Baltimore Ravens

Baltimore Ravens
Baltimore Ravens i NFL-sesongen 2023
Uniformer
Maskot	Poe (kostyme) Rise and Conquer (levende ravner)[1]
Lagfarger	Lilla, sort, metallgull[2][3]
Laginformasjon
Stiftet	1996. februar 9; 28 år siden (9-02-1996)[4][5]
By	Baltimore, Maryland
Kallenavn
Conference	American Football Conference
Division	AFC North
Ledelse
Eier	Steve Bisciotti[6]
General manager	Eric DeCosta
Hovedtrener	John Harbaugh
Laghistorie
Meritter
Super Bowls: (2)
2000 (XXXV), 2012 (XLVII)
Conference-titler: (2)
AFC: 2000, 2012
Divisjonstitler: (7)
AFC North: 2003, 2006, 2011, 2012, 2018, 2019, 2023
Sluttspill: (15)
NFL: 2000, 2001, 2003, 2006, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2014, 2018, 2019, 2020, 2022, 2023
Hjemmebane
Baltimore Ravens' hjemmebane
Stadionnavn	M&T Bank Stadium
Bygget	1998
Kapasitet	71 008

Baltimore Ravens er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Baltimore, Maryland. Ravens konkurrerer i National Football League (NFL), i ligaens American Football Conference (AFC) North-divisjon. Laget spiller hjemmekampene sine i M&T Bank Stadium og har hovedkvarter i Owings Mills.^[7]

Ravens ble stiftet i 1996 da Art Modell, som da var eier av Cleveland Browns, annonserte planer om å flytte laget fra Cleveland til Baltimore.^[8] Som en del av avtalen mellom ligaen og byen Cleveland, måtte Modell etterlate seg Browns sin historie og rekorder i Cleveland for et erstatningslag og personale som skulle ta over i 1999. I gjengjeld kunne han ta med sitt lag og ansatte til Baltimore, hvor de da stiftet et nytt lag. Laget eies av Steve Bisciotti og ble i 2023 verdsatt til $4,63 milliarder, som gjør Ravens til det 28. mest verdifulle laget i verden.^[9]

Ravens har kvalifisert seg til sluttspill i NFL 15 ganger siden 2000 og vant Super bowl to ganger (Super Bowl XXXV og Super Bowl XLVII), AFC Championship Game to ganger (2000 og 2012), og har vunnet 17 kamper i sluttspillet, deltatt i AFC Championship Game fem ganger (2000, 2008, 2011, 2012 og 2023) og har vunnet syv divisjonstitler (2003, 2006, 2011, 2012, 2018, 2019 og 2023). Organisasjonen var ledet av general manager Ozzie Newsome fra 1996 frem til han pensjonerte seg etter 2018-sesongen, og har hatt tre hovedtrenere: Ted Marchibroda, Brian Billick og John Harbaugh. Forsvaret under 2000-sesongen satte flere rekorder og etablerte lagets rykte for å stole på sterkt forsvarsspill. Noen tidligere spillere som er blitt innlemmet i Pro Football Hall of Fame inkluderer middle linebacker Ray Lewis, safety Ed Reed og offensive tackle Jonathan Ogden.

Navnet "Ravens" var inspirert av Edgar Allan Poes dikt The Raven.^[2][10] Navnet ble valgt etter en avstemning med totalt 33 288 stemmer og er til ære for Poe som tilbrakte den tidligere delen av karrieren sin i Baltimore, og er begravd der.^[11] The Baltimore Sun rapporterte også at tilhengere "liked the tie-in with the other birds in town, the Orioles, and found it easy to visualize a tough, menacing black bird."^[12]

Det eksisterte også et Baltimore Ravens før det amerikanske fotballaget tok navnet, som spilte rullestolbasketball.^[13] Laget ble stiftet i 1972 av Ralph Smith, andre vise-president i National Wheelchair Basketball Association (NWBA) og medlem av NWBA Hall of Fame^[14]. Navnet "Ravens" var inspirert av Bob Ardinger, som var medlem av rullestolbasketballaget. På 90-tallet ble navnerettighetene solgt til fotballaget da de ankom byen, og rullestolbasketballaget skiftet navn til Maryland Ravens.

Etter den kontroversielle flyttingen av Colts til Indianapolis ble det flere ganger forsøkt å stifte et nytt NFL-lag i Baltimore. I 1993, i forkant av ligautvidelsen i 1995, var byen sett på som en favorittkandidat, bak St. Louis, til å få en av de to nye lagene.^[15] Ligaen og lageiere var bekymret for potensielle rettstvister på grunn av konflikter mellom rivaliserende budgrupper dersom St. Louis fikk et lag, og i oktober ble Charlotte, Nord-Carolina den første byen som ble valgt. Flere uker senere hadde Baltimores bud for lag - under navnet Baltimore Bombers til ære for de lokalproduserte Martin B-26 Marauder-flyene - tre eierskapsgrupper klare^[15] og en økonomisk pakke fra staten som inkluderte et $200 millioner rentefritt stadion og tillatelse til å ta opp til $80 millioner for personlige setelisenser.^[16][17] Det var istedenfor Jacksonville, Florida som fikk et lag til tross for at byen hadde et mindre TV-marked og at byen hadde trukket sitt bud i løpet av sommeren og komt tilbake etter at daværende kommissær Paul Tagliabue oppfordret dem til det.^[15] Til tross for at ligaen nektet for favorisering av noen byer over andre ble det rapportert at Tagliabue og hans gode venn og eier av Washington Redskins Jack Kent Cooke hadde snakt ut mot Baltimore på grunn av byens nærhet til Washington, D.C.,^[15][17][18] og at Tagliabue hadde brukt komiteens første avstemningssystem for å hindre ligaeierne å stemme for Baltimore.^[19] Dette resulterte i mye kritikk fra publikum, og The Baltimore Sun beskrev Tagliabue som "Anybody But Baltimore".^[19] Guvernøren i Maryland William Donald Schaefer sa i etterkant at Tagliabue hadde skrytt av Baltimore og de foreslåtte eierne, mens han bak lukkede dører jobbet mot Baltimores bud.^[19]

Innen mai 1994 hadde eieren av Baltimore Orioles, Peter Angelos, samlet en ny gruppe investorer, inkludert forfatter Tom Clancy, til å by på lag hvis eiere hadde uttrykt et ønske om å flytte.^[20] Angelos fant en mulig partner i Georgia Frontiere, som var åpen til å flytte Los Angeles Rams til Baltimore. Jack Kent Coke var mot flyttingen, da han hadde planer om å bygge Redskins sitt nye stadion i Laurel, Maryland, nært nok Baltimore til å dempe interessen for å få inn en nytt lag til byen.^[21] Dette førte til krangling mellom Cooke og Angelos, som anklaget Cooke for å være en "carpetbagger".^[20] Ligaen overtalte eventuelt Rams' president John Shaw til å flytte til St. Louis istedenfor, som ledet til rykter om at Tagliabue nok en gang jobbet mot at Baltimore skulle få et lag, noe Tagliabue benektet.^[22] I respons til sinnet i Baltimore, inkludert guvernør Schaefers trussel om å annonsere på høyttalere nøyaktig hvor Tagliabue befant seg i Camden Yards når han var på en Baltimore Orioles-kamp,^[23] uttalte Tagliabue at Baltimore heller kunne bruke pengepakken fra staten på å bygge et nytt museum.^[17] Etter dette la Angelos inn et avslått bud på $200 millioner om å flytte Tampa Bay Buccaneers til Baltimore.^[24]

Etter flere mislykkede forsøk på å få et nytt lag så byen på muligheten om å overta Cleveland Browns, da eieren Art Modell hadde økonomiske problemer og hadde et dårlig forhold til byen Cleveland over nødvendige oppussinger på lagets stadion.

Den 6. november 1995 annonserte Modell sin plan om å flytte laget fra Cleveland til Baltimore det følgende året. Den påfølgende kontroversen var over da representanter fra Cleveland og NFL ble enige 8. februar 1996. Tagliabue lovet Cleveland at byen skulle få et NFL-lag, enten et helt nytt lag eller at et lag ble flyttet innen 1999.^[25] Avtalen bestemte også at Browns sitt navn, farger, uniform og historie ville forbli i Cleveland, inkludert tidligere seiere og tilknytninger til Pro Football Hall of Fame. Modells lag i Baltimore, som beholdt alle spillerkontraktene, ville fremstå som et nytt lag.^[26] Det var derimot ikke alle spillerne eller ansatte som ble med til Baltimore.

