Themis

Personifiseringen av abstrakte konsepter er karakteristiske for antikkens grekere. Således ble det abstrakte billedmessig kontret slik et piktogram i seg selv har en abstrakt betydning. Gudinnen Themis' evne til å forutse framtiden gjorde det mulig for henne å bli et av oraklene i Delfi, noe som igjen førte til at hun ble etablert som gudinnen for hellig rettferdighet.

En del klassiske framstillinger av Themis (se statuebilde) viste henne ikke med bind for øynene ettersom med hennes talent for profeti hadde hun ikke behov for å blindet. Heller ikke holdt hun et sverd ettersom hun representerte en felles enighet, ikke tvang. Themis bygde oraklet i Delfi og var selv synsk. I henhold til en annen legende mottok Themis orakelet ved Delfi fra Gaia og ga det senere til Foibe.^[4]

Når Themis ikke kommer i betraktning, skaffer Nemesis rettferdig og rasende gjengjeldelse, således deler Themis tempelet Nemesion ved Rhamnous i Attika. Themis er ikke rasende, men «av kjærlige kinn», var den første til å tilby Hera en kopp da hun vendte tilbake til Olympen forstyrret over truslene fra Zevs:^[5]

Dog, de øvrige enset hun ei, men av Temis' hender

tok hun et beger; ti hun løp først gudinnen i møte.^[6]

Themis overvåket det rettmessige forholdet mellom mann og kvinne, grunnlaget for den rettmessige ordnete familie, og samfunnets dommere ble ofte referert til som themistopóloi («themistjenere»). Det var også grunnlaget for ordenen i Olympen. Selv Hera tiltalte henne som «fru Themis». Navnet Themis kan ha blitt erstattet med Adrasteia i fortellingen om Zevs' fødsel på Kreta. Themis var tilstede på Delos for å være vite til Apollons fødsel. I henhold til Ovid var det Themis framfor Zevs som fortalte Deukalion hvordan han skulle kaste beina av «sin mor» over sin skulder for å skape et nytt menneskefolk etter den store oversvømmelsen.

Som en tidlig brud av Zevs og hans første rådgiver, ble hun ofte framstilt som sittende ved siden av hans trone for å gi ham råd om guddommelig lov og skjebnens regler.^[7]

 

 

Hesiod nevner i sin opplisting av greske guddommer Themis blant de seks sønnene og seks døtrene til Gaia og Uranos.^[8] Blant disse titaner i den opphavlige myte var de få som fortsatt ble æret ved særskilte helligdommer i klassisk tid.

Themis opptrer i Hesiods Theogonien som den første nedtegnede opptreden av den lovmessige rettferdighet som en guddommelig personlighet. Ved å trekke ikke bare fra den sosial-religiøse bevissthet i sin samtid, men også fra mange andre tidligere kultreligioner, beskrev Hesiod universets krefter som kosmiske guddommer. Han beskrev den verdslig rettferdighet, Dike, som en datter av Zevs og Themis. Dike utøvde bedømmelsenes lov og straff, og sammen med sin mor Themis utførte de endelige beslutningene til Moirai (skjebnen). For Hesiod var rettferdighet sentrum av de religiøse og moralske liv, og som uavhengig av Zevs var legemliggjøringen av den guddommelige vilje. Denne personifiseringen av Dike står i kontrast til rettferdighet sett på som skikk eller lov, og som gjengjeldelse og straff eller som dom.^[9]

Themis er nært identifisert med Demeter Tesmoforos («lovbringeren») De seks barna til Themis, årstidene, Horai, og de som bærer død, Moirai, reflekterte den dualistiske funksjonene til Demeters egen datter Persefone. Themis ble også identifisert med Gaia (Jorden) i sin orakelrolle som jordens stemme.^[7]

Den eneste ektefelle for Themis som er nevnt i kildene er Zevs.

Med Zevs fødte hun med sikkerhet horaene (timene),^[10] som legemliggjorde det rette øyeblikk – ordens rettferdighet som utfoldet seg i tiden – og Astraia.

• Auxo (vokseren)
• Karpo (fruktbringeren)
• Tallo (planteheveren)

• Dike (retteferdighet)
• Eirene (fred)
• Eunomia (lovens orden)

Zevs' tilhengere hevdet at det var med ham som Themis fødte moirene, de tre skjebnegudinnene.^[11] Som skjebnegudinner kunne deres beslutninger ikke endres, ikke en gang av gudene. Et fragment hos Pindar^[12] har derimot fortalt at moirene allerede var tilstede ved bryllupet til Zevs og Themis; at faktisk steg moirene opp sammen med Themis fra den føde kilden av Okeanos som omsirklet verdenshavet og fulgte henne opp den skinnende solstien for å møte Zevs i Olympen. De var:

• Kloto (veversken)
• Lakesis (spinnersken)
• Atropos (den uunngåelig)

En romersk tilsvarighet av et aspekt av den greske Themis, som personifiseringen av den guddommelige rettferdigheten i loven var Iustitia (Justitia). Hennes opprinnelse er de verdslige abstraksjoner av en romersk tenkemåte framfor i arkaisk mytologi. Å trekke sammenligninger mellom Themis og Justitia er ikke like fruktbart. Romerske Justitia er en imponerende kvinne som holder en vekt og tveegget sverd (tidvis et overflødighetshorn) og siden 1500-tallet vanligvis også framstilt med bind for øynene. En allegorisk skulptur utenfor et moderne rettslokale er vanligvis Justitia eller «fru Justitia», «rettferdighetens gudinne», ikke Themis, unntatt når disse to forveksles, som ved domstolen i Vancouver, Britisk Columbia i sørvestlige Canada.

• (en) Themis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• «Themis», Theoi Project