H.C. Stilling
| H.C. Stilling | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. feb. 1815[1] Hørsholm | ||
| Død | 29. nov. 1891[1] (76 år) Frederiksberg | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, kunstmaler, kunstner | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Harald Conrad Stilling (født 9. februar 1815 i Hørsholm, død 29. november 1891 i Frederiksberg) var en dansk arkitekt og statsbyggmester i København i perioden 1871–1888. Sammen med P.C. Hagemann, P.C. Bønecke, N.S. Nebelong og J.H. Nebelong var Stilling med på å forme senklassisismens København.
Da Georg Carstensen åpnet Tivoli i 1843, var de tallrike bygningene tegnet av Stilling. Hans hovedverk var Casino i Amaliegade (fra 1847 og revet i 1960).
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Stilling var sønn av Conrad Frederik Stilling (1766–1821) – som var munnskjenk hos prins Christian Frederik – og Juliane Sofie f. Hinzpeter (1777–1849). Hennes far var slottsforvalter ved Hirschholm slott.
Stilling bodde hos morfaren de første årene av barndommen og kom deretter på skole i København. Etter konfirmasjonen begynte han i murerlære. Som svenn arbeidet han fortsatt noen år med sitt håndverk, men tegnet i tillegg på vinteren, i Kunstakademiets bygningsskole og hos G.F. Hetsch, som i 1838 foreslo han som midlertidig lærer ved søndagsskolen med 50 Riksbankdaler om året. Da N.S. Nebelong snart etter reiste utenlands ble Stilling medhjelper ved Hetschs` private tegneskole og sluttet helt å praktisere som murer. Allerede i 1838 hadde han vunnet en pengepremie i ornamentfaget og besøkte Akademiets frihåndstegneskoler, i 1839 vandt han premien for en ornamenttegning igjen og i desember samme år den lille sølvmedalje på Bygningsskolen.
Han vant den store sølvmedaljen i 1840, den lille gullmedaljen i 1843 og den store i 1847.
Stilling reiste på en lengre utenlandsreise i 1849; han var blant annet i Italia, Frankrike, Hellas, Egypt og Tyrkia og vendte tilbake til København i 1854. I 1856 ble han utnevnt til bygningsinspektør i København og etter Nebelongs død i 1871 ble han utnevnt til statsbyggmester.
Verker
[rediger | rediger kilde]
Fra Statens Arkiver
(I København, hvor ikke annet er nevnt)
- Tivoli, Vesterbros Passage (1843–45, for Georg Carstensen, stort sett alt revet)
- Casinoteatret i Amaliegade 10 (1845-47, for samme, forhuset revet i 1960)
- Kongens Klub, Vesterbros Passage (1845, revet)
- Hippodromen, Nørregade 39 (1846)
- Gammel Carlsberg bryggeri, Valby (1846-47, stall bevart, fredet)
- Maglekilde Vandkuranstalt, Roskilde (1846, revet)
- Fasade og butikk for J.G. Schwartz, Sværtegade 3 (1847)
- Københavns første banegård, Dronningens Enghave, Vesterbro (1847, revet 1865, tilskrevet Stilling av Ida Haugsted pga. sterke likhetstrekk med hans rutsjebane i Tivoli)[2]
- Ombygning av Det Plessenske Pale til to hus, Frederiksholms Kanal 16–18, København (1851–52, antagelig tegnet 1850)
- Tårn og våpenhus, Tyvelse kirke (1854)
- Ombygning til teater av rideskole ved Hippodromen, nå Folketeatret, Nørregade 39 (1855–57)
- Hovedbygning, Sommerlyst, Frederiksberg Allé 98, Frederiksberg (1855, senere Avenue Teatret, revet)
- Stephan à Portas eiendom, Kongens Nytorv 17 (1856-57, bygget om med kolonnade i 1961)
- Boligeiendom, Schønbergsgade 15, Frederiksberg (1857, fredet)
- Villa Tharand for grosserer Luis Bramsen, siden Det Wærnske Institut, Mariaforbundet og Kastanievejs Efterskole, Kastanievej 2, Frederiksberg (1857, tilbygning 1905, siden bygget om)
- Det tidligere Københavns Sygehjem, nå LIFE, Rolighedsvej, Frederiksberg (1857-59, udvidet av Stilling 1877–78, fredet 1959)
- Carolineskolen, Pilestræde 48 (1860, fraflyttet 1918)
- Østifternes Kreditforening, nå Øjenlægernes Hus, Store Kannikestræde 16 (1860)
- Ombygning av eiendom for Sparekassen Bikuben, Silkegade 8 (1860–61, revet)
- Thors Hal, Vesterbrogade 32 (1861, senere Figaro/Valencia, revet 1890)
- Ombygning av Koncertsalen, Tivoli (1863, sammen med J.A. Stillmann, bygget om)
- Bazaren, Tivoli (1863, revet 1908)
- Ordruphøj, Ordrup (1863–64, revet)
- Villa, Rosenvængets Hovedvej 18, Rosenvænget (1865, revet 1932)
- Sparekassen, Niels Hemmingsens Gade 7 (1862, bygget om)
- Restaurering av Skt. Petri kirke (1864–65)
- Kyø Hovedgård ved Aalborg (1875)
- Villaer i Flensborg
Prosjekter
[rediger | rediger kilde]- Tivoli, Dyrholmen, Stockholm (1845)
- Passage med basar, Østergade 20, Ny Adelgade (1845, for A. Flinch)
- Projekt til Hotel de l'Union, Bredgade/Sankt Annæ Plads (1846, for Georg Carstensen, tilskrevet)[3]
- Udvidelse av Hotel Royal, København (1861)
- Alhambra, Frederiksberg (1856)
- Møbler, bl.a. skrivebord (1844, i Nationalmuseet)
Skriftlige arbeider
[rediger | rediger kilde]- Artikkel i: Berlingske Tidende, 19. juli 1860 (om husfasader).
- Reise i Ægypten, København: C.A. Reitzels Forlag 1869. Digitalisert hos Google Books
- Den kristelige Kirkebygnings Historie, 1870.
- Smaa Historier om store Kunstnere, 1872
- artikler i: For Romantik og Historie.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- C.F. Hansen-medaljen 1841
- Dannebrogordenen 1858
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 10713, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ida Haugsted, Tryllehaven Tivoli, København: Museum Tusculanums Forlag 1993, s. 213. ISBN 9788772892382
- ^ Kay Fisker & Knud Millech, Danske arkitekturstrømninger 1850-1950. En arkitekturhistorisk undersøgelse, København Østifternes Kreditforening 1951, s. 50.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (da) H.C. Stilling på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
- Biografi med portrett i København før og nu – og aldrig, bind 6: Frederiksstaden og Nyhavn, av Tobias Faber, 1969, side 275.
- H.C. Stilling Dansk biografisk Leksikon