Etter flyttingen ansatte Modell Ted Marchibroda som hovedtrener for sitt nye lag i Baltimore. Marchibroda var allerede velkjent etter å ha vært hovedtrener for Baltimore Colts på 70-tallet og Indianapolis Colts på 90-tallet. Ozzie Newsome, som var tight end for Browns i flere sesonger, tok jobben som Director of Football Operations. Han ble senere forfremmet til vise-president/General Manager.

Hjemmebanen for Ravens de første to sesongene var i Baltimores Memorial Stadium, som tidligere hadde vært hjemmebane for Baltimore Colts, Baltimore Orioles og Canadian Football League-laget Baltimore Stallions. Ravens flyttet til sitt nye stadion, nå kjent som M&T Bank Stadium ved siden av Camden Yards i 1998.

Under NFLs draft i 1996 draftet Ravens, som hadde to picks i første runde, offensive tackle Jonathan Ogden som #4 totalt og linebacker Ray Lewis som #26 totalt. Både Ogden og Lewis spilte for Ravens i hele sin profesjonelle karriere og ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame.

1998 markerte åpningen av et helt nytt stadion for Ravens, nå kjent som M&T Bank Stadium. Det originale navnet på stadionet var "PSINet Stadium". Samme år forlot quarterback Vinny Testaverde laget til fordel for New York Jets før 1998-sesongen og ble erstattet av Jim Harbaugh fra Indianapolis Colts, og senere Eric Zeier. Cornerbacken Rod Woodson ble med i Ravens etter en vellykket periode i Pittsburgh Steelers, og Priest Holmes fikk sin karrieres første spilleminutter og endte sesongen med 1 000 rushing yards. Ravens fullførte sesongen 6–10.

Etter tre tapende sesonger på rad ble Marchibroda byttet ut med Brian Billick som hovedtrener før 1999-sesongen. Billick hadde vært Offensive Coordinator for Minnesota Vikings sesongen før. Quarterback Tony Banks kom til Baltimore fra St. Louis Rams og hadde den beste sesongen i sin karriere med 17 touchdown passes og en pass rating på 81,2. Qadry Ismail ble også med og hadde en 1 000-yard sesong. Ravens slet til å begynne med og var 4–7 etter 11 uker, men fullførte sesongen 8–8.

På grunn av økonomiske problemer for organisasjonen bestemte NFL at Modell måtte begynne salget av laget. Den 27. mars 2000 godkjente NFL-eiere salget av 49% av Ravens til Steve Bisciotti. Avtalen inkluderte muligheten for Bisciotti til å kjøpe de gjenværende 51 for $325 millioner i 2004 fra Art Modell. Den 9. april 2004 godkjente NFL Bisciotti sitt kjøp av hovedandelen av klubben.

Banks delte spilletid med Trent Dilfer i 2000-sesongen. Begge spillerne hadde gode resultater (og nykommer Jamal Lewis' 1 364 rushing yards hjalp) men det var forsvaret som endte opp med å bli best kjent og reddet en offensive line som ofte hadde problemer i løpet av sesongen. Ray Lewis ble utpekt som Defensive Player of the Year. To av hans lagkamerater, Sam Adams og Rod Woodson ble utvalgt til Pro Bowl. Baltimore startet sesongen sterkt og gikk 5–1, men fikk problemer i midten av sesongen og på et punkt gikk de femten kamper uten å score en touchdown. Laget vant derimot sine siste syv kamper og avsluttet sesongen 12–4, og nådde sluttspillet for første gang.

I løpet av 2000-sesongen satte Ravens’ forsvar to merkbare NFL-rekorder. De slapp kun inn 165 poeng totalt, og slo Chicago Bears sin rekord fra 1986 på 187 poeng for 16-kampers sesong, som var den gamle rekorden.

Siden divisjonsrivalen Tennessee Titans avsluttet sesongen 13–3, måtte Ravens spille i wilddcardrunden. De dominerte Denver Broncos 21–3 i sin første kamp. I divisjonssluttspillet spilte de borte mot Tennessee. Lagene gikk uavgjort 10–10 inn i fjerde kvarter, da et field goal-forsøk fra Al Del Greco ble blokkert og returnert for en touchdown av Anthony Mitchell, og en interception av Ray Lewis ledet til en touchdown som ga Baltimore seieren 24–10. Ravens gikk videre til AFC Championship mot Oakland Raiders. Shannon Sharpes 96-yard touchdown tidlig i andre kvarter fulgt av at Raiders sin quarterback Rich Gannon førte eventuelt til enkel seier 16–3 for Ravens.

Baltimore reiste så til Tampa for Super Bowl XXXV mot New York Giants, hvor Ravens sitt forsvar skaffet dem seieren. De fikk fire sacks og fem turnovers, hvor en var en interception fra Kerry Collins som førte til en touchdown av Duane Starks. Giants sitt eneste poeng kom fra en kickoff return fra Ron Dixon for en touchdown; Ravens svarte umiddelbart med en return av Jermaine Lewis. Ravens ble Super Bowl-mestere med en 34–7 seier, og ble da det tredje wildcardlaget i ligaens historie som vant Super Bowl.

I 2001 forsøkte Ravens å forsvare tittelen sin med Elvis Grbac som sin nye startende quarterback, men Jamal Lewis pådro seg en skade i første dagen av treningsleiren som plasserte han på reservelistene for sesongen, og en svak offensive line hindret lagets sjanser. Etter å ha startet 3–3 slo laget Minnesota Vikings i den siste uken for å få en plass i wildcardrunden etter å ha gått 10–6. I første runde vant Ravens 20–3 over Miami Dolphins hvor laget fikk tre turnovers og 347 yards mot Miami sine 151. I divisjonssluttspillet tapte Ravens 27–10 mot Pittsburgh Steelers etter at Grbac kastet tre interceptions.

Baltimore fikk problemer med lønnstaket i forkant av 2002-sesongen og ble nødt til å kvitte seg med noen av de viktigere spillerne. I NFLs draft i 2002 valgte laget Ed Reed som #24 totalt, som etter hvert ble en av de beste safetyene i NFLs historie og nådde ni Pro Bowls før han forlot Ravens til fordel for Houston Texans i 2013.

I 2003 draftet Ravens sin nye quarterback Kyle Boller, men han ble skadet halvveis inn i sesongen og erstattet av Anthony Wright. Jamal Lewis rushet 2 066 yards i sesongen (inkludert en rekord på 295 yards i én kamp mot Cleveland Browns den 14. september). Etter å ha gått 10–6 vant Baltimore sin første divisjonstittel i AFC North.

Ray Lewis ble utpekt som Defensive Player of the Year for andre gang i sin karriere.

I april 2003 solgte Art Modell 49% av laget til Steve Bisciotti, en lokal forretningsmann. Etter sesongen solgte Modell resten av laget til Bisciotti, etter over 40 år som en eier av en NFL-lag.

For første gang i lagets historie begynte Ravens i 2006 en sesong med fire seiere på rad under quarterback Steve McNair. Etter svake resultater fra lagets offensive line i midten av sesongen fikk Offensive Coordinator Jim Fassell sparken i syvende uke. Billick styrte angrepet ut sesongen og ledet laget til en seiersrekke på fem kamper før de tapte mot Cincinnati Bengals i uke 13. Ravens avsluttet sesongen 13–3, lagets beste resultat så langt, og vant divisjonstittelen i AFC North. De møtte så Indianapolis Colts i sluttspillet, i et historisk møte mellom det nåværende og tidligere Baltimore-laget, hvor Ravens tapte 15–6. Colts vant Super Bowl i 2006.

Etter en relativt sterk 2006-sesong avsluttet Ravens med et skuffende resultat i 2007, 5–11. Etter et 22–16 tap mot Miami Dolphins, som da ikke hadde vunnet en eneste kamp i sesongen, den 16. desember, som førte til at Billick fikk sparken på nyttårsdagen, en dag etter seriespillet var over. Han ble erstattet av John Harbaugh, Special Teams Coach for Philadelphia Eagles.

Med John Harbaugh i sin første sesong som hovedtrener og Joe Flacco som quarterback overgikk Ravens forventninger og nådde sluttspillet som et Wild Card i 2008. Baltimore slo Miami 27–9 i Dolphin Stadium den 4. januar 2009 i wildcardrunden.^[27] Seks dager senere vant Ravens mot Titans 13–10,^[28] men tapte i neste runde 23–14 mot Steelers den 18. januar 2009.^[29]

Året etter, i 2009 kom Ravens igjen til sluttspillet som et wildcard, hvor de møtte og slo Patriots i første runde, men nådde ikke AFC Championship etter et nederlag 20–3 mot Indianapolis Colts i divisjonssluttspillet uken etter.

