[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Reve-enka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Theodor Kittelsens illustrasjon til det norske folkeeventyret «Reveenka»[1] i Barne-Eventyr av Asbjørnsen og Moe utgitt i 1915.

Reve-enka er et skjemteeventyr fra Asbjørnsen og Moes samling av norske folkeeventyr, som ble utgitt fra 1841 til 1844.[1] Reve-enka er også navnet på en norsk dokkefilm fra 1962 basert på dette eventyret.

Dokkefilmen

[rediger | rediger kilde]
Bjørnen som frier og tjenestejenta til reveenka, ei lita katte, illustrert av Theodor Kittelsen.
Utstilling av Ivo Caprinos dokkefilmfigurer, deriblant fra animasjonsfilmen Reve-Enka (1962), i Filmens hus i Oslo.

Dokkefilmen Reve-Enka fra 1962 er regissert og produsert av Ivo Caprino. Filmen følger handlinga i det korte skjemteeventyret med samme navn, men har også elementer fra to andre eventyr i Asbjørnsen og Moes samling.

Den vesle filmen begynner som en realfilm der eventyrsamleren Asbjørnsen er på besøk i ei stue. Da stueeieren Gurine begynner å fortelle eventyret for ham og niesen, fortsetter filmen som en dokkeanimasjon.

Eventyret handler om ei revefrue som har mistet mannen sin etter at han spiste for mange høns. Etter en sørgeperiode får reveenka friere på døra i huset der hun bor sammen med tjenetejenta, ei lita svart katt ved navn Korse. Reveenka får i tur og orden besøk av tre friere, og i filmen passerer alle tre en gammel kone som har satt fast nesen sin i en stubbe. Disse møtene hører ikke hjemme i det opprinnelige eventyret, men er tatt ut fra eventyret Gjete kongens harer.

Den første som banker på, er Ulven, men ham vil enka ikke gå ut med. Den neste er Bjørnen, som også blir avvist. Den tredje frieren på vei til enka, er en munter rev som er slitt og rufsete i pelsen. I motsetning til ulven og bjørnen stanser reven opp når han kommer til kjerringa som står og ber om hjelp til å få nesen løs fra stubben. Reven hjelper henne fri og gir henne en matbit og fløteskvett. Som takk får han en ny, vakker pels. Da reven banker på døra hos reveenka og ber henne være med ut og gå, kaster hun fra seg strikketøyet og svarer strålende ja til den vakre frieren.

Caprino har også lagt til en liten scene i filmen som er basert på det korte eventyret om Haren som hadde vært gift; etter å ha hjulpet kjerringa løs fra stubben, møter reven en hoppende glad hare som forteller reven at han har vært gift, fikk et troll til kjerring, fikk en stue og ble rik, men at alt brant opp – og «kjerringa med».[2]

Rolleliste i realfilmen

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Asbjørnsen, Peter Christen; Moe, Jørgen (1841). «Reve-enka (Norske Folkeeventyr)». runeberg.org (på norsk). Besøkt 19. oktober 2021. 
  2. ^ Asbjørnsen, Peter Christen; Moe, Jørgen (1841). «Haren som hadde vært gift (Norske Folkeeventyr)». runeberg.org (på norsk). Besøkt 19. oktober 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata