrivaler siden NFL og AFL ble sammenslått. Før Tom Brady begynte å spille for Patriots hadde de to lagene en rolig rivalisering, med høydepunkt fra spillere som O.J. Simpson, Steve Grogan, Joe Ferguson, Jim Kelly og Drew Bledsoe. Etter at Brady tok over som lagets quarterback dominerte Patriots Bills, med en statistikk på 32–3 i kamper i seriespill.^[81] Patriots sine tilhengere har oftest et apatisk forhold med Bills, mens Bills sine tilhengere har lagt sitt hat på Patriots mer enn på noen annen rival.^[82] Etter at Tom Brady forlot laget i 2019 klarte Bills å slå Patriots to ganger i 2020, for første gang siden Belichicks første år som hovedtrener i 1999, året før Brady ble draftet.^[83]

I NFL-sluttspillet i 2021–22 slo Bills Patriots 47–17 i det første møtet i sluttspillet mellom lagene på nesten 60 år, hvor Bills scoret syv touchdowns på rad og aldri puntet eller sparket et field goal mot Patriots’ forsvar.^[84] Det er Belichicks største nederlag i en sluttspillkamp noensinne.^[85]

Patriots sin første kamp mot Miami Dolphins var i 1996 i AFL, hvor Miami var et av to lag som debuterte i ligaen den sesongen. Dolphins dominerte Patriots i 1970- og 1990-årene, men de to lagene forble kompetitive med hverandre i flere år før Tom Brady steppet inn. Brady slet tidvis mot Dolphins i 2000-årene, men begynte å dominere i 2010-årene. Patriots og Dolphins er de eneste to lagene i Super Bowl-eraen som har gått gjennom seriespillet ubeseiret. Dolphins gikk 14-0 i 1972 og Patriots gikk 16-0 i 2007.^[86] Merkbare øyeblikk mellom kampene inkluderer Snowplow Gamme, tre kamper i sluttspillet, da Dolphins avduket sitt Wildcat offense mot Patriots,^[87] og Miracle in Miami.^[88]

Patriots sin rivalisering med Baltimore/Indianapolis Colts varte mens de to lagene spilte sammen i AFC East (1970-2001). De to klubbene møttes i flere kamper, som 19. desember 1971 da en sen touchdown ga Patriots seieren 21-17; 18. september 1978 da Colts slo Patriots 34-27 under Monday Night Football, i hovedsak takket være Joe Washington; 4. september 1983 da Colts slo Patriots i ekstraomganger 29-23 i deres siste sesong i Baltimore.^[89] Patriots slo Colts i to kamper på rad som gikk til ekstraomganger, 23-17 den 8. desember 1991 og 37-34 den 15. november 1992.^[89]

Selv om de to lagene ble plassert i forskjellige divisjoner da NFL gjorde endringer i 2002 betydde det ikke slutten på feiden. Begge lagene var på tiden på toppen i AFC, og begge var under ledelsen av quarterbacks som trolig kom til å få en plass i Hall of Fame, Peyton Manning for Colts og Tom Brady for Patriots. Lagene møttes tre ganger på fire år (2003, 2004, 2006) i sluttspillet, og vinneren av kampene gikk videre til å vinne Super Bowl hver gang. Mannings plass i rivaliseringen begynte i hans rookisesong i 1998; i 1999 tapte han 31-28 i slutten av september etter at Patriots, ledet av Drew Bledsoe kjempet tilbake fra en Colts-ledelse på 28-7. Manning og Colts slo deretter Patriots 20-15 i Indianapolis den 12. desember. Brady-Manning rivaliseringen begynte 30. september 2001, i Bradys første startkamp i NFL, med en 44-13 seier for Patritos i Foxboro; den 21. oktober slo Patriots Colts i RCA Dome 38-17.^[89]

Etter at Colts forlot AFC East i 2002 møttes de to lagene for første gang 30. november 2003, hvor Patriots vant 38-34 i de siste sekundene.^[89] Colts avsluttet Patriots seks kamper lange seierrekke i rivaliseringen i november 2005,^[89] og vant to ganger i 2006;^[89] i AFC Championship Game kom Colts tilbake fra en stilling på 21-6 ved halftime; kampens leder ble endret eller uavgjort syv gamger i den andre halvdelen før en sen touchdown ga Colts en seier med stilling 38-34. Den 4. november 2007 møtes begge lagene i en sesong hvor ingen av dem hadde tapt en kamp så langt, Patriots var 8-0 og Colts var 7-0. Patriots vant en knapp seier, 24-20.^[90] Colts vant igjen i 2008 og igjen i 2009. Mannings siste kamp mot Patriots som en spiller på Colts var i november 2010; en interception sent i kampen ga Patriots seieren 31-28.^[91]

18. november 2012 møtte Patriots et Colts-lag ledet av quarterback Andrew Luck, og vant med stillingen 59-24.^[92] Patriots slo også Colts den 12. januar 2014 med stillingen 43-22.^[93] Patriots møtte COlts i sluttspillet igjen for tittelkampen i AFC den 18. januar 2015, hvor de vant 45-7.^[94]

Baltimore Ravens spilte sin førte kamp mot New England Patriots i 1996,^[95] men rivaliseringen begynte først i 2007 med et bitter nederlag for Ravens, da Patriots vant 27-24 i en sesong de gikk ubeseiret gjennom seriespillet.^[96] Rivaliseringen nådde et nytt nivå 2009 da Ravens tapte 27-21 i en kamp som involverte en konfrontasjon mellom Patriots sin quarterback Tom Brady og Ravens sin linebacker, Terrell Suggs.^[97] Begge spillerne fortsatte kranglingen i media etter kampen. Ravens slo Patriots i AFC Wild Card-kampen i sluttspillet 2009 33-14.^[98] Dette var den første gangen Ravens kom ut seirende i en kamp mot Patriots. Ravens møtte Patriots i den sjette uken i 2010-sesongen. Patriots endte opp med seieren 23-20 etter ekstraomganger, men det oppstod blæst rundt kampen etter at Patriots sin safety, Brandon Meriweather, taklet Ravens sin tight end Todd Heap i hjelmen.^[99]

Ravens spilte mot Patriots for tredje sesong på rad i AFC Championships-kampen i 2012, hvor de tapte 23-20.^[100] Rivaliseringen nådde et nytt nivå i denne kampen, da Ravens hadde en ledelse på 20-16 i det fjerde kvarter, men Patriots quarterback Tom Brady stupte inn i målsonen med 11 minutter igjen på klokken, og scoret kampens siste poeng.^[100] Under Ravens siste possession i kampen kastet quarterback Joe Flacco en pasning til wide receiver Lee Evans i hjørnet av målsonen som så ut til å være en touchdown, før Sterling Moore slo ballen ut av hendene hans i siste sekund, og dermed tvingte Ravens til å prøve et field goal.^[100] Med 11 sekunder igjen på klokken bommet Billy Cundiff fra 32 yards, som sendte Patriots videre mot Super Bowl XLVI for en omkamp mot New York Giants.^[100]

Ravens' første seier i en seriespillkamp var den 23. september 2012. Det var en følelsesladet kamp da receiver Torrey Smith deltok like etter at broren døde i en motorsykkelulykke kvelden før.^[101] Smith fikk to touchdowns i en kamp som gikk frem og tilbake; Ravens utlignet fra å ligge 13 poeng back i først halvdel, og ledet 14-13, men Patriots scoret på slutten av det andre kvarteret og tok ledelsen 20-14. I tredje kvarter endret ledelsen seg to ganger, og Patriots gikk inn i fjerde med ledelsen 30-21. Ravens scoret på Smiths andre touchdown, før de ble stoppet på fjerde down. Patriots måtte punte på sin neste drive, i de siste to minuttene førte en pass interference straffe på Devin McCourty til at ballen ble plassert på Patriots 7-yard-linje. Den nye kickeren for Ravens, Justin Tucker, scoret et field goal fra 27 yards, som var kampens siste poeng og ga Ravens seieren 31-30. Det var noe kontrovers rundt dommerne, og Bill Belichick fikk en bot på $50 000 etter å ha strekt seg mot en av dommerene da de var på vei av banen.^[102][103]

De to lagene møttes igjen i AFC Championship den 20. januar 2013, hvor Ravens vant 28-13.^[104] Patriots ledet 13-7 ved halftime, men Ravens' forsvar slapp ingen poeng gjennom i andre halvdel.^[104] Det var første gang noensinne at Brady tapte en hjemmekamp etter å ha ledet ved halftime, og første gang et bortelag hadde slått Patriots i AFC Championship.^[104]

De to lagene møttes igjen i Gillette Stadium i sluttspillet den 10. januar 2015. Patriots lå etter med 14 poeng to ganger, men endte opp med å slå Ravens 35-31, og gikk dermed videre til AFC Championship.^[105]

Broncos og Patriots møttes to ganger årlig i American Football League (AFL) fra 1960 til 1969, og møttes i ligaens første tittelkamp den 9. september 1960.^[106] Siden 1995 har de to lagene ofte møttes i seriespillet, inkludert i ni sesonger på rad fra 1995 til 2003.^[107] Per slutten av 2015-sesongen hadde de to lagene møttes fem ganger i sluttspillet, hvor Broncos ledet 4–1.^[108] Lagenes første sluttspillkamp kom 4. januar 1987 og var John Elways første sluttspillseier,^[109] og den andre gangen lagene møttes i sluttspillet, den 14. januar 2006, var Broncos’ første sluttspillseier siden Elway pensjonerte seg etter 1998-sesongen.^[110] Kampen er også kjent for Champ Baileys 100-yard interception return som endte i en takling av Benjamin Watson på 1-yard linjen.^[111] Da lagene møttes den 11. oktober 2009 var Patriots’ tidligere offensive coordinator Josh McDaniels hovedtrener for Denver Broncos. Begge lagene brukte uniformer som feiret AFLs 50-årsjubileum.^[112] Kampen hadde et 98-yard drive i fjerde kvarter med en touchdownpasning fra Kyle Orton til Brandon Marshall som gjorde stillingen uavgjort, fulgt av et drive på overtid som førte iet 41-yard kampvinnende field goal av Matt Prater.^[113] Lagene møttes igjen i divisjonsrunden av 2011-sluttspillet, hvor Patriots slo Broncos og Tim Tebow 45–10.^[114] Rivaliseringen ble mer intens etter at Indianapolis Colts’ quarterback Peyton Manning ble Broncos’ startende quarterback i 2012 og frem til 2015. Manning og Patriots’ quarterback Tom Brady utviklet en rivalisering selv som varte fra 2001^[115] frem til Manning pensjonerte seg etter 2015-sesongen.^[116] Selv om Brady dominerte Manning i seriespill med ni seiere fra tolv kamper, vant Manning tre av de fem sluttspillkampene inkluderte Broncos’ 26–16 seier i AFC Championship i 2013 og 20–18 seier i AFC Championship i 2015.^[117]

Pittsburgh Steelers viste seg som mulige rivaler da de slo Steelers i AFC Championship Game i 2001 på Heinz Field, selv om de to lagene hadd møttes i sluttspillet to ganger før; Patriots slo Steelers i 1996 28–3 og Steelers vant 7–6 i 1997; begge gangene hadde Patriots stilt med spillere som hadde røtter i Pittsburgh-området: Ty Law og Curtis Martin. Martins siste kamp med Patriots var i sluttspillet i 1997 før han gikk over til rivalene New York Jets. Etter AFC Championship-kampen i 2001 slo Patriots Steelers igjen, 30–14, i begynnelsen av 2002-sesongen. Pittsburgh fikk ikke hevn for de to nederlagene før de avsluttet Patriots’ rekordlange seierrekke på 21 kamper i uke 6 i 2004-sesongen. Senere samme sesong tapte Steelers til Patriots i AFC Championship-kampen etter å ha gått 15–1 i seriespillet.

Patriots vant seks av syv møter mellom 1998 og 2007 før Steelers vant 33–10 i Foxborough i 2008, etter fem turnovers fra Matt Cassel. Patriots hadde en historisk seier mot Steelers i 2013 da de var det første laget til å samle 55 poeng mot Steelers i en kamp som endte 55–31. Patriots vant igjen i seriespillet i 2015 (28–21) og 2016 (27–16), og så 36–17 under AFC Championship Game i 2016. De vant også i 2017 etter at en touchdown fra Steelers tight end Jesse James ble dømt ugyldig i en kontroversiell dommeravgjørelse.^[118] Selv om de til slutt skulle gå glipp av sluttspillet vant Steelers 17–10 over Patriots 16. desember 2018 i Pittsburgh.

I sluttspillet har Patriots samlet 135 poeng mot Steelers’ 75, og leder 4–1 sammenlagt. Andre lag med positive sammenlagtstillinger mot Steelers i sluttspillet er Los Angeles Chargers (2–1), Jacksonville Jaguars (2–0) og Denver Broncos (5–3). Steelers har en sammenlagtstilling mot Patriots i seriespill på 15–13. I Bill Belichick-æraen holder Patriots ledelsen 13–4. Sist gang lagene møttes vant Patriots 17–4.

Rivaliseriungen mellom Patriots og Oakland/Los Angeles/Las Vegas Raiders stammer fra AFL-dagene, men vokste frem under en sesongoppkjøringskamp i 1978 da Patriots’ wide receiver Darryl Stingley ble permanent lammet etter en hard takling fra Raiders’ free safety Jack Tatum. Før dette hadde Patriots tapt en sluttspillkamp mot Raiders i 1976; kampen hadde fått det uoffisielle kallenavnet «The Ben Dreith Game» på grunn av en kontroversiell straffe utdelt av hoveddommeren Dreith. Da laget holdt til i Los Angeles spilte Raiders hjemme mot Patriots i divisjonsrunden av sluttspillet i 1986. Patriots vant kampen og huskes for en slåsskamp i målsonen før lagene forlat banen etter kampen. Under knuffingen angrep Raiders’ linebacker Matt Millen general manager Patrick Sullivan, som var sønn av eieren Billy Sullivan, med hjelmen sin. De to lagene møttes i divisjonsrunden i 2002, som senere ble kjent som «Tuck Rule Game». Sent i kampen ble en ufullstendig pasning, som først ble dømt til å være en fumble, av quarterback Tom Brady reversert, og Patriots vant på overtid før de senere vant Super Bowl mot favorittene St. Louis Rams.^[119] Siden da har Patriots vunnet fem av de siste seks seriekampene mellom lagene. De møttes i 2002 i Oakland hvor Raiders vant 27–20; i sesongåpningen i 2005 i New England hvor Patriots ødela Randy Moss’ debut for Raiders med en 30–20; Patriots slo Raiders 49–26 i desember 2008 i Bill Belichicks 100. seier i seriespill som Patriots’ hovedtrener; Patriots vant 31–19 i 2011-sesongen og 16–9 i uke tre av 2014-sesongen. I 2017 vant Patriots 33–8 i Mexico by.

Ettersom at lagene spiller i hver sin conference møttes lagene sjelden, men rivaliseringen vokste mot slutten av 2000-årene takket være noen kompetitive kamper og minneverdige øyeblikk mellom Tom Brady og Eli Manning. I 2007-sesongen slo Patriots Giants 38–35 og sikret et perfekt 16–0 seriespill, men klarte ikke å sikre en perfekt 18–0 sesong i Super Bowl XLII hvor de tapte 17–14. Kampen inkluderte det senere ikoniske Helmet Catch fra David Tyree. Giants slo også Patriots 21–17 i Super Bowl XLVI.^[120]

Under hovedtrener Bill Belichick har Patriots tatt i bruk spesifikke strategier på og av banen. På banen har laget vanligvis brukt et "Erhardt-Perkins"-angrep og et "Fairbanks-Bullough" 3-4 forsvar, ofte henvist til som et two-gap 3-4 defensivt system.^[121] Filosofien angående personalavgjørelser og spillplanlegging har fokusert på "lag"-konseptet,^[122] med fokus på forberedelse, arbeidsmoral, allsidighet,^[123] og avstand fra individuelt ego.^[124] Denne tilnærmingen, som har ledet laget til seks Super Bowl-seiere under Belichick, ble analysert i boken Patriot Reign, utgitt i 2004.

New England Patriots har vunnet seks Super Bowls, delt flest med Pittsburgh Steelers. De vant to år på rad i 2003 og 2004, ett av syv lag som har klart dette. Fra 2001 til 2004 ble Patriots det andre laget i ligaens historie (etter Dallas Cowboys) til å vinne tre Super Bowls på fire år (2001, 2003 og 2004) og er også det siste laget til å oppnå dette.

År	Trener	Super Bowl	Sted	Motstander	Stilling	Sesongresultat
2001	Bill Belichick	XXXVI	Louisiana Superdome (New Orleans)	St. Louis Rams	20–17	11–5
2003		XXXVIII	Reliant Stadium (Houston)	Carolina Panthers	32–29	14–2
2004		XXXIX	Alltel Stadium (Jacksonville)	Philadelphia Eagles	24–21	14–2
2014		XLIX	University of Phoenix Stadium (Glendale)	Seattle Seahawks	28–24	12–4
2016		LI	NRG Stadium (Houston)	Atlanta Falcons	34–28 (OT)	14–2
2018		LIII	Mercedes-Benz Stadium (Atlanta)	Los Angeles Rams	13–3	11–5
Super Bowl-seiere totalt:					6

New England Patriots har vunnet 11 AFC Championships, som er en rekord.^[4]

År	Trener	Sted	Motstander	Stilling	Sesongresultat
1985	Raymond Berry	Miami Orange Bowl (Miami)	Miami Dolphins	31–14	11–5
1996	Bill Parcells	Foxboro Stadium (Foxborough)	Jacksonville Jaguars	20–6	11–5
2001	Bill Belichick	Heinz Field (Pittsburgh)	Pittsburgh Steelers	24–17	11–5
2003		Gillette Stadium (Foxborough)	Indianapolis Colts	23–20	14–2
2004		Heinz Field (Pittsburgh)	Pittsburgh Steelers	41–27	14–2
2007		Gillette Stadium (Foxborough)	San Diego Chargers	21–12	16–0
2011			Baltimore Ravens	23–20	13–3
2014			Indianapolis Colts	45–7	12–4
2016			Pittsburgh Steelers	36–17	14–2
2017			Jacksonville Jaguars	24–20	13–3
2018		Arrowhead Stadium (Kansas City)	Kansas City Chiefs	37–31 (OT)	11–5
AFC Championships totalt:				11

New England Patriots har vunnet 22 divisjonstitler, nest flest etter Pittsburgh Steelers og Dallas Cowboys med 24. En av divisjonstitlene ble vunnet i AFLs AFL East (1963), resten ble vunnet i AFC East i NFL.^[4]

År	Trener	Sesongresultat
1963	Mike Holovak	11–5
1978	Chuck Fairbanks	11–5
1986	Raymond Berry	11–5
1996	Bill Parcells	11–5
1997	Pete Carroll	10–6
2001	Bill Belichick	11–5
2003		14–2
2004		14–2
2005		10–6
2006		12–4
2007		16–0
2009		10–6
2010		14–2
2011		13–3
2012		12–4
2013		12–4
2014		12–4
2015		12–4
2016		14–2
2017		13–3
2018		11–5
2019		12–4
Divisjonstitler totalt:		22

Listen under viser Patriots’ resultater de fem siste sesongene. For en komplett liste, se Liste over New England Patriots’ sesonger.

Merk: Kolonnene for plassering, seiere, tap og uavgjort teller kun kamper i seriespillet.

