Sophus Bugge

Sophus Bugge
Født		5. januar 1833 Larvik
Død		8. juli 1907 (74 år) Tynset
Beskjeftigelse		Lingvist, universitetslærer, litteraturkritiker, runologist, litteraturhistoriker
Embete		Professor
Ektefelle		Karen Sophie Schreiner (1835-1897)
Barn		Alexander Bugge og Johanna Bugge Berge
Nasjonalitet		Norsk
Gravlagt		Vår Frelsers gravlund
Medlem av		8 oppføringer Kungliga Vetenskapsakademien Det Norske Videnskaps-Akademi Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg Bayerische Akademie der Wissenschaften Académie des inscriptions et belles-lettres (1902–1907) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[1]
Arbeidssted		Universitetet i Kristiania
Fagfelt		Lingvistikk,[2] filologi,[2] indoeuropeiske språk[2]
Signatur
Sophus Bugge på Commons

Elseus Sophus Bugge (1833–1907) var en norsk språkforsker og folklorist som særlig beskjeftiget seg med norrøne språk og norrøn litteratur, men også med runologi. Han var Norges første professor i sammenlignede indoeuropeisk språkvitenskap.^[3]

I dag huskes han særlig for sine arbeider med Den yngre og eldre Edda.

Sophus Bugge ble student i Kristiania i 1848 og studerte hovedsakelig under historikerne P. A. Munch, Rudolf Keyser og filologen L. C. M. Aubert.

Bugge tok filologisk embetseksamen i 1857 og fra våren 1858 mottok han stipend for å studere allmenn språkvitenskap i Berlin og København.

Karrieren til Bugge var knyttet til Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania: 1860 ble han universitetsstipendiat i sammenlignende språkvitenskap og sanskrit, 1864 lektor i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap og gammelnorsk og 1866 ekstraordinær professor i de samme fagene.

Allerede i studietiden fikk Bugge publisert sin første vitenskapelige artikkel: Om Consonant-Overgange i det norske Folkesprog (1852). Som student reiste han til Telemark for å samle norske folkeviser. Etter å ha lest første bind av Svend Grundtvigs Danmarks gamle Folkeviser (1853), sendte han Gruntvig noen kommentarer med tilbud om å skaffe norske folkeviser. Det endte med at han ble en livslang venn av Grundtvig og en viktig bidragsyter til bokverket, som først ble avsluttet med bind XII i 1976. Det regnes som Nordens viktigste referanseverk over middelalderballader.

I Gamle norske Folkeviser (1858) gav Bugge ut norske middelalderballader han selv hadde samlet inn i. Tekstene var ikke redigert, men han skrev en innledning og la ved ordforklaringer. Meningen var at boka skulle følges opp med flere bind, men dette ble det aldri noe av. Likevel er Bugge uten tvil den enkeltperson som har samlet inn flest norske folkeviser.

Det kanskje viktigste verket til Bugge er Norrøne Fornkvæði (1867), en teksttro, kritisk, utgave av Eddadiktene med forklaringer og forslag til rettelser. Verket er fremdeles til god hjelp for eddaforskere. Bugge ble under arbeidet overbevist om at eddadiktingen og de eldste sagaene var grunnlagt på gresk-romerske og jødisk-kristne tradisjoner som var kommet til Skandinavia via England, og ikke var en fellesgermansk, hedensk tradisjon fra før vikingtiden slik det var vanlig å hevde i Romantikken. Han presenterte dette funnet til en forbløffet forsamling i Kristiania Videnskaps-Selskab høsten 1879. I 1865 presenterte han en ny tolkning av gullhorninnskriftene og viste at språket ikke kunne være gotisk (som antatt tidligere), men urnordisk som dansk, svensk og norsk hadde som felles opphav. Dette stred også mot en utbredte oppfatningen om at nordmenn hørte til en annen germansk stamme enn svensker og dansker.^[3]

Også Bugges Studier over de nordiske Gude- og Heltesagns Oprindelse (1881, 1889 og 1986) og runologiske studier kan nevnes.

Bugge nedla sitt hovedarbeide i behandlingen av den nordiske kulturutvikling, men han fant også tid til viktige arbeider innen sammenlignende lingvistikk, i latinsk filologi, de gammelitaliske språkartene oskisk og umbrisk, om det gåtefulle etruskiske språket, armensk, romansk etymologi og sigøynerspråket.

