Dovrebanen

Dovrebanen
Skillet mellom Raumabanen (venstre tunnelløp) og Dovrebanen på Dombås
Info
Type	Stamlinje
System	Enkeltspora elektrifisert bane
Utgangsstasjon	Eidsvoll
Endestasjon	Trondheim S
Drift
Opna	mellom 1864 og 1921
Eigar	Bane NOR
Operatør(ar)	Vy, CargoNet, Cargolink
Type trafikk	Passasjerar og gods
Teknisk
Lengd	485,6 km
Største stigning	ø 19 ‰ (Nypan–Heimdal)
Bruer	328
Tunnelar	42
Planovergangar	315
Dovrebanen

Dovrebanen er ei jarnbanestrekning mellom Eidsvoll og Trondheim, over Dombås og Dovrefjell, som opna 17. september 1921. Mellom Oslo og Eidsvoll er Gardermobanen det rette namnet på Dovrebanen; opphavleg gjekk trafikken på denne strekninga over Hovedbanen, den eldste jarnbanen i Noreg.

Dovrebanen er elektrifisert på heile strekninga. Banen blir rekna for å vere av dei mest trafikkerte i NSB sitt rutenett.

To andre jarnbaner i kvar sin lut av landet er knytt til Dovrebanen. Mellom Hamar stasjon på Dovrebanen går Rørosbanen via Elverum, Østerdalen og Røros til Støren stasjon på Dovrebanen, og frå Dombås stasjon på Dovrebanen går Raumabanen over Lesja og ned Romsdalen til endestasjonen på Åndalsnes. Desse to banene er ikkje elektrifiserte, men segmentet Hamar-Elverum på Rørosbanen er foreslått elektrifisert i Nasjonal transportplan 2018-2019.

Bygginga av det som til slutt vart Dovrebanen gjekk føre seg over 70 år:

• 1851 - Bygging av Norsk Hoved-Jernbane (NHJ), Hovedbanen, mellom Oslo og Eidsvoll tok til 8. august.
• 1854 - Hovedbanen offisielt opna 1. september.
• 1864 - Trondhjem-Størenbanen opna 5. august.
• 1880 - Eidsvold-Hamarbanen opna 11. oktober.
• 1894 - Hamar-Selbanen opna til Tretten 25. september.
• 1896 - Hamar-Selbanen opna fram til Otta 29. oktober og fekk deretter nemninga Eidsvold-Ottabanen (EOB).
• 1913 - Otta-Dombås opna 5. desember.
• 1919 - Støren-Oppdal.
• 1921 - Dombås-Oppdal opna 17. september. Trondheim-Otta ombygd til normalspor og togsambandet Oslo-Trondheim over Dovre vart etablert.
• 1927 - Oslo-Lillestrøm elektrifisert.
• 1953 - Lillestrøm-Hamar elektrifisert.
• 1966 - Hamar-Fåberg elektrifisert.
• 1967 - Fåberg-Otta elektrifisert.
• 1968 - Otta-Hjerkinn elektrifisert.
• 1970 - Hjerkinn-Støren-Trondheim elektrifisert.
• 1998 - Gardermobanen opna.
• 2015 - Minnesund-Kleverud bygd om til dobbeltspor.

Denne artikkelen treng referansar for verifikasjon. Du kan forbetra artikkelen ved å leggja inn referansar til pålitelege kjelder. Kven som helst kan fjerna kjeldelaust materiale utan forvarsel, men den føretrekte tilnærminga er i første omgang å markera dei setningane/påstandane som treng kjeldebelegg ved å tilføya {{tr}} etter påstanden. (2019)