Super Bowl-vinnere

Conference-vinnere

Divisjonsvinnere

Wildcard

Per 7. januar 2024 (2024 -01-07)^[oppdater]

Sesong	Lag	Liga	Conference	Divisjon	Seriespill				Sluttspill	Utmerkelser
					Plass	Seiere	Tap	Uavgjort
2019	2019	NFL	AFC	East	1.	12	4	0	Tapte i wildcardrunden (Titans) 20–13	Stephon Gilmore (DPOY)
2020	2020	NFL	AFC	East	3.	7	9	0	—	—
2021	2021	NFL	AFC	East	2.	10	7	0	Tapte i wildcardrunden (Bills) 47–17	—
2022	2022	NFL	AFC	East	3.	8	9	0	—	—
2023	2023	NFL	AFC	East	4.	4	13	0	—	—

Nøkkel: S = Seiere, T = Tap, U = Uavgjort

Lag	S	T	U	Prosent	Siste resultat	Siste dato	Siste stadion	Sluttspill
Jacksonville Jaguars	8	1	0	.889	S 50–10	2. januar 2022	Foxborough, Massachusetts	4–1
Baltimore Ravens	9	3	0	.750	T 37–26	25. september 2022	Foxborough, Massachusetts	2–2
Houston Texans	9	4	0	.692	T 41–21	13. oktober 2024	Foxborough, Massachusetts	2–0
Chicago Bears	10	4	0	.714	T 33–14	24. oktober 2023	Foxborough, Massachusetts	0–1
Tampa Bay Buccaneers	7	3	0	.700	T 19–17	3. oktober 2021	Foxborough, Massachusetts
Minnesota Vikings	9	5	0	.643	T 33–26	24. november 2023	Minneapolis, Minnesota
Cincinnati Bengals	17	10	0	.630	T 22–18	24. desember 2022	Foxborough, Massachusetts
New Orleans Saints	10	6	0	.625	T 34–0	8. oktober 2023	Foxborough, Massachusetts
Baltimore / Indianapolis Colts	49	30	0	.620	T 10–6	12. november 2023	Frankfurt, Tyskland	4–1
Detroit Lions	8	5	0	.615	S 29–0	9. oktober 2022	Foxborough, Massachusetts
Buffalo Bills	76	48	1	.612	T 35–23	8. januar 2023	Buffalo, New York	1–1
San Diego / Los Angeles Chargers	24	15	2	.610	T 6–0	3. desember 2023	Foxborough, Massachusetts	3–1
Atlanta Falcons	9	6	0	.600	S 25–0	18. november 2021	Atlanta, Georgia	1–0
Houston Oilers / Tennessee Titans	24	16	1	.598	S 36–13	28. november 2021	Foxborough, Massachusetts	2–2
New York Giants	7	5	0	.583	T 10–7	26. november 2023	Foxborough, Massachusetts	0–2
New York Jets	72	54	1	.571	T 17–3	7. januar 2024	Foxborough, Massachusetts	2–1
St. Louis / Phoenix / Arizona Cardinals	9	7	0	.563	S 27–13	12. desember 2022	Glendale, Arizona
Cleveland Browns	14	12	0	.538	S 38–15	16. oktober 2022	Cleveland, Ohio	0–1
St. Louis / Los Angeles Rams	7	6	0	.538	T 24–3	10. desember 2020	Inglewood, California	2–0
Oakland / Los Angeles / Las Vegas Raiders	18	16	1	.529	T 21–17	15. oktober 2023	Las Vegas, Nevada	2–1
Green Bay Packers	6	6	0	.500	T 27–24	2. oktober 2022	Green Bay, Wisconsin	0–1
Pittsburgh Steelers	15	15	0	.500	S 21–18	7. desember 2023	Pittsburgh, Pennsylvania	4–1
Miami Dolphins	53	61	0	.465	T 31–17	29. oktober 2023	Miami Gardens, Florida	2–1
Denver Broncos	23	27	0	.460	S 26–23	24. desember 2023	Denver, Colorado	1–4
Seattle Seahawks	8	10	0	.444	T 35–30	20. september 2020	Seattle, Washington	1–0
Carolina Panthers	3	4	0	.429	S 24–6	7. november 2021	Charlotte, Nord-Carolina	1–0
Philadelphia Eagles	6	8	0	.429	T 25–20	10. september 2023	Foxborough, Massachusetts	1–1
Washington Commanders	5	7	0	.417	T 20–17	5. november 2023	Foxborough, Massachusetts
Kansas City Chiefs	14	21	3	.408	T 27–17	17. desember 2023	Foxborough, Massachusetts	2–0
Dallas Cowboys	6	9	0	.400	T 38–3	1. oktober 2023	Arlington, Texas
San Francisco 49ers	5	9	0	.357	T 33–6	25. oktober 2020	Foxborough, Massachusetts
Samlet	541	433	9	.555
Inkludert sluttspill	578	455	9	.559

År	Kamp	Motstander	Resultat
1963	Divisjonsrunden	Buffalo Bills	S 26–8
	AFL Championship	San Diego Chargers	T 51–10
1976	Divisjonsrunden	Oakland Raiders	T 24–21
1978	Divisjonsrunden	Houston Oilers	T 31–14
1982	Wildcardrunden	Miami Dolphins	T 31–14
1985	Wildcardrunden	New York Jets	S 26–14
	Divisjonsrunden	Los Angeles Raiders	S 27–14
	AFC Championship	Miami Dolphins	S 31–14
	Super Bowl XX	Chicago Bears	T 46–10
1986	Divisjonsrunden	Denver Broncos	T 22–17
1994	Wildcardrunden	Cleveland Browns	T 20–13
1996	Divisjonsrunden	Pittsburgh Steelers	S 28–3
	AFC Championship	Jacksonville Jaguars	S 20–6
	Super Bowl XXXI	Green Bay Packers	T 35–21
1997	Wildcardrunden	Miami Dolphins	S 17–13
	Divisjonsrunden	Pittsburgh Steelers	T 7–6
1998	Wildcardrunden	Jacksonville Jaguars	T 25–10
2001	Divisjonsrunden	Oakland Raiders	S 16–13
	AFC Championship	Pittsburgh Steelers	S 24–17
	Super Bowl XXXVI	St. Louis Rams	S 20–17
2003	Divisjonsrunden	Tennessee Titans	S 17–14
	AFC Championship	Indianapolis Colts	S 24–14
	Super Bowl XXXVIII	Carolina Panthers	S 32–29
2004	Divisjonsrunden	Indianapolis Colts	S 20–3
	AFC Championship	Pittsburgh Steelers	S 41–27
	Super Bowl XXXIX	Philadelphia Eagles	S 24–21
2005	Wildcardrunden	Jacksonville Jaguars	S 28–3
	Divisjonsrunden	Denver Broncos	T 27–13
2006	Wildcardrunden	New York Jets	S 37–16
	Divisjonsrunden	San Diego Chargers	S 24–21
	AFC Championship	Indianapolis Colts	T 38–34
2007	Divisjonsrunden	Jacksonville Jaguars	S 31–20
	AFC Championship	San Diego Chargers	S 21–12
	Super Bowl XLII	New York Giants	T 17–14
2009	Wildcardrunden	Baltimore Ravens	T 33–14
2010	Divisjonsrunden	New York Jets	T 28–21
2011	Divisjonsrunden	Denver Broncos	S 45–10
	AFC Championship	Baltimore Ravens	S 23–20
	Super Bowl XLVI	New York Giants	T 21–17
2012	Divisjonsrunden	Houston Texans	S 41–28
	AFC Championship	Baltimore Ravens	T 28–13
2013	Divisjonsrunden	Indianapolis Colts	S 43–22
	AFC Championship	Denver Broncos	T 26–16
2014	Divisjonsrunden	Baltimore Ravens	S 35–31
	AFC Championship	Indianapolis Colts	S 45–7
	Super Bowl XLIX	Seattle Seahawks	S 28–24
2015	Divisjonsrunden	Kansas City Chiefs	S 27–20
	AFC Championship	Denver Broncos	T 20–18
2016	Divisjonsrunden	Houston Texans	S 34–16
	AFC Championship	Pittsburgh Steelers	S 36–17
	Super Bowl LI	Atlanta Falcons	S 34–28 (OT)
2017	Divisjonsrunden	Tennessee Titans	S 35–14
	AFC Championship	Jacksonville Jaguars	S 24–20
	Super Bowl LII	Philadelphia Eagles	T 41–33
2018	Divisjonsrunden	Los Angeles Chargers	S 41–28
	AFC Championship	Kansas City Chiefs	S 37–31 (OT)
	Super Bowl LIII	Los Angeles Rams	S 13–3
2019	Wildcardrunden	Tennessee Titans	T 20–13
2021	Wildcardrunden	Buffalo Bills	T 47–17
Sammenlagt: 37–22

^[125]

Patriots-rekorder
Kategori	Navn	Rekord	År spilt for Patriots
Pasningsspill[126]	Tom Brady	74 571 pasningsyards	2000–2019
Løp[127]	Sam Cunningham	5 453 yards på løp	1973–1982
Mottakelser[128]	Stanley Morgan	10 352 mottatte yards	1977–1989
Scoring[129]	Stephen Gostkowski	1 775 poeng	2006–2019
Sacks[130]	Andre Tippett	100,0 sacks	1982–1993
Interceptions[130]	Raymond Clayborn Ty Law	36 interceptions	1977–1989 1995–2004
Seiere som trener[131]	Bill Belichick	266 seiere	2000–2023

• Kamper spilt: 285 Tom Brady (2000–2019)
• Pasningsyards: 74 571 Tom Brady (2000–2019)
• Fullførte pasninger: 6 377 Tom Brady (2000–2019)
• Touchdownpasninger: 541 Tom Brady (2000–2019)
• Yards på løp: 5 453 Sam Cunningham (1973–1982)
• Touchdowns på løp: 45 Jim Nance (1965–1971)
• Mottakelser: 672 Wes Welker (2007–2012)
• Mottatte yards: 10 352 Stanley Morgan (1977–1989)
• Mottatte touchdowns: 79 Rob Gronkowski (2010–2018)
• Yards: 12 340 Kevin Faulk (1999–2011)
• Poeng: 1 775 Stephen Gostkowski (2006–2019)
• Field goals: 374 Stephen Gostkowski (2006–2018)
• Punt yards totalt: 19 922 Rich Camarillo (1981–1987)
• Punt yards i snitt (min. 250 punts): 45,3 Ryan Allen (2013–2018)
• Kickoff return yards: 4 098 Kevin Faulk (1999–2011)
• Punt return yards: 2 625 Troy Brown (1993–2007)
• Interceptions: 36 Raymond Clayborn (1977–1989)/Ty Law (1995–2004)
• Sacks: 100,0 Andre Tippett (1982–1993)
• Fumbles forårsaket: 17 Tedy Bruschi (1996–2008)

• Pasningsyards: 5 235 Tom Brady (2011)
• Touchdownpasninger: 50 Tom Brady (2007)
• Yards på løp: 1 635 Corey Dillon (2004)
• Touchdowns på løp: 18 LeGarrette Blount (2016)
• Mottakelser: 123 Wes Welker (2009)
• Mottatte yards: 1 569 Wes Welker (2011)
• Mottatte touchdowns: 23 Randy Moss (2007)
• Poeng: 158 Stephen Gostkowski (2013)
• Field goals: 38 Stephen Gostkowski (2013)
• Punt yards totalt: 4 227 Shawn McCarthy (1992)
• Punt yards i snitt: 48,7 Jake Bailey (2020)
• Kickoff return yards: 1 281 Ellis Hobbs (2008)
• Punt return yards: 608 Mike Haynes (1976)
• Interceptions: 11 Ron Hall (1964)
• Sacks: 18,5 Andre Tippett (1984)

Disse utmerkelsene utdeles av Associated Press med unntak av Super Bowl MVP, som utnevnes av ligaen, og Executive of the Year, som utnevnes av Pro Football Writers of America

Fet tekst indikerer spillere som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.

