Norske Folkeeventyr
Norske Folkeeventyr er en samling av norske folkeeventyr. Eventyr er en- eller flerepisodiske folkelige prosafortellinger, med internasjonal spredning, og er tradert gjennom generasjon uten kjent opphav. Eventyrene er delt i ulike kategorier og sjangere, men følger bestemte episke mønstre, og er ikke knyttet til tid («det var en gang») og sted («over sju blåner»).
Etter inspirasjon av brødrene Grimm, reiste Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe omkring med akademiske stipendier for å samle og nedtegne folkelig prosa, som de senere samordnet, restituerte og gjenfortalte gjennom sine felles bokutgivelser. Samlingene omtales derfor som oftest bare for Asbjørnsen og Moe.
Eventyrene begynte å utkomme heftevis fra høsten 1841 (postdatert til 1842), men stoppet med første hefte av andre bind 1844. Andreutgaven fra 1851 (postdatert til 1852), var den første helhetlig avsluttede samlingen. Den kom med kommentarer til hver eventyrtype av Jørgen Moe, og omtales derfor også som den vitenskapelige utgaven. Etter dette kom en rekke utgaver, som alle skyldtes Peter Christen Asbjørnsens innsats.
Asbjørnsen utga alene serien Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn I-II (1845-48). Til tross for bruken av ordet «eventyr» inneholdt ikke samlingen eventyr, men memorater (= «huldreeventyr») og sagn. Senere kom de såkalte enesamlingene, Norske Folke-Eventyr. Ny Samling (1871) og Norske Folke-Eventyr. Ny Samling. Anden Udgave (1876). Dessuten utga Asbjørnsen den første gjennomillustrerte utgaven, Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg (1879), hvor kunstmaleren Hans Gude tok ansvaret for å koordinere de yngre kunstnernes bidrag.[1]
Asbjørnsen og Moe
[rediger | rediger kilde]
|
| |
Forfatteren og folkeminnesamleren Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885)
|
Biskopen og eventyrsamleren Jørgen Moe (1813–1882)
|
Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) og Jørgen Moe (1813–1882) var de banebrytende samlerne og utgiverne av norske folkeeventyr, basert på en muntlig fortellertradisjon som satte preg på norsk språkutvikling. De møttes i 1826 på Norderhov skole og ble svært gode venner. I 1837 bestemte de seg for å gi ut en samling eventyr. De dro rundt i Sør-Norge og samlet inn med blyant og notatblokk.
De første samlingene med Norske folkeeventyr ble utgitt i perioden 1841–1844 og ble senere oversatt til flere språk. Etter dette skilte de lag. Jørgen Moe ble prest og siden biskop, men Asbjørnsen fortsatte innsamlingen. Begge var usikre på om de skulle gi ut samlingene på et språk alle kunne kjenne seg igjen i, dialekt eller på dansk. De kom frem til en blanding mellom begge. Deres arbeid ble i Europa ansett som et bidrag av stor betydning for komparativ mytologi, en forskningsgren som hører til i grenselandene mellom etnologi, psykologi og antropologi.
Norsk rettskriving på denne tiden lå tett opp til dansk språk. Språket var dermed lite egnet til en eventyrsamling som både var særnorsk i tradisjon, og som hadde kildene sine i lokaldialekter som var enda mer ulike og særpregede enn i dag. Asbjørnsen og Moe løste problemet ved å bruke prinsippet til brødrene Grimm: en enkel språkstil i dialektenes sted, mens de beholdt fortellingenes opprinnelige form.
Eventyrene til Asbjørnsen og Moe kom først ut i små hefter, hvorav det første var på 96 sider. Deretter ble de gitt ut i en samling i 1845 og en annen samling i 1848. I 1870 ble den samlingen vi kjenner idag utgitt for første gang, og språket er ikke forandret i de senere utgivelsene.
Norske folkeeventyr og sagn
[rediger | rediger kilde]
Lista viser en alfabetisk oversikt over norske folkeeventyr, sagn og memorater som er med i P. Chr. Asbjørnsens Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn i den versjonen som kom i 1879.
