[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Pro Bowl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pro Bowl
Tidligere navnNational Football League All-Star Game (1939–1942)
Pro Bowl (1951-2022)
Pro Bowl Games (2023–nå)
Først spilt1939
 
2023-sesongen
4. februar 2024 (Camping World Stadium, Orlando, Florida)
2024-sesongen
2. februar 2025 (Camping World Stadium, Orlando, Florida)

National Football League All-Star Game (1939–1942), Pro Bowl (1951–2022) eller Pro Bowl Games (fra 2023) er et årlig arrangement i National Football League (NFL) hvor ligaens beste spillere blir hedret.

Formatet har endret seg gjennom årene. Mellom 1939 og 1942 eksperimenterte NFL med å arrangere en kamp mellom ligavinnerne og et lag av de beste spillerne fra de gjenværende lagene. Det første Pro Bowl ble spilt i januar 1951 med de beste spillerne fra American/Eastern Conference mot de beste spillerne i National/Western Conference. Siden sammenslåingen med American Football League (AFL) i 1970 og ut 2013 og i 2017 var den offisielle tittelen vært AFC–NFC Pro Bowl, hvor de beste spillerne fra American Football Conference (AFC) møter de beste fra National Football Conference (NFC). Fra 2014 til og med 2016 eksperimenterte NFL med et format uten conferencer hvor lagene ble valgt av to kapteiner (som begge var innlemmet i Hall of Fame) istedenfor at spillere ble valgt fra begge conferencene.[1]

Før sammenslåingen ble kampen spilt årlig etter NFL Championship Game. Mellom 1970 og 2009 ble kampen avholdt uken etter Super Bowl. Fra 2010 til 2022 ble den spilt søndagen før Super Bowl; dette resulterte i at spillere på de to lagene som møttes i tittelkampen ikke deltok.

I flere år hadde kampen lav interesse som følge av lav kvalitet,[2] og seere og kommentatorer har uttrykt misnøye overfor den nåværende modellen.[3] Kampen har lavere tilskuertall enn NFLs seriekamper,[4] men har omtrent like tilskuertall som all-star-kamper i andre populære idretter, som Major League Baseball All-Star Game.[5] Det viktigste for lagene er uansett å unngå at stjernespillere pådrar seg skader i kampen.[6] Associated Press skrev at spillerne i kampen i 2012 «taklet hverandre som om de deltok i en putekrig».[7] Til tross for kritikken blir utvalgte spillere uansett hedret på samme måte som motparter i andre ligaer, og å bli utvalgt ses på som en milepæl for de spillerne det gjelder. I september 2022 annonserte NFL at kampen skulle byttes ut med en flaggfotballkamp i 2023, samt en avtale med Peyton Mannings Omaha Productions for å endre Pro Bowl-uken til «Pro Bowl Games».

Historie

[rediger | rediger kilde]

Det første «Pro All-Star Game», med de beste spillerne fra 1938-sesongen (samt tre spillere fra Los Angeles Bulldogs og Hollywood Bears som ikke var medlemmer av ligaen) ble arrangert 15. januar 1939 i Wrigley Field i Los Angeles.[8][9] NFL All-Star Game ble igjen arrangert i Los Angeles i 1940 og deretter i New York og Philadelphia i henholdsvis 1941 og 1942. Selv om den originale planen var å gjøre det til et årlig arrangement ble all-star-kampen satt på vent etter 1942 på grunn av reiserestriksjoner innført under andre verdenskrig.[10] I de første fem kampene spilte ligavinnerne mot en samling av ligaens beste gjenværende spillere. Ligamestrene vant de første fire kampene, men tapte i den siste av de fem.

Konseptet ble ikke introdusert igjen før i juni 1950 da Pro Bowl ble vedtatt.[10] Kampen var sponset av Los Angeles Publishers Association. Det ble bestemt at kampen skulle ha to all-star-lag fra hver av ligaens to conferencer istedenfor det gamle formatet hvor ligamestrene møtte et all-star-lag, en avgjørelse ligaen tok for å unngå forvirring med Chicago College All-Star Game, en årlig kamp mellom ligamestrene og et all-star-lag bestående av collegespillere. Treneren for vinnerlaget i hver conference skulle lede lagene.[10] Like før Pro Bowl og etter 1949-sesongen arrangerte All-America Football Conference, som sendte tre lag til NFL da AAFC ble nedlagt i 1950, sin egen all-star-kamp under navnet Shamrock Bowl.

De første 21 kampene i serien (1951–1972) ble arrangert i Los Angeles. De neste syv årene byttet kampen stadion årlig før den ble flyttet til Aloha Stadium i Halawa i Hawaii i 30 år fra 1980 til og med 2009. Pro Bowl 2010 ble spilt i Sun Life Stadium, Miami Dolphins’ hjemmebane og stadion for Super Bowl XLIV, den 31. januar. Dette var den første gangen noensinne at et Pro Bowl ble avholdt før tittelkampen (en avgjørelse tatt basert på dalende Nielsen ratings da kampen ble sett på som antiklimaktisk etter Super Bowl). Med den nye regelen hvor lagene ikke inkluderte spillere fra lagene som spilte i Super Bowl ble Pro Bowl flyttet tilbake til Hawaii i 2011, men ble da igjen spilt uken før Super Bowl.

Kampen i 2012 ble kritisert av tilskuere og journalister for svake prestasjoner (se under). Den 24. oktober 2012 sa NFLs kommissær Roger Goodell under et intervju på Sirius XM at dersom spillerne ikke var mer kompetitive i Pro Bowl 2013 var han ikke interessert i å fortsette å arrangere kampen.[11] I følgende offseason jobbet NFL Players Association for å beholde Pro Bowl og argumenterte for flere regelendringer i forkant av kampen i 2014. Blant annet ble det foreslått at kampene ikke lenger var AFC mot NFC, men at lagene heller ble draftet. I 2014 var Jerry Rice og Deion Sanders utnevnt alumnuskapteiner, og deres lagkapteiner var Drew Brees og Robert Quinn (Rice) og Jamaal Charles og J.J. Watt (Sanders).[12]

Den 9. april 2014 annonserte NFL at Pro Bowl 2015 skulle spilles uken før Super Bowl i University of Phoenix Stadium i Glendale i Arizona den 25. januar 2015.[13] Kampen returnerte til Hawaii i 2016, det siste året hvor kampen ble spilt med det nye formatet.

I 2017 vurderte ligaen å arrangere kampen i Maracanã Stadium i Rio de Janeiro i Brasil, som ville blitt den første gangen at kampen ble spilt utenfor USA.[14] NFL vurderte også å arrangere fremtidige Pro Bowls i Mexico og Tyskland, med håp om at det kunne øke interessen for idretten i internasjonale markeder som vil føre til økte seertall.[15] En rapport publisert 19. mai 2016 indikerte at Pro Bowl 2017 skulle arrangeres i det nylig oppussede Camping World Stadium i Orlando i Florida; Orlando slo Brasil (som ikke hadde nådd siste runde i avstemningen), Honolulu, Houston og et bud fra Sydney i Australia om å arrangere kampen.[16] Den 1. juni 2016 annonserte ligaen at de skulle gå tilbake til det gamle formatet hvor de beste spillerne fra hver conference møttes i kampen.[17]

Siden Pro Bowl 2017 har NFL også arrangert en rekke med arrangementer på siden i forkant av kampen under navnet Pro Bowl Skills Showdown, som inkluderer pasningskonkurranser og kanonballkamper mellom spillere.[18]

Pro Bowl 2021 ble kansellert på grunn av koronaviruspandemien, og Allegiant Stadium i Las Vegas fikk istedenfor arrangere Pro Bowl 2022.[19] og ligaen valgte heller å hedre spillerne som ble utvalgt. Det ble også arrangert en kamp i Madden 21 med Deshaun Watson, Kyler Murray, Snoop Dogg og flere.[19] Det ble stemt på og utvalgt spillerstaller til kampen i 2021, og ble arrangert alternativ dekning på TV og via strømmingstjenester.[20][21][22]

I mai 2022 stilte kommissær Roger Goodell spørsmål ved Pro Bowls fremtid, da han erklærte at det eksisterende systemt «ikke virket» og at ligaen trengte «en annen måte å feire spillerne» på.[23] Den 26. september 2022 |ble det annonsert at NFL i 2023 heller skulle arrangere «The Pro Bowl Games» i samarbeid med Peyton Mannings Omaha Productions hvor det heller skulle avholdes en flaggfotballkamp.[24][25]

Valg av spillere

[rediger | rediger kilde]
Se også: Liste over spillere i Pro Bowl
Takling under Pro Bowl 2006 i Hawaii

Spillere blir stemt inn av trenere, spillerne selv og tilhengere, hvor stemmene for hver av de tre gruppene utgjør en tredjedel av stemmene. Tilhengere avgir stemme på NFLs nettsider. Det blir også valgt ut erstatningsspillere til kampen dersom noen ikke kan stille på grunn av skade. Før 1995 var det kun spillerne og trenerne som valgte ut Pro Bowlerne.

