Austrveg

For det norrøne begrepet om landene i øst, se Austerveg.

Austrveg var et prosjekt som Vidkun Quislings regjering under andre verdenskrig rettet mot fremtidige norske etableringer og bosetninger i Russland etter den ventede avslutningen av krigen mellom det nasjonalsosialistiske Tyskland og det kommunistiske Sovjetunionen.

Arbeidet startet opp like etter Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941, som førte til samtaler innad i [[[Vidkun Quislings første regjering|Quisling-regjeringen]] og Nasjonal Samling (NS), Quislings norske nazistparti, om et eget norsk mandatområde i Sovjet. Både «det russiske kontor» i Direktoratet for Spesialorientering og Handelsdepartementets studienevnd for «norsk virksomhet i de besatte østområder» arbeidet med dette formål, før avløseren Austrveg ble opprettet som en selvstendig institusjon i juli 1943.

Det ble lagt flere planer gjennom arbeidet med Austrveg, som først gikk ut på å opprette et norsk protektorat over Kolahalvøya og andre nærliggende områder, for deretter å opprette norske permanente bosettinger i Belarus og Ukraina. Et av grunnlagene som skulle rettferdiggjøre disse kravene, var at nordmenn angivelig skulle ha hatt sin opprinnelse fra Russland, i tillegg til den nordiske raseoverlegenhet og Adolf Hitlers ideer om Lebensraum, behovet for utvidet «livsrom» for «den ariske rasen».^[1] Institusjonen arbeidet for øvrig også for norsk bedriftsetablering, konsensjonsdrift for jordbruk og eksportmuligheter i øst. De mest sentrale i dette arbeidet fra NS var Finn Sofus Støren (1893–1962), næringsminister Eivind Blehr (1881–1957) og sjef for Finansdepartementet, Frederik Prytz (1878–1945).

Ifølge Norsk krigsleksikon ble det opprettet kontakt med Alfred Rosenbergs Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete (RMfdbO, «Riksministeriet for de besatte østområdene»), det sivile forvaltningsorganet for tyskokkuperte områder i Sovjetunionen, og deretter Reichssicherheitshauptamt(RSHA, «Hovedkontoret for rikssikkerhet»), overordnet organ for den tyske sikkerhetstjenestens Gestapo, SD og Kripo som alle var underlagt SS. Rivaliseringen mellom naziideologen Rosenberg og SS-sjefen Heinrich Himmler angående administrasjonen av østområdene gjorde at Hitler i januar 1943 valgte å utsette all etterkrigsplanlegging, noe som gjorde at planene fra Austrveg ikke kunne la seg realisere.

Riksarkivet frigjorde i april 2010 flere hundre digitaliserte dokumenter om arbeidet rundt Austrveg, hvor en også finner Quislings utkast «Denkschrift über die russische Frage» («Betenkning om det russiske spørsmål») med korreksjoner og kommentarer, som var forarbeidet til notatet som ble sendt til Hitler på vårparten 1943.^[2]

• Ole Kolsrud, Kollaborasjon og imperialisme. Historisk Tidsskrift nummer 3, 1988.

• Arkivverket.no – Norsk Lebensraum i øst? Autentiske kilder fordelt på fire mapper angående Austrveg.
• «Austrveg» hos Norsk krigsleksikon