kasus

Se også: Kasus

Wikipedia på bokmål: kasus og Wikipedia på nynorsk: kasus – leksikonoppføringer

kasus m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (grammatikk) Term for bøyningskategorier for substantiv eller pronomen som brukes for å angi ordets forhold til et annet ord eller setningsdel.

Bøyning ({{{reg}}})
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en kasus	kasusen	kasuser	kasusene	(bokmål)
kasus	kasusen	kasus	kasusene	(bokmål/riksmål)
ein kasus	kasusen	kasus	kasusa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

fall

nominativ (nemnefall), akkusativ (underfall), dativ (sidefall), genitiv (eigefall)

kasus n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. tilfelle av noe, spesielt sykdomsrelatert

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
kasus	kasuset	kasus	kasusene	(bokmål/riksmål)
kasus	kasuset	kasus	kasusa	(bokmål)
eit kasus	kasuset	kasus	kasusa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

---

kasus (flertall: kasusse)

1. kasus

• naamval

---

Wikipedia ^da

kasus c

1. (grammatikk) kasus

• fald

---

Wikipedia ^sv

kasus n

1. (grammatikk) kasus
2. (jus) (ulykkes)hendelse som er intruffet uten hensikt å skada og som ikke medfører straffeforfølgelse