For å bli sett på som en Pro Bowler i et gitt år må en spiller enten være en av de første som blir utvalgt, eller godta en invitasjon som en alternate; alternates som velger å ikke delta blir ikke ansett som Pro Bowlere. Siden 2010 har spillerne på de to lagene som nådde Super Bowl ikke spilt i Pro Bowl, og blir da automatisk erstattet av alternates. Spillere som hadde blitt invitert som alternates, men ikke kan spille da de nådde Super Bowl, blir også sett på som Pro Bowlere (et eksempel er Tom Brady i Pro Bowl 2017).[26]

Fra 2014 til 2016 ble ikke spillere plassert på et lag basert på hvilken conference de spilte i; de ble istedenfor utvalgt og deretter draftet av lagkapteiner.[12]

Trenere

[rediger | rediger kilde]

Da Pro Bowl ble arrangert etter Super Bowl var det vanligvis hovedtrenerne for lagene som tapte i AFC og NFC Championship Game samme sesong som ledet lagene i Pro Bowl. Fra 1978 til 1982 var det hovedtrenerne for de høyest rangerte divisjonsvinnerne som tapt i divisjonsrunden som ledet lagene.[27] I 1983 gikk NFL tilbake til å velge trenerne for de tapende lagene i conference championship-kampene. I Pro Bowl 1999 mått Bill Parcells, hovedtrener for New York Jets som tapte mot Denver Broncos i AFC Championship Game, stå over kampen på grunn av helseproblemer, og Jets’ assisterende hovedtrener Bill Belichick tok over for ham.[28]

Da Pro Bowl ble flyttet til helgen mellom Conference Championship-kampene og Super Bowl i 2009 ble det trenerstallen for laget med best resultat i seriespillet som ble slått ut i divisjonsrunden av sluttspillet som ledet laget fra sin conference i Pro Bowl, samme format som ble brukt mellom 1978 og 1982. Det forble slik ut 2013 og ble plukket opp igjen i 2017. Dersom de tapende lagene i hver conference hadde samme seriespillresultat ville trenerne fra laget med høyest seed bli utvalgt til Pro Bowl.[29] Fra 2014 til 2016 kom trenerne fra de to lagene med best resultat som ble slått ut i divisjonsrunden (i Pro Bowl 2015 forlot John Fox jobben sin med Denver etter et tap mot Indianapolis i sluttspillet samme år, og Baltimores John Harbaugh tok over. Året etter tok Green Bays assistenttrener Winston Moss over etter at Mike McCarthy måtte tre av på grunn av sykdom).

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
Kyle Rudolph med troféet som utdeles til Pro Bowl MVP i 2013

Mellom 1951 og 1956 ble det utnevnt en Player of the Game. Fra 1957 til 1971 ble det utdelt troféer til en Outstanding Back og en Outstanding Lineman. I 1972 og siden 2014 har det blitt utdelt premier til både en Outstanding Offensive Player og en Outstanding Defensive Player. Mellom 1973 og 2007 ble kun én spiller utnevnt til Player of the Game (utmerkelsen ble derimot gitt til tre spillere i samme kamp tre ganger). I 2008 ble navnet på utmerkelsen endret til Most Valuable Player (MVP).[30]

Spillere blir kompensert for å delta i kampen og spillerne på vinnerlaget blir bedre betalt. Tabellen under viser hvor mye spillere har fått de siste par årene:[31]

År Vinnerlag Taperlag
2011/2013 $50 000 $25 000
2012 $65 000 $40 000
2014 $53 000 $26 000
2015/2016 $55 000 $28 000
2017 $61 000 $30 000
2018 $64 000 $32 000
2019 $67 000 $39 000
2020 $74 000 $37 000
2022/2023 $84 000 $42 000
2024 TBA

Regelendringer

[rediger | rediger kilde]

Selv om det ikke er innført en offisiell regel mot takling har spillerne i Pro Bowl for det meste kommet til enighet om at takling skal holdes til et minimalt nivå. På de fleste plays gir spilleren med ballen opp så snart en forsvarsspiller tar tak i ham, eller går frivillig over sidelinjen.[32] Ligaen har vurdert å legge ned regler mot takling eller kontakt generelt.

I tillegg har Pro Bowl noen få regelendringer fra vanlige NFL-kamper som skal gjøre kampen tryggere, og som eventuelt kan implementeres i fremtidig seriekamper i NFL.[33][34]

  • Angrepet kan ikke gå i motion eller flytte seg
  • Angrepet må ha en running back og en tight end i alle formasjoner
  • Angrepet kan ha opp til tre mottakere på samme side
  • Intentional grounding er ikke tillatt
  • Det er ikke lov å rushe passeren
  • Det kan kastes mer enn én fremoverpasning på samme play
  • Forsvaret må være i 4–3, men Cover 2 og press coverage er tillatt[12]
  • Det er ikke lov å blitze; defensive ends og tackles kan rushe under pasningsspill forutsett at de er på samme side av ballen
  • Ingen taklinger fra blindsonen eller under livet
  • Ikke lov å rushe punteren, kickeren eller holderen
  • Myntkast avgjør hvem som mottar ballen først; taperen får ballen i tredje periode. Dette gjentas dersom det blir nødvendig med overtid
  • Avspark er elimintert (inkludert frispark)[12]
  • Punt returns fjernes da alle baller regnes som fair catch
  • Lag begynner på egen 25-yard linje etter en scoring og ved begynnelsen av hver halvdel[12]
  • Dersom et lag som ellers ville foretatt et avspark ønsker å beholde ballen (situasjoner hvor et onside kick ville blitt forsøkt) kan de ta ett play fra egen 25-yard linje; dersom ballen blir flyttet 15 yards får laget beholde ballen[35]
  • Mottakere kan reagere eller løfte en fot uten å få en straffe
  • Spillklokken varer i 35 sekunder
  • En dyp middle safety må stå mellom midtsonemerkene
  • Plays kan gå gjennom replay review
  • 44 spillere i spillerstallen for hvert lag
  • Two-minute warning gjelder i alle kvarterene pluss i overtid
  • Kampklokken fortsetter selv ved mislykkede pasninger, utenom når det er 2 minutter igjen av kvarteret
  • Begrenset kontakt er tillatt forutsett at spilleren med ballen er omringet av motspillere

Dersom stillingen er uavgjort etter ordinær spilletid blir det arrangert overtid på 15 minutter (hvor hvert lag får to timeouts per periode), og i første overtidsperiode får lag begge lag en sjanse til å score en touchdown. Dersom begge lag klarer dette fortsetter kampen med sudden death-regler. Etter disse forsøkene gjelder sudden death-regler. Pro Bowl kan ikke ende uavgjort, i motsetning til kamper i sesongoppkjøringen og seriespillet.

Siden 2023 har ligaen arrangert en flaggfotballkamp på en bane som er 50×28 yards, eller omtrent 45×25 meter, med syv lag på hvert lag, to halvdeler på ti minutter med en halftime på 15 minutter, pluss flere overtidsperioder på fem minutter. På overtid får lagene et forsøk hver på å score, uavhengig av om et lag scorer en touchdown. Dersom det er uavgjort etter dette vinner neste lag som scorer. Lag kan ikke punte ettersom banen er så liten.

Uniformer

[rediger | rediger kilde]
Quarterback Peyton Manning (#18) i forkant av Pro Bowl 2006

Lagene er satt sammen av spillere fra forskjellige lag, og kan derfor ikke bruke sine egne uniformer. De bruker istedenfor hjelmene som hører til sine originale lag, men resten av uniformen er enten blå for NFC eller røde for AFC, med hvite trøyer med blå eller røde detaljer for bortelaget.

I tidlige Pro Bowl, hvor spillere fra Eastern og Western Division møttes i Los Angeles Memorial Coliseum, brukte lagene samme uniform fra 1950-tallet til midten av 1960-tallet; Eastern Division brukte skarlagensrøde trøyer med hvite numre og en hvit skulderstripe, hvite bukser med en rød stripe, røde sokker og en enkel rød hjelm. Western Divison brukte hvite trøyer med kongeblå numre og en trippel stripe på ermene, med hvite bukser med en blå stripe, blå sokker og en enkel blå hjelm. Fra januar 1967 til januar 1970 brukte begge lagene hjelmer i gull med ligaens logo på sidene; Eastern Division hadde en rød-hvit-rød stripe og Western hadde en lik stripe i blå-hvit-blå. Spillerne brukte sine egne hjelmer i Los Angeles, som deretter ble dekorert før kampen. I 1970 hadde hjelmene '50 NFL'-logoen som feiret at ligaen var 50 år gammel.

I de tidlige årene av AFC-NFC Pro Bowl brukte spillerne ikke sine egne lags hjelmer som de gjør nå. AFC All-Stars brukte røde hjelmer med en hvit A og NFCs spillere brukte en solid hvit hjelm med en blå N. AFC brukte hvite trøyer og røde bukser, mens NFC brukte blå trøyer og hvite bukser.

Dersom to spillere utvalgt til Pro Bowl bruker samme uniformnummer kan de begge bruke nummeret i kampen, noe som ikke alltid var mulig. I Pro Bowl 2008 brukte flere spillere på samme lag det samme uniformnummeret. Washington Redskins’ Offensive tackle Chris Samuels, tight end Chris Cooley og long snapper Ethan Albright brukte alle nummer 21 til minne om lagkamerat Sean Taylor som ble drept under 2007-sesongen.[36]

Den 7. oktober 2013 avduket Nike nye uniformer for Pro Bowl 2014 hvor de røde, hvite og blå fargene som hade blitt brukt gjennom kampens historie ikke kom til å være en del av uniformen. Ettersom conferenceformatet ikke ble brukt mellom 2014 og 2016 brukte det ene laget en hvit uniform med oransje detaljer og det andre en grå uniform med grønne detaljer.[37] Det nye designet fikk blandet respons fra tilhengere og journalister, og noen nevnte at det ville se ut som en kamp mellom Oregon og Oklahoma State.[38]

Siden conferenceformatet ble reintrodusert i 2017 har ligaen brukt samme tilnærming som for NFL Color Rush hvor trøyene, buksene og sokkene bruker samme farge (rødt for AFC og blått for NFC).

Etter at formatet ble endret fra 2023 av var ikke reglene rundt uniformbruk like strenge. Spillere brukte røde (AFC) eller blå (NFC) trøyer og enten grå eller sorte bukser. Noen spillere brukte caps og kompresjonstights.

Kampresultater

[rediger | rediger kilde]

NFL All-Star Games (1938–1942)

[rediger | rediger kilde]
Det ble ikke utnevnt en Most Valuable Player i disse kampene.
Sesong Dato Resultat Stadion Tilskuertall Hovedtrenere
1938 15. januar 1939 New York Giants 13, NFL All-Stars 10 Wrigley Field 15 000[39] AS: Ray Flaherty (Washington) og Gus Henderson (Detroit)
NYG: Steve Owen
1939 14. januar 1940 Green Bay Packers 16, NFL All-Stars 7 Gilmore Stadium 18 000 AS: Steve Owen (New York)
GB: Curly Lambeau
1940 29. desember 1940 Chicago Bears 28, NFL All-Stars 14 Gilmore Stadium 21 624 AS: Ray Flaherty (Washington)
CHI: George Halas
1941 4. januar 1942 Chicago Bears 35, NFL All-Stars 24 Polo Grounds 17 725 AS: Steve Owen (New York)
CHI: George Halas
1942 27. desember 1942 NFL All-Stars 17, Washington Redskins 14 Shibe Park 18 671 AS: Hunk Anderson (Chicago Bears)
WAS: Ray Flaherty
Det ble ikke arrangert All-Star-kamper fra 1943 til 1950.

NFL Pro Bowls (1950–1969)

[rediger | rediger kilde]
Sesong Dato Resultat Sammenlagt Most Valuable Players Stadion[40] Tilskuertall Hovedtrenere Nettverk
1950 14. januar 1951 American Conference 28, National Conference 27 AC, 1–0 Otto Graham, Cleveland Browns, Quarterback Los Angeles Memorial Coliseum 53 676 AC: Paul Brown, Cleveland
NC: Joe Stydahar, Los Angeles
1951 12. januar 1952[41] National Conference 30, American Conference 13 Uavgjort, 1–1 Dan Towler, Los Angeles Rams, Running back Los Angeles Memorial Coliseum 19 400 AC: Paul Brown, Cleveland
NC: Joe Stydahar, Los Angeles		 NBC
1952 10. januar 1953[41] National Conference 27, American Conference 7 NC, 2–1 Don Doll, Detroit Lions, Defensive back Los Angeles Memorial Coliseum 34 208 AC: Paul Brown, Cleveland
NC: Buddy Parker, Detroit		 NBC
1953 17. januar 1954 East 20, West 9 Uavgjort, 2–2 Chuck Bednarik, Philadelphia Eagles, Linebacker Los Angeles Memorial Coliseum 44 214 EC: Paul Brown, Cleveland
WC: Buddy Parker, Detroit		 DuMont
1954 16. januar 1955 West 26, East 19 West, 3–2 Billy Wilson, San Francisco 49ers, End Los Angeles Memorial Coliseum 43 972 EC: Jim Trimble, Philadelphia
WC: Buck Shaw, San Francisco
1955 15. januar 1956 East 31, West 30 Uavgjort, 3–3 Ollie Matson, Chicago Cardinals, Running back Los Angeles Memorial Coliseum 37 867 EC: Joe Kuharich, Washington
WC: Sid Gillman, Los Angeles
1956 13. januar 1957 West 19, East 10 West, 4–3 Back: Bert Rechichar, Baltimore Colts
Lineman: Ernie Stautner, Pittsburgh Steelers		 Los Angeles Memorial Coliseum 44 177 EC: Jim Lee Howell, New York
WC: Paddy Driscoll, Chicago Bears
1957 12. januar 1958 West 26, East 7 West, 5–3 Back: Hugh McElhenny, San Francisco 49ers
Lineman: Gene Brito, Washington Redskins		 Los Angeles Memorial Coliseum 66 634 EC: Buddy Parker, Pittsburgh
WC: George Wilson, Detroit		 NBC
1958 11. januar 1959 East 28, West 21 West, 5–4 Back: Frank Gifford, New York Giants
Lineman: Doug Atkins, Chicago Bears		 Los Angeles Memorial Coliseum 72 250 EC: Jim Lee Howell, New York
WC: Weeb Ewbank, Baltimore		 NBC
1959 17. januar 1960 West 38, East 21 West, 6–4 Back: Johnny Unitas, Baltimore Colts
Lineman: Eugene «Big Daddy» Lipscomb, Baltimore Colts		 Los Angeles Memorial Coliseum 56 876 EC: Buck Shaw, Philadelphia
WC: Red Hickey, San Francisco		 NBC
1960 15. januar 1961 West 35, East 31 West, 7–4 Back: Johnny Unitas, Baltimore Colts
Lineman: Sam Huff, New York Giants		 Los Angeles Memorial Coliseum 62 971 EC: Buck Shaw, Philadelphia
WC: Vince Lombardi, Green Bay		 NBC
1961 14. januar 1962 West 31, East 30 West, 8–4 Back: Jim Brown, Cleveland Browns
Lineman: Henry Jordan, Green Bay Packers		 Los Angeles Memorial Coliseum 57 409 EC: Allie Sherman, New York
WC: Norm Van Brocklin, Minnesota		 NBC
1962 13. januar 1963 East 30, West 20 West, 8–5 Back: Jim Brown, Cleveland Browns
Lineman: Eugene Lipscomb, Pittsburgh Steelers		 Los Angeles Memorial Coliseum 61 374 EC: Allie Sherman, New York
WC: Vince Lombardi, Green Bay		 NBC
1963 12. januar 1964 West 31, East 17 West, 9–5 Back: Johnny Unitas, Baltimore Colts
Lineman: Gino Marchetti, Baltimore Colts		 Los Angeles Memorial Coliseum 67 242 EC: Allie Sherman, New York
WC: George Halas, Chicago		 NBC
1964 10. januar 1965 West 34, East 14 West, 10–5 Back: Fran Tarkenton, Minnesota Vikings
Lineman: Terry Barr, Detroit Lions		 Los Angeles Memorial Coliseum 60 598 EC: Blanton Collier, Cleveland
WC: Don Shula, Baltimore		 NBC
1965 16. januar 1966 East 36, West 7 West, 10–6 Back: Jim Brown, Cleveland Browns
Lineman: Dale Meinert, St. Louis Cardinals		 Los Angeles Memorial Coliseum 60 124 EC: Blanton Collier, Cleveland
WC: Vince Lombardi, Green Bay		 CBS
1966 22. januar 1967 East 20, West 10 West, 10–7 Back: Gale Sayers, Chicago Bears
Lineman: Floyd Peters, Philadelphia Eagles		 Los Angeles Memorial Coliseum 15 062 EC: Tom Landry, Dallas
WC: George Allen, Los Angeles		 CBS
1967 21. januar 1968 West 38, East 20 West, 11–7 Back: Gale Sayers, Chicago Bears
Lineman: Dave Robinson, Green Bay Packers		 Los Angeles Memorial Coliseum 53 289 EC: Otto Graham, Washington
WC: Don Shula, Baltimore		 CBS
1968 19. januar 1969 West 10, East 7 West, 12–7 Back: Roman Gabriel, Los Angeles Rams
Lineman: Merlin Olsen, Los Angeles Rams		 Los Angeles Memorial Coliseum 32 050 EC: Tom Landry, Dallas
WC: George Allen, Los Angeles		 CBS
1969 18. januar 1970 West 16, East 13 West, 13–7 Back: Gale Sayers, Chicago Bears
Lineman: George Andrie, Dallas Cowboys		 Los Angeles Memorial Coliseum 57 786 EC: Tom Fears, New Orleans
WC: Norm Van Brocklin, Atlanta		 CBS