NFL MVP Sesong Spiller Posisjon 1964 (AFL) Gino Cappelletti FL/K 1966 (AFL) Jim Nance FB 2007 Tom Brady QB 2010 2017

NFL Offensive Player of the Year Sesong Spiller Posisjon 2007 Tom Brady QB 2010

NFL Defensive Player of the Year Sesong Spiller Posisjon 2019 Stephon Gilmore CB

Super Bowl MVP Super Bowl Spiller Posisjon XXXVI Tom Brady QB XXXVIII XXXIX Deion Branch WR XLIX Tom Brady QB LI LIII Julian Edelman WR

NFL Offensive Rookie of the Year Sesong Spiller Posisjon 1969 (AFL) Carl Garrett RB 1988 John Stephens RB 1991 Leonard Russell RB 1995 Curtis Martin RB

NFL Defensive Rookie of the Year Sesong Spiller Posisjon 1976 Mike Haynes CB 2008 Jerod Mayo LB

NFL Comeback Player of the Year Sesong Spiller Posisjon 1966 (AFL) Vito «Babe» Parilli QB 1969 (AFL) Jim Nance HB 2005 Tedy Bruschi LB 2009 Tom Brady QB 2014 Rob Gronkowski TE

NFL Coach of the Year Sesong Trener 1994 Bill Parcells 2003 Bill Belichick 2007 2010

NFL Executive of the Year Sesong Leder 2003 Scott Pioli 2007 2021 Bill Belichick

Spillerstall New England Patriots

• vis
• diskuter
• rediger

Quarterbacks (QB)  7 Jacoby Brissett 10 Drake Maye 19 Joe Milton Running backs (RB)  4 Antonio Gibson 39 JaMycal Hasty 38 Rhamondre Stevenson Wide receivere (WR)  6 Javon Baker 84 Kendrick Bourne  9 Kayshon Boutte  3 Demario Douglas  2 K.J. Osborn  1 Ja'Lynn Polk 11 Tyquan Thornton Tight ends (TE) 88 Jaheim Bell 85 Hunter Henry 81 Austin Hooper

Offensive linemen (OL) 77 Ben Brown C 75 Demontrey Jacobs RT 74 Michael Jordan LG 59 Vederian Lowe LT 71 Mike Onwenu RG 64 Layden Robinson RG 68 Lecitus Smith C 62 Sidy Sow LG 72 Zachary Thomas LT Defensive linemen (DL) 95 Daniel Ekuale DT 92 Davon Godchaux DT 96 Eric Johnson DT 98 Jeremiah Pharms Jr. DT 94 Jaquelin Roy DT 99 Keion White DE 91 Deatrich Wise Jr. DE

Linebackere (LB) 53 Christian Elliss OLB 52 Curtis Jacobs MLB 33 Anfernee Jennings OLB 50 Raekwon McMillan MLB 16 Sione Takitaki MLB 48 Jahlani Tavai OLB 55 Joshua Uche OLB Defensive backs (DB) 29 Isaiah Bolden CB 27 Marcellas Dial CB 23 Kyle Dugger SS  0 Christian Gonzalez CB 21 Jaylinn Hawkins FS 31 Jonathan Jones CB 25 Marcus Jones CB 15 Marte Mapu SS 24 Dell Pettus FS 41 Brenden Schooler SS 22 Marco Wilson CB Special teams 17 Bryce Baringer P 49 Joe Cardona LS 13 Joey Slye K

Treningsstall -- Keshawn Banks LB 35 Miles Battle CB 63 Liam Fornadel G 44 Joe Giles-Harris MLB 36 Kevin Harris RB 58 Marcus Harris DT 61 Bryan Hudson C 30 D.J. James CB 26 Terrell Jennings RB 83 John Jiles WR 76 Caleb Jones LT 32 Ochaun Mathis OLB 54 Jalen McKenzie T 34 Mark Perry SS 66 Jotham Russell DE (IPP) 87 Jack Westover TE 86 Mitchell Wilcox TE Reservelister 60 David Andrews C (IR) 67 Jake Andrews C (IR) 28 Alex Austin CB (IR) 90 Christian Barmore DT (NF-Inj.)  8 Ja'Whaun Bentley MLB (IR) 82 JaQuae Jackson WR (IR) 77 Chukwuma Okorafor LT (Left squad)  5 Jabrill Peppers FS (Exempt) 69 Cole Strange G (PUP) 70 Caedan Wallace T (IR) 93 Oshane Ximines OLB (IR) Per 23. oktober 2024. Nykommere i kursiv. 53 aktive, 11 inaktive, 16 treningsstall (+1 exempt) Spillerstall Depth chart Overganger

Pro Football Hall of Fame har innlemmet seks spillere som spilte størstedelen av sin karriere med Patriots, i tillegg til trenerne Raymond Berry (som spiller) og Bill Parcells. Patriots har totalt 12 medlemmer i Pro Football Hall of Famers, 11 spillere og en trener.^[132] Noter:

• Hall of Famere som spilte for Patriots gjennom størsteparten av sin karriere vises i fet tekst.
• Hall of Famere som kun spilte for Patriots en kortere periode vises i normal tekst.

New England Patriots i Pro Football Hall of Fame
Spillere
Nr.	Navn	Innlemmet	Posisjon(er)	Sesong(er)
85	Buoniconti, NickNick Buoniconti	2001	LB	1962–1968
73	Hannah, JohnJohn Hannah	1991	G	1973–1985
40	Haynes, MikeMike Haynes	1997	CB	1976–1982
24	Law, TyTy Law	2019	CB	1995–2004
28	Martin, CurtisCurtis Martin	2012	RB	1995–1997
66	McMichael, SteveSteve McMichael	2024	DT	1980
81	Moss, RandyRandy Moss	2018	WR	2007–2010
24	Revis, DarrelleDarrelle Revis	2023	CB	2014
55	Seau, JuniorJunior Seau	2015	LB	2006–2009
93	Seymour, RichardRichard Seymour	2022	DE	2001–2008
56	Tippett, AndreAndre Tippett	2008	LB	1982–1993
Trenere
Name		Inducted	Position(s)	Tenure
Parcells, BillBill Parcells		2013	Hovedtrener	1993–1996

Innlemmet i Pro Football Hall of Fame

New England Patriots pensjonerte numre
Nr.	Spiller	Posisjon	Tenure	Pensjonert
20	Gino Cappelletti	FL/K	1960–1970	1971
40	Mike Haynes	CB	1976–1982	1996
57	Steve Nelson	LB	1974–1987	11. juli 1988
73	John Hannah	G	1973–1985	1990
78	Bruce Armstrong	T	1987–2000	30. september 2001
79	Jim Lee Hunt	DT	1960–1970	1971
89	Bob Dee	DE	1960–1967	1968

Patriots har offisielt pensjonert syv trøyenumre, men har kun pensjonert ett siden 2001, trolig for å forsikre seg om at det er nok uniformnumre til alle spillerne i sesongoppkjøringen hvor spillerstallen kan nå 90 spillere. Halvparten av disse spillerne spilte for Boston Patriots i AFL. Bruce Armstrongs nummer var det siste som ble pensjonert.

Patriots Hall of Fame består av 31 tidligere spillere og fire andre støttespillere og er lagets egne æresallergi, stiftet for å hedre personer som har spilt en viktig rolle i løpet av lagets historie. Det ble stiftet i 1991 med John Hanna som det første medlemmet.^[133]

Det fysiske æresgalleriet ble åpnet i 2008 utenfor stadionet, i Patriot Place, og er presentert av Raytheon Technologies. Det har siden gått gjennom flere renovasjoner og utbyggelser, med en årlig oppdatering av selve galleriet.^[133]

En komité bestående av media og personale valgte 11 spillere mellom 1991 og 2001. I 2007, året før åpningen av The Hall at Patriot Place, ble det introdusert en ny nominasjonskomité som skulle velge tre kandidater som skulle inkluderes i en avstemning på internett for å velge ett nytt medlem i lagets æresgalleri.^[134] For å kvalifiseres må en spiller eller coach vært pensjonert i minst fire år. En utvalgskomité har møttes hvert femte år siden 2011 og kan stemme en spiller som har vært pensjonert i minst 25 sesonger inn i æresgalleriet.^[135] Siden 2009 har det også vært mulig for andre enn spillere og trenere å bli stemt inn. Tidligere grunnlegger og eier Billy Sullivan ble innlemmet posthumt av eier Robert Kraft i mars 2009, før Patriots’ 50. sesong, som den første av disse medlemmene.^[136][137]

Innlemmet i Pro Football Hall of Fame

Patriots Hall of Fame
Nr.	Navn	Posisjon	År med laget	Innlemmet
65	Houston Antwine~†	DL	1961–1971	2015
78	Bruce Armstrong	T	1987–2000	2001
11	Drew Bledsoe	QB	1993–2001	2011
12	Tom Brady	QB	2000–2019	2024[a]
80	Troy Brown	WR WR/KR Coach	1993–2007 2020–nå	2012
54	Tedy Bruschi	LB	1996–2008	2013
85	Nick Buoniconti	LB	1962–1968	1992
20	Gino Cappelletti	FL/K Kommentator	1960–1970 1972–1978, 1988–2012	1992
26	Raymond Clayborn	CB	1977–1989	2017
87	Ben Coates	TE	1991–1999	2008
39	Sam Cunningham	RB	1973–1982	2010
89	Bob Dee†	DL	1960–1967	1993
33	Kevin Faulk	RB	1999–2011	2016
70	Leon Gray~†	T	1973–1978	2019
14	Steve Grogan	QB	1975–1990	1995
73	John Hannah	G	1973–1985	1991
37	Rodney Harrison	S	2003–2008	2019
40	Mike Haynes	CB	1976–1982	1994
79	Jim Lee Hunt†	DT	1960–1971	1993
24	Ty Law	CB	1995–2004	2014
72	Matt Light	T	2001–2011	2018
55	Willie McGinest	LB/DE	1994–2005	2015
86	Stanley Morgan	WR	1977–1989	2007
56	Jon Morris~	C	1964–1974	2011
35	Jim Nance†	FB	1965–1971	2009
57	Steve Nelson	LB	1974–1987	1993
15	Vito «Babe» Parilli	QB	1961–1967	1993
—	Gil Santos*	Kommentator	1972–1979 1991–2012	2013
—	Dante Scarnecchia*	Assistenttrener	1982–1988 1991–2013 2016–2019	2023
93	Richard Seymour	DL	2001–2008	2020
—	Tracy Sormanti*†	Cheerleading Director	1983–2020	2021
—	Billy Sullivan*†	Founder/Owner	1960–1988	2009
56	Andre Tippett	LB Executive Director of Community Affairs	1982–1993 2007–nå	1999
50	Mike Vrabel	LB	2001–2008	2023
75	Vince Wilfork	DL	2004–2014	2022

Note:

• ^* = Innlemmet som støttespiller
• ^~ = Innlemmet som seniorvalg
• ^† = Posthumt

Følgende medlemmer av Patriots ble utnevnt til AFL All-Time Team (1960–1969), samt NFL All-Decade Teams etter 1970 (inkludert NFL 75th og 100th Anniversary All-Time Teams i henholdsvis 1994 og 2019).^[138] Kun de som spilte for New England i det gjeldende tiåret er inkludert. Fet tekst indikerer spillere som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.