Baltimore nådde sluttspillet som et wildcard for tredje gang i 2010, hvor de knuste Kansas City Chiefs 30–7 i første runde, men som i fjoråret tapte de i neste runde mot Pittsburgh Steelers 24–31.

I første uke av 2011-sesongen tok Ravens imot erkerivalene Pittsburgh Steelers og endte opp med å knuse dem 35–7, Ravens’ første seier mot Steelers med Ben Roethlisburger.

Ravens nådde sluttspillet som andre seed i AFC etter et sesongresultat på 12–4, og vant divisjonstittelen over Pittsburgh etter en tie breaker. Etter å ha slått Houston Texans i divisjonssluttspillet tapte Ravens mot New England Patriots 23–20 i AFC Championship Game.

Terrell Suggs skadet seg i en basketballkamp i før 2012-sesongen og kunne ikke stille til kamp før flere uker inn i sesongen. Til tross for det klarte Ravens å vinne divisjonen sin med et sesongresultat på 10–6, men fikk fjerde seed for sluttspillet og måtte spille i wildcardrunden. Ravens møtte Indianapolis Colts på hjemmebane (Ray Lewis sin siste hjemmekamp) og vant 24–9, før de spilte mot Denver Broncos på bortebane i en kamp som endte 38–35 i Baltimores favør etter to ekstraomganger. Ravens vant sin andre conferencetittel da de møtte New England Patriots og vant 28–13.

Super Bowl XLVII ble spilt 3. februar 2013 mot San Francisco 49ers. Etter at Ravens bygget opp en ledelse på 22 poeng (28–6) innen tredje kvarter førte et strømbrudd på stadionet til at kampen ble satt på pause i 34 minutter (som ga kampen kallenavnet "Blackout Bowl").^[30][31] Etter at kampen startet igjen utlignet San Francisco til 28–23 før fjerde kvarter. Mot slutten av fjerde kvarter satt Ravens på 5-poengs ledelse hvor 49ers hadde ballen like før kampens 2-minute-warning, men endte opp med en turnover etter downs. Ravens avsluttet kampen med å ta en safety for å beholde ledelsen og vinne Super Bowl. Baltimores quarterback Joe Flacco som fullførte 22 av 33 pasninger for 287 yards og 3 touchdowns ble utnevnt til kampens MVP.

2013 var lagets første sesong uten Ray Lewis. Ravens klarte ikke leve opp til forventningene etter fjorårets Super Bowl-seier, og kvalifiserte seg ikke til sluttspillet for første gang siden 2007.

Den 27. januar 2014 ansatte Ravens tidligere hovedtrener for Houston Texans Gary Kubiak som ny Offensive Coordinator etter at Jim Caldwell tok stillingen som hovedtrener med Detroit Lions. Den 15. februar 2014 ble running back Ray Rice og hans forlovede, Janay Palmer, arrestert etter et slagsmål i Revel Atlantic City i Atlantic City, New Jersey. Etter at TMZ publiserte en video som viste Rice som dro Palmer ut av en heis og slo henne bevistløs ble han suspendert fra de to første kampene av 2014-sesongen den 25. juli 2014, som førte til mye kritikk mot NFL.

Baltimore Ravens tapte sin første kamp den 7. september mot Cincinnati Bengals 23–16. Dagen etter, den 8. september, publiserte TMZ enda en video som klart viste at Rice slo Palmer. Baltimore Ravens avsluttet Rice sin kontrakt, som også senere ble suspendert på ubestemt tid av NFL. Til tross for å ha startet sesongen med et tap hadde laget fremdeles en sjanse til å nå sluttspillet som et wildcard før sesongens siste kamp, hjemme mot Cleveland Browns, hvor Ravens kom tilbake fra 10–3 ved starten til å vinne kampen 20–10. I sluttspillet vant Ravens 30–17 mot divisjonsrivalene Pittsburgh Steelers i wildcardrunden, men tapte mot New England Patriots 35–31 i divisjonsrunden.

2015-sesongen markerte lagets 20. år i NFL, som Ravens feiret med en ekstra logo på uniformene gjennom sesongen.^[32] Der var høye forventninger til Ravens etter fjorårets sesong, især deres siste kamp mot Patriots i sluttspillet, men laget mistet flere viktige spillere som Joe Flacco, Justin Forsett, Terrell Suggs, Steve Smith Sr. og Eugene Monroe til skader. Sesongen endte opp med å være den først negative sesongen i John Harbaugh-Flacco-perioden. Den neste sesongen så en liten bedring, fra 5–11 til 8–8, men for andre året på rad klarte ikke Ravens å kvalifisere seg til sluttspillet, som var første gang laget hadde gått glipp av to sluttspill på rad siden 2004–2005. Sesongen etter endte 9–7, og ble det tredje året på rad hvor Ravens ikke nådde sluttspillet, som ikke hadde skjedd siden de tre første årene i lagets historie (1996–1998).

Ravens draftet quarterback Lamar Jackson som #32 totalt under NFLs draft i 2018. Ravens lå midt på tabellen da Jackson tok over som startende QB etter at Flacco ble satt på reservelistene med en hofteskade. Laget vant seks av de neste syv kampene, og fullførte sesongen 10–6 og tok divisjonstittelen i AFC North for første gang siden 2012, og nådde sluttspillet for første gang siden 2014. Ravens tapte derimot i wildcardrunden av sluttspillet mot Chargers med Jackson som startende quarterback, som da ble den yngste quarterbacken i historien til å spille i en sluttspillkamp.

Etter sesongen var over sluttet Ozzie Newsome som lagets General Manager, og ble erstattet av assistenten Eric DeCosta.

Den 13. februar 2019 ble Ravens enige med Denver Broncos om å bytte Joe Flacco til dem for et pick i fjerde runde av NFLs draft i 2019. Byttehandelen ble offisiell da det nye ligaåret startet den 13. mars.^[33] Ravens hadde sin beste sesong noensinne, med et seriespillresultat på 14–2. Den 8. desember 2019 ble Lamar Jackson den andre quarterbacken i NFLs historie til å nå 1 000 yards på løp i en sesong, under en bortekamp mot Buffalo Bills. Fire dager senere, torsdag 12. desember, slo Jackson Michael Vicks sesongrekord for flest yards på løp av en quarterback i en sesong på 1 037, i første kvarter av en hjemmekamp mot New York Jets. Den 17. desember ble det annonsert at 12 spillere for Ravens hadde blitt utvalgt til Pro Bowl 2020, som tangerte NFL-rekorden.^[34] Laget sikret hjemmebanefordel i sluttspillet for første gang i lagets historie med en seier over Cleveland Browns 22. desember.

Ravens avsluttet sesongen med 3 296 yards på løp, mer enn noe annet NFL-lag i én sesong^[35] og ble det første laget i NFLs historie til å ha i snitt 200 yards på pasning og på løp i hver kamp i en sesong.^[36] Til tross for å ha blitt rangert som første seed i sluttspillet for første gang i lagets historie ble Ravens eliminert av sjette seed Tennessee Titans i divisjonsrunden. Lamar Jackson ble den andre spilleren i NFLs historie, etter Tom Brady i 2010, til å bli enstemmig valgt til AP NFL MVP.

I 2020 gikk Ravens 6–5 i sine 11 første kamper, men vant så fem strake for et sesongresultat på 11–5, andreplass i AFC North og en tur til sluttspillet som et wildcardlag med femte seed. De ledet også NFL i yards på løp for andre år på rad med 3 071 yards. I wildcardrunden slo de fjerde seed Tennessee Titans 20–13, før de tapte mot andre seed Buffalo Bills i divisjonsrunden, 17–3.

