Yggdrasil
Yggdrasil (av norrønt yggr, «fryktinngytende», og drasill, «hest» eller «galge»)[1] er verdenstreet i norrøn mytologi, en ask med grener som rekker ut over hele verden og opp over himmelen. Yggdrasil skildres i den norrøne litteraturen i Voluspå, Grimnesmål og i Snorres Gylvaginning.
Røtter, grener og skapninger
redigerYggdrasil-asken bæres av tre lange røtter. Disse går gjennom tre forskjellige verdener, og ved hver rot ligger en brønn. Den ene roten er hos æsene. Her ligger brønnen Urdarbrunn, hvor nornene holder til, og hvor æsene daglig holder ting. Den andre roten er hos rimtussene. Her ligger Mimesbrunn, som er kilde til vett og visdom, og som eies av den kloke Mime. Den tredje roten er i Nivlheim, og her ligger brønnen Kvergjelme. I Kvergjelme ligger en mengde ormer, anført av den fryktelige Nidhogg, og gnager på roten. De truer slik med å ødelegge treet.
En rekke forskjellige skapninger holder til i grenene til Yggdrasil: fire hjorter beiter i trekronen, disse heter Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro. Det sitter en ørn (Vidofnir) i toppen av treet, og mellom øynene på den sitter hauken Vêrfolne. Ekornet Ratatosk løper opp og ned stammen og bærer sladder og vondord mellom ørnen Vidofnir og ormen Nidhogg.
Navnet
redigerNavnet Yggdrasil betyr «Odins hest» og er dannet av leddene Yggr («den skrekkelige») som er et av mange kallenavn på guden Odin, og drasill som betyr «hest». Det er knyttet uhygge til dette navnet; «Odins hest» er en poetisk omskrivning av uttrykket «å ri galgen», det vil si lide døden ved henging, og den som henges, rir symbolsk sett treet. I Håvamål gjengis myten, som er vesentlig i Odindyrkelsen, om at Odin hengte seg selv, ofret seg selv for seg selv. Det er et symbol på liv og orden fordi Odin gjør dette for å få kunnskap om å skrive og tyde runer.[2]
Referanser
rediger- ^ (no) «Yggdrasil» i Store norske leksikon
- ^ Steinsland, Gro: Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn. Oslo 2005. Side 102-103.
Se også
rediger- Folkemusikkgruppa Yggdrasil
- Yggdrasil (konferanse)
- Yggdrasil Records[1]
Litteratur
rediger- Gro Steinsland Norrøn religion - Myter, riter, samfunn Pax 2005 ISBN 978-82-530-2607-7