Eventyr publisert i Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr 1841–1844, og Asbjørnsens Norske Folkeeventyr: Ny Samling 1868:
|
|
Fortellinger publisert i Asbjørnsens Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn 1845-1866:
Fortellinger publisert i andre verk, men lagt til blant folkeeventyrene i senere samlinger:
|
Samlinger av norske sagn og folkeeventyr (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1843: Andreas Faye: Norske Folke-Sagn[2]
- 1841–1844: Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe: Norske folkeeventyr
- 1878: Kristoffer Janson: Folke-Eventyr, uppskrivne i Sandeherad - «fortalde paa Landsmaal»[4]
- 1909–1913: Sophus Bugge og Rikard Berge: Norske eventyr og sagn - to bind[6]
- 1927–1929: Just Knud Qvigstad: Lappiske eventyr og sagn – fire bind
- 1967–1981: Norsk Eventyrbibliotek – 12 bind, samlet oversikt over alle norske eventyr
De norske folkeminnearkivene
[rediger | rediger kilde]Utover på 1800-tallet ble innsamlingene av mer vitenskapelig karakter i det staten, gjennom Det akademiske Collegium ga stipendier til innsamling av folkeminner. Samlerne måtte planlegge reiser og begrunne sine reisemål og hensikter gjennom skriftlige søknader om bevilgninger. Etterpå ble det også forlangt at samlerne gjorde rede for nytten av virksomheten gjennom å skrive innberetninger som ble publisert i skoleanalene.
Stofftilfanget gikk med tiden inn i det nasjonalarkivet som i 1914 ble etablert ved Universitetet i Kristiania under navnet Norsk Folkeminnesamling (NFS). Samlingene til Asbjørnsen og Moe, Sophus Bugge og Moltke Moe dannet like siden etableringen grunnstammen i arkivet. Noen eldre samlinger, f.eks. etter Johan Th. Storaker, Peder Fylling og Ivar Aasen kom til Universitetsbiblioteket, og finnes fremdeles ved Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling i Oslo. Rikard Berges enorme samlinger finnes ved Telemark museum. Også ved Universitetet i Bergen finnes det en større samling ved Etno-folkloristisk arkiv (EFA). Blant samlere fra det 19. århundre kan nevnes Henrik Ibsen, August Schneider, Thrond Sjursen Haukenæs og Johannes Skar, og fra det 20. århundre Knut Loupedalen, Henry Delgobe, Edvard Grimstad, Halldor O. Opedal, Knut Hermundstad, Erling Vegusdal Eriksen, Ragnvald Mo og Richard Bergh.
Flere av samlerne konsentrerte seg i likhet med Sophus Bugge om å nedtegne folkeviser. De mest sentrale var ved siden av ham Olea Crøger, Magnus Brostrup Landstad, Ludvig Mathias Lindeman og Catharinus Elling, men både Bugge, Landstad og Lindeman skrev også ned sagn og andre prosafortellinger. Det var dessuten vanlig at innsamling av språk- og dialektprøver gikk parallelt med tradisjonsinnsamlingen. Også Oskar Braaten og Regine Normann har syslet med innsamling av folkeminner.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Eventyr
- Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn
- Erotiske folkeeventyr
- Nasjonalromantikken
- Slagskipene «Asbjørnsen» og «Moe»
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Den første gjennomillustrerte eventyrutgaven ble utgitt av Frederik Hegels danske Gyldendalske Boghandels Forlag, og hadde kunstneriske bidrag i xylografisk gjengivelse etter tegninger av Hans Gude, Adolph Tidemand, Peter Nicolai Arbo, Vincent Stoltenberg Lerche, August Schneider, Otto Sinding, Erik Werenskiold og Eilif Peterssen.
- ^ Nasjonalbibliotekets digitaliserte faksimileutgave av Norske Folke-Sagn opprinnelig fra 1843 (3. utgave fra 1948)
- ^ Nasjonalbibliotekets digitaliserte faksimileutgave av Norske huldre-eventyr og folkesagn
- ^ Nasjonalbibliotekets oppføring av Folke-Eventyr, uppskrivne i Sandeherad fra 1878
- ^ Nasjonalbibliotekets digitaliserte faksimileutgave av Lappiske eventyr og sagn opprinnelig fra 1887 (bearbeidet utgave fra 1997)
- ^ Nasjonalbibliotekets digitaliserte faksimileutgave av Norske eventyr og sagn fra 1909
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Norske Folkeeventyr som nettutgave hos Prosjekt Runeberg
- Asbjørnsen, P. Chr. (Peter Christen) (1812-1885) og Moe, Jørgen (1932). Folke og huldreeventyr: norske kunstneres billedutgave. 1. Oslo: Gyldendal.
- Asbjørnsen, P. Chr. (Peter Christen) (1812-1885) og Moe, Jørgen (1932). Folke og huldreeventyr: norske kunstneres billedutgave. 2. Oslo: Gyldendal.
- Eventyrene lest av kjente norske skuespillere Arkivert 14. februar 2017 hos Wayback Machine.