Hans Lassen Martensen
Hans Lassen Martensen | |||
---|---|---|---|
Født | 19. aug. 1808[1][2] Flensburg | ||
Død | 3. feb. 1884[1][2] (75 år) København | ||
Beskjeftigelse | Selvbiograf, universitetslærer, prest, Protestant theologian, erkebiskop | ||
Embete |
| ||
Barn | Julius Martensen | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[3] | ||
Gravlagt | Assistens Kirkegård[4] | ||
Medlem av | Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1841–)[5] | ||
Utmerkelser | Æresdoktor ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel (1840)[5] Dannebrogordenens hederstegn (1854)[5] Storkors av Dannebrogordenen (1867)[5] Eksellense (1879)[5] | ||
Hans Lassen Martensen (født 19. august 1808 i Flensburg i hertugdømmet Slesvig, død 3. februar 1884 i København) var en dansk teolog.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Enebarn
[rediger | rediger kilde]Hans Lassen Martensen ble født i Flensborg, der var hans far Hans Andersen Martensen[6]var skipper; familien flyttet til København i 1817. Gutten var enebarn.
Professor, prest
[rediger | rediger kilde]Han var professor ved Københavns Universitet fra 1840, ble utnevnt til hoffpredikant i 1845.
Etter å ha blitt ordinert som prest var han på en lang utenlandsreise. Han ble kjent med innflytelsesrike intellektuelle som blant annet Franz Xaver von Baader, Friedrich von Schelling og Henrik Steffens.
Biskop
[rediger | rediger kilde]Han ble utnevnt til biskop over Sjællands stift i 1854. Etter tiltredelsen av det bispeembedet måtte den praktiske gmerning: prediken, visitaser og kirkestyrelse bli hans hovedoppgave. Hans prekenvirksomhet var allerede begynt i 1845; i årenes løp utgav han åtte bind prekener, ad hvilke et utvalg ble samlet til en postille (1875), dessuten tre bind ordinasjonstaler og en mengde enkelte leilighetstaler, av hvilke en stor del fremgikk av hans stilling som kongelig konfessionarius etter Just Henrik Voltelen Paullis' død i 1865.
I sin gjerning som biskop kom Martensen opp i strid med grundtvigianerne når det gjaldt spørsmålet om valgmenigheter. Han er også kjent for at han stilte seg positivt til den gryende sosialismen.
Martensen utga flere bøker, blant annet Den christelige Dogmatik fra 1849, Den christelige Ethik i tre bind i 1871–1878 og Socialisme og kristendom i 1874.
Martensen var ridder av Dannebrog.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gravsted.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12623871b, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI hftx1v414jfq264, utgitt 2. juli 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ gravsted.dk ID hlmartensen, besøkt 9. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Dansk Biografisk Leksikon-ID H._Martensen, besøkt 9. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Martensens fader Hans Andersen Martensen, død 1822. Opslag i Dansk Biografisk Leksikon: (XI,162)