Linebacker

En linebacker (LB eller backer) er en posisjon i amerikansk fotball. Linebackere er en del av lagets forsvar og stiller seg opp omtrent tre til fem yards (fire meter) bak scrimmagelinjen, bak defensive linemenene, men nærmere enn defensive backene. Linebackerens rolle er dermed en hybrid og spillerne i posisjonen er ofte de mest allsidige på forsvaret; de kan bes om å utføre oppgaver som faller mer sammen med defensive linemens oppgaver, som å stanse en spiller som løper med ballen, eller en defensive backs oppgaver, som å falle tilbake og dekke opp mottakere under pasningsspill. En linebackers oppgaver er i stor grad avhengig av hvordan forsvaret stiller opp, trenernes spillestil og hvilket play et angrep velger.

Linebackers deles ofte videre inn i middle linebackere og outside linebackere. Middle linebackers, ofte kjent som en "Mike", kan beskrives som forsvarets quarterback. Han er i best posisjon på banen til å bestemme forsvarets plays basert på hva angrepet gjør. Outside linebackers har ofte muligheten til å blitze quarterbacken, en manøver hvor de løper inn i angrepets backfield for å stanse et løp eller sacke quarterbacken under pasningsspill. I tillegg til "Mike" brukes også navn som "Sam", "Will" eller "Jack" for å referere til de forskjellige rollene en linebacker kan inneha for å gjøre det enklere å formidle plays.

Noen kjente linebackere opp gjennom idrettens historie inkluderer Pro Football Hall of Famerne Chuck Bednarik, Dick Butkus, Jack Lambert, Ray Lewis, Ray Nitschke, Mike Singletary og Lawrence Taylor.

Før introduksjonen av two-platoon systemet med forskjellige enheter for angrep og forsvar, var et lags center på angrep ofte, men ikke alltid, lagets linebacker på forsvar. De fleste kilder påstår at trener Fielding H. Yost og center Germany Schulz ved University of Michigan, var posisjonens oppfinnere.^{[2][3][4][5][6]} Schulz var Yosts første linebacker i 1904 da han reiste seg opp fra sin vanlige posisjon på linjen. Yost, som først var sjokkert, så etter hvert verdien av Schulz' innovasjon.^[7] Penn States William Dunn var en annen tidlig linebacker i Western Conference etter Schulz.

Der er derimot flere andre mulige opphav for posisjonen, inkludert noen før 1904. Georgetown Universitys Percy Given er en annen center som påstår at han var den første linebackeren, som mener han stilte seg opp bak linjen lenge før Schulz under en kamp mot Navy Midshipmen i 1902.^[8] De fleste kilder viser til Sewanees Frank Juhan som den første linebackeren i sørlige USA.^[9]

I øst var Penn Quakers' Ernest Cozens «one of the first of the roving centers,»^[10] et eldre navn for posisjonen som skal ha blitt introdusert av Yales Hank Ketcham.^[11] Lafayettes Walter E. Bachman ble nevnt som «the developer of the "roving center" concept».^[12] Army Black Knights' Edgar Garbisch ble nevnt som oppfinneren av "roving center" i 1921.^[13]

På profesjonelt nivå blir Cal Hubbard sett på spilleren som etablerte posisjonen. Han var en tackle og end, som spilte av linjen på en måte som minner om en moderne linebacker.^[14]

En middle eller inside linebacker (MLB eller ILB), noen ganger referert til som "Mike" eller "Mack",^[15] blir ofte sett på som forsvarets quarterback.^[16] Det er ofte middle linebackeren som får plays fra sidelinjen og videreformidler disse til resten av laget, og i NFL er han vanligvis forsvarsspilleren med elektronisk kommunikasjon med sidelinjen. Middle linebackeren er en altmuligmann og kan blitze (riktignok sjeldnere enn en outside linebacker), dekke, følge med på quarterbacken, eller ha ansvar for et område dypere på banen i Tampa 2 forsvaret. I de fleste vanlige forsvarssystemer er det middle linebackeren som leder laget i taklinger. Ordene middle og inside brukes ofte om hverandre;^[17] de brukes også for å skille mellom én middle linebacker i 4–3 forsvar og to inside linebackere i 3–4 forsvar.^[18] I et 3–4 forsvar blir den større linebackeren med mer ansvar for å stanse løp vanligvis kalt for "Mike", mens den mindre med mer ansvar for dekning under pasningsspill kalles for "Will". Mikes stiller seg vanligvis opp på den sterke siden av angrepet, mens Wills stiller seg opp på den andre siden og et par skritt bak, mellom defensive linen og secondaryen.