AFC–NFC Pro Bowls (1970–2012)

[rediger | rediger kilde]
Sesong Dato Resultat Sammenlagt Most Valuable Player(s) Stadion Tilskuertall Hovedtrenere Nettverk
1970 24. januar 1971 NFC, 27–6 NFC, 1–0 Lineman: Fred Carr, Packers
Back: Mel Renfro, Cowboys		 Los Angeles Memorial Coliseum 48 222 AFC: John Madden, Oakland
NFC: Dick Nolan, San Francisco		 CBS
1971 23. januar 1972 AFC, 26–13 Uavgjort, 1–1 Forsvar: Willie Lanier, Chiefs
Angrep: Jan Stenerud, Chiefs		 Los Angeles Memorial Coliseum 53 647 AFC: Don McCafferty, Baltimore
NFC: Dick Nolan, San Francisco		 NBC
1972 21. januar 1973 AFC, 33–28 AFC, 2–1 O.J. Simpson, Bills, Running back Texas Stadium 37 091 AFC: Chuck Noll, Pittsburgh
NFC: Tom Landry, Dallas		 CBS
1973 20. januar 1974 AFC, 15–13 AFC, 3–1 Garo Yepremian, Dolphins, Placekicker Arrowhead Stadium 66 918 AFC: John Madden, Oakland
NFC: Tom Landry, Dallas		 NBC
1974 20. januar 1975[42] NFC, 17–10 AFC, 3–2 James Harris, Rams, Quarterback Miami Orange Bowl 26 484 AFC: John Madden, Oakland
NFC: Chuck Knox, Los Angeles		 ABC
1975 26. januar 1976[42] NFC, 23–20 Uavgjort, 3–3 Billy Johnson, Oilers, Kick returner Louisiana Superdome 30 546 AFC: John Madden, Oakland
NFC: Chuck Knox, Los Angeles		 ABC
1976 17. januar 1977[42] AFC, 24–14 AFC, 4–3 Mel Blount, Steelers, Cornerback The Kingdome 64 752 AFC: Chuck Noll, Pittsburgh
NFC: Chuck Knox, Los Angeles		 ABC
1977 23. januar 1978[42] NFC, 14–13 Uavgjort, 4–4 Walter Payton, Bears, Running back Tampa Stadium 51 337 AFC: Ted Marchibroda, Baltimore
NFC: Chuck Knox, Los Angeles		 ABC
1978 29. januar 1979[42] NFC, 13–7 NFC, 5–4 Ahmad Rashad, Vikings, Wide receiver Los Angeles Memorial Coliseum 46 281 AFC: Chuck Fairbanks, New England
NFC: Bud Grant, Minnesota		 ABC
1979 27. januar 1980 NFC, 37–27 NFC, 6–4 Chuck Muncie, Saints, Running back Aloha Stadium 49 800 AFC: Don Coryell, San Diego
NFC: Tom Landry, Dallas		 ABC
1980 1. februar 1981 NFC, 21–7 NFC, 7–4 Eddie Murray, Lions, Placekicker Aloha Stadium 50 360 AFC: Sam Rutigliano, Cleveland
NFC: Leeman Bennett, Atlanta		 ABC
1981 31. januar 1982 AFC, 16–13 NFC, 7–5 Lee Roy Selmon, Buccaneers, Defensive end
Kellen Winslow, Chargers, Tight end		 Aloha Stadium 50 402 AFC: Don Shula, Miami
NFC: John McKay, Tampa Bay		 ABC
1982 6. februar 1983 NFC, 20–19 NFC, 8–5 Dan Fouts, Chargers, Quarterback
John Jefferson, Packers, Wide receiver		 Aloha Stadium 49 883 AFC: Walt Michaels, New York Jets i NFL-sesongen 1982
NFC: Tom Landry, Dallas		 ABC
1983 29. januar 1984 NFC, 45–3 NFC, 9–5 Joe Theismann, Redskins, Quarterback Aloha Stadium 50 445 AFC: Chuck Knox, Seattle
NFC: Bill Walsh, San Francisco		 ABC
1984 27. januar 1985 AFC, 22–14 NFC, 9–6 Mark Gastineau, Jets, Defensive end Aloha Stadium 50 385 AFC: Chuck Noll, Pittsburgh
NFC: Mike Ditka, Chicago		 ABC
1985 2. februar 1986 NFC, 28–24 NFC, 10–6 Phil Simms, Giants, Quarterback Aloha Stadium 50 101 AFC: Don Shula, Miami
NFC: John Robinson, L.A. Rams		 ABC
1986 1. februar 1987 AFC, 10–6 NFC, 10–7 Reggie White, Eagles, Defensive end Aloha Stadium 50 101 AFC: Marty Schottenheimer, Cleveland
NFC: Joe Gibbs, Washington		 ABC
1987 7. februar 1988 AFC, 15–6 NFC, 10–8 Bruce Smith, Bills, Defensive end Aloha Stadium 50 113 AFC: Marty Schottenheimer, Cleveland
NFC: Jerry Burns, Minnesota		 ESPN
1988 29. januar 1989 NFC, 34–3 NFC, 11–8 Randall Cunningham, Eagles, Quarterback Aloha Stadium 50 113 AFC: Marv Levy, Buffalo
NFC: Mike Ditka, Chicago		 ESPN
1989 4. februar 1990 NFC, 27–21 NFC, 12–8 Jerry Gray, Rams, Cornerback Aloha Stadium 50 445 AFC: Bud Carson, Cleveland
NFC: John Robinson, L.A. Rams		 ESPN
1990 3. februar 1991 AFC, 23–21 NFC, 12–9 Jim Kelly, Bills, Quarterback Aloha Stadium 50 345 AFC: Art Shell, L.A. Raiders
NFC: George Seifert, San Francisco		 ESPN
1991 2. februar 1992 NFC, 21–15 NFC, 13–9 Michael Irvin, Cowboys, Wide receiver Aloha Stadium 50 209 AFC: Dan Reeves, Denver
NFC: Wayne Fontes, Detroit		 ESPN
1992 7. februar 1993 AFC, 23–20 (OT) NFC, 13–10 Steve Tasker, Bills, Special teams Aloha Stadium 50 007 AFC: Don Shula, Miami
NFC: George Seifert, San Francisco		 ESPN
1993 6. februar 1994 NFC, 17–3 NFC, 14–10 Andre Rison, Falcons, Wide receiver Aloha Stadium 50 026 AFC: Marty Schottenheimer, Kansas City
NFC: George Seifert, San Francisco		 ESPN
1994 5. februar 1995 AFC, 41–13 NFC, 14–11 Marshall Faulk, Colts, Running back Aloha Stadium 49 121 AFC: Bill Cowher, Pittsburgh
NFC: Barry Switzer, Dallas		 ABC
1995 4. februar 1996 NFC, 20–13 NFC, 15–11 Jerry Rice, 49ers, Wide receiver Aloha Stadium 50 034 AFC: Ted Marchibroda, Indianapolis
NFC: Mike Holmgren, Green Bay		 ABC
1996 2. februar 1997 AFC, 26–23 (OT) NFC, 15–12 Mark Brunell, Jaguars, Quarterback Aloha Stadium 50 031 AFC: Tom Coughlin, Jacksonville
NFC: Dom Capers, Carolina		 ABC
1997 1. februar 1998 AFC, 29–24 NFC, 15–13 Warren Moon, Seahawks, Quarterback Aloha Stadium 49 995 AFC: Bill Cowher, Pittsburgh
NFC: Steve Mariucci, San Francisco		 ABC
1998 7. februar 1999 AFC, 23–10 NFC, 15–14 Keyshawn Johnson, Jets, Wide receiver
Ty Law, Patriots, Cornerback		 Aloha Stadium 50 075 AFC: Bill Belichick,[43] N.Y. Jets
NFC: Dennis Green, Minnesota		 ABC
1999 6. februar 2000 NFC, 51–31 NFC, 16–14 Randy Moss, Vikings, Wide receiver Aloha Stadium 50 112 AFC: Tom Coughlin, Jacksonville
NFC: Tony Dungy, Tampa Bay		 ABC
2000 4. februar 2001 AFC, 38–17 NFC, 16–15 Rich Gannon, Raiders, Quarterback Aloha Stadium 50 128 AFC: Jon Gruden, Oakland
NFC: Dennis Green, Minnesota		 ABC
2001 9. februar 2002[41] AFC, 38–30 Uavgjort, 16–16 Rich Gannon, Raiders, Quarterback Aloha Stadium 50 301 AFC: Bill Cowher, Pittsburgh
NFC: Andy Reid, Philadelphia		 ABC
2002 2. februar 2003 AFC, 45–20 AFC, 17–16 Ricky Williams, Dolphins, Running back Aloha Stadium 50 125 AFC: Jeff Fisher, Tennessee
NFC: Andy Reid, Philadelphia		 ABC
2003 8. februar 2004 NFC, 55–52 Uavgjort, 17–17 Marc Bulger, Rams, Quarterback Aloha Stadium 50 127 AFC: Tony Dungy, Indianapolis
NFC: Andy Reid, Philadelphia		 ESPN
2004 13. februar 2005 AFC, 38–27 AFC, 18–17 Peyton Manning, Colts, Quarterback Aloha Stadium 50 225 AFC: Bill Cowher, Pittsburgh
NFC: Jim L. Mora, Atlanta		 ESPN
2005 12. februar 2006 NFC 23–17 Uavgjort, 18–18 Derrick Brooks, Buccaneers, Linebacker Aloha Stadium 50 190 AFC: Mike Shanahan, Denver
NFC: John Fox, Carolina		 ESPN
2006 10. februar 2007[41] AFC 31–28 AFC, 19–18 Carson Palmer, Bengals, Quarterback Aloha Stadium 50 410 AFC: Bill Belichick, New England
NFC: Sean Payton, New Orleans		 CBS
2007 10. februar 2008 NFC 42–30 Uavgjort, 19–19 Adrian Peterson, Vikings, Running back Aloha Stadium 50 044 AFC: Norv Turner, San Diego
NFC: Mike McCarthy, Green Bay		 Fox
2008 8. februar 2009 NFC 30–21 NFC, 20–19 Larry Fitzgerald, Cardinals, Wide receiver Aloha Stadium 49 958 AFC: John Harbaugh, Baltimore
NFC: Andy Reid, Philadelphia		 NBC
2009 31. januar 2010 AFC 41–34 Uavgjort, 20–20 Matt Schaub, Texans, Quarterback Sun Life Stadium 70 697 AFC: Norv Turner, San Diego
NFC: Wade Phillips, Dallas		 ESPN
2010 30. januar 2011 NFC 55–41 NFC, 21–20 DeAngelo Hall, Redskins, Cornerback Aloha Stadium 49 338 AFC: Bill Belichick, New England
NFC: Mike Smith, Atlanta		 Fox
2011 29. januar 2012 AFC 59–41 Uavgjort, 21–21 Brandon Marshall, Dolphins, Wide receiver Aloha Stadium 48 423 AFC: Gary Kubiak, Houston
NFC: Mike McCarthy, Green Bay		 NBC
2012 27. januar 2013 NFC 62–35 NFC, 22–21 Kyle Rudolph, Vikings, Tight end Aloha Stadium 47 134 AFC: John Fox, Denver
NFC: Mike McCarthy, Green Bay		 NBC