I 2021 satte Ravens rekorden for flest seiere i sesongsoppkjøringskamper på rad med 20. I uke 3 satte Justin Tucker en ligarekord for lengste field goal da han scoret fra 66 yards, en scoring som også sikret Ravens seieren. Uken etter tangerte de rekorden for flest kamper på rad med 100 yards eller mer på løp med 43 etter en seier over Denver Broncos. Laget hadde et sesongresultat på 8–3 innen uke 12, men tapte deretter seks strake og avsluttet sesongen 8–9, uten å nå sluttspillet og på sisteplass i AFC North. Jackson pådro seg en ankelskade i nederlaget mot Cleveland Browns i uke 14 og spilte ikke ut sesongen.^[37]

Ravens tok divisjonstittelen i AFC North i 2023 med et sesongresultat på 13–4, og sikret første seed i AFC i sluttspillet.^[38][39] De slo Houston Teanxs 34–10 i divisjonsrunden,^[40] men tapte 17–10 mot Kansas City Chiefs i AFC Championship.^[41]

Ravens signerte running backen Derrick Henry før 2024-sesongen, og ble i uke 6 det første laget i NFL til å ha seks kamper på rad med minst 150 yards og en touchdown både fra pasninger og på løp.^[42]

Baltimores største rivaler er uten tvil Pittsburgh Steelers. De to lagene er basert en fem timers kjøretur fra hverandre, og er begge kjent for sin fysiske spillestil. De møtes to ganger i året i AFC North, og har møttes fire ganger i sluttspillet. Pittsburgh leder serien sammenlagt 30–24, og leder sluttspillkamper 3–1. Kamper mellom de to lagene er ofte veldig nære, og de fleste gangene de har møttes de siste fem årene har kampene endt med 4 eller færre poeng i forskjell.

Feiden blir sett på som en av de viktigste og mest intense i NFL i dag.^[43]

Bengals’ rivalisering med Baltimore Ravens begynte da det originale Browns flyttet til Baltimore og ble til Baltimore Ravens. Da Ravens’ defensive coordinator Marvin Lewis tok over som hovedtrener for Bengals ble rivaliseringen intensivert. Per slutten av 2023-sesongen leder Ravens 30–27 sammenlagt. Bengals vant i den eneste sluttspillkampen mellom lagene, i wildcardrunden i 2022.

Rivaliseringen mellom Browns og Ravens i AFC North begynte da Cleveland Browns begynte å spille igjen i 1999 etter en pause på tre år fordi det originale Browns flyttet til Baltimore og ble til Baltimore Ravens. Rivaliseringen var rettet mer mot tidligere eier av Browns Art Modell, som stod bak flyttingen, enn mellom lagene. Rivaliseringen har stort sett vært ensidig, og Ravens ledet 36–14 sammenlagt etter 2023-sesongen. Lagene har aldri møttes i sluttspillet.

Ravens møtte New England Patriots for første gang i 1996, men feiden startet først i 2007 etter et bittert nederlag (27–24) i en sesong hvor Patriots vant alle kampene utenom Super Bowl. Rivaliseringen eskalerte i 2009 da Patriots slo Ravens 27–21 i en kamp som involverte en konfrontasjon mellom Patriots quarterback Tom Brady og Ravens linebacker Terrell Suggs. De to fortsatte å kritisere hverandre i media etter kampen.^[44] De to møttes igjen i Wild Card-kampen i 2009 og vant da 33–14; Ravens hadde over 250 rushing yards i kampen.

Per 2023-sesongen leder Patriots 11–5 sammenlagt. Lagene ligger likt i sluttspillet, 2–2. Ravens vant wildcard-runden i 2009 33–14 og AFC Championship i 2012 28–13. Patriots vant AFC Championship Game i 2011 23–20 og divisjonsrunden i 2014 35–31.

Rivaliseringen mellom Ravens og Tennessee Titans begynte tidlig på 2000-tallet da de to lagene spilte i AFC Central, men vokste først frem mot slutten av 2010-tallet. Titans’ første nederlag i det nye Adelphia Coliseum var mot Ravens i 2000, og senere samme sesong var det Ravens som eliminerte Tennessee i sluttspillet. Både tilhengere og eksperter har påpekt at rivaliseringen mellom Ravens og Titans har vokst. Selv om det ikke er noe ondt blod mellom Baltimore og Nashville har kamper mellom lagene vært mer intense og inkludert krangling mellom spillere og trenere.

Selv om lagene kun møtes hvert fjerde år har Ravens en geografisk rival i Washington Commanders, da lagenes stadium ligger rundt 65 km fra hverandre.^[45][46] Commanders blokkerte over lengre tid NFL i å plassere et lag i Baltimore etter at Baltimore Colts flyttet til Indianapolis i 1984. Tidligere eiere Jack Kent Cooke hadde flere ganger blitt anklaget for å hindre byen i få et nytt lag frem til Cleveland Browns flyttet til Baltimore i 1996, som førte til at Cooke plasserte Redskins’ nye stadion i Landover i Maryland.^[47][48][49] De to lagene møtes i sesongoppkjøringen hvert år.^[50] Ravens leder sammenlagt, 4-3.^[51]

Lagens første logo som ble brukt fra 1996 til 98 viste en ravn med utspredte vinger fra et skjold som viste bokstaven B, med ordet Ravens over og kløverbladkors under. Fourth Circuit Court of Appeals bekreftet en jurykjennelse om at logoen krenket opphavsretten til Frederick E. Bouchat, en amatørkunstner og sikkerhetsvakt i Maryland, men mente ikke at han var berettiget til mer enn 3 dollar i erstatning fra NFL.

Bouchat hadde sendt inn sitt design til Maryland Stadium Authority på faks etter han fant ut at Baltimore skulle få et NFL-lag. Han ble ikke kreditert for designet da logoen ble annonsert. Bouchat saksøkte laget og påstod at det var han som hadde designet emblemet; representanter for laget hevdet at logoen hadde blitt designet av dem. En rettskjennelse støttet Bouchat da de mente at Modell hadde tilgang til Bouchets verk. Faksen hadde blitt sendt til John Moag, som var på styret for Maryland Stadium Authority, som hadde kontor i samme bygg som Modell.^[52] Bouchat endte opp med å ikke få økonomisk kompensasjon for skadene.^[53]

The Baltimore Sun avholdt en avstemning med tre nye designer for logoen, hvor resultatet var et ravnehode i profil. Art Modell annonserte at han ville bruke logoen, men hadde lyst til at bokstaven B skulle inkluderes i designet. Den nye logoen, som ble introdusert i 1999, var av nettopp det, et ravnehode i profil med bokstaven B på seg. Den sekundære logoen er et skjold til ære for Baltimores historiske heraldikk, og inkluderer Calvert og Crossland-emblemer (som også brukes i flaggene for Maryland og Baltimore) samt bokstavene B og R.

Designet for Ravens sine uniformer har stort sett vært uendret siden lagets første sesong i 1996. Art Modell innrømte til ESPNs Roy Firestone at lagets farger, som ble introdusert tidlig i 1996, var inspirert av Northwestern Wildcats sin drømmesesong i 1995.^[54] Hjelmene er sorte med lilla striper som strekker seg opp fra ansiktsmasken til kronen. Spillerne har vanligvis på seg lilla skjorter i hjemmekamper og hvite i bortekamper. I 1996 hadde laget sorte bukser med en stor hvit stripe i alle kampene.^[55]

I 1997 gikk Ravens for en mer tradisjonell NFL-uniform, hvite bukser med sorte og lilla striper og skjorter med en annerledes skrifttype for nummerene. De hvite buksene ble brukt sammen med både borte- og hjemmeskjortene. Borteuniforment (hvite bukser og hvite skjorter) ble brukt under Super Bowl XXXV, ved slutten av 2000-sesongen.

I 2002-sesongen begynte Ravens tradisjonen med å ha hvite skjorter på for den første hjemmekampen, og til tider andre kamper i sesongen som hadde avspark klokken 13:00. Siden John Harbaugh ble hovedtrener i 2008 har laget også brukt de hvite skjortene når de har spilt hjemme i sesongoppkjøringen.

I november 2004 introduserte laget et alternativt uniformdesign med sorte skjorter og sorte bukser, samt sorte sokker. Den helt sorte uniformen ble først brukt i en hjemmekamp mot Cleveland Browns i en kamp som fikk kallenavnet "Pitch Black Night", og resulterte i en seier for Ravens. Uniformen har siden blitt brukt i viktige kamper og tidvis i kamper som blir sendt nasjonalt i beste sendetid.

Ravens begynte å bruke sorte bukser med de hvite skjortene igjen i 2008. Den 7. desember 2008 under en Sunday Night Football-kamp mot Washington Redskins introduserte Ravens en ny kombinasjon, sorte skjorter med hvite bukser, visstnok fordi John Harbaugh ikke likte hvordan den helt sorte uniformen så ut.^[56] Ravens brukte igjen den helt sorte uniformen i en kamp mot New Orleans Saints den 19. desember 2010.^[57]

Siden 2010 har Ravens brukt de sorte skjortene minst to ganger hver sesong. Fra 2011 til 2013 og igjen i 2015 brukte de den helt sorte uniformen en gang og den sorte og hvite en gang. I 2014 og 2016 brukte de helt sorte uniformer begge gangende de brukte alternative uniformer. I 2017 brukte de helt sorte uniformer to ganger, og sort på hvit en gang (til tross for at ligaen egentlig har bestemt at lag kan bruke alternative uniformer maks to ganger per sesong).

