ISO 639

Dei tre publiserte delane er:

• ISO 639-1:2002 Codes for the representation of names of languages -- Part 1: Alpha-2 code
• ISO 639-2:1998 Codes for the representation of names of languages -- Part 2: Alpha-3 code
• ISO 639-3:2007 Codes for the representation of names of languages -- Part 3: Alpha-3 code for comprehensive coverage of languages [1]

Den første av dei inneheld tobokstavskodar, de to andre trebokstavskodar. 22 av språka i 639-2 har to kodar, ein for bibliografisk bruk (ISO 639-2/B), og ein for terminologisk bruk (ISO 639-2/T).

Desse delane er under arbeid:

• ISO 639-4:2007? Codes for the representation of names of languages -- Part 4: Implementation guidelines and general principles for language coding
• ISO 639-5:2006? Codes for the representation of names of languages -- Part 5: Alpha-3 code for language families and groups

Historia attom ISO 639 går attende til lenge før dataalderen, då standardiserte språknamn var relevant framforalt for bibliotekarar. Den viktigaste aktøren bak standardiserarane er då også det amerikanske Library of Congress. Derfor var det t.d. i utgangspunktet berre ein kode for «norsk», no, i og med at bibliotekarane og norskfilologane insisterte på at nynorsk og bokmål representerte det same språket, og det vart laga kodar som smi «andre samiske språk«. I dataalderen har ei anna brukargruppe teke ISO 639 i bruk, nemleg dei som lokaliserer brukargrensesnitt til ulike språk. For dei er kodar som no og smi lite relevante.

Eit anna problem med ISO 639 er at det inneheld svært få språk. ISO 639-1 kan berre innehalde 26 x 26 kodar, eller 676 språk, mens det er bortimot 7000 språk i verda. 639-2 har forsåvidt nok potensielle bokstavkombinasjonar (17576), men kravet til å bli med i 639-2 har til no vore svært høge (minst 50 publikasjonar registrert med ISDN-nummer eller tilsvarande, og ein registreringsinstans), krav som i praksis har ekskludert fleirtalet av språka i verda.

Ein kontrast til dette finn vi i den såkalla SIL-koden, trebokstavskoden som blir brukt av Summer Institute of Lingustics sin database Ethnologue. Den inneheld ein trebokstavskode for alle språka som er lista i Ethnologue. Arbeidet med ISO 639 går no fram på den måten at ISO og SIL sitt arbeid blir unifisert, ved at SIL-koden blir tatt i bruk der det ikkje finst nokon ISO-kode.

I dag er ISO/SIL sine trebokstavskodar i bruk i bibliografiske samanhengar, og i fleire andre framstillingar av språk, til dømes på Wikipedia. Visse private instansar (som t.d. Microsoft) har sine eigne standardar, men tendensen er at den kombinerte ISO/SIL-standarden etablerer seg som dominerande standard.

Liste over kodane i 639-2, sortert alfabetisk etter språkkode. Språk med fleire, svært ulike kodar er oppført fleire gonger.

• SIL språkkode
• Språkfamiliar
• ISO 3166 (Landskodar)

• ISO 639-2/RA Heimeside
• Details at Library of Congress website
• ISO 639 and the Ethnologue
• Norske namn på språka i ISO 639
• Standard Noreg
• RFC 3066, Tags for the Identification of Languages, Best Current Practice, January 2001
• Language codes in English and Italian Arkivert 2006-04-27 ved Wayback Machine. with Perl scripts for parsing and PHP code
• XML versjon Arkivert 2006-02-11 ved Wayback Machine. av den offiselle ISO 639 HTML-data på Library of Congress
• http://www.linguasphere.net - Arbeidet med ISO 639
• http://www.ictmarketing.co.uk - Eit ISO 639-6-prosjekt.
• British Standards Institute