Lop Nor

Lop Nor (uigursk: لوپنۇر; forenklet kinesisk: 罗布泊; tradisjonell kinesisk: 羅布泊; pinyin: Luóbù Pō) er en gruppe små, nå sesongmessige saltsjøer og sumper mellom ørkenene Taklamakan og Kuruktag i den sørøstre delen av regionen Xinjiang i nordvest Kina.

Sjøene, som elva Tarim løper ut i, er den siste rest av den post-glasiale Tarimsjøen, som etter siste istid dekte mer enn 10 000 km² av Tarimbekkenet. Lop Nor er hydrologisk endorheisk, det vil si den har intet utløp. Selv om tidligere tiders kinesiske geografer kom fram til at den var en enkeltstående saltsjø, så har den stort sett tørket helt opp fra det arealet på 3100 km² som ble målt i 1928.

De tidligere vannressursene til Tarimelva og Lop Nor ga liv til kongedømmet Loulan, en gammel kinesisk sivilisasjon langs Silkeveien, som gikk langs det vannfylte bekkenet. Loulan ble en klientstat til det kinesiske imperiet i 55 e.kr., under navnet Shanshan. Engang støttet også innsjøen opp under en blomstrende tokarisk kultur. Arkeologer har oppdaget begravde rester av bosetninger, så vel som mange såkalte tarimmumier langs sjøens gamle strandlinjer. Marco Polo passerte i nærheten av sjøen, og utforskerne Ferdinand von Richthofen, Nikolai Przhevalskij og Sven Hedin besøkte området.

Siden 1964 har området ved sjøen vært brukt som kjernefysisk testområde. Fram til 1996 har det blitt utført 45 tester av atomvåpen her. Hovedkvarteret til testbasen er ved Malan, rundt 125 km nordvest for Qinggir.[1] Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.

• Tarim (elv)
• Tarimbekkenet

• The Wandering Lake Arkivert 2. august 2007 hos Wayback Machine.
• Informasjon om Lop Nor kjernefysiske testområde Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
• Ørken nærmer seg innsjø i Tarim
• Kart over Lop Nor kjernefysiske testområde