Pro Bowls uten conferences (2013–2015)

[rediger | rediger kilde]
Sesong Dato Resultat Most Valuable Player(s) Stadion Tilskuertall Hovedtrenere Nettverk
2013 26. januar 2014 Team Rice 22,
Team Sanders 21		 Angrep: Nick Foles, Eagles, Quarterback
Forsvar: Derrick Johnson, Chiefs, Linebacker		 Aloha Stadium 47 270 Rice: Ron Rivera, Carolina
Sanders: Chuck Pagano, Indianapolis		 NBC
2014 25. januar 2015 Team Irvin 32,
Team Carter 28		 Angrep: Matthew Stafford, Lions, Quarterback
Forsvar: J.J. Watt, Texans, Defensive end		 University of Phoenix Stadium 63 225 Irvin: Jason Garrett, Dallas
Carter: John Harbaugh, Baltimore		 ESPN
2015 31. januar 2016 Team Irvin 49,
Team Rice 27		 Angrep: Russell Wilson, Seahawks, Quarterback
Forsvar: Michael Bennett, Seahawks, Defensive end		 Aloha Stadium 50 000 Irvin: Winston Moss, Green Bay
Rice: Andy Reid, Kansas City

AFC–NFC Pro Bowls (2016–2022)

[rediger | rediger kilde]
Sesong Dato Resultat Sammenlagt Most Valuable Player(s) Stadion Tilskuertall Hovedtrenere Nettverk
2016 29. januar 2017 AFC 20–13 Uavgjort, 22–22 Angrep: Travis Kelce, Kansas City Chiefs, Tight end
Forsvar: Lorenzo Alexander, Buffalo Bills, Linebacker		 Camping World Stadium 60 834 AFC: Andy Reid, Kansas City
NFC: Jason Garrett, Dallas		 ESPN
2017 28. januar 2018 AFC 24–23 AFC, 23–22 Angrep: Delanie Walker, Tennessee Titans, Tight end
Forsvar: Von Miller, Denver Broncos, Linebacker		 Camping World Stadium 51 019 AFC: Mike Tomlin, Pittsburgh
NFC: Sean Payton, New Orleans		 ESPN/ABC
2018 27. januar 2019 AFC 26–7 AFC, 24–22 Angrep: Patrick Mahomes, Kansas City Chiefs, Quarterback
Forsvar: Jamal Adams, New York Jets, Safety		 Camping World Stadium 57 875 AFC: Anthony Lynn, L.A. Chargers
NFC: Jason Garrett, Dallas		 ESPN/ABC/Disney XD
2019 26. januar 2020 AFC 38–33 AFC, 25–22 Angrep: Lamar Jackson, Baltimore Ravens, Quarterback
Forsvar: Calais Campbell, Jacksonville Jaguars, Defensive end		 Camping World Stadium 54,024 AFC: John Harbaugh, Baltimore
NFC: Pete Carroll, Seattle		 ESPN/ABC/Disney XD
2020 31. januar 2021 NFC 32–12 AFC, 25–23 Kyler Murray, Arizona, Quarterback N/A (Kamp spilt ut i Madden NFL 21, kontrollert av NFL-spillere, alumni og kjendiser på grunn av COVID-19) YouTube
2021 6. februar 2022 AFC 41–35 AFC, 26–23 Angrep: Justin Herbert, Los Angeles Chargers, Quarterback
Forsvar: Maxx Crosby, Las Vegas Raiders, Defensive end		 Allegiant Stadium 56 206 AFC: Mike Vrabel, Tennessee
NFC: Matt LaFleur, Green Bay		 ESPN/ABC/Disney XD

Pro Bowl Games (2023–nå)

[rediger | rediger kilde]
Sesong Dato Resultat Sammenlagt MVP Stadion Tilskuertall Hovedtrenere Nettverk
2022 5. februar 2023 NFC 35–33 AFC, 26–24 — Allegiant Stadium 58 331 AFC: Peyton Manning
NFC: Eli Manning[44]		 ESPN/ABC/Disney XD
2023 4. februar 2024 NFC 64–59 AFC, 26–25 Offensive:
Baker Mayfield, Tampa Bay, Quarterback
Defensive:
Demario Davis, New Orleans, Linebacker		 Camping World Stadium 55 709 AFC: Peyton Manning
NFC: Eli Manning		 ESPN/ABC/Disney XD

Stadioner

[rediger | rediger kilde]

Rekorder

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rekorder i NFLs Pro Bowl

Spillere med flest invitasjoner

[rediger | rediger kilde]

Per Pro Bowl 2024 har 29 spillere blitt invitert til Pro Bowl minst 11 ganger i løpet av sine karrierer.[45] Sett bort fra de som fremdeles spiller eller foreløpig ikke har oppnådd kriteriene har alle disse blitt innlemmet i Pro Football Hall of Fame. Da han ble invitert til Pro Bowl 2022 satte quarterback Tom Brady rekorden med 15 invitasjoner.[46]