AFL All-Time Team (1960–1969) Nr. Navn Posisjon Periode 56 Jon Morris C 1964–1974 65 Houston Antwine DT 1961–1971 85 Nick Buoniconti MLB 1962–1968 46 Bob Scarpitto P 1968

NFL 1970s All-Decade Team Nr. Navn Posisjon Periode 73 John Hannah G 1973–1985

NFL 1980s All-Decade Team Nr. Navn Posisjon Periode 73 John Hannah G 1973–1985 56 Andre Tippett LB 1982–1993 40 Mike Haynes CB 1976–1982

NFL 75th Anniversary All-Time Team Nr. Navn Posisjon Periode 73 John Hannah G 1973–1985 40 Mike Haynes CB 1976–1982

NFL 1990s All-Decade Team Nr. Navn Posisjon Periode 87 Ben Coates TE 1991–1999 — Bill Parcells Trener 1993–1996

NFL 2000s All-Decade Team Nr. Navn Posisjon Periode 12 Tom Brady QB 2000–2019 81 Randy Moss WR 2007–2010 93 Richard Seymour DE 2001–2008 24 Ty Law CB 1995–2004 4 Adam Vinatieri K 1996–2005 — Bill Belichick Trener 2000–2023

NFL 100th Anniversary All-Time Team Nr. Navn Posisjon Periode 12 Tom Brady QB 2000–2019 81 Randy Moss WR 2007–2010 87 Rob Gronkowski TE 2010–2018 73 John Hannah G 1973–1985 55 Junior Seau LB 2006–2009 40 Mike Haynes CB 1976–1982 4 Adam Vinatieri K 1996–2005 — Bill Belichick Coach 2000–2023

NFL 2010s All-Decade Team Nr. Navn Posisjon Periode 12 Tom Brady QB 2000–2019 17 Antonio Brown WR 2019 87 Rob Gronkowski TE 2010–2018 70 Logan Mankins G 2005–2013 95 Chandler Jones LB[b] 2012–2015 24 Darrelle Revis CB 2014 3 Stephen Gostkowski K 2006–2019 84 Cordarrelle Patterson KR 2018 — Bill Belichick Trener 2000–2023

Fra 2010 og hvert tiende år deretter skal Patriots Hall of Fame-komitéen publisere et tiårslag for å hedre lagets viktigste medlemmer i den perioden. Komitéen publiserte også tiårslag for alle perioder før 2000-tallet.^[139]

I november 1971 stemte tilhengere på et tiårslag for Patriots, som del av feiringen rundt lagets ti år i American Football League.^[140] I 2009 ble det lagt til ekstra spillere for returner, special team og coach.^[141] Fet tekst indikerer spillere som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.

Boston Patriots All-1960s Team (1971)
Enhet	Posisjon	Spillere & trener
Angrep	Quarterback	Vito «Babe» Parilli (QB) 1961–1967
	Running Back	Jim Nance (FB) 1965–1971 Larry Garron (RB) 1960–1968
	Wide Receiver	Jim Colclough (WR) 1960–1968 Art Graham (WR) 1963–1968
	Tight End	Jim Whalen (TE) 1965–1969
	Offensive Line	Charlie Long (T) 1961–1969 Tom Neville (T) 1965–1977 Billy Neighbors (G) 1962–1965 Len St. Jean (G) 1964–1973 Jon Morris (C) 1964–1974
Forsvar	Defensive Line	Bob Dee (DE) 1960–1967 Larry Eisenhauer (DE) 1961–1969 Houston Antwine (DT) 1961–1971 Jim Lee Hunt (DT) 1960–1970
	Linebacker	Tom Addison (OLB) 1960–1967 Ed Philpott (OLB) 1967–1971 Nick Buoniconti (MLB) 1962–1968
	Cornerback	Chuck Shonta (CB) 1960–1967 Daryl Johnson (CB) 1968–1970
	Safety	Don Webb (SS) 1961–1971 Ron Hall (FS) 1961–1967
Special Teams	Kicker/Punter	Gino Cappelletti (K) 1960–1970 Tom Yewcic (P) 1961–1966
	Returner	Larry Garron 1960–1968
	Coverage	Don Webb 1961–1971
Trener	Trener	Mike Holovak 1961–1968

I mars 2009, som del av lagets 50-årsdag, laget en gruppe lokale mediafolk og andre involverte i laget tiårslag for 1970-, 1980-, og 1990-årene.^[141] Fet tekst indikerer spillere som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.

New England Patriots All-1970s Team (2009)
Enhet	Posisjon	Spillere & trener
Angrep	Quarterback	Steve Grogan (QB) 1975–1990
	Running Back	Sam Cunningham (RB) 1973–1982 Andy Johnson (RB) Mal:Daterange
	Wide Receiver	Stanley Morgan (WR) 1977–1989 Randy Vataha (WR) 1971–1976
	Tight End	Russ Francis (TE) 1975–1980, 1987–1989
	Offensive Line	Leon Gray (T) 1973–1978 Tom Neville (T) 1965–1977 John Hannah (G) 1973–1985 Sam Adams Sr. (G) 1972–1980 Bill Lenkaitis (C) 1971–1981
Forsvar	Defensive Line	Julius Adams (DE) 1971–1985, 1987 Tony McGee (DE) 1974–1981 Ray Hamilton (DT) 1973–1981
	Linebacker	Steve Zabel (OLB) 1975–1978 Steve King (OLB) 1973–1981 Steve Nelson (ILB) 1974–1987 Sam Hunt (ILB) 1974–1979
	Cornerback	Raymond Clayborn (CB) 1977–1989 Mike Haynes (CB) 1976–1982
	Safety	Tim Fox (SS) 1976–1981 Prentice McCray (FS) 1974–1980
Special Teams	Kicker/Punter	John Smith (K) 1974–1983 Mike Patrick (P) 1975–1978
	Returner	Mack Herron 1973–1975
	Coverage	Mosi Tatupu 1978–1990
Trener	Trener	Chuck Fairbanks 1973–1978

I mars 2009, som del av lagets 50-årsdag, laget en gruppe lokale mediafolk og andre involverte i laget tiårslag for 1970-, 1980-, og 1990-årene.^[141] Fet tekst indikerer spillere som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.

New England Patriots All-1980s Team (2009)
Enhet	Posisjon	Spillere & trener
Angrep	Quarterback	Steve Grogan (QB) 1975–1990
	Running Back	Tony Collins (RB) 1981–1987 Craig James (RB) Mal:Daterange
	Wide Receiver	Stanley Morgan (WR) 1977–1989 Irving Fryar (WR) 1984–1992
	Tight End	Lin Dawson (TE) 1981–1990
	Offensive Line	Bruce Armstrong (T) 1987–2000 Brian Holloway (T) 1981–1986 John Hannah (G) 1973–1985 Ron Wooten (G) 1981–1988 Pete Brock (C) 1976–1987
Forsvar	Defensive Line	Julius Adams (DE) 1971–1985, 1987 Garin Veris (DE) 1985–1991 Richard Bishop (DT) 1976–1981
	Linebacker	Andre Tippett (OLB) 1982–1993 Don Blackmon (OLB) 1981–1987 Steve Nelson (ILB) 1974–1987 Johnny Rembert (ILB) 1983–1992
	Cornerback	Raymond Clayborn (CB) 1977–1989 Ronnie Lippett (CB) 1983–1991
	Safety	Roland James (SS) 1980–1990 Fred Marion (FS) 1982–1991
Special Teams	Kicker/Punter	Tony Franklin (K) 1984–1987 Rich Camarillo (P) 1981–1987
	Returner	Irving Fryar 1984–1992
	Coverage	Mosi Tatupu 1978–1990
Trener	Trener	Raymond Berry 1984–1989

I mars 2009, som del av lagets 50-årsdag, laget en gruppe lokale mediafolk og andre involverte i laget tiårslag for 1970-, 1980-, og 1990-årene.^[141] Fet tekst indikerer spillere som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.

begynte sin lange karriere som kicker med New England Patriots (1996–2005) og sparket flere minneverdige mål på veien til tre Super Bowl-seiere. Vinatiere scoret to kjente field goals i Tuck Rule Game midt i en snøstorm, samt kampvinnende field goals i Patriots to første Super Bowls.]

New England Patriots All-1990s Team (2009)
Enhet	Posisjon	Spillere & trener
Angrep	Quarterback	Drew Bledsoe (QB) 1993–2001
	Running Back	Curtis Martin (RB) 1995–1997 Leonard Russell (RB) Mal:Daterange
	Wide Receiver	Terry Glenn (WR) 1996–2001 Shawn Jefferson (WR) 1996–1999
	Tight End	Ben Coates (TE) 1991–1999
	Offensive Line	Bruce Armstrong (T) 1987–2000 Pat Harlow (T) 1991–1995 Todd Rucci (G) 1993–1999 Max Lane (G) 1994–2000 Dave Wohlabaugh (C) 1995–1998
Forsvar	Defensive Line	Willie McGinest (DE) 1994–2005 Brent Williams (DE) 1986–1993 Tim Goad (DT) 1988–1994
	Linebacker	Andre Tippett (OLB) 1982–1993 Chris Slade (OLB) 1993–2000 Vincent Brown (ILB) 1988–1995 Ted Johnson (ILB) 1995–2004
	Cornerback	Maurice Hurst (CB) 1989–1995 Ty Law (CB) 1995–2004
	Safety	Willie Clay (SS) 1996–1998 Lawyer Milloy (SS) 1996–2002
Special Teams	Kicker/Punter	Adam Vinatieri (K) 1996–2005 Tom Tupa (P) 1996-1998
	Returner	Dave Meggett 1995–1997
	Coverage	Larry Whigham 1994–2000
Trener	Trener	Bill Parcells 1993–1996

Den 16. mars 2010 laget utvalgskomitéen for Patriots æresgalleri et tiårslag for 2000-årene.^[140][142] Fet tekst indikerer spillere som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.