Den 5. desember 2010 gikk Ravens tilbake til sorte bukser med lilla skjorter i en kamp mot Pittsburgh Steelers under NBCs Sunday Night Football. Ravens tapte kampen 13-10. De brukte den samme uniformen igjen i en kamp mot Cleveland Browns den 24. desember 2011 hvor de vant 20-14. Denne kombinasjonen ble brukt en tredje gang mot Houston Texans den 15. januar 2012 i sluttspillet, hvor de vant 20-13, og igjen 6. januar 2013 i Wild Card-kampen i sluttspillet i det som skulle bli Ray Lewis sin siste hjemmekamp, hvor de slo Indianapolis Colts 24-9.

Fra laget ble stiftet og frem til 2006 brukte Ravens hvite sko til alle uniformene; de gikk over til sorte sko i 2007.

Den 20. desember 2015 tok laget i bruk gullfargede bukser for første gang, sammen med vanlige lilla skjorter i en kamp mot Kansas City Chiefs.^[58] Selv om gull er en av lagets offisielle farger fikk lagene overveldende negativ respons på sosiale medier fra både tilhengere av laget og andre lag, med noen sammenligninger til rivalene Pittsburgh Steelers sine bukser, og sennep.^[59][60]

I 2015-sesongen ble NFL Color Rush annonsert hvor lag skulle bruke stort sett ensfargede uniformer i noen kamper i beste sendetid. Det var meningen at dette skulle skje i tre kamper den sesongen; alle kampene skulle være på Thursday Night Football og begge de involverte lagene skulle bruke dem. Den følgende sesongen offentliggjorde ligaen uniformer for alle de 32 lagene og annonserte at de skulle brukes i alle Thursday Night-kampene det året, samt i julekampene. Ravens hadde en Thursday Night-kamp i 2016; de brukte sin helt lilla Color Rush-uniform og vant 28–7 over divisjonsrivalene Cleveland Browns.^[61] De hadde enda en Thursday Night-kamp den følgende sesongen hvor de brukte den samme uniformen i en kamp mot Miami Dolphins hvor de vant 40-0. I julekampen i 2016 mot Pittsburgh Steelers brukte Ravens sine vanlige helt hvite uniformer, mens rivalene brukte Color Rush-uniformen.

Den 13. september 2018 debuterte Ravens en ny uniform i en bortekamp mot Cincinnati Bengals, med hvite skjorter og lilla bukser. De lilla buksene er lignende de som ble brukt for Color Rush, men har sidestriper i sort og hvitt; Color Rush-uniformene hadde sidestriper i gull og hvitt. Den 21. oktober mot New Orleans Saints brukte Ravens de nye lilla buksene med den vanlige lilla uniformen.

I sesongfinalen mot Cleveland Browns den 30. desember brukte Ravens den sorte uniformen med lilla bukser. Denne kombinasjonen ble igjen tatt i bruk den 11. oktober 2021 mot Indianapolis Colts under Monday Night Football, hvor Ravens vant 31–25 på overtid.

Lagets musikkorps heter Baltimore's Marching Ravens. De begynte som Colts sitt musikkorps og har eksistert kontinuerlig siden 7. september 1947. De var med i kampanjen for å få et fotballag tilbake til Baltimore etter at Colts flyttet. Siden de ble værende i Baltimore etter at Colts flyttet har de fått kallenavnet "the band that would not die" og var emnet i en episode av ESPNs 30 for 30. Washington Commanders er det eneste andre laget i NFL som har et eget musikkorps.

Spillerstall Baltimore Ravens

• vis
• diskuter
• rediger

Quarterbacks (QB)  8 Lamar Jackson 17 Josh Johnson Running backs (RB) 26 Rasheen Ali 38 Chris Collier 22 Derrick Henry 43 Justice Hill 42 Patrick Ricard FB Wide receivere (WR) 15 Nelson Agholor  7 Rashod Bateman  4 Zay Flowers 81 Devontez Walker 16 Tylan Wallace Tight ends (TE) 89 Mark Andrews 88 Charlie Kolar 80 Isaiah Likely

Offensive linemen (OL) 66 Ben Cleveland RG 77 Daniel Faalele RG 74 Josh Jones LT 64 Tyler Linderbaum C 65 Patrick Mekari RT 70 Roger Rosengarten RT 61 Nick Samac C 79 Ronnie Stanley LT 72 Andrew Vorhees LG Defensive linemen (DL) 98 Travis Jones DT 92 Nnamdi Madubuike DT 91 Yannick Ngakoue DE 58 Michael Pierce NT 97 Brent Urban DE 96 Broderick Washington DE

Linebackere (LB) 49 Chris Board ILB 40 Malik Harrison ILB 50 Adisa Isaac OLB 90 David Ojabo OLB 99 Odafe Oweh OLB 95 Tavius Robinson OLB 23 Trenton Simpson ILB  0 Roquan Smith ILB 53 Kyle Van Noy OLB Defensive backs (DB) 24 Beau Brade SS 14 Kyle Hamilton SS 44 Marlon Humphrey CB 39 Eddie Jackson FS 28 Sanoussi Kane SS 10 Arthur Maulet CB 21 Brandon Stephens, born 1997 CB 27 T.J. Tampa CB 29 Ar'Darius Washington FS  2 Nate Wiggins CB 32 Marcus Williams FS Special teams 46 Nick Moore LS 11 Jordan Stout P  9 Justin Tucker K

Treningsstall 71 Malaesala Aumavae-Laulu T 67 Corey Bullock T 31 Bump Cooper Jr. CB 12 Malik Cunningham WR 76 Darrian Dalcourt G 83 Qadir Ismail TE (PS/I) 33 Anthony Kendall CB 87 Keith Kirkwood WR 57 William Kwenkeu ILB 13 Devin Leary QB  6 Anthony Miller WR 84 Zaire Mitchell-Paden TE 94 Adedayo Odeleye DE (IPP) 68 C.J. Ravenell DE 82 Dayton Wade WR 54 Kristian Welch ILB 93 Chris Wormley DE Reservelister  5 Jalyn Armour-Davis CB (IR) 59 Malik Hamm OLB (IR)  3 Deonte Harty WR (IR) 56 Deion Jennings ILB (IR) 45 Christian Matthew CB (IR) 34 Keaton Mitchell RB (PUP) 30 Trayvon Mullen CB (IR) 36 Owen Wright RB (IR) Per 22. oktober 2024. Nykommere i kursiv. 53 aktive, 8 inaktive, 15 treningsstall (+2 exempt) Spillerstall Depth chart Overganger

Merk: Listen under viser spillere som offisielt har spilt for Ravens. For andre Hall of Famere, spillere hvis nummer har blitt pensjonert, og spillere som spilte for Baltimore Colts, se Indianapolis Colts. Nummer i fet skrift viser spillere som ble innlemmet som Ravens-medlemmer. For Cleveland Browns-spillere, inkludert de som er i Hall of Fame og de hvis nummer ble pensjonert, se Cleveland Browns.

Baltimore Ravens Hall of Famers
Spillere
Nr.	Navn	Posisjon	Periode	Innlemmet	Merknader
26	Rod Woodson	S	1998–2001	2009	Super Bowl XXXV-mester
82	Shannon Sharpe	TE	2000–2001	2011	Super Bowl XXXV-mester
37	Deion Sanders	CB	2004–2005	2011
75	Jonathan Ogden	OT	1996–2007	2013	Super Bowl XXXV-mester
52	Ray Lewis	LB	1996–2012	2018	Super Bowl XXXV- og XLVII-mester Super Bowl XXXV MVP
20	Ed Reed	S	2002–2012	2019	Super Bowl XLVII-mester
14	Devin Hester	WR/RS	2016	2024

Ravens har ingen offisielle pensjonerte numre. Nummeret 19 blir derimot ikke utstedet ut av respekt for Baltimore Colts’ quarterback Johnny Unitas, utenom for Scott Mitchell i hans ene sesong med laget 1999.

