Grumantbyen

Grumantbyen (russisk: Грумант) er en fraflyttet sovjetrussisk bosetning på Svalbard som ble forlatt i 1961–62. Stedet ligger like sørvest for Longyearbyen og nordøst for Colesdalen i Isfjorden. «Grumant» var et pomorsk toponym som tidligere var brukt om hele Svalbard, og som kan være en forvanskning av «Grønland».^[1]

De første bosetningene her ble bygget omkring 1910. Det sovjetiske selskapet Arktikugol drev gruvedrift i Grumantdalen, men la ned driften på grunn av vanskelige havneforhold og fallende produksjon. Utskipningen av kull måtte derfor skje fra Colesbukta som fungerte som havn for Grumantbyen på den måten at kullet ble transportert dit på en 40 cm smalsporet jernbane. I etterkrigstiden var Grumantbyen det største tettstedet på Svalbard med opptil 1200 innbyggere. Mens det ikke er aktuelt å gjenoppta driften i Grumantbyen, har det fra russisk side vært på tale å starte drift i Colesbukta samt å bygge vei derfra til Barentsburg.

Tidligere ble det også drevet hvalfangst på stedet.

Over Grumantbyen ligger fjellene Grønberget og Lindstrømfjellet.

Gnagerarten østmarkmus har sin eneste utbredelse på norsk jord i og nær Grumantbyen.

• (no) «Grumant (92973)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• (no) «Grumant (92974)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• (no) «Grumant (92977)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• (no) «Grumant (92978)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• (no) «Grumant (92979)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• (no) «Grumant Administrasjonsbygget». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• (no) «Grumant, Isfjorden». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.