New England Patriots All-2000s Team (2010)
Enhet	Posisjon	Spillere & trener
Angrep	Quarterback	Tom Brady (QB) 2000–2019
	Running Back	Corey Dillon (RB) Mal:Daterange
	Wide Receiver	Randy Moss (WR) 2007–2010 Wes Welker (WR) 2007–2012 Troy Brown (WR) 1993–2007
	Tight End	Daniel Graham (TE) 2002–2006
	Offensive Line	Matt Light (T) 2001–2011 Nick Kaczur (T) 2005–2010 Joe Andruzzi (G) 2000–2004 Logan Mankins (G) 2005–2013 Dan Koppen (C) 2003–2011
Forsvar	Defensive Line	Richard Seymour (DE) 2001–2008 Ty Warren (DE) 2003–2010 Vince Wilfork (DT) 2004–2014
	Linebacker	Willie McGinest (OLB) 1994–2005 Mike Vrabel (OLB) 2001–2008 Tedy Bruschi (ILB) 1996–2008 Roman Phifer (ILB) 2001–2004
	Cornerback	Ty Law (CB) 1995–2004 Asante Samuel (CB) 2003–2007
	Safety	Lawyer Milloy (SS) 1996–2002 Rodney Harrison (SS) 2003–2008
Special Teams	Kicker/Punter	Adam Vinatieri (K) 1996–2005 Josh Miller (P) 2004-2006
	Returner	Kevin Faulk 1999–2011
	Coverage	Larry Izzo 2001–2008
Trener	Trener	Bill Belichick 2000–2023

Den 29. april 2020 valgte utvalgskomitéen for Patriots Hall of Fame ut spillere for et tiårslag for 2010-årene:^[143]

New England Patriots All-2010s Team (2020)
Enhet	Posisjon	Spillere & trener
Angrep	Quarterback	Tom Brady (QB) 2000–2019
	Running Back	James White (RB) 2014–2021 James Develin (FB) 2012–2019
	Wide Receiver	Wes Welker (WR) 2007–2012 Julian Edelman (WR) 2009–2020 Danny Amendola (Flex) 2013–2017
	Tight End	Rob Gronkowski (TE) 2010–2018
	Offensive Line	Sebastian Vollmer (T) 2009–2016 Nate Solder (T) 2011–2017 Joe Thuney (G) 2016–2020 Logan Mankins (G) 2005–2013 David Andrews (C) 2015–nå
Forsvar	Defensive Line	Chandler Jones (DE) 2012–2015 Trey Flowers (DE) 2015–2018, 2023 Vince Wilfork (DT) 2004–2014 Lawrence Guy (DT) 2017–2023
	Linebacker	Rob Ninkovich (OLB) 2009–2016 Kyle Van Noy (OLB) 2016–2019, 2021 Jerod Mayo (ILB) 2008–2015 Dont'a Hightower (ILB) 2012–2021
	Cornerback	Malcolm Butler (CB) 2014–2017 Stephon Gilmore (CB) 2017–2020
	Safety	Patrick Chung (SS) 2009–2012, 2014–2020 Devin McCourty (FS) 2010–2022
Special Teams	Kicker/Punter	Stephen Gostkowski (K) 2006–2019 Ryan Allen (P) 2013-2018
	Returner	Julian Edelman 2009–2020
	Coverage	Matthew Slater 2008–2023
Trener	Trener	Bill Belichick 2000–2023

Med jevne mellomrom vil Patriots Hall of Fame-komitéen publisere jubileumslag for å feire de beste spillerne opp til datoen listen blir publisert. 35-årslaget i 1994 ble valgt av lokale journaliseter og hadde ingen innflytelse fra komitéen.^[139]

I 1994 laget en gruppe bestående av lokalt mediapersonale et jubileumslag for lagets 35-årsdag.^[140] Fet tekst indikerer spillere som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.

New England Patriots 35th Anniversary Team (1994)
Enhet	Posisjon	Spillere & trener
Angrep	Quarterback	Steve Grogan (QB) 1975–1990
	Running Back	Jim Nance (FB) 1965–1971 Sam Cunningham (HB) 1973–1982
	Wide Receiver	Stanley Morgan (WR) 1977–1989 Gino Cappelletti (WR) 1960–1970
	Tight End	Russ Francis (TE) 1975–1980, 1987–1989
	Offensive Line	Bruce Armstrong (T) 1987–2000 Tom Neville (T) 1965–1977 John Hannah (G) 1973–1985 Sam Adams Sr. (G) 1972–1980 Jon Morris (C) 1964–1974
Forsvar	Defensive Line	Julius Adams (DE) 1971–1985, 1987 Larry Eisenhauer (DE) 1961–1969 Houston Antwine (DT) 1961–1971 Jim Lee Hunt (DT) 1960–1970
	Linebacker	Andre Tippett (LB) 1982–1993 Nick Buoniconti (LB) 1962–1968 Steve Nelson (LB) 1974–1987 Sam Hunt (LB) 1974–1979
	Cornerback	Mike Haynes (CB) 1976–1982 Raymond Clayborn (CB) 1977–1989
	Safety	Ron Hall (SS) 1961–1967 Fred Marion (FS) 1982–1991
Special Teams	Kicker/Punter	Gino Cappelletti (K) 1960–1970 Rich Camarillo (P) 1981-1987
	Coverage	Mosi Tatupu 1978–1990

I 2009 laget utvelgingskomitéen for Patriots Æresgalleri et jubileumslag for lagets 50-årsdag.^[140] Fet tekst indikerer spillere som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.

New England Patriots 50th Anniversary Team (2009)
Enhet	Posisjon	Spillere & trener
Angrep	Quarterback	Tom Brady (QB) 2000–2019
	Running Back	Jim Nance (FB) 1965–1971 Sam Cunningham (RB) 1973–1982 }}
	Wide Receiver	Stanley Morgan (WR) 1977–1989 Troy Brown (WR) 1993–2007 Irving Fryar (WR) 1984–1992
	Tight End	Ben Coates (TE) 1991–1999
	Offensive Line	Bruce Armstrong (T) 1987–2000 Matt Light (T) 2001–2011 John Hannah (G) 1973–1985 Logan Mankins (G) 2005–2013 Jon Morris (C) 1964–1974
Forsvar	Defensive Line	Julius Adams (DE) 1971–1985, 1987 Richard Seymour (DE) 2001–2008 Houston Antwine (DT) 1961–1971 Vince Wilfork (DT) 2004–2014
	Linebacker	Andre Tippett (OLB) 1982–1993 Mike Vrabel (OLB) 2001–2008 Steve Nelson (ILB) 1974–1987 Nick Buoniconti (ILB) 1962–1968
	Cornerback	Mike Haynes (CB) 1976–1982 Ty Law (CB) 1995–2004
	Safety	Rodney Harrison (SS) 2003–2008 Fred Marion (FS) 1982–1991
Special Teams	Kicker/Punter	Adam Vinatieri (K) 1996–2005 Rich Camarillo (P) 1981-1987
	Returner	Kevin Faulk 1999–2011
	Coverage	Mosi Tatupu 1978–1990
Kapteiner	Kapteiner	Gino Cappelletti (Angrep) 1960–1970 Tedy Bruschi (Forsvar) 1996–2008
Trener	Trener	Bill Belichick 2000–2023

Den 22. oktober 2020 valgte Patriots Hall of Fame Selection Committee et «All–Dynasty-lag» bestående av de beste medlemmene i løpet av dynastiet fra 2001 til 2019.^[139][144]

Fet tekst indikerer personer innlemmet i Pro Football Hall of Fame.

New England Patriots All–Dynasty Team (2001–2019)
Enhet	Posisjon	Spillere & trener
Angrep	Quarterback	Tom Brady (QB) 2000–2019
	Running back	Kevin Faulk (RB) 1999–2011 Corey Dillon (RB) 2004–2006 James White (RB) 2014–2021 James Develin (FB) 2012–2019
	Wide receiver	Troy Brown (WR) 1993–2007 Wes Welker (WR) 2007–2012 Randy Moss (WR) 2007–2010 Julian Edelman (WR) 2009–2020
	Tight end	Daniel Graham (TE) 2002–2006 Rob Gronkowski (TE) 2010–2018
	Offensive line	Matt Light (T) 2001–2011 Sebastian Vollmer (T) 2009–2016 Nate Solder (T) 2011–2017 Joe Andruzzi (G) 2000–2004 Logan Mankins (G) 2005–2013 Joe Thuney (G) 2016–2020 Dan Koppen (C) 2003–2011
Forsvar	Defensive line	Richard Seymour (DE) 2001–2008 Ty Warren (DE) 2003–2010 Vince Wilfork (DT) 2004–2014
	Linebacker	Willie McGinest (OLB) 1994–2005 Mike Vrabel (OLB) 2001–2008 Rob Ninkovich (OLB) 2009–2016 Tedy Bruschi (ILB) 1996–2008 Roman Phifer (ILB) 2001–2004 Dont'a Hightower (ILB) 2012–2021
	Cornerback	Ty Law (CB) 1995–2004 Asante Samuel (CB) 2003–2007 Stephon Gilmore (CB) 2017–2020
	Safety	Rodney Harrison (SS) 2003–2008 Devin McCourty (FS) 2010–2022 Patrick Chung (SS) 2009–2012, 2014–2019
Special Teams	Kicker/Punter	Adam Vinatieri (K) 1996–2005 Ryan Allen (P) 2013-2018
	Returner	Bethel Johnson 2003–2005 Ellis Hobbs 2005–2008 Julian Edelman 2009–2020
	Dekning	Larry Izzo 2001–2008 Matthew Slater 2008–nå
	Long snapper	Lonie Paxton 2000–2008 Joe Cardona 2015–nå
Trener	Trener	Bill Belichick 2000–2023

Følgende spillere har blitt utvalgt til Pro Bowl (eller AFL All-Star game før 1970):^[145]

To Patriots-spillere har blitt utnevnt Pro Bowl MVP, Vito «Babe» Parilli i 1966 (AFL) og Ty Law i 1998.

I tillegg til spillerne har tre trener deltatt i Pro Bowls. Mike Holovak i 1963 og 1966 (AFL), Chuck Fairbanks i 1978 og Bill Belichick i 2006 og 2010.