I tillegg har nummerene 75, 52, 20, 55 og 73 ikke blitt utdelt etter at henholdsvis Jonathan Ogden, Ray Lewis, Ed Reed, Terrell Suggs og Marshal Yanda pensjonerte seg fra amerikansk fotball.

Ravens har en "Ring of Honor" som omkranser banen på M&T Bank Stadium. 20 personer er innlemmet, inkludert 8 tidligere medlemmer av Baltimore Colts.^[62]

Tabellnøkkel

	Pro Football Hall of Fame-finalist[63]
	Innlemmet i Pro Football Hall of Fame[64]
Fete numre indikerer trøynumre som ikke er i bruk

Medlemmer i Baltimore Ravens Ring of Honor
#	Navn	Posisjon(er)	Sesonger i Baltimore	Innlemmet	Prestasjoner i Baltimore
21	Earnest Byner	RB, trener	1996–2003 (8)	26. november 2000[65]	"Tie between two cities"[66]
19	Johnny Unitas	QB	1956–1972 (17)	20. oktober 2002[67]	Valgt til Pro Bowl 10 ganger, All-Pro 7 ganger, NFL MVP 4 ganger
24	Lenny Moore	HB	1956–1967 (12)		Valgt til Pro Bowl 7 ganger, All-Pro 7 ganger
70	Art Donovan	DT	1953–1961 (9)		Valgt til Pro Bowl 6 ganger, All-Pro 4 ganger
77	Jim Parker	OT	1957–1967 (11)		Vagt til Pro Bowl 8 ganger, All-Pro 10 ganger
82	Raymond Berry	WR	1955–1967 (13)		Valgt til Pro Bowl 6 ganger, All-Pro 5 ganger
83	Ted Hendricks	LB	1969–1973 (5)		Valgt til Pro Bowl 3 ganger, All-Pro 3 ganger
88	John Mackey	TE	1963–1971 (9)		Valgt til Pro Bowl 5 ganger, All-Pro 3 ganger
89	Gino Marchetti	DE	1953–1966 (14)		Valgt til Pro Bowl 11 ganger, All-Pro 10 ganger
—	Art Modell	Eier	1996–2003 (8)	3. januar 2004[68]	Skaffet et NFL-lag i Baltimore
99	Michael McCrary	DE	1997–2002 (6)	4. oktober 2004[69]	Valgt til Pro Bowl 2 ganger, All-Pro 1 gang
58	Peter Boulware	LB	1997–2005 (9)	5. november 2006[70]	Valgt til Pro Bowl 4 ganger, All-Pro 1 gang, Defensive Rookie of the Year
75	Jonathan Ogden	OT	1996–2007 (12)	26. oktober 2008[71]	Valgt til Pro Bowl 11 ganger, All-Pro 9 ganger
3	Matt Stover	K	1996–2008 (13)	20. november2011[72]	Valgt til Pro Bowl 1 gang, All-Pro 1 gang
31	Jamal Lewis	RB	2000–2006 (7)	27. september 2012[73]	Valgt til Pro Bowl 1 gang, All-Pro 1 gang, Offensive Player of the Year, 2,000-yard club
52	Ray Lewis	LB	1996–2012 (17)	22. september 2013[74]	Valgt til Pro Bowl 13 ganger, All-Pro 10 ganger, 2× Defensive Player of Year, Super Bowl XXXV MVP
86	Todd Heap	TE	2001–2010 (10)	28. september 2014[75]	Valgt til Pro Bowl 2 ganger, All-Pro 1 gang
20	Ed Reed	FS	2002–2012 (11)	22. november 2015[76]	Valgt til Pro Bowl 9 ganger, All-Pro 8 ganger, Defensive Player of Year
—	Brian Billick	Hovedtrener	1999–2007 (9)	29. september 2019[77]	Super Bowl-vinner (XXXV), 2x AFC North-vinner, 4xSluttspill
92	Haloti Ngata	DT	2006–2014 (9)	11. oktober 2021[77]	Valgt til Pro Bowl 5 ganger, All-Pro 5 ganger
73	Marshal Yanda	OG	2007–2019 (13)	4. desember 2022[78]	Utvalgt til Pro Bowl 8 ganger, All-Pro 7 ganger
55	Terrell Suggs	LB	2003–2018 (16)	22. oktober 2023[79]	Utvalgt til Pro Bowl 8 ganger, All-Pro 2 ganger, Defensive Player of Year, Defensive Rookie of the Year

Baltimore Ravens hadde sitt første draft i 1996 hvor de valgte offensive lineman fra UCLA Jonathan Ogden som nummer fire i draftet og University of Miami linebacker Ray Lewis som nummer 24. Begge spillerne vant et Super Bowl med laget, ble valgt til Pro Bowl og All-Pro flere ganger og er medlemmer av Pro Football Hall of Fame. Sammen med picket i neste års draft var dette det høyeste picket i første runde Ravens har hatt. I 1996, 2000, 2018 og 2020 hadde Ravens to picks i første runde, men i 2004 hadde de ingen. To av spillerne som laget har valgt i første runde har nådd minst ti Pro Bowls.^[80]

Statistikk	Seriespill			Sluttspill			Nykommer
	Karriere	Sesong	Kamp	Karriere	Sesong	Kamp	Sesong	Kamp
Fullførte pasninger	3 499 Joe Flacco	436 Joe Flacco 2016	37 Joe Flacco 12-12-2016 @NE Lamar Jackson 12-10-2021 IND	253 Joe Flacco	73 Joe Flacco 2012	31 Lamar Jackson 01-11-2021 TEN	257 Joe Flacco 2008	28 Joe Flacco 12-10-2008 @IND
Pasningsforsøk	5 670 Joe Flacco	672 Joe Flacco 2016	63 Elvis Grbac 23-09-2001 @CIN	447 Joe Flacco	126 Joe Flacco 2012	59 Lamar Jackson 11-01-2020 TEN	428 Joe Flacco 2008	43 Kyle Boller 07-09-2003 @PIT
Pasningsyards	38 245 Joe Flacco	4 317 Joe Flacco 2016	442 Lamar Jackson 12-10-2021 IND	3 223 Joe Flacco	1 140 Joe Flacco 2012	365 Lamar Jackson 11-01-2020 TEN	2 971 Joe Flacco 2008	302 Kyle Boller 19-10-2003 @CIN
Touchdownpasninger	212 Joe Flacco	36 Lamar Jackson 2019	5 Tony Banks 10-09-2000 JAX Joe Flacco 12-10-2014 @TB Lamar Jackson 08-09-2019 @MIA 25-11-2019 @LAR 12-12-2019 NYJ 31-12-2023 MIA	25 Joe Flacco	11 Joe Flacco 2012	4 Joe Flacco 10-01-2015 @NE	14 Joe Flacco 2008	2 Kyle Boller 19-10-2003 @CIN Joe Flacco 02-11-2008 @CLE 09-11-2008 @HOU 23-11-2008 PHI 30-11-2008 @CIN Lamar Jackson 9-12-2018 @KC
Intercepted	136 Joe Flacco	22 Joe Flacco 2013	5 Joe Flacco 29-09-2013 @BUF	10 Joe Flacco	3 Elvis Grbac 2001 Joe Flacco 2008, 2009	3 Elvis Grbac 20-01-2002 @PIT Joe Flacco 18-01-2009 @PIT	12 Joe Flacco 2008	3 Kyle Boller 28-09-2003 KC Joe Flacco 12-10-2008 @IND 18-01-2009 @PIT
Passer Rating	104,7 Lamar Jackson	98,0 Lamar Jackson 2019	158,3 Lamar Jackson 08-09-2019 @MIA 10-11-2019 @CIN 31-12-2023 MIA	88,6 Joe Flacco	117,2 Joe Flacco 2012	125,6 Joe Flacco 06-01-2013 IND	80,3 Joe Flacco 2008	120,2 Joe Flacco 19-10-2008 @MIA
Sacked	333 Joe Flacco	48 Joe Flacco 2013	7 Eric Zeier 21-12-1997 @CIN Tony Banks 21-11-1999 @CIN Jeff Blake 17-11-2002 @MIA	28 Joe Flacco	10 Trent Dilfer 2000	5 Joe Flacco 15-01-2011 @PIT 15-01-2012 HOU	32 Joe Flacco 2008	5 Joe Flacco 29-09-2008 @PIT 20-12-2008 @DAL
Yds/Pasningsforsøk	7,5 Lamar Jackson	8,26# Eric Zeier 1997	12,92* Jeff Blake 29-12-2002 @PIT	8,08# Trent Dilfer	9,05* Joe Flacco 2012	12,26* Joe Flacco 06-01-2013 IND	6,94# Joe Flacco 2008	12,91* Joe Flacco 28-12-2008 JAX
Pasningsyards/kamp	246,5+ Vinny Testaverde	279,1# Joe Flacco 2015	-	214,9# Joe Flacco	285* Joe Flacco 2012	-	185,7# Joe Flacco 2008	-