Bugges datter Johanna Bugge Berge giftet seg med Rikard Berge og illustrerte Bugge og Berges to eventyrsamlinger.

Bugges påstand om at eddadiktningen ikke kunne være så gammel som tradisjonelt antatt, ble møtt med kraftig – til dels krass – motstand, og få ble overbevist. Den viktigste innvendingen mot Bugge er metodene han brukte i språkvitenskapene; han bygde ofte på uvesentligheter og lite overbevisende likheter i navneformer.

I 1903 laget Gustav Vigeland en byste av Sophus Bugge for hjembyen Larvik. Bysten ble avduket på Herregårdssletta i 1924, men står i dag i parken ved Farrishallen.

Ved Universitetet i Oslo er en av bygningene på Blindern oppkalt etter Bugge. Sophus Bugges hus er tilknyttet Det humanistiske fakultet. Det ble bygget i 1960 og rommer blant annet auditorier og lesesaler.^[4]

Sophus Bugges barndomshjem i Larvik kalles i dag Buggegården.

Sophus Bugge er hedret med gate- og stedsnavn i flere norske kommuner:

• I Hafrsfjord i Stavanger kommune finnes Sophus Bugges gate
• I Larvik kommune finnes Sophus Bugges vei
• I Oslo finnes Sophus Bugges plass

Den 21. januar 1896 tildelte Kong Oscar II storkorset av St. Olavs Orden til Bugge, «for videnskabelig fortjeneste».

• Gamle Norske Folkeviser. Christiania, 1858. (Digitalisert utgave) [Gjenutgitt som Norsk Folkeminnelags skrifter 106. Oslo 1971.]
• Norrœn fornkvæði. Christiania 1867. (Digitalisert utgave)
• Studier over de nordiske Gude- og Heltesagns Oprindelse. Christiania 1881, 1889, 1896.
• Bidrag til den ældste Skaldedigtnings Historie. Kristiania 1894.
• Helge-digtene i den Ældre Edda. København 1896.
• Norsk Sagafortælling og Sagaskrivning i Irland. Christiania 1901.
• Norges Indskrifter med de ældre Runer. Christiania 1891, 1893, 1895, 1902, 1903, 1904, 1905, 1906.
• (med Moltke Moe): «Torsvisen i sin norske Form ...». Festskrift til Hs. Maj. Kong Oscar II ved Regjerings-Jubilæet den 18de Sept. 1897. II. D. 5. Kristiania 1897.
• Populær-videnskabelige foredrag. Efterladte arbeider. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Kristiania 1907.
• (med Rikard Berge): Norske Eventyr og Sagn. Med Indledning av Moltke Moe. Illustreret med Norsk Folkekunst av Johanna Bugge Berge. Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag. Kristiania 1909.
• (med Rikard Berge): Norske Eventyr og Sagn. Anden Samling. Illustreret med Norsk Folkekunst av Johanna Bugge Berge. Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag. Kristiania 1913.

• Jens Braage Halvorsen: «Bugge, Elseus Sophus», s. 510-518 i Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Første Bind A-B. Kristiania 1885.
• Moltke Moe: «Sophus Bugge», s. 14-28 i Norden 1902. [Gjenopptrykt i Moltke Moes samlede skrifter II. Oslo 1926.]
• Sproglige og historiske afhandlinger viede Sophus Bugges minde. Med tillæg: To ungdomsbreve fra Sophus Bugge, fortegnelse over Sophus Bugges trykte arbeider. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Kristiania 1908.
• Svale Solheim: Sophus Bugge (1833–1907), s. 313-322 i Dag Strömbäck (red): Leading Folklorists of the North. Universitetsforlaget. Oslo 1971.

• (en) Sophus Bugge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Sophus Bugge – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden

Sophus Bugge (tyske tekster) – originaltekst fra Wikikilden

• Digitaliserte bøker av Bugge hos Nasjonalbiblioteket.
• Biografi om Sophus Bugge i Nordisk familjebok, 1904-1926, digitalisert på Heimskringla.no
• (no) «Sophus Bugge» i Store norske leksikon