• QB Tom Brady (14), Drew Bledsoe, Babe Parilli (3) (AFL), Mac Jones, Mike Taliaferro
• FB Larry Garron (4) (AFL), Jim Nance (2) (AFL), Sam Cunningham, James Develin
• HB Curtis Martin (2), Tony Collins, Corey Dillon, John Stephens, Craig James, Carl Garrett (AFL)
• LT Bruce Armstrong (6), Matt Light, Brian Holloway (3), Leon Gray (2), Don Oakes (AFL)
• LG John Hannah (9), Logan Mankins (6), Charley Long (2) (AFL), Charley Leo (AFL)
• C Jon Morris (7) (AFL), Damien Woody, Dan Koppen
• RG Billy Neighbors (AFL), Len St. Jean (AFL), Brian Waters
• RT Tom Neville (AFL), Dick Klein (AFL)
• TE Rob Gronkowski, Ben Coates (5), Russ Francis (3), Marv Cook (2)
• WR Wes Welker, Gino Cappelletti (5) (AFL), Stanley Morgan (4), Randy Moss, Troy Brown, Terry Glenn, Irving Fryar, Ron Sellers (AFL), Jim Colclough (AFL)
• DE Richard Seymour (5), Bob Dee (4) (AFL), Larry Eisenhauer (4) (AFL), Julius Adams, Andre Carter, Chandler Jones
• DT Houston Antwine (6) (AFL), Vince Wilfork (5), Jim Lee Hunt (4) (AFL)
• LB Andre Tippett, Nick Buoniconti (5) (AFL), Tom Addison (4) (AFL), Steve Nelson (3), Johnny Rembert, Willie McGinest, Jerod Mayo, Dont'a Hightower, Matthew Judon (2), Chris Slade, Tedy Bruschi, Mike Vrabel, Jamie Collins
• CB Mike Haynes (6), Ty Law (4), Stephon Gilmore (3), Dick Felt (AFL), Chuck Shonta (AFL), Leroy Mitchell (AFL), Asante Samuel, Devin McCourty, Aqib Talib, Darrelle Revis, Malcolm Butler, J.C. Jackson
• SS Lawyer Milloy (4), Fred Bruney (2) (AFL), Ron Hall (AFL),
• FS Brandon Meriweather (2), Don Webb (AFL), Fred Marion, Devin McCourty
• PK Stephen Gostkowski (4), Adam Vinatieri (2), John Smith, Tony Franklin
• P Rich Camarillo, Jake Bailey
• ST Matthew Slater (10), Raymond Clayborn (3), Larry Izzo (2), Mosi Tatupu, Dave Meggett

Følgende spillere har blitt utnevnt til AP All-Pro førstelag (eller All-AFL Team før 1970):^[145]

• QB Tom Brady (3), Vito «Babe» Parilli (AFL)
• FB Jim Nance (AFL) (2)
• LT Leon Gray (3), Matt Light
• LG John Hannah (7), Logan Mankins
• C Jon Morris (AFL)
• RG Billy Neighbors (AFL)
• TE Rob Gronkowski (4), Ben Coates (2), Marv Cook, Jim Whalen (AFL)
• WR Wes Welker (2), Randy Moss
• DE Richard Seymour, Larry Eisenhauer (AFL) (3)
• DT Houston Antwine (AFL), Vince Wilfork
• LB Nick Buoniconti (4) (AFL), Andre Tippett (2), Tom Addison (AFL), Mike Vrabel, Jerod Mayo
• CB Ty Law, Stephon Gilmore (2), Asante Samuel, Darrelle Revis
• SS Ron Hall (AFL), Lawyer Milloy, Rodney Harrison
• PK Adam Vinatieri, Stephen Gostkowski (2)
• P Jake Bailey
• ST Matthew Slater (2), Gunner Olszewski, Marcus Jones

Patriots har hatt fire eiere, hvor den første var Billy Sullivan fra 1959 til 1988. I løpet av hans 28 sesonger som eier av laget hadde Patriots 14 vinnende sesonger, nådde sluttspillet seks ganger, spilte i AFL Championship Game i 1963 og representerte AFC i Super Bowl XX. Han var derimot kjent for å være gjerrig, noe som førte til misnøye blant noen av de bedre og mer kjente spillerne som ba om rettferdig lønn, og enkelte, som fremtidig Pro Football Hall of Famer Mike Haynes forlot laget av den grunn.^[146]

Etter at han gikk konkurs solgte Sullivan laget til Victor Kiam.^[146] Salget inkluderte ikke Foxboro Stadium, som Sullivant mistet i et tvangssalg til Robert Kraft, og Kiam endte opp med å tape penger på avtalen. I 1990 saksøkte Lisa Olson, en reporter for Boston Herald, Kiam og Patriots etter at Zeke Mowatt skal ha blottet seg og kommet med upassende kommentarer mot henne i garderoben. Detter førte til en debatt over kvinnelige reportere i garderobene. Kiam satte søkelyset på seg selv etter å ha forsvart spillernes handlinger.^[147]

Kiams interesser beveget seg senere bort fra Patriots, og han solgte laget til James Orthwein i 1992. Orthwein ansatte Bill Pacells som hovedtrener og Drew Bledsoe ble senere draftet, to personer som spilte en stor rolle i åg jøre laget kompetitivt igjen. Orthwein ønsket å flytte laget til St. Louis og endre navn til St. Louis Stallions, men planene gikk i vasken da Robert Kraft, som fremdeles var eier av Foxboro Stadium, nektet laget å kjøpe seg ut av leiekontrakten. Kraft brukte eierskapet av stadionet som pressmiddel for å kjøpe opp laget for $175 millioner ettersom han viste at Orthwein ikke var interessert i laget dersom han ikke kunne flytte det til St. Louis. Selv om den fremtidige eieren av St. Louis/Los Angeles Rams Stan Kroenke kom med et tilbud på $200 millioner for laget med et løfte om å flytte det til St. Louis måtte Orthwein tatt på seg kostnader relatert til flyttingen, samt eventuelle advokatutgifter ettersom Kraft hadde vært klar på at han ville gå til retten for å opprettholde leiekontrakten. Den 21. januar 1994 godtok Orthwein Krafts bud.^[148]

Kraft hadde vært en tilhenger av laget hele sitt liv (han hadde hatt sesongbillett siden 1971) frem til han kjøpte laget og hadde planer om å støtte det i større grad enn tidligere eiere, med flere avgjørelser som løftet laget. Under Kraft har Patriots vært det mest vellykkede laget siden 1994, med ti turer til Super Bowl hvor de vant seks av kampene, og satte flere ligarekorder på veien.^[149]

Navn	Periode	Resultat			Titler
		S	T	U
Billy Sullivan	1960–1987	193	202	9
Victor Kiam	1988–1991	21	43	0
James Orthwein	1992–1993	7	25	0
Robert Kraft	1994–nå	320	163	0	6

Patriots har hatt 15 forskjellige hovedtrenere. Jerod Mayo har vært lagets hovedtrener siden 2024, og er den markerer første gang at laget har en hovedtrener som også spilte for laget.

Bill Belichick var med laget lengst (23 sesonger) og var trener mellom 2000 og 2023. Han ses på som en av tidenes beste trenere og ble utnevnt til NFL 100th All-Time Anniversary Team på grunn av sine prestasjoner med Patriots. Han ledet Patriots til 17 divisjonstitler i AFC East, 13 AFC Championship Games og ni Super Bowls, hvorav seks endte i seier.

Belichick har flest sluttspillseiere som hovedtrener med 31 og tredje flest seiere i seriespill i NFL med 297.^[150] Han er en av bare tre hovedtrenere som har vunnet seks NFL-titler.^[151] Han ble utnevnt AP NFL Coach of the Year i 2003, 2007 og 2010.^[152] Belichick har ledet laget gjennom flere seriekamper (336), sluttspillkamper (42) og sesonger (23) enn noen annen hovedtrener. Hans 266 seiere med Patriots er klart flest i lagets historie, over fire ganger så mange som nestemann Mike Holovak.

Belichick ble hentet i en «byttehandel» med rivalene New York Jets. Belichick ville ikke være under Bill Parcells der i 2000 da han var usikker på sin stilling etter at eieren Leon Hess døde. Den originale avtalen gikk ut på at Belichick ville få ekstrem autoritet over alle administrative avgjørelser innad Jets, men da Hess døde utnyttet Parcells smutthull for å omgå denne avtalen slik at han fikk beholde kontrollen som general manager, som førte til at Belichick sa opp i 2000. Parcells, som hadde vunnet Super Bowl to ganger med New York Giants (han var også en assistenttrener for Patriots tidlig i 1980-årene), hadde tatt en stilling med New England i 1993 for å hjelpe med å løfte laget fra de mørke tidene i begynnelsen av 1990-årene, men kom i konflikt med eier Robert Kraft.^[153] I sitt siste år med Patriots i 1996 hentet Parcells inn sin assisterende hovedtrener for Giants, Belichick, etter at han fikk sparken etter fem sesonger med Cleveland Browns. Kraft begynte å bygge et forhold med Belichick, som pleide å fungere som et mellomledd mellom Kraft og Parcells. Selv om Belichick forlot laget igjen i 1997 for å bli med Parcells til Jets, ble han hentet tilbake til Patriots etter forhandlinger med Kraft til tross for at han fremdeles hadde en kontrakt med Jets.^[153] Patriots hadde teknisk sett fusket ved å kommunisere med Belichick, og måtte gi sitt pick i første runde i NFLs draft i 2000 til Jets, hvor Patriots, til tross for å ikke ha et pick i første runde, ville drafte Tom Brady i sjette runde, en spiller som skulle vise seg å være tidenes beste quarterback og et av de beste draft picksene noensinne.

Selv om Belichick ledet laget til ni av dets elleve Super Bowls og vant seks av dem, nådde Patriots også noen tittelkamper før ham. Holovak, Raymond Berry og Parcells ledet alle Patriots til ligaens tittelkamp, og kun én hovedtrener klarte ikke å nå Super Bowl. Fem av lagets hovedtrenere, Holovak, Chuck Fairbanks, Berry, Parcells og Belichick, har blitt utnevnt årets trener. Patriots’ første hovedtrener var Lou Saban, som ledet dem til et sesongresultat på 7–12–0 i 1960-sesongen.

Navn	Periode	Resultat			Titler
		S	T	U
Lou Saban	1960–1961	7	12	0
Mike Holovak	1961–1968	52	49	9
Clive Rush	1969–1970	5	16	0
John Mazur	1971–1972	9	21	0
Phil Bengtson*	1972	1	4	0
Chuck Fairbanks	1973–1978	46	39	0
Ron Erhardt	1979–1981	21	28	0
Ron Meyer	1982–1984	18	15	0
Raymond Berry	1984–1989	48	39	0
Rod Rust	1990	1	15	0
Dick MacPherson	1991–1992	8	24	0
Bill Parcells	1993–1996	32	32	0
Pete Carroll	1997–1999	27	21	0
Bill Belichick	2000–2023	266	121	0	6
Jerod Mayo	2024–nå

*Midlertidig hovedtrener

New England Patriots personale

• v
• d
• r

	Administrasjon Chairman/CEO – Robert Kraft President – Jonathan Kraft Executive vice president of player personnel – Eliot Wolf Executive vice president of football business – Robyn Glaser Director of player personnel – Matt Groh Director of pro personnel – Patrick Stewart Assistant director of pro personnel – Sam Fioroni Director of college scouting – Camren Williams Director of scouting administration – Nancy Meier Director of football strategy – Marshall Oium Personnel coordinator – Brian Smith Senior personnel executive – Alonzo Highsmith Hovedtrener Hovedtrener – Jerod Mayo Offensive coaches Offensive coordinator – Alex Van Pelt Senior offensive assistant – Ben McAdoo Quarterbacks – T.C. McCartney Assistant quarterbacks / Director of game management – Evan Rothstein Running backs – Taylor Embree Wide receivers – Tyler Hughes Assistant wide receivers – Tiquan Underwood Tight ends – Bob Bicknell Offensive line – Scott Peters Assistant offensive line – Robert Kugler Offensive coaching assistant – Michael McCarthy Offensive coaching assistant – Omar Young			Defensive coaches Defensive coordinator – DeMarcus Covington Defensive line – Jerry Montgomery Outside linebackers – Drew Wilkins Inside linebackers – Dont'a Hightower Cornerbacks – Mike Pellegrino Safeties – Brian Belichick Defensive coaching assistant – Vinny DePalma Defensive coaching assistant – Jamael Lett Defensive coaching assistant – Keith Jones Jr. Special teams coaches Special teams coordinator – Jeremy Springer Special teams assistant – Tom Quinn Special teams assistant – Coby Tippett Skill development Director of skill development – Joe Kim Skill development / kick & punt returners – Troy Brown Special assistant to the head coach – Matthew Slater Strength and conditioning Head strength and conditioning – Deron Mayo Strength and conditioning assistant – Brian McDonough Strength and conditioning assistant – Brandon Martuccio Strength and conditioning assistant – Dexter Taylor → Trenerstall → Administrasjon

År	Navn
2024–nå	Alex Van Pelt
2023	Bill O'Brien
2012–2021	Josh McDaniels
2011	Bill O'Brien
2006–2008	Josh McDaniels
2000–2004	Charlie Weis
1998–1999	Ernie Zampese
1997	Larry Kennan
1993–1996	Ray Perkins
1991–1992	Dick Coury
1990	Jimmy Raye II
1982–1984	Lew Erber
1977–1978	Ron Erhardt
1973–1976	Red Miller

År	Navn
2024–nå	DeMarcus Covington
2012–2017	Matt Patricia
2006–2009	Dean Pees
2005	Eric Mangini
2001–2004	Romeo Crennel
1997–1999	Steve Sidwell
1993–1996	Al Groh
1991–1992	Joe Collier
1990	Charlie Sumner
1983–1987	Rod Rust
1982	Jim E. Mora
1980–1981	Fritz Shurmur
1973–1978	Hank Bullough

Patriots' cheerleadere er kjent som Patriots Cheerleaders.^[154] Merkbare tidligere cheerleadere inkluderer fribryteren Carmella,^[155] og modell Camille Kostek.^[156] Cheerleading director Tracy Sormanti, som har ledet gruppen siden 1994 og vært en del av organisasjonen siden 1983, døde etter en 3-årig kamp med benmargskreft i 2020. Hun ble innlemmet i Patriots Hall of Fame i 2021.^[157]

Patriots' maskot siden 1995 er Pat Patriot, en minuteman fra den amerikanske revolusjonen ikledd Patriots' hjemmedrakt.^[154]

Patriots har også ansatt en gruppe kjent som End Zone Militia, en gruppe personer kledd som minutemen som ble stiftet i 1996 av Geoff Campbell.^[158] Gruppen består av rundt 30 menn og kvinner, hvor 20 kler seg ut for hjemmekamper, med ti personer bak målsonen på hver side av banen.. Når Patriots scorer en touchdown, field goal, conversion eller safety, avfyrer mennene en salve løspatroner fra flintlåsgevær. Ifølge et intervju på Loren & Wally Show on WROR 105.7 FM rundt Super Bowl XLIX brukes det dobbelt så mye krutt som man ellers ville gjort for at skudden skal høres på hele stadionet. Josh Pahigian, skribent for ESPN, inkluderte dette som den beste feiringen i ligaen i 2007.^[159]

«Crazy Train» av Ozzy Osbourne har blitt den uoffisielle sangen for Patriots ved hjemmekamper og Super Bowl-kamper, etter å først ha blitt tatt i bruk da laget avholdt NFL Kickoff-kampen i Gillette Stadium 8. september 2005.^[160][161]

Lagets tilhengere kommer stort sett fra New England-området i USA samt Quebec og generelt sett østlige Canada.^{[162][163][164][165]}

Patriots' hovedkanal på radio er WBZ-FM (98.5 FM, også kjent som "The Sports Hub"),^[166] som eies av Beasley Broadcast Group.^[167] Det utvidede radionettverket kalles New England Patriots Radio Network, med 37 stasjoner over syv stater.^[166] Gil Santos og Gino Cappelletti var kommentatorlaget frem til de pensjonerte seg etter 2012-sesongen. Santos ble erstattet med Bob Socci.^[166] Tidligere quarterback for Patriots, Scott Zolak, ble med på radiolaget i 2011-sesongen som en sidelinjeanalytiker, og erstattet i 2013 Cappelletti som ekspertkommentator.^[166]

Sesongoppkjøringskamper som ikke vises på nasjonal TV vises på CBS sin kanal WBZ-TV, som også viser mesteparten av Patriots sine seriespillkamper ettersom at CBS har rettighetene til de fleste kampene i AFC. Når Patriots spiller vert for et NFC-lag i løpet av seriespillet sendes kampene på Fox Broadcasting Companys WFXT-TV og NBC Sunday Night Football-kamper sendes på NBC Boston-stasjonen WBTS-CD.^[166] Sesongoppkjøringskamper ble sendt på ABCs WCVB-TV fra 1995 til de ble byttet over til WBZ i 2009 (WVCB sender også ESPN sine Monday Night Football-kamper hvor Patriots spiller).^[166] Don Criqui var hovedkommentator mellom 1995 og 2012, med Randy Cross som ekspertkommentator og Mike Lynch som reporter på sidelinjen.^[166] Lynch ble i 2009 erstattet av reporter for WBZ, Steve Burton.^[166]

En hjemmekamp mot Miami Dolphins den 12. desember 1982 var målløs etter tre kvarter før Patriots’ hovedtrener Ron Meyer fikk snøplogsjåføren Mark Henderson til å rydde bannen i forkant av et forsøk på et field goal av New Englands kicker John Smith, som fulgte det opp med å score et kampvinnende field goal fra 33 yards. Da kampen ble spilt kunne dommerne blåse for en pause slik at snøplogen kunne rydde på yard-markørene, men ikke ofte nok til at hele banen kunne ryddes. Dolphins’ hovedtrener Don Shula mente at dette var mot reglene, og viste til at ligaens egne regler ville gjøre det mulig for dem for å endre resultatet. Noen dager senere hadde han et møte med NFLs kommissær Pete Rozell for å lever en formell protest. Selv om Rozelle var enig i at bruken av snøplogen hadde gitt Patriots en fordel sa han at de aldri hadde endret resultatet av en kamp i etterkant og ikke ville begynne å gjøre dette, uavhengig av årsak og inkludert juksing.^[168] Henderson, en straffedømt som hadde blitt frigitt for å jobbe, spøkte ved å si «Hva skal de gjøre, kaste meg i fengsel?»^[169][170]

Året etter gjorde NFL bruk av snøploger på banen under en kamp ulovlig. Patriots valgte å henge selve plogen fra taket i The Hall at Patriot Place inni Gillette Stadium for å minnes hendelsen.^[171]

I løpet av NFL-sesongen i 2017 ble New England Patriots disiplinert av ligaen for å a filmet New York Jets sine defensive coaches singaler fra et uatorisert område under en kamp 9. september 2007.^[172][173] Å filme motstanderes trenere er ikke mot reglene i NFL, men det finnes oppmerkede felt hvor ligaen tillater det. Etter en etterforskning delte NFL ut en bot på $500 000 til Patriots sin hovedtrener Bill Belichick, og en bot på $250 000 til Patriots. Laget miste også sitt pick i første runde i NFLs draft i 2008, som ville vært pick nummer 31 totalt.^[174]

Under AFC Championship i 2015 mot Indianapolis Colts dukket det opp påstander om at Patriots brukte fotballer som ikke var helt oppblåst. Det ble påstått at det var ansatte i Patriots som selv tømte luft ut av ballene for å gi laget en urettferdig fordel i løpet av sluttspillet.^[175][176] Det ble gjennomført en langvarig etterforskning som resulterte i en full rapport publisert i mai 2015.^[177][178] Rapporten viste at ballene brukt av Patriots, som spilte på hjemmebane, hadde lavere lufttrykk i gjennomsnitt en ballene brukt av Colts. Det kom også frem rykter om kommunikasjon mellom Tom Brady og to garderobearbeidere fra Patriots, som hintet mot at Brady "trolig visste om" situasjonen, og at Patriots personale tok luft ut av fotballene med vilje.^[178] En senere studie gjennomført av American Enterprise Institute mente at metodene og bevisene fra rapporten var upålitelige og feilaktige.^[179]

I etterkant av hendelsen ble Brady suspendert uten lønn av NFL i de første fire kampene i NFL-sesongen i 2015, Patriots fikk en bot på $1 million kroner, og ble tvunget til å gi fra seg sitt pick i første runde av NFLs draft i 2016 og sitt pick i fjerde runde av NFLs draft i 2017. Brady anket suspensjonen sin som etter hvert ble opphevet av United States District Court for the Southern District of New York. Ett år senere gjeninnførte United States Court of Appeals for the Second Circuit suspensjonen i forkant av NFL-sesongen i 2016.^[180] Brady gikk til slutt med på straffen sin i 2016, men ledet allikevel Patriots til en seier i Super Bowl LI i slutten av sesongen.^[181]

• The Kraft Group
• Liste over Super Bowl-rekorder
• Liste over National Football League-rekoder (lag)

• (en) Offisielt nettsted
• (en) New England Patriots – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Patriots Hall of Fame
• New England Patriots på National Football Leagues nettsider
• (en) Verk av eller om New England Patriots i bibliotekene i (WorldCatkatalog)