+ = min. 500 forsøk, # = min. 100 forsøk, ∗ = min. 15 forsøk,

Statistikk	Seriespill			Sluttspill			Nykommer
	Karriere	Sesong	Kamp	Karriere	Sesong	Kamp	Sesong	Kamp
Forsøk på løp	1 822 Jamal Lewis	387 Jamal Lewis 2003	36 Bam Morris 26-10-1997 @WSH Priest Holmes 22-11-1998 @CIN	201 Ray Rice	103 Jamal Lewis 2000	30 Jamal Lewis 31-12-2000 DEN Ray Rice 12-01-2013 @DEN 03-02-2013 vs. SF	309 Jamal Lewis 2000	35 Jay Graham 16-11-1997 PHI
Yards på løp	7 801 Jamal Lewis	2 066 Jamal Lewis 2003	295 Jamal Lewis 14-09-2003 CLE	750 Ray Rice	338 Jamal Lewis 2000	159 Ray Rice 10-01-2010 @NE	1 364 Jamal Lewis 2000	187 Jamal Lewis 19-11-2000 DAL
Yards per forsøk	6.0+ Lamar Jackson	6,9# Lamar Jackson 2019	10,44* Willis McGahee 03-01-2010 @OAK	3,73# Ray Rice	6,46* Ray Rice 2009	7,23* Ray Rice 10-01-2010 @NE	4,93# Bernard Pierce 2012	7,33* Ray Rice 02-11-2008 @CLE
Touchdowns på løp	45 Jamal Lewis	14 Jamal Lewis 2003	3 Jamal Lewis 07-21-2003 CIN 19-11-2006 ATL Willis McGahee 03-01-2010 @OAK Gus Edwards 29-10-2023 @ARI	5 Ray Rice	4 Jamal Lewis 2000	2 Jamal Lewis 31-12-2000 DEN Willis McGahee 18-01-2009 @PIT Ray Rice 10-01-2010 @NE Lamar Jackson 20-01-2024 HOU	9 J.K. Dobbins 2020	2 Jamal Lewis 26-11-2000 CLE 31-12-2000 DEN Jason Brookins 25-11-2001 @JAX
Yards per kamp	85,7+ Jamal Lewis	129,1# Jamal Lewis 2003	-	71# Jamal Lewis	113* Ray Rice 2009	-	85,3* Jamal Lewis 2000	-

∗ = minimum 15 forsøk, # = min. 100 forsøk, + = min. 500 forsøk

Statistikk	Seriespill			Sluttspill			Nykommer
	Karriere	Sesong	Kamp	Karriere	Sesong	Kamp	Sesong	Kamp
Mottakelser	471 Derrick Mason	107 Mark Andrews 2021	13 Priest Holmes 11-10-1998 TEN Steve Smith 27-09-2015 CIN	38 Anquan Boldin	22 Anquan Boldin 2012	10 Todd Heap 09-01-2011 @KC	77 Zay Flowers 2013	12 Javorius Allen 06-12-2015 @MIA
Mottatte yards	5 777 Derrick Mason	1 361 Mark Andrews 2021	258 Qadry Ismail 12-12-1999 @PIT	616 Anquan Boldin	380 Anquan Boldin 2012	145 Anquan Boldin 06-01-2013 IND	841 Zay Flowers 2023	165 Torrey Smith 20-11-2011 CIN
Yds/Mot	16,86+ Torrey Smith	19,12# Jermaine Lewis 1998	43* Qadry Ismail 12-12-1999 @PIT	20,7# Torrey Smith	38,33* Shannon Sharpe 2000	29* Anquan Boldin 06-01-2013 IND	18# Demetrius Williams 2006	30,4* Torrey Smith 25-09-2011 @STL
Mottatte TDs	43 Mark Andrews	14 Michael Jackson 1996	4 Marcus Robinson 23-11-2003 SEA	6 Anquan Boldin	4 Anquan Boldin 2012	2 Anquan Boldin 20-01-2013 @NE	7 Torrey Smith 2011 Marlon Brown 2013 Marquise Brown 2019	3 Torrey Smith 25-09-2011 @STL
Mottatte yds/kamp	60,2+ Derrick Mason	95,7# Steve Smith 2015	-	77* Anquan Boldin	95# Anquan Boldin 2012	-	53,6# Zay Flowers 2023	-

∗ = minimum 4 mottakelser, # = min. 20 mottakelser, + = min. 200 mottakelser

Statistikk	Seriespill			Sluttspill			Nykommer
	Karriere	Sesong	Kamp	Karriere	Sesong	Kamp	Sesong	Kamp
TDs totalt	47 Jamal Lewis	15 Ray Rice 2011 Mark Ingram II 2019	4 Marcus Robinson 23-11-2003 SEA	6 Ray Rice Anquan Boldin	4 Jamal Lewis 2000 Anquan Boldin 2012	2 (6 times)	9 J.K. Dobbins 2020	3 Torrey Smith 25-09-2011 @STL
Yds fra Scrimmage	9 214 Ray Rice	2 271 Jamal Lewis 2003	295 Jamal Lewis 14-09-2003 CLE	1 046 Ray Rice	394 Ray Rice 2012	159 Ray Rice 10-01-2010 @NE	1 660 Jamal Lewis 2000	170 Jamal Lewis 26-11-2000 CLE Javorius Allen 06-12-2015 @MIA
All Purpose Yds	9 377 Ray Rice	2 271 Jamal Lewis 2003	308 Jermaine Lewis 07-12-1997 SEA	1 077 Ray Rice	619 Jacoby Jones 2012	290 Jacoby Jones 03-02-2013 mot SF	1 660 Jamal Lewis 2000	250 B.J. Sams 04-10-2004 KC

Statistikk	Seriespill			Sluttspill
	Karriere	Sesong	Kamp	Karriere	Sesong	Kamp
Kick Returns	139 Jermaine Lewis	59 B.J. Sams 2004	8 Corey Harris 13-12-1998 MIN B.J. Sams 27-11-2005 @CIN	25 Jacoby Jones	14 Jacoby Jones 2012	6 Cory Ross 13-01-2007 IND Jacoby Jones 10-01-2015 @NE
Kick Ret Yds	3 161 B.J. Sams	1 251 B.J. Sams 2004	243 Corey Harris 13-12-1998 MIN	627 Jacoby Jones	362 Jacoby Jones 2012	206 Jacoby Jones 03-02-2013 mot SF
Yds/KR	30,07 Jacoby Jones	32,8 Raheem Mostert 2015	53 Jacoby Jones 14-10-2012 DAL	26,64 Jermaine Lewis	37,8 Jermaine Lewis 2000	41,2 Jacoby Jones 03-02-2013 mot SF
Kick Ret TDs	4 Jacoby Jones	2 Jacoby Jones 2012	1 (9 ganger)	1 Jacoby Jones 03-02-2013 mot SF Jermaine Lewis 18-01-2001 mot NYG
Punt Returns	231 Jermaine Lewis	57 Jermaine Lewis 1999	7 (5 ganger)	16 Jermaine Lewis	11 Jermaine Lewis 2000	6 Jim Leonhard 18-01-2009 @PIT
Punt Ret Yds	2 730 Jermaine Lewis	578 Jermaine Lewis 2000	184 Jermaine Lewis 07-12-1997 SEA	224 Jermaine Lewis	122 Jermaine Lewis 2000	99 Jermaine Lewis 20-01-2002 @PIT
Yds/PR	15,26 Tandon Doss	16,07 Lamont Brightful 2002	43,25 Jermaine Lewis 24-12-2000 NYJ	14 Jermaine Lewis	20,4 Jermaine Lewis 2001	33 Jermaine Lewis 20-01-2002 @PIT
Punt Ret TDs	6 Jermaine Lewis	2 Jermaine Lewis 1997, 1998, 2000 B.J. Sams 2004	2 Jermaine Lewis 07-12-1997 SEA 2000-12-24 NYJ	1 Jermaine Lewis 20-01-2002 @PIT
Total Return Yds	5 883 Jermaine Lewis	1 826 B.J. Sams 2004	275 Jermaine Lewis 07-12-1997 SEA	757 Jacoby Jones	472 Jacoby Jones 2012	181 Jermaine Lewis 20-01-2002 @PIT