En outside linebacker (OLB), noen ganger kalt "Buck", "Sam" eller "Rebel", er vanligvis ansvarlig for å sperre utsiden. De er også ansvarlige for å blitze quarterbacken, og må dekke opp pasninger i flat routes. Disse deles videre opp i strongside og weakside linebackere.

En strongside linebacker (SLB) blir ofte referert til som en "Sam". Ettersom at angrepssidens sterkeste siden er hvor tight ends stiller opp, eller simpelthen den siden med flest spillere, stiller strongside linebackere seg vanligvis opp overfor en tight end. Disse forventes ofte å takle en running back på plays da disse ofte følger etter bak tight endens blokkering. Han er vanligvis den sterkeste linebackeren; han må ha evnen til å stå opp mot og kvitte seg med blokkeringer fra tight enden eller fullbacken. Linebackeren må også ha en del overlapp med safety i pasningssituasjoner, hvor han må dekke tight enden. Han må også være relativt kjapp og ha en evne til å lese et play og dekke opp riktig sone. Strongside linebacker er også kjent som left outside linebacker (LOLB).

En weakside linebacker (WLB), eller "Will" i 4–3 forsvar, noen ganger backside linebacker, eller "Buck", samt andre navn som Jack eller Bandit,^[15] må være den kjappeste av de tre, da han ofte blir bedt om å dekke opp under pasningsspill. Han må også være aktiv i plays fra backfieldet, så evnen til å komme seg gjennom travle områder på banen er nødvendig for en Will. De stiller seg vanligvis litt borte fra scrimmagelinjen på samme dybde som Miken. Ettersom at han stiller opp på angrepets svakere side er det sjeldnere at de møter interior linemen med mindre en av dem trekker. I dekning tar Willen seg av backen som angriper hans side av banen først i man coverage, deretter flats i Texas Loop eller hooks/curls i sonedekning. Weakside linebacker er også kjent som right outside linebacker (ROLB).

Antallet linebackere er avhengig av formasjon som blir brukt i playet; formasjoner kan kreve ingen eller opp til syv. De fleste forsvarssystemer bruker tre eller fire, og er vanligvis navngitt basert på antallet linemen, fulgt av antallet linebackere (46 forsvaret er et unntak). For eksempel bruker 4–3 forsvaret fire defensive linemen og tre linebackere; 3–4 forsvaret har tre linemen og fire linebackere.

I 4–3 forsvar bruker laget fire linemen og tre linebackere. Middle linebackeren kalles "Mike" (eller "Mac)" og to outside linebackere kalles "Sam" og "Will" avhengig av hvor de stiller opp i forhold til angrepsformasjonen. Dersom angrepet har en sterk side kalles linebackeren på den siden "Sam", mens linebackeren på den andre siden kalles "Will". Outside linebackerens jobb er å dekke endene og sørge for at løp ikke kommer seg forbi, samt se etter pasninger og beskytte mot dem. Middle linebackerens oppgave er å stanse løp mellom tacklene og holde oversikt over hele banen for å følge med på hvordan et play utvikler seg. Under pasningsspill varierer linebackernes ansvar basert på hvorvidt forsvaret bruker man eller zone coverage. I zone coverage trekker linebackerne vanligvis tilbake til hook zones på midten av banen. Noen zones sender derimot outside linebackeren ut i flats (området direkte til venstre og høyre for midtsonemerkene, strekker seg 4–5 yards ned banen). I man-to-man dekker "Sam"en ofte opp tight enden med hjelp fra safetyen, mens i andre situasjoner kan "Sam"en og "Will"en være ansvarlig for den første mannen som kommer ut av backfieldet på deres side av centeren, hvor "Mike" dekker opp den andre dersom han kommer på den siden av banen.

I Tampa 2 forsvaret må middle linebackeren kjapt trekke seg tilbake til middle zone pass coverage, som krever at spilleren i denne posisjonen har god hastighet.

I et 3–4-forsvar er det tre linemen på scrimmagelinjen og fire linebackere bak dem, vanligvis to outside linebackere og to inside linebackere. Inside linebackeren på angrepets svake side kalles vanligvis "Will", mens linebackeren på den sterke siden eller middle inside linebackeren kalles "Mike". "Sam" er et vanlig navn på den sterke outside linebackeren, mens den andre posisjonen kalles for "Jack" og ofte fylles med en hybrid DE/LB. vanligvis ser lag som bruker et 3–4-forsvar etter defensive ends i college som er for små til å spille posisjonen på profesjonelt nivå, og ikke smidige nok til å spille outside linebacker i et 4–3-forsvar til å spille "Jack".

Ideen bak et 3–4-forsvar er å skjule hvor den fjerde rusheren skal komme fra. Istedenfor standard fire down-linemen i 4–3 er det kun tre spillere som åpenbart kommer til å angripe på hvert play. En nøkkelkomponent for suksess med dette forsvaret er å ha tre ekstre store defensive linemen som krever to offensive linemen for å stanse dem. Nose tacklen, som spiller overfor angrepets center, må kunne holde sin posisjon og okkupere flere blokkerere på angrepet slik at linebackerne kan gjøre sine plays. Fokuset i 3–4 defensive line er å okkupere offensive linemen slik at linebackerne kan takle spilleren som løper med ballen, angripe quarterbacken eller trekke tilbake i pass coverage.

Generelt sett er begge outside linebackernes hovedoppgave å stanse løp og legge press på quarterbacken, hvor de da stiller opp foran tacklene som defensive ends. Outside linebackerne i et 3–4 forsvar er spillere som er ekstra flinke til å presse quarterbacken, og ville vanligvis stilt opp som defensive ends i et 4–3-forsvar. Når det gjelder inside linebackere er vanligvis en av dem fokusert på å stanse løp, som er flinkere til å håndtere offensive linemen og stanse running backs, mens den andre vanligvis er en mindre og kjappere spiller som er flinkere i pass coverage. Den mindre linebackeren må også ha en viss evne til å stanse løp.

Hovedpoenget med et 3–4-forsvar er å forvirre offensive linen med tanke på hvem som skal blokkere hvem, især under pass blocking, og å gjøre det vanskeligere for quarterbacken å lese forsvaret. Mange 3–4-forsvar har muligheten til å kjapt endres til et 4–3-forsvar på banen.

I 46-forsvaret er det fire linemen, tre linebackere og en safety som flyttes opp til like bak scrimmagelinjen. Det ser derfor ut som om der er fire linebackere, hvor det egentlig er tre linebackere og en safety som stiller opp med linebackerne.

Tre av defensive linemenene stiller opp overfor offensive guardene og centeren, som gjør det vanskelig for dem å fokusere to spillere på en av de tre interior defensive linemenene. Dette betyr også at angrepet ikke kan trekke en guard på et løp, da dette hadde etterlatt en åpning for en av forsvarerene eller, i beste tilfelle, ført til en ekstra vanskelig blokkering for en annen lineman. Safetyen kan, i likhet med linebackeren, blitz, spille man-on-man, sone, eller trekke tilbake i dyp dekning som en vanlig safety. 46 bukes i situasjoner hvor angrepet lener seg på løpet, når forsvaret vil legge på ekstra press, eller simpelthen for å forvirre quarterbacken og offensive linen.

Dette forsvaret er effektivt i å stanse løp, men svakere enn et 4–3-forsvar i pass coverage da det kun bruker tre defensive backs. I et 4–4-forsvar bruker lag vanligvis to inside linebackere og to outside linebackere. Inside linebackerne kalles ofte "Sam" og "Mike", og stilles opp omtrent fire yards fra scrimmagelinjen på rekke med offensive guarden. Inside linebackerne fokuserer vanligvis mer på å stanse løp enn pasninger. De forventes å kunne lese angrepets guard for å finne ut hva de må gjøre, så om guarden stiller seg opp for pass block vet linebackerne at de må komme seg i zone defense for å dekke opp for pasningen. Dersom guarden gjør seg klar for et løp vet de da at de må fylle luken som skal åpnes. Disse inside linebackerne forventes også å angripe under et blitz. Outside linebackere fokuserer på forsvar mot pasningsspill, men dette er avhengig av hvor de stiller opp. Dersom de er utenfor forsvarsboksen fokuserer de på pasningsspille, om de spiller på innsiden og bak defensive endene fokuserer de vanligvis på løp. En av outsidelinebackerne blir vanligvis brukt i blitz eller pass coverage for å gjøre opp for en manglende defensive back. I NFL og college brukes denne oppstillingen vanligvis når angrepet trenger et fåtall yards, eller er nær mållinjen. Systemet brukes ofte i high school.

• Complete Book of Linebacker Play, Joe Giampalmi, Parker Pub. Co., 1984, ISBN 0-13-157511-2