Pro
Bowls 		Spiller Pos Lag År Innlemmet i
Hall of Fame
15 Tom Brady QB New England Patriots (2000–2019)
Tampa Bay Buccaneers (2020–2022) 		2001, 2004, 2005, 2007, 2009–2018, 2021 Gyldig kandidat i 2028
14 Tony Gonzalez TE Kansas City Chiefs (1997–2008)
Atlanta Falcons (2009–2013) 		1999–2008, 2010–2013 2019
Peyton Manning QB Indianapolis Colts (1998–2011)
Denver Broncos (2012–2015) 		1999, 2000, 2002–2010, 2012–2014 2021
Bruce Matthews G Houston Oilers / Tennessee Oilers /
Tennessee Titans (1983–2001) 		1988–2001 2007
Merlin Olsen DT Los Angeles Rams (1962–1976) 1962–1975 1982
13 Drew Brees QB San Diego Chargers (2001–2005)
New Orleans Saints (2006–2020) 		2004, 2006, 2008–2014, 2016–2019 Gyldig kandidat i 2026
Ray Lewis LB Baltimore Ravens (1996–2012) 1997–2001, 2003, 2004, 2006–2011 2018
Jerry Rice WR San Francisco 49ers (1985–2000)
Oakland Raiders (2001–2004)
Seattle Seahawks (2004) 		1986–1996, 1998, 2002 2010
Reggie White DE Philadelphia Eagles (1985–1992)
Green Bay Packers (1993–1998)
Carolina Panthers (2000) 		1986–1998 2006
12 Champ Bailey CB Washington Redskins (1999–2003)
Denver Broncos (2004–2013) 		2000–2007, 2009–2012 2019
Ken Houston S Houston Oilers (1967–1972)
Washington Redskins (1973–1980) 		1968–1979 1986
Randall McDaniel G Minnesota Vikings (1988–1999)
Tampa Bay Buccaneers (2000–2001) 		1989–2000 2009
Jim Otto C Oakland Raiders (1960–1974) 1961–1972 1980
Junior Seau LB San Diego Chargers (1990–2002)
Miami Dolphins (2003–2005)
New England Patriots (2006–2009) 		1991–2002 2015
Will Shields G Kansas City Chiefs (1993–2006) 1995–2006 2015
11 Larry Allen G Dallas Cowboys (1994–2005)
San Francisco 49ers (2006–2007) 		1995–2001, 2003–2006 2013
Derrick Brooks LB Tampa Bay Buccaneers (1995–2008) 1997–2006, 2008 2014
Brett Favre QB Atlanta Falcons (1991)
Green Bay Packers (1992–2007)
New York Jets (2008)
Minnesota Vikings (2009–2010) 		1992, 1993, 1995–1997, 2001–2003, 2007–2009 2016
Larry Fitzgerald WR Arizona Cardinals (2004–2020) 2005, 2007–2013, 2015–2017 Gyldig kandidat i 2026
Bob Lilly DT Dallas Cowboys (1961–1974) 1962, 1964–1973 1980
Tom Mack G Los Angeles Rams (1966–1978) 1967–1975, 1977, 1978 1999
Gino Marchetti DE Dallas Texans (1952)
Baltimore Colts (1953–1964; 1966) 		1954–1964 1972
Anthony Muñoz OT Cincinnati Bengals (1980–1992) 1981–1991 1998
Jonathan Ogden OT Baltimore Ravens (1996–2007) 1997–2007 2013
Willie Roaf OT New Orleans Saints (1993–2001)
Kansas City Chiefs (2002–2005) 		1994–2000, 2002–2005 2012
Bruce Smith DE Buffalo Bills (1985–1999)
Washington Redskins (2000–2003) 		1987–1990, 1992–1998 2009
Trent Williams OT Washington Redskins (2010–2019)
San Francisco 49ers (2020–nå) 		2012–2018, 2020−2023 Aktiv
Jason Witten TE Dallas Cowboys (2003–2017, 2019)
Las Vegas Raiders (2020) 		2004–2010, 2012–2014, 2017 Gyldig kandidat i 2026
Rod Woodson CB Pittsburgh Steelers (1987–1996)
San Francisco 49ers (1997)
Baltimore Ravens (1998–2001)
Oakland Raiders (2002–2003) 		1989–1994, 1996, 1999–2002 2009

TV

[rediger | rediger kilde]

Pro Bowl ble originalt rotert mellom CBS og NBC fra 1971 til 1974; det andre nettverket dekket Super Bowl. Senere ble kampen inkludert i Monday Night Football-pakken på ABC fra 1975 til 1987 og igjen fra 1995 til 2003. Fra 2004 til 2006 solgte ABC rettighetene til søsternettverket ESPN (som hadde dekket kampen mellom 1988 og 1994). I de årene var det kommentatorene for ESPN Sunday Night Football som dekket kampen. Etter flere år med dalende seertall vurderte ABC tidlig på 2000-tallet å flytte kampen til mandag kveld. Idéen ble derimot droppet da ABC valgte å selge rettighetene til ESPN.

Fra 2007 til og med 2014 var det samme nettverk som sendte Super Bowl det året som også dekket Pro Bowl. Kampen på CBS i 2007 ble avholdt på lørdagen etter Super Bowl XLI på grunn av den 49. Grammy-utdelingen. I 2008 var det Fox som dekket Super Bowl XLII og Pro Bowl. Det samme gjaldt i 2009 da kampen ble sendt på NBC, som også dekket Super Bowl XLIII. CBS solgte rettighetene til kampen til ESPN i 2010, da kampen ble spilt uken før Super Bowl i samme stadion, Sun Life Stadium. CBS valgte også å ikke dekke kampen i 2013, og den ble da sendt på NBC. Fra og med Pro Bowl 2015 ble kampen sendt på ESPN, frem til den også begynte å bli sendt på ABC i 2018.

ESPN holdt deretter eksklusive rettigheter for Pro Bowl fra 2015 og ut 2022, men kampen ble også sendt på ABC i 2018 da begge selskapene er eid av The Walt Disney Company). Disney XD begynte også å dekke kampen i 2019.[47]

Mest sette Pro Bowls

[rediger | rediger kilde]
Siden 2000
Plass Kamp Dato Resultat Nettverk Seere (millions) Rating[48] Stadion
1 Pro Bowl 2011 29. januar 2011 AFC 41 NFC 55 Fox 13,4 7,7 Aloha Stadium, Honolulu, HI
2 Pro Bowl 2000 6. februar 2000 AFC 31 NFC 51 ABC 13,2 8,6
3 Pro Bowl 2012 29. januar 2012 NFC 41 AFC 59 NBC 12,5 7,3
4 Pro Bowl 2010 31. januar 2010 AFC 41 NFC 34 ESPN 12,3 7,1 Sun Life Stadium, Miami Gardens, FL
5 Pro Bowl 2013 27. januar 2013 AFC 35 NFC 62 NBC 12,2 7,1 Aloha Stadium, Honolulu, HI
6 Pro Bowl 2014 26. januar 2014 Team Rice 22 Team Sanders 21 11,4 6,6
7 Pro Bowl 2008 10. februar 2008 AFC 30 NFC 42 Fox 10,0 6,3
8 Pro Bowl 2003 2. februar 2003 NFC 23 AFC 45 ABC 9,1 5,9
9 Pro Bowl 2009 8. februar 2009 NFC 30 AFC 21 NBC 8,8 5,4
10 Pro Bowl 2015 25. januar 2015 Team Irvin 32 Team Carter 28 ESPN 8,8 5,1 University of Phoenix Stadium, Glendale, AZ

Blackout

[rediger | rediger kilde]

Før 2015 var Pro Bowl inkludert i NFLs blackoutregler som krevde at kampen ikke kunne sendes på TV innen 75 miles (121 km) av stadionet dersom alle billettene ikke ble solgt.[49][50] I 2015 fjernet NFL derimot blackoutregelen.

Kritikk

[rediger | rediger kilde]

Kvalitet

[rediger | rediger kilde]

I flere tiår har Pro Bowl blitt kritisert som en galla fremfor en fotballkamp. Dette kommer av at deltakelse i kampen er frivillig, spillere blir stemt inn, og spillere og trenere ønsker å unngå skade i en kamp som ikke betyr noe.

Selv om spillere blir kompensert for å delta i et Pro Bowl kan denne kompensasjonen tilsvare mindre enn 1 % av en stjernespillers lønn. Flere av de beste spillerne har takket nei til invitasjoner over årene, som har ført til at det ikke nødvendigvis er ligaens beste spillere som deltar i kampen. Dette ble enda mer merkbart da ligaen introduserte en mulighet for folk å stemme på sine favoritter (se valg av spillere).

Kampene blir også kritisert fordi spillerne–især de på forsvar–ikke spiller med samme intensitet som de ville gjort i serie- eller sluttspillet. Dette kommer at av skadede spillere har en såpass stor effekt på et lags suksess i NFL sammenlignet med de andre store idrettene i USA. Av denne grunnen har NFL, i motsetning til NBA, NHL og Major League BaseballMLB (som alle har sine all-star-kamper under en pause midt i sesongen) valgt å arrangere Pro Bowl etter sesongen er over. Dette betyr at om en spiller skulle blitt skadet i Pro Bowl hadde de hatt minst seks måneder med rehabilitering før neste sesong begynner. Fra 2010 av ble Pro Bowl derimot flyttet fra uken etter Super Bowl til uken etter. På grunn av skaderisikoen har spillere fra de to lagene som deltar i Super Bowl ikke lenger mulighet til å delta, som fører til at flere stjernespillere må stå over kampen.

I 2012 var det klart at forsvarsspillerne ikke tok kampen seriøst, åpenbart både for de som så kampen og de som så at det ble scoret 100 poeng i kampen. En NFL-spiller som så på kampen sa «They probably should have just put flags on them,»[51] en referanse til at kampen minnet mer om flaggfotball. Kommissær Roger Goodell sa at kampens kvalitetsnivå måtte heves, ellers kunne den like greit avlyses helt.[52][53] Hele lag har også avslått invitasjoner etter tap i conference championship-kampene, som New England Patriots i 2015, som hadde fem startere i spillerstallen for Pro Bowl. Dette var en av faktorer som førte til at Pro Bowl 2016 var en kamp som bestod mer av oppadkommende spillere. 133 spillere ble invitert (inkludert de som var fraværende) og inkluderte quarterback Jameis Winston i sitt første år istedenfor anerkjente veteraner som Tom Brady og Carson Palmer, som begge var aktuelle for NFL MVP i 2015 før de tapte i sine conference championships.[54] I 2022 og 2023 takket Josh Allen nei til en invitasjon til Pro Bowl for å spille i golfturneringen AT&T Pebble Beach Pro-Am,[55] avgjørelser han selv sa var for å gi ham muligheten til å komme seg fra flere småskader han hadde pådratt seg.[56] I 2023 beskrev Las Vegas Raiders running back Josh Jacobs arrangementet som tullete, og sa at han heller ville reise på ferie enn å spille i Pro Bowl. Det året ble Pro Bowl Games arrangert i Raiders’ hjemby.[57]

Valg av spillere

[rediger | rediger kilde]

At tilhengere nå kan stemme spillere inn til Pro Bowl har ført til noe kritikk, da disse stemmene teller som en tredjedel av totalen. Noen lag får flere spillere valgt inn fordi tilhengere ofte stemmer på spillere fra sine favorittlag, og ikke nødvendigvis ligaens beste spillere. I Pro Bowl 2008 satte Dallas Cowboys en rekord da 13 spillere ble valgt til Pro Bowl. «Dersom du befinner det i et mindre marked får ingen egentlig sett deg spille,» sa Minnesota Vikings cornerback Antoine Winfield, som tilbrakte store deler av sin karriere med Buffalo Bills, et lag med et relativt lite marked. «Dersom du er en rolig kar er det vanskelig å tiltrekke seg oppmerksomhet. Du kan bare jobbe hardt og spille.» Winfield nådde Pro Bowl i 2008 etter ti sesonger uten en invitasjon.[58]

Spillernes avstemning har også blitt kritisert. Det er ikke uvanlig at spillere velger de samme andre spillerne gang på gang; tidligere offensive lineman (og ekspert for Sports Illustrated) Ross Tucker har vist til politikk, personlige vendettaer og kompensasjon for skader som avgjørende faktorer for hvem spillere stemmer på. Spillere som ikke lenger får mye spilletid kan dermed fremdeles ende opp med å bli valgt til Pro Bowl om de er populære blant andre spillere, noe som ofte skjer med offensive linemen som ikke har så mange statistikker å vise til.[59] I 2010 innrømmet for eksempel Baltimore Ravens linebacker Terrell Suggs at han stemte på Ryan Fitzpatrick (daværende reservequarterback for Buffalo Bills) istedenfor Tom Brady, som ble utnevnt NFL MVP ikke fordi han mente at Fitzpatrick var en bedre spiller, men snarere fordi han mislikte Bradys New England Patriots.[60]

Enkelte spillere har overraskende få invitasjoner til Pro Bowl til tross for imponerende karrierer. Hall of Fame running back John Riggins ble kun utvalgt én gang i sin karriere, som varte fra 1971 til 1985. Han ble ikke valgt året han satte en ny rekord for touchdowns på løp i en sesong og hvor laget hans vant Super Bowl (han ble derimot utpekt til All-Pro). Hall of Fame linebacker Ray Nitschke ble også kun utvalgt en gang, til tross for å ha blitt utpekt All-Pro syv ganger og utnevnt MVP i NFL Championship Game 1962. Defensive back Ken Riley ble ikke utvalgt i løpet av sine 15 sesonger, til tross for at han hadde 65 interceptions som var fjerde flest i NFLs historie da han pensjonerte seg. Tidligere halfback for Jacksonville Jaguars Fred Taylor, som er #15 i yards på løp noensinne, ble invitert til sitt første Pro Bowl i 2007 til tross for å ha hatt 4,6 yards per løp i snitt i sin karriere, #6 blant tidenes 30 beste på løp. Aaron Smith ble utvalgt én gang i løpet av sine 13 år (2004) til tross for at han vant to Super Bowl-ringer med Pittsburgh Steelers og ble inkludert i Sports Illustrated 2000s All Decade Team, til tross for at forsvarsspillere på samme lag som han, som Troy Polamalu, Casey Hampton og James Harrison ble valgt ut til flere Pro Bowls i løpet av hans karriere; Smith ble ofte utpekt som en av NFLs mest undervurderte spillere i løpet av hans karriere.[61]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Orr, Conor (1. juni 2016). «Orlando Pro Bowl returning to AFC-NFC format in 2017». NFL.com (på engelsk). Besøkt 28. mars 2022. 
  2. ^ Schottey, Michael (2. juni 2016). «NFL Pro Bowl's Move to Orlando Provides Chance to Reinvigorate the Event». Forbes (på engelsk). Besøkt 28. mars 2022. 
  3. ^ Rosenthal, Gregg (5. februar 2016). «Goodell: Pro Bowl may not continue in current format». NFL.com (på engelsk). Besøkt 28. mars 2022. 
  4. ^ Fletcher, Dan (29. januar 2010). «Is the NFL Pro Bowl Broken?». Time (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. februar 2010. Besøkt 28. mars 2022. «While the Pro Bowl managed to sell out Dolphins Stadium, the game usually pulls down mediocre TV ratings; it's the only major all-star game that draws lower ratings than regular-season matchups.» 
  5. ^ Finn, Chad (1. februar 2013). «Pro Bowl may be mocked, but it's popular». Boston Globe (på engelsk). Besøkt 28. mars 2022. 
  6. ^ «NFC reels in five picks to throttle AFC in Pro Bowl». ESPN.com (på engelsk). 30. januar 2011. Besøkt 28. mars 2022. «The NFC's 55-41 victory, a game not nearly as interesting as that score would indicate, did nothing to repair the tattered image of the NFL's all-star contest.» 
  7. ^ «Brandon Marshall catches Pro Bowl-record 4 TDs in AFC's win». ESPN.com (på engelsk). 30. januar 2012. Besøkt 28. mars 2022. 
  8. ^ Crawford, Fred R. (1990). «The First Pro Bowl Game» (PDF). The Coffin Corner (på engelsk). 12 (4). Besøkt 28. mars 2022. 
  9. ^ Gill, Bob (1983). «The Best Of The Rest: Part One» (PDF). The Coffin Corner (på engelsk). 5 (11). Besøkt 28. mars 2022. 
  10. ^ a b c «Pro Bowl game approved by National Grid League». The Palm Beach Post. 4. juni 1950. s. 21. 
  11. ^ «Players defend Pro Bowl after 62-35 NFC win». MonroeNews.com (på engelsk). 28. januar 2013. Besøkt 28. mars 2022. 
  12. ^ a b c d e «NFL Pro Bowl rosters to be determined by draft» (på engelsk). Yahoo! Sports. 31. juli 2013. Arkivert fra originalen 3. august 2013. Besøkt 28. mars 2022. 
  13. ^ «Pro Bowl to Arizona in 2015, slated to make Hawaii return in '16». NFL.com (på engelsk). 9. april 2014. Besøkt 28. mars 2022. 
  14. ^ Marvez, Alex (23. mars 2015). «NFL considering Brazil to host 2017 Pro Bowl». Fox Sports (på engelsk). Besøkt 28. mars 2022. 
  15. ^ Brady, James (26. mars 2015). «NFL exploring Mexico, Germany and other markets to host games». SB Nation (på engelsk). Besøkt 28. mars 2022. 
  16. ^ Soshnick, Scott (19. mai 2016). «The NFL Pro Bowl Is Moving to Orlando». Bloomberg (på engelsk). Besøkt 28. mars 2022. 
  17. ^ Orr, Conor (1. juni 2016). «Orlando Pro Bowl returning to AFC-NFC format in 2017». NFL.com (på engelsk). Besøkt 28. mars 2022. 
  18. ^ Breech, John (12. desember 2016). «The NFL is getting wild, adds dodgeball and other events to Pro Bowl week». CBSSports.com (på engelsk). Besøkt 28. mars 2022. 
  19. ^ a b «NFL cancels 2021 Pro Bowl Game due to COVID-19». NFL.com (på engelsk). 14. oktober 2020. Besøkt 28. mars 2022. 
  20. ^ Lucia, Joe (28. januar 2021). «The "Pro Bowl Celebration" seems like it will mostly be highlights and interviews». Awful Announcing (på engelsk). Besøkt 25. mai 2022. 
  21. ^ Stoneberg, Allie (28. januar 2021). «The 2021 Pro Bowl Celebration presented by Verizon Premieres Sunday, Jan. 31, at 3 p.m. ET on ESPN, ABC and Disney XD». ESPN Press Room (på engelsk). Besøkt 25. mai 2022. 
  22. ^ Nguyen, Kevin (17. november 2020). «The NFL Pro Bowl will be hosted in Madden this season». The Verge (på engelsk). Besøkt 25. mai 2022. 
  23. ^ DeArdo, Bryan (24. mai 2022). «NFL considering ending Pro Bowl game as it discusses ways to improve the all-star week, per report». CBSSports.com (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2022. 
  24. ^ «NFL replaces Pro Bowl with 'The Pro Bowl Games' featuring weeklong skills competitions, flag football game». ESPN.com (på engelsk). 26. september 2022. Besøkt 2. oktober 2022. 
  25. ^ «NFL announces 'The Pro Bowl Games' to replace tackle game with flag football, skills competitions». NFL.com (på engelsk). 26. september 2022. Besøkt 2. oktober 2022. 
  26. ^ Gilbert, John P. (10. januar 2019). «Russell Wilson makes the NFC Pro Bowl squad». Field Gulls (på engelsk). SB Nation. Besøkt 28. mars 2022. 
  27. ^ «Marchibroda, Knox Pro Bowl Coaches» (på engelsk). St. Petersburg Times. 28. desember 1977. s. C. Besøkt 28. mars 2022. 
  28. ^ «Parcells Needs Rest, Passes on Pro Bowl». LA Times (på engelsk). 27. januar 1999. Besøkt 28. mars 2022. 
  29. ^ Wyche, Steve (28. desember 2009). «Pro Bowl selections, like game itself, will have new wrinkles». NFL.com (på engelsk). Besøkt 28. mars 2022. 
  30. ^ «All-Time Results». 2011 NFL Pro Bowl Official Game Program (på engelsk). NFL Publishing. 2011. s. 191–92. Arkivert fra originalen 22. januar 2011. Besøkt 28. mars 2022. 
  31. ^ Treacy, Dan (4. februar 2024). «NFL Pro Bowl prize money breakdown: How much do NFL players make for winning 2024 game?». SportingNews.com (på engelsk). The Sporting News. Besøkt 6. juni 2024. 
  32. ^ Smith, Michael David (28. januar 2018). «Not much tackling, not much running at the Pro Bowl». Pro Football Reference (på engelsk). NBC Sports. Besøkt 28. mars 2022. 
  33. ^ «2011 AFC-NFC Pro Bowl Facts and Figures» (på engelsk). Arkivert fra originalen 21. juli 2011. Besøkt 28. mars 2022. 
  34. ^ Hudson, Ryan (30. januar 2011). «2011 Pro Bowl: Time, Announcers, Rosters And More For NFL's All-Star Event». Boston (på engelsk). SB Nation. Besøkt 28. mars 2022. 
  35. ^ «Two new rules to be tested at Pro Bowl». NFL Football Operations (på engelsk). 21. januar 2020. Besøkt 28. mars 2022. 
  36. ^ Corbett, Jim (11. februar 2008). «Peterson helps NFC roar back for Pro Bowl crown». USA Today (på engelsk). Besøkt 29. mars 2022. 
  37. ^ Fitzgerald, Matt (8. oktober 2013). «NFL Nike Elite 51 Uniforms Revealed for 2014 Pro Bowl». Bleacher Report (på engelsk). Besøkt 29. mars 2022. 
  38. ^ Rovell, Darren (8. oktober 2013). «New NFL Pro Bowl Uniforms Look More Like Oregon Vs. Oklahoma State». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 29. mars 2022. 
  39. ^ «Giants Beat Stars; Ward Cuff Is Hero». Milwaukee Journal. 16. januar 1939. s. L-7. 
  40. ^ «The 1952 Pro Bowl». Arkivert fra originalen 18. oktober 2007. 
  41. ^ a b c d Lørdagskamp
  42. ^ a b c d e Mandagskamp
  43. ^ erstatning for Jets’ daværende hovedtrener Bill Parcells
  44. ^ «Eli Manning to coach NFC vs. brother Peyton's AFC in first-ever Pro Bowl Games». NFL.com (på engelsk). 5. desember 2022. Besøkt 25. desember 2022. 
  45. ^ «NFL Pro Bowl Selections Career Leaders». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Sports Reference. Besøkt 29. mars 2022. 
  46. ^ Leibowitz, Ben (6. februar 2016). «25 Facts About Quarterback Peyton Manning». Arizona Daily Sun (på engelsk). Besøkt 29. mars 2022. 
  47. ^ Molloy, Tim; Shaw, Lucas (8. september 2011). «'Monday Night Football' to Remain on ESPN Through 2021». The Wrap (på engelsk). Besøkt 29. mars 2022. 
  48. ^ «2016 Pro Bowl Lowest Rated in Ten Years, Least-Watched in Nine». Sports Media Watch (på engelsk). Besøkt 29. mars 2022. 
  49. ^ «NFL lifts TV blackout as Pro Bowl nears sell out». The San Diego Union-Tribune (på engelsk). 7. februar 2008. Besøkt 29. mars 2022. 
  50. ^ «Pro Bowl Blackout Date Extended». KHOU-TV (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. juli 2011. Besøkt 29. mars 2022. 
  51. ^ «Keisel on Pro Bowl: They "should have just put flags" on players». Pro Football Talk (på engelsk). NBC Sports. 30. januar 2012. Besøkt 31. mars 2022. 
  52. ^ «Goodell: NFL could drop Pro Bowl». Sports Illustrated (på engelsk). 5. februar 2012. Arkivert fra originalen 8. februar 2012. Besøkt 31. mars 2022. 
  53. ^ Rosenthal, Gregg (22. oktober 2012). «Roger Goodell indicates Pro Bowl's future in doubt». NFL.com (på engelsk). Besøkt 31. mars 2022. 
  54. ^ Seifert, Kevin (26. januar 2016). «2016 NFL Pro Bowl: The most declined invitation in history». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 31. mars 2022. 
  55. ^ Hicks, Stephen (7. februar 2022). «Josh Allen a star at Pebble Beach Pro-Am». ABC30 Fresno (på engelsk). Besøkt 31. mars 2022. 
  56. ^ «Bills QB Josh Allen declines 2022 Pro Bowl invite». Bills Wire (på engelsk). USA Today. 31. januar 2022. Besøkt 31. mars 2022. 
  57. ^ «NFL infuses Pro Bowl with points system, flag football». AP News (på engelsk). 4. februar 2023. Besøkt 8. februar 2023. 
  58. ^ Hill, Jemele (9. desember 2008). «Take away the fan vote» (på engelsk). ESPN. Besøkt 31. mars 2022. 
  59. ^ Tucker, Ross (17. desember 2008). «NFL Pro Bowl voting among players should be consistent». SI.com (på engelsk). Besøkt 31. mars 2022. 
  60. ^ «Terrell Suggs: Teams hate Patriots». ESPN.com (på engelsk). 27. februar 2013. Besøkt 31. mars 2022. 
  61. ^ «Pittsburgh Steelers: All-time underrated, overrated players». NFL.com (på engelsk). 30. april 2013. Besøkt 31. mars 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pro_Bowl&oldid=24661286»