Statistikk	Seriespill			Sluttspill
	Karriere	Sesong	Kamp	Karriere	Sesong	Kamp
Ekstrapoeng	464 Justin Tucker	57 Justin Tucker 2019	8 Justin Tucker 31-12-2023 MIA	23 Justin Tucker	16 Justin Tucker 2012	5 Justin Tucker 12-01-2013 @DEN
Field Goals	395 Justin Tucker	38 Justin Tucker 2013, 2016	6 Justin Tucker 16-12-2013 @DET 05-10-2023 @TEN	16 Matt Stover	6 Matt Stover 2000	3 Matt Stover 14-01-2001 @OAK Billy Cundiff 09-01-2011 @KC Justin Tucker 03-01-2015 @PIT
Punts	862 Sam Koch	103 Kyle Richardson 1999	10 Kyle Richardson 20-09-1998 @JAX 24-12-2000 NYJ Nick Murphy 28-11-2004 @NE Sam Koch 05-11-2007 @PIT	80 Sam Koch	33 Kyle Richardson 2000	10 Kyle Richardson 31-12-2000 DEN 28-01-2001 NYG
Punt Yards	38 989 Sam Koch	4 355 Kyle Richardson 1999	491 Kyle Richardson 20-09-1998 @JAX	3 568 Sam Koch	1 318 Kyle Richardson 2000	444 Sam Koch 15-01-2012 HOU
Yards / Punt	45,23 Sam Koch	47,35 Sam Koch 2014	54,67 Sam Koch 08-12-2013 MIN	44,6 Sam Koch	50 Sam Koch 2014	53,75 Sam Koch 15-01-2011 @PIT

Statistikk	Seriespill			Sluttspill
	Karriere	Sesong	Kamp	Karriere	Sesong	Kamp
Interceptions	61 Ed Reed	9 Ed Reed 2004, 2008	2 (12 ganger) Ed Reed	9 Ed Reed	3 Duane Starks 2000 Lardarius Webb 2011	2 Duane Starks 14-01-2001 @OAK Ed Reed 13-01-2007 IND 04-01-2009 @MIA Lardarius Webb 15-01-2012 HOU Corey Graham 12-01-2013 @DEN
Int Ret Yds	1541 Ed Reed	358 Ed Reed 2004	150 Ed Reed 23-11-2008 PHI	168 Ed Reed	93 Duane Starks 2000	76 Ed Reed 04-01-2009 @MIA
Int Ret TDs	7 Ed Reed	2 Rod Woodson 1998, 1999 Chris McAlister 2006 Ed Reed 2008 Terrell Suggs 2008 Marcus Peters 2019	1 (44 ganger)	1 (5 ganger)
Sacks (siden 1982)	132,5 Terrell Suggs	17 Elvis Dumervil 2014	4 Michael McCrary 08-11-1998 OAK Peter Boulware 07-01-2002 MIN	12,5 Terrell Suggs	6 Michael McCrary 2000	3 Michael McCrary 31-12-2000 DEN Terrell Suggs 15-01-2011 @PIT

Statistikk	Karriere	Sesong	Sluttspillkamper	Nykommer
Antall 300+ yard passing-kamper	32 Joe Flacco	6 Joe Flacco 2012	2 Joe Flacco	1 Kyle Boller 2003
Antall 100+ yard rushing-kamper	32 Jamal Lewis	12 Jamal Lewis 2003	2 Jamal Lewis Ray Rice	7 Jamal Lewis 2000
Antall 100+ yard receiving-kamper	9 Anquan Boldin Mark Clayton Steve Smith	5 Steve Smith 2014	3 Anquan Boldin	2 Torrey Smith 2011
Kamper med 1+ TD	39 Jamal Lewis	10 Jamal Lewis 2003 Ray Rice 2011	5 Anquan Boldin Ray Rice	5 Jamal Lewis 2000
Kamper med 2+ TD	11 Ray Rice	5 Willis McGahee 2009	1 (6 times)	2 Jamal Lewis 2000 Clarence Moore 2004
Kamper med 3+ TD	2 Jamal Lewis	1 (10 times)	0	1 Torrey Smith 2011

• Flest taklinger: Ray Lewis, ILB, 1,573 (1996–2012)
• Flest fumbles forårsaket: Terrell Suggs, EDGE, 28 (2003–2008)
• Lengste field goal: Justin Tucker, 66 yards (2012–nå)
• Lengste fumble recovery: Marlon Humphrey, CB, 70 yards (3. november 2019)

Alle rekorder per 18. desember 2019 via Pro-Football Reference.com^[81]

• Ted Marchibroda (1996–1998)
• Brian Billick (1999–2007)
• John Harbaugh (2008–nå)

Baltimore Ravens personale

• v
• d
• r

	Administrasjon Owner – Steve Bisciotti President – Sashi Brown Executive vice president/general manager – Eric DeCosta Executive vice president – Ozzie Newsome Vice president of player personnel – George Kokinis Director of player personnel – Mark Azevedo Director of college scouting – Andrew Raphael Assistant director of college scouting – Joey Cleary Assistant director of pro personnel – Corey Frazier Vice president of football administration – Nick Matteo Konsulent – Pat Moriarty Hovedtrenere Hovedtrener – John Harbaugh Assisterende hovedtrener/pass game coordinator – Chris Hewitt Offensive coaches Offensive coordinator – Todd Monken Quarterbacks – Tee Martin Director of football strategy/assistant quarterbacks – Daniel Stern Running backs – Willie Taggart Wide receivers – Greg Lewis Tight ends – George Godsey Offensive line – Joe D'Alessandris Assistant offensive line – Travelle Wharton Run game coordinator – Travis Switzer Offensive assistant – Danny Breyer Offensive quality control – Adam Schrack Offensive football analyst – Prentice Gill			Defensive coaches Defensive coordinator – Zachary Orr Defensive line – Dennis Johnson Assistant defensive line/outside linebackers – Matt Robinson Inside linebackers – Mark DeLeone Secondary – Doug Mallory Pass rush coach – Chuck Smith Assistant to the head coach/defensive assistant – Megan Rosburg Defensive quality control – Brendan Clark Defensive football analyst – Noah Riley Special teams coaches Special teams coordinator – Chris Horton Assistant special teams – Randy Brown Assistant special teams – Sam Koch Senior director of football information – Megan McLaughlin Baltimore Ravens coaching fellowship – Marianna Salas Strength and conditioning Director of high performance – Sam Rosengarten Strength and conditioning coordinator – Scott Elliott Assistant strength and conditioning – Kaelyn Buskey Strength and conditioning intern – Kevin Hartman Strength and conditioning – Ron Shrift Strength and conditioning – Anthony Watson → Trenerstall → Administrasjon

Ravens har en avtale med radiostasjonene WIYY (98 Rock) og WBAL 1090 AM, begge eid av Hearst Television, med Gerry Sandusky (sportsreporter for WBAL-TV siden 1988) som hovedkommentator, og analytikerne Dennis Pitta (Baltimore Ravens TE 2010–2016) og Jarret Johnson (Baltimore Ravens LB 2003–2011).

WBAL-TV sender også sesongoppkjøringskamper og programmer produsert av laget gjennom sesongen. Programmene blir syndikert til WJLA-TV i Washington, WGAL i Harrisburg–Lebanon–York–Lancaster, Pennsylvania-markedene, og ble frem til 2017 sendt i resten av regionen av CSN Mid-Atlantic. I januar 2017 annonserte Ravens at de hadde avsluttet kontrakten med CSN Mid-Atlantic da nettverket hadde kuttet ned på dekningen av andre lag i regionen til fordel for mer fokus på Washington Capitals og Washington Wizards - hvis kamper blir sendt på CSN Mid-Atlantic og hvis eier har en andel i nettverket. Laget annonserte at de skulle finne en ny partner; frem til 2010 var det MASN som holdt rettighetene.^[82]

Ravens sine seriespillkamper blir vanligvis sendt på WJZ-TV som en del av CBS’ rettigheter til AFC, men kampene blir av og til sendt på WBAL (Sunday Night Football og på kabel-TV) eller WBFF-TV (Thursday Night Football).

• Smith, Dean Bartoli (2013). Never Easy, Never Pretty: A Fan, A City, A Championship City. Temple University Press. ISBN 978-1439911068.  (tilgjengelig på nett)

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Baltimore Ravens – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Baltimore Ravens på National Football Leagues nettsider