Skjebne
Skjebne, eller lagnad, refererer til en forutbestemt rekke av hendelser. Det kan være å forstå som en forutbestemt framtid, enten det er generelt eller for et enkeltindivid. Skjebne er en sammenheng eller et konsept som baserer seg på en tro eller en overbevisning om at det er en bestemt naturlig orden i universet.
Ulike forståelser av skjebne
redigerSkjebne kan være forestilt som bestemt av det guddommelig (eksempelvis det kristne konseptet av forutbestemmelse: Predestinasjonslæren) eller av menneskelig vilje (eksempelvis det amerikanske konseptet manifestert skjebne (engelsk Manifest Destiny).
En følelse av forutbestemmelse i dens eldste menneskelige vesen kan visualiseres i soldatens fatalistiske oppfatning av «en kule med ditt navn på seg», eller det øyeblikk når ditt nummer «kommer opp», eller en kjærlighet som var «ment å være». Den menneskelige følelse av at det må være en skjult hensikt til det tilfeldige lotteri som styrer utvelgelsen av Thesevs til bli blant de ungdommer som blir ofret til Minotauros. For antikkens grekere var skjebnen noe abstrakt, som uttrykte en formløs nødvendighet som både guder som mennesker kjempet forgjeves mot. Individers forsøk på reise seg mot den ble oppfattet som overmot (hybris) som ble straffet med rettferdig hevn (Nemesis).
Skjebne kan bli sett på som enten en bestemt kjede av hendelser som er uunngåelig og uforanderlig, eller at individer velger sin egen skjebne ved å velge ulike veger gjennom livet.
Skjebneforståelse i kulturen
redigerMange greske legender og fortellinger lærer det unyttige i å utmanøvrere en ubarmhjertig skjebne som har blitt korrekt spådd eller forutbestemt. Denne formen for ironi er viktig i den greske tragedie som i tragedien kong Ødipus eller i Duque de Rivas’ skuespill som Giuseppe Verdi omformet til operaen La Forza del Destino (Skjebnens kraft) eller Thornton Wilders Broen San Luis Rey, eller i Macbeths ukloke utnyttelse av kunnskapen om sin egen skjebne som til tross for alle hans handlinger ikke hindret en forferdelig skjebne.
I den norrøne sagalitteraturen er det ofte en drøm forut som spår en forferdelig hendelse og disse drømmene synes å komme til de som allerede har særlig grunn til å frykte for sin skjebne. Det som er spådd om det som skal skje, det vil også skje, men skjebnen for de gamle nordmenn er mer fatalistisk enn deterministisk. Når den først er gitt kan man møte den med løftet hode ved å leve opp til sagaens etiske ideal: døden er endelig, men ettermælet lever evig.
Andre kjente eksempler omfatter Thomas Hardys roman av Tess av D'urbervillene hvor Tess er forutbestemt for en ynkelig død som hun blir konfrontert med i slutten av romanen. Skjebne er også et tilbakevendende tema i bøkene til Hermann Hesse, også hans allegoriske Siddhartha fra 1922 og hans hovedverk Glassperlespillet fra 1943. Fellestemaet i disse verkene er en hovedperson som ikke kan unnslippe sin skjebne om den er blitt forseglet, uansett hvor hardt de forsøker. Skjebne er også en viktig poeng i handlingsgangen